Direkte fra Stormen kulturhus. Frivilligheten er i endring. Før var dugnad noe vi gjorde sammen, noe som bygde fellesskap og lokalsamfunn. Vi ønsker at alle skal ha råd til å være med på idrett og andre fritidsaktiviteter, og forsøker å holde medlemsavgiftene lave. Men med det pålegges foreldre salg av pyramideprodukter - og de som ikke får til eller vil pushe doruller og småkaker må betale for det på flere måter. Har vi mistet noe viktig på veien bort fra samværet ved vaffeljernet og over til det konkurransepregede kakesalget på Facebook? Har vi laget oss en dugnadsordning som ekskluderer mer enn den inkluderer? Og er vi rett og slett i ferd med å drepe sjela til den norske frivilligheten?