Copyright (C) NRK

I Lom er Ola og Hans over krisa.

De feirer partnerskapet sitt
med stor fest på setra.

Det er ingen sak
å finne seg en kavaler ...

Utfordringa er å holde på ham!

Det er både 17. mai og julaften
når elgjakta starter i Tolga.

Terje har det bra egentlig!

I Kjerknesvågen kan de senke
skuldrene og starte på nytt.

På Veikåker gård
bor Hanne og sønnen Gaute.

I dag er det skjebnedag på gården.

Det er en følelsesdag.
Det er det.

Hønene skal slaktes.

Etter 18 måneder duger de ikke
som verpehøns, og må skiftes ut.

Hanne har samlet en dugnads-
gjeng som skal hjelpe til.

Først frokost på kjøkkenet.

Forrige gang delja én dem i svime,
og den andre hogg.

Men far, du får ikke hogge så mye.

Far Kåre
har slitt med hjertet i det siste.

Det gjøres på gamlemåten når
hønene skal slaktes på Veikåker.

Men ingen
syns jobben er noe særlig stas.

Kåre Grøterud, far
Akkurat det å ta liv,
det er ikke så enkelt for meg.

Både for større og mindre dyr har jeg
følelser for det å avslutte noe ...

Det er litt sårbart.

Det ser jo brutalt ut, men det
varer jo ikke et sekund engang -

- fra jeg bedøver dem
og til de bare ...

Det er sikkert andre måter, men ...
Kutter man, så kutter man.

Jeg har tro på at den gamle
metoden er minst skadelig!

Det går unna, men både Gaute
og Hanne er litt bekymra for far.

Gaute Hofton
Når jeg er med ham, så sier jeg:
"Far, nå må du ta en liten pause".

Det har hendt at han har vært
litt sånn ... Litt ute å kjøre.

Da har jeg sagt at vi må ta en pause.
Men han gir seg ikke.

Men til slutt gir han seg. For ham
vil jeg ikke miste med det første!

Nå ser vi litt enden på det der inne.
Til opplysning.

Det blir bare avfall av de 800
hønene. Det gir ingen god følelse.

Det er fælt, for jeg står der som
økologisk bonde og kaster god mat.

Det er mange
som er interessert i hønekjøtt.

Hanne Veikåker
Ikke minst det med hønsefrikassé,
en god, gammel tradisjon.

Men det er ikke lov.
Da må de på et godkjent slakteri.

Og jeg vil ikke pakke ned hønene
og sende dem til Elverum, -

- for at de skal bli slakta der.
Jeg tror ikke det er bra for dem.

Sånn!

På Brimi i Lom bor Ola og Hans
og Olas datter Marit.

På Brimi-setra
blir det folksomt denne helga.

Ola og Hans skal ha
partnerskapsfest for vennene sine.

God dag, godtfolk!

Velkommen!
Dere skal få et artig døgn.

I dag skal vi ut på tur!
En ikke altfor strabasiøs tur.

Gjestene får ikke bare fest,
men også aktivitetsdag.

Marit Isdal Tangvik
Sosialiteten deres er jo kjempestor.
Begge er jo oversosiale!

De er iallfall glad i en fest!

-Tante Annas hjemmelagde ripssaft!
-Det er jo ikke sjampanje, -

Hans Brimi
- men murere vet ikke forskjell
på sjampanje og musserende ...

Men fint skal det være!

Skål!

Familien Pijl fra Nederland
trives i Hodalen.

I dag er det en helt spesiell dag
for Steven. Han skal i barnehagen.

Litt spennende,
men for Steven blir det kjempebra.

Håper jeg.

Hei!

Hei, Steven!
Velkommen! Skal du begynne her?

Den første uken var det litt spennende,
for mamma var borte.

Men etter tre uker var det ...
Vi tok av jakka og "ha det, mamma"!

"Kan jeg få et lite kyss?"
Ok, og så kom han tilbake.

Så nå føler han seg
hjemme i barnehagen.

Etter et halvår i Norge
er Remco fortsatt avløser.

Mens Steven lærer norsk i barne-
hagen, går Remco alene i fjøset.

Det er kanskje litt rart, men
jeg snakker nederlandsk med kua!

Norske kuer forstår meg,
så det er intelligente dyr!

I en bygd som Hodalen er det mulig
å drive lønnsom melkeproduksjon.

Men med grønnsakdyrking
stiller det seg annerledes.

