Copyright (C) NRK

Vi står overfor
vår tids største trussel.

Kloden går helt av skaftet.

Spørsmålet er ikke
"Ødelegger vi kloden?"

Det er:
"Greier vi å redde den?"

Sammen kan vi bremse klimatrusselen.

Vil dere være med på
å ta et krafttak?

Velkommen til Krafttaket,
årets viktigste konkurranse.

De siste hundre årene har vi brent
vanvittig mye gass, kull og olje.

Skjønte vi ikke at det måtte gå galt?

Vi har skjønt det nå,
at noe må gjøres.

I Krafttaket vinner den som
reduserer klimautslippene sine mest.

To lag skal kjempe.
Ett fra Bergen og ett fra Trondheim.

By mot by i kamp for klimaet.

Lagene frontes av hver sin familie
og byenes ordførere.

De har hver sin storbedrift,
Toro og Rema 1000.

Og de har hver sin fotballklubb.

Trondheim mot Bergen.

Hver uke en ny utfordring.
Hvem vinner kampen for klimaet?

Hvem klarer å redusere
CO2-utslippene mest?

Krafttaket er en konkurranse
mellom Trondheim og Bergen.

Vi skal se hvem
som blir mest klimavennlig.

Hvem kutter CO2-utslippene mest?

Det dreier seg om større
endringer enn å la bilen stå.

Om hva du spiser, gjør og kjøper.

I seks uker skal lagene
kjempe hardt mot hverandre.

Her ligger utfordringene
for ukene framover.

Vinner av Krafttaket er det laget
som har redusert utslippene mest.

Men du der hjemme må også bidra.

Gå inn på krafttaket.no. Der skal vi
legge ned et møkkete kraftverk.

Nå gjør lagene seg klare
for å komme hit.

Her er laget fra Bergen.

Og her er laget fra Trondheim.

Vi skal snart møte familiene,
bedriftene og fotballagene, -

- men først varaordfører
og ordfører fra byene.

Gunnar Bakke fra Bergen
og Knut Fagerbakke fra Trondheim.

Trondheim og Bergen er jevnstore
byer, men også ganske ulike.

Hvem kan vinne Krafttaket?

Bergen er en sterk by.
Tenk på historien!

Gunnar Bakke,
ordfører, Bergen:
Vi har hatt hovedstad og kongsseter.

Knut Fagerbakke,
varaordfører, Trondheim:
Bergens-ordføreren
må nok lese litt historie.

Norges første
hovedstad var Nidaros.

Patriotismen i Bergen
fins det ikke maken til.

Innflyttere får straks lyst til å
kalle seg "bergenser med talefeil".

Også Kongen
kaller seg skaptrønder.

"Skapbergenser"
har jeg aldri hørt om.

Det får vi se på. Vår
ubeskjedenhet kommer nok godt med.

Da nytter det ikke
å være sindig trønder.

Sånn har det vært
fra byene het Bjørgvin og Nidaros.

Se bare her.

Da Olav Tryggvason krevde
kronen, begynte han i Trondheim.

Han grunnla byen før år 1000.
Den ble Norges første hovedstad.

Senere fikk Olav Kyrre nok av
trøndere og grunnla Bjørgvin.

Den ble Norges største by.
Hovedstaden ble flyttet hit.

"Fornuftig", sier de
som skarrer og spiser breiflabb.

De med bart og skinnvest
ser det som et ran.

Bergen var hovedstad til Håkon
Magnusson flyttet den til Oslo.

Da ble det uavgjort igjen.
Siden har de diskutert:

Hvem er størst, best og flinkest?

De slåss
om å være nest størst, -

- men på fjerdeplass -

- er ikke trønderne så opptatt
av størrelsen lenger.

Bergen fikk MGP i 1986,
Trondheim ski-VM i 1997.

Trondheim fikk prinsessebryllupet,
Bergen fikk 30-årsdagen.

Fra Trondheim får vi forskere.
Fra Bergen pengeglade siv.økonomