Copyright (C) NRK

Tenk deg at du er et lite tre.
Du håper å bli stort en gang.

Dømt til å stå på samme flekken,
mens dødsfienden rusler rundt deg.

Det må være som
å være bundet til togskinnene.

For elgens bytte er trær.
Den skader, den dreper.

Det blir mindre og mindre mat
til flere og flere elger.

Knapt noe sted i verden er det
tettere med elg enn i Skandinavia.

Men en gang var det langt mellom
elgsporene, eller elgfælene, -

- som den gamle tryslingen sier
når han minnes.

Kåre Nordli, pensjonist
Det var veldig dårlig med elg.

Det var ingen jakt på elg.

I 30-åra var det en som mente -

- han hadde sett elgspor
oppe i Vestbyvegen.

Da gikk noen av oss dit -

- for å se hvordan elgsporene så ut.

De så sånn ut.
I dag er de nesten overalt.

Der de mangler, erstattes de
av rekordmengder med hjort.

Tore Fossum
Gjennom siste del av 1800-tallet
hadde man ikke hatt elg.

De første som så den, ante ikke hva
det var. Det så ut som et fabeldyr.

Elgen har vandret
sine årvisse ruter.

For 100 år siden ruslet det
noen få dyr i bortgjemte skoger.

Når snøen ble dyp, trakk de
til vinterbeiter i dalbunnen.

Her og der kunne de klumpe seg,
før de vandret tilbake.

Årene gikk, krigen kom og gikk,
og bestanden vokste.

På 50- og 60-tallet
gjorde de mer av seg.

Noen advarte om beiteskader
på furu, men de hadde få tilhørere.

Men nå er bestanden
mange-mangedoblet.

Likevel holder dyra på sine gamle
vaner og trekker ned i lavlandet.

Sultne bølinger i tusentall
gnager på de samme vinterbeitene.

I dag "svømmer" vi i elg.
Hvordan kunne det bli sånn?

Sørger vi for at det dør færre dyr
enn det fødes, vokser bestanden.

Flatehogst har produsert mer mat.
Og siden de store rovdyra -

- ble redusert til nesten null,
kunne vi regulere bestanden selv.

Antall skutte elger i Norge
holdt seg lavt før krigen.

Men så steg det. Da Albert Owesen
filmet disse dyra på 60-tallet, -

- syntes mange vi hadde mye elg.
Men det stoppet ikke der.

Det som har skjedd siden, har over-
gått elgjegernes villeste fantasier.

Der er det 236 elger.

Og der var det 84.

Det er mange munner å mette.
Elgens bytte får kjørt seg.

Det er trærne som betaler prisen.

Mange trær får juling i sin ungdom.
Elgen står ganske tett om vinteren.

Knut Solbraa har advart mot
overbelastning av vinterbeitene.

Knut Solbraa, prof. i skogskjøtsel
For å opprettholde vekten må den
ha tilgang på 15 kg mat i døgnet.

En voksen elg. I et sånt område
kommer den ikke så høyt.

Einar Gjems, skogeier, Østerdalen
Alle sidegreinene er spist, toppen
er spist. Selv om en knopp her -

- hadde gått opp og tatt ledelsen,
ville det blitt en krok på stammen.

Det er hardt å være busk
i elgens vinterbeite.

Det er bedre å spise elg. Når store
knokler er brukket tvers av, -

- har det vært
store rovdyr på ferde.

Russisk og nordamerikansk ulv og
bjørn kan misunne de skandinaviske.

De har et bugnende matfat.

Der rovdyra får spise uforstyrret,
blir det ikke mye til overs.

Dessuten får de god hjelp
til å renpille kadaveret.

Men rester blir det alltid etter
både to- og firbeinte elgjegere.

Derfor drypper det på klokkeren.

Med så mye kjøtt i skogen
er det gode tider for åtseletere.

Ravn og rev er blant dem som
har økt i takt med elgbestanden.

På slutten av 1800-tallet
og i begynnelsen av 1900-tallet -

- var det så liten elgbestand -

- at når man fant et spor,
så gikk man på det sporet.

Da hadde man bandhund og børse,
og så gikk man på sporene.

Den gang hang det nesten like høyt
å felle en elg som en bjørn.

Det kunne være et karstykke.
Storjeger Ferdinand Sveberg -

- måtte forfølge et dyr to runder
rundt et fjell før det lå der.

En fenomenal innsats.

Han regnet med at den jaktturen var
på 8-9 mil. Brukte hele dagen på det.

Så sier han: Dette gjorde jeg
på en brødskive og en kaffekopp.