Jeg tenkte at jeg skulle ha egne
grønnsaker og få alt fra egen jord, -

- men nå vet jeg at Coop og Rema
også har gode tilbud!

I Kjerknesvågen er familien
Ingvoldstad på plass i drømmehuset.

De har solgt huset de bodde i før,
og kan nå tenke på de nære ting.

Terje har det bra!

Vi er glad for at vi har kommet
oss inn i nytt hus.

Vi har fått ting litt mer på stell.
Det er veldig godt.

Nå er vi en familie igjen,
og vi kan bo og trives.

Det har vært en stressende periode.

Det er litt artig med luke i golvet,
for det er det ingen som har!

Her er det ingen tilsetningsstoffer.
Ikke en eneste E!

Nå er det hjemmelaget saft
og sei til middag som teller.

Ble det litt fullt?
Nå har vi "fishburger".

Anne-Lise Ingvoldstad
Vi har fiska sjøl og steika sjøl.

Terje fortsetter å fiske.
Nå har de kjøpt enda en fryser.

Og Terje er lettet
for at han igjen er med på -

- å styrke fellesskapet i bygda.

Nå skal jeg bort på Bua og gjøre
i stand til svartkjel-innvielse.

I dag står bygdas nye svartkjel i
fokus. En kaffelars alle kan bruke.

Og det skal settes
verdensrekord i køståing!

På vegne av "Gyllen oppvekst" ønsker
jeg velkommen til svartkjel-innvielse!

Og norges- og
verdensrekordforsøk i kø!

Jeg kommer vel til å drive på med
ulike ting. Man er som man er.

Og når man er med og engasjerer seg,
så dukker det opp ideer -

- som man vil være med på.
Og så bare gjør vi det.

Men det er viktig å gjøre det!

Du kan ikke ha en plan om
å gjøre det neste år. Gjør det nå!

Vi må stå nedover veien,
og så måler vi og sånn.

-Jeg har et 50-metersbånd i bilen.
-Da tar vi det!

Vi tar rekorden, ja.
Han har 50-metersbånd!

Han er jo en inspirasjonskilde.

Han får jo oss andre også til
å tro at det går an å ha det artig!

Vi er på 78,7.
78,7!

Og det er både norgesrekord
og verdensrekord!

Sukhi og Thomas har kjøpt
den nedlagte skolen på Linesøya.

I dag skal de på tur med vennen Odd,
som bor på naboøya.

Hei!

I forbindelse med at vi var på
visning for snart et år siden, -

- så sa han at hvis vi kjøpte huset,
skulle han ta oss med til Halten.

Hvordan er det med vinden?
Blir det bølger?

Litt.
Det blir sånn koselig vind.

Smil!

Så bra du ser ut!

Nå skal jeg vise deg hvor min
bestefar hadde fiskebu hen.

Da spørs det om jeg skal ...

Det bærer rett til havs.
En time på storhavet venter.

Og det murrer kraftig
i magen etter hvert.

Fiskeværet Halten ligger langt
til havs utenfor Fosenhalvøya.

Her er ingen fastboende, men
om sommeren er det folksomt.

Sukhi Karlsen
Det er jo fantastisk å komme hit.
Men jeg kjente det i magen!

Rett før vi kom ut hit,
lå jeg utfor ripa og spydde!

Men nå er vi her!

Arthur viser dem rundt.
Han er født her, -

- men flytta sørover da han var 10.

Det lå jo mellom 800 og 1000 mann
her i Halten og fiska vinterstid.

Før det kom hus her, dro de
båten på land og lå under båten.

Fiskarheimen var skolestue
da Arthur var liten.

Jeg har regnet ut at jeg har gått
på folkeskole i fem år til sammen.

Og jeg hadde
tretten forskjellige lærere.

Det sier litt
om hvilken utdannelse vi fikk!

Det er interessant å høre
hvordan folk har levd her ute.

Ikke strøm, ikke ferskvann.
Værhardt som bare det.

Nå står vi på toppen av Halten fyr,
39 meter over havets overflate.

I øst ser vi Fosenfjellene, Linesøya
og Stokkøya, der vi kom fra.

-Hva er det der?
-Det er snøfnugg!

Snø!

Det var en bitte liten rødbete.
Bitte liten!

En bitte liten purre.
Neste år!

Så må vi vente litt.
Får ikke noe svar.

25. september er som julaften
i Hodalen. Da starter elgjakta.

Remco rakk ikke å ta jegerprøven,
men får bli med på jakt uten gevær.

Der ligger den!

Det er to skudd her,
de to første.

Remco håper han neste år
går på jakt med gevær.

Men da bor han kanskje
et annet sted i Norge.

For familien Pijl er fortsatt
på jakt etter en egen gård.

Jeg trives her i Hodalen,
men hvis vi ikke får en gård her, -

- drar vi kanskje et annet sted.

Om et år, i september 2010,
håper vi at vi har en gård.

Vi har satt oss noen mål,
og det er ett.

Men den gården de ser på nå, er
nok mindre enn den de drømte om.

Gården er kanskje for liten,
men i Nederland har vi ingen gård.

Så det er bedre å ha en liten gård
enn ikke å ha noen gård.

Jeg tror vi blir her i Norge.

Hanne og Gaute har tatt turen til
Veikåker kapell like ved gården.

Her er det et gravsted
de passer ekstra godt på.

Steinar er ikke en slektning, men
han solgte gården til Hannes far.

Steinar var den siste av tre ugifte
søsken som vokste opp her.

Og Gaute husker ham gjennom
det morfar, eller far, har fortalt.

Hver gang han skulle skyte ut
et fjell, så gikk Steinar nedover ...

"Oi, oi, nå smeller det snart!"
Det likte han ikke.

Da skyndte han seg nedover.
Så kom han opp når det var ferdig.

Det jeg tenker på med Steinar, er
tøfler og blå boblejakke og sikspens.

Og store briller.
Og et smil.

Han var en god, liten mann.

Han hadde vel nesten aldri
sett en nyfødt unge før, -

- og første gang jeg var her,
var Gaute tre måneder.

Han så på meg, og så sa han:
"Noe så lite har jeg aldri sett før."

Vi skal plante, så han
ikke tror at vi har glemt ham.

Han var jo med meg i fjøset
og hos grisene, -

- og han likte godt at jeg hadde
dratt dem til gården igjen.

Og jeg kjenner jo at det er mer
mellom himmel og jord enn vi veit, -

- så jeg har fått signaler om
at det jeg driver med, er greit.

Ikke oppi rosa, da.

-Hva er dette?
-Stein.

-Hvor langt ned ligger ...
-Han ligger langt ned.

Hvor langt?
Flere hundre meter?

Nei.

Det blir jo på en måte ...
Litt tusen takk.

Jeg er jo kjempeglad
for at vi har havna her ...

Og at jeg får muligheten til å gjøre
så mye sprell som jeg gjør her.

Nå ble jeg litt rørt!

Jeg blir litt sånn ærbødig.
For det er ...

Jeg snakket med noen
på 17. mai som sa:

"Du er klar over at vi
kunne ha vært på den gården?"

Og da er jeg kjempeheldig som får lov
og som kan gjøre hva jeg vil.

Det er viktig for meg. Jeg er
veldig glad i den plassen her.

God kveld, godtfolk! Jeg ønsker
velkommen på vegne av Hans og Ola.

Låven på Brimi-setra
er full av gode venner.

Talelista er lang,
og Hans er førstemann ut.

Verken pappa eller noen andre hadde
trodd at jeg skulle bli gårdbruker.

Og det hadde jeg vel
ikke blitt uten Ola.

Det er han som er
"handyman" av oss.

Jeg skal liksom være kjerringa
i forholdet, på mange måter ...

Men det er utrolig mye kjerring
i han Ola også!

Ola kommer med en nyhet når han
tar ordet. Han vil ta navnet Brimi.

Når jeg tar Brimi-navnet, er det
ikke bare for at det blir lettere -

- å bestille kraftfôr i telefonen ...

Men også fordi
jeg er stolt over å være her.

Og når han sier at det mye kjerring
i meg, så får jeg vel ta navnet hans!

Ola Tangvik
Det gir deg jo et kjempeløft
når du sitter ved enden av et bord -

- med 70 mann rundt
og veit at alle som sitter der, -

- på en eller annen måte
er glad i deg.

Det er kjempedeilig.

Det er ingen sak
å finne seg en kavaler ...

Utfordringa er å holde på ham!

Akkurat det syns jeg
dere har klart veldig godt.

Skål for trønder og døl!

Det er stor stemning
i den lyse sommernatta.

Men Ola og Hans
har flere høydepunkt på lur.

(De mimer til den
svenske sangen "Den Vilda".)