Copyright (C) NRK

En finere frue i Trondheim
skulle kjøpe seg ny hatt.

Og det er hyggelig
at man vil være fin og proper.

Hun hadde sett seg ut en av de dyre
i forretningen, kjøpte den og sa:

"Dere behøver ikke å pakke
den ned. Jeg kan ha den på meg."

Da hun åpner butikkdøra,
plaskregner det.

Da tar hun av seg hatten,
tar den under stakken —

— og går bortover gata.

Der møter hun venninna si:
"Er du syk?" — "Jeg har hatten der."

"Jeg har hatt'n der mange ganger,
men jeg går da ikke sånn for det."

Dette er et voksent publikum.

Men den iboende djevelskap
starter mens man er ung.

Bestemødre er fabelaktige folk.

Hos bestemor overnatter to små,
en gutt og ei jente — søskenbarn.

Foreldrene er sikkert på julebord.

De er plassert hos bestemor
og er 5—6 år.

—For tre døgn framover.
—Ja.

Hos bestemor
er det kjempegodt å være.

Om kvelden ferskt brød og
halvannen tomme Nugatti på skiva.

Der går en boks per kveld
hjemme hos bestemor.

Tilsvinet og lykkelige
blir de kledd nakne —

— og plassert andføttes i badekaret.

Bestemor går på kjøkkenet
og ber dem sitte pent der.

Der starter faenskapen.

Gutten kikker.
Han stammer litt.

Det blir pinlig i badekaret.

"Hva glaner du på?" sier hun.

Han sier:
"Jeg ser—ser—ser at tissen din ..."

"At tissen din er knekt av."

"Nei, den er sånn
hos jentene," sier hun.

"Nei," sier han,
"alle har slik tiss som jeg."

"Når—når—når
den først er knekt av," —

— "får du den aldri mer igjen.
Æda—bæda."

Da ble det gråt.
Hun gikk opp og ut til bestemor.

Der legges den første djevelskap som
vi gutter plages av resten av livet.

Det hviskes på kjøkkenet.

Bestemor og jenta.

Han sitter og lytter i badekaret.

Så kommer hun inn igjen
og går opp i karet.

Hun sender ham det blikket
jentene sender oss resten av livet.

Så en føler seg som noe
bikkja har gravd opp fra fyllinga.

Hun tørker tårer
og siger ned i karet.

"Sa—sa—sa ikke bestemor
at—at jeg hadde rett?"

"Nei," sa hun, med den røsten.

"Nei, bestemor sa
at når jeg blir stor," —

— "kunne jeg få så mye jeg ville
av det svineriet."

Du har hørt på radioen
når aksjemeklere blir intervjuet?

Det er tørre greier.

Et ektepar i Bærum het
Helge og Helga Onaniassen.

De var aksjemeklere.

Jeg skal prøve å ta for meg
en slik "blæruming" ... bæruming.

Der ute i Bærum hos oss,
der er det så koselig!

Vi er meklere, begge to.

Vi har hatt det slik bestandig,
jeg og min kone ...

Bærums Verk er blitt
et forferdelig sted å bo, —

— men hver dag snakker vi
fagspråk, også hjemme.

Det gjelder
i alle dimensjoner av vårt liv.

Det var en kveld
min kone hadde lagt seg.

Hun lå i sin seng
med sine børsnotater.

Og jeg stod på kjøkkenet
med mine notater.

Jeg følte noe i kroppen som jeg
ikke kunne forklare rent faglig.

Det egnet seg bedre
for en som var ekspert på kjemi.

Så gikk jeg inn og la meg
og tok med meg mine notater.

Vi hadde satset våre sparepenger
på Røkke og alt det der.

Jeg kjente en merkelig følelse.
Det begynte nede ved tærne.

Så begynte kursen å stige!

Jeg dyttet til min kone og sa:
"Helga, aksjene stiger!"

Men sånn er min kone utrolig.
Hun sa: "Børsen er stengt!"

Men jeg gir meg ikke så lett,
det er en del av jobben.

Man er game.

"Helga," sa jeg,
"aksjene stiger fremdeles!"

Jeg gjorde meg litt sexy.

Hun var helt umulig:
"Børsen er stengt fremdeles!"

Vel, tenkte jeg,
da får vi gå den gamle veien.

Etter en liten stund
kom hun og sa:

"Helge, nå er børsen åpen!"

Jeg dultet til henne, litt frekk
som vi aksjemeklere kan være:

"Dessverre, men nå har akkurat
aksjene falt under hånden!"

Det var på den tiden
det var ferge på Hamarøy.

Ferga gikk fra ...
Jeg husker ikke.

En trailersjåfør kom fra Lødingen.
Han tok på en kvinnelig haiker.

—Kjekt gjort.
—Ja, kjempekar.

—Men han nådde ikke ferga.
—Han slakka vel litt på gasspedalen.

Hun var lav på boggien.

De nådde ikke ferga,
og da ble det overnatting i bilen.

En trailersjåfør med et kvinnfolk
i bilen er jo det samme som ...

—Vi bør vel ikke gå i detaljer.
—Nei.

De la seg bak i kabinen, men jenta
var som en melsekk — helt død.

Han ble forbannet og klasket henne
på rumpa og sa: "Jobber du ikke"?

"Nei," sa hun,
"jeg går på handelsskolen."