Brødskiver og kaffekopper er
jegermat, busker og trær er elgmat.

Enda bedre enn furu er rogn.
Og osp og selje.

Ikke lett for oss å se forskjell
om vinteren. Men elgen er ekspert.

Den smaker seg fram til godbitene.

Hun kjenner elgens matvaner
og beiteplantenes triste skjebne.

Karen Marie Mathisen, biolog
Det er blitt beita på i flere år og
har liten sjanse til å bli stort, -

- sette frø og spre seg videre.

Selv om skuddene vil vokse
50 cm om sommeren, -

- vil det bli klippet ned neste år
fordi det er i beitehøyde.

Denne er det også tatt barkgnag av.
Bunnskuddene er tatt ...

Den har lite energi igjen
til å vokse og reprodusere seg.

Blir den beita på mye i mange år,
kan den dø.

Rogn er blitt en sjeldenhet
i elgens vinterområder.

De gamle trærne står fortsatt.

Men hvor skal de nye komme fra
når de unge ser slik ut?

Ospa er et tre som betyr
så mye for så mange.

Spettenes favoritt.

Men hvor skal nye osper komme fra
når de unge ser slik ut?

Dette kunne blitt en frodig løvskog.

Larver er matpakker for fugleunger.

Høgskolen i Hedmark har hengt ut
kasser for å studere meisematen.

Fra de fuglekassene som sto
i områder med høy elgtetthet, -

- tok de med seg mindre larver enn
fra de i områder med lav tetthet.

Hardt elgbeitet skog er tausere,
med færre insektspisende sangfugler.

Elgbeitingen kan påvirke sammen-
setningen til hele økosystemet.

Når du endrer sammensetningen
av planteartene og dyreartene.

På gamle osper, rogner og seljer er
det en hærskare av lav og insekter.

Arter som er
helt avhengig av disse trærne.

Når de store trærne
som er der i dag, forsvinner, -

- vil de ikke ha noe sted å leve
om vi ikke behersker elgbeitingen.

Nå skytes det
35 000 elger i året i Norge.

De fleste jegere og mange grunneiere
vil gjerne ha mye elg.

Selv om den gjør
mye skade på skogen.

Elgen blir så lett tilgitt. Hvorfor?

Det er fordi man ser
den direkte effekten av ...

Det er gode opplevelser forbundet
med den. De ser kjøtteffekten, -

- men ikke effekten på skogproduksjon
og det biologiske mangfoldet -

- av å ha en altfor stor elgstamme.

Vi har sett 60-70 elger som døde av
sult på Dokkfløy en hard snøvinter.

30-40 elgkalver døde i Oslomarka -

- pga. mye snø og lite
å beite over snøen.

Dette vil bre om seg om vi ikke
får kontrollert beitetrykket, -

- så plantene begynner å vokse igjen,
de som har vært tuktet i 20-30 år.

Så hva med litt avlastning?

Hva med å gi dem noe annet å spise?

Noen bønder dyrker elgfor. Rund-
baller kjøres ut på vinterbeitene.

Som krøtterflokker står de der.
Kanskje er det slik vi vil ha dem?

Selv om det er himmelvidt fra
Troll-elgens unnvikende mystikk.

Man kan lure på om
de tror elg er husdyr.

De mener de kan opprettholde en
stor stamme ved å bruke rundballer.

Men det er jeg dypt uenig i.

Det kan være et poeng i forbindelse
med trafikkproblemer osv.

Men å gjøre det generelt
harmonerer ikke med mitt syn.

Det blir lett amper stemning
der mange elger samles.

Og det blir konflikt når noen tar
til orde for å skyte ned stammen.

Hvis vi ikke skal fore,
vil naturen slå tilbake?

Når vinterbeitene er så nedslitt
at elgene må sulte?

Vinteren er normalt en slankekur for
elgen, men kan det bli hungersnød?

Når fettet er forbrent,
tærer dyra på muskulaturen.

Det blir mye å ta igjen
på sommerbeite.

Enkelte steder har man sett elgen
krympe. Slaktevektene har gått ned.

På Sørlandet er stammen
redusert med 60-70 %, -

- ned til 30-40 % av den stammen
vi hadde på høyden, på 90-tallet.

Likevel har ikke elgen
bedret kondisjonen.

Hvis elgene får mindre å spise, blir
de magrere og i dårligere kondisjon.

Enkelte steder har det skjedd.

Da må en få ned elgstammen.
Og da ved avskyting.

La oss se hvordan
en halvering virker i praksis.

-Før vi går hardere til verks?
-Hvis nødvendig, ja.

På Sørlandet har de halvert,
og det er ikke nok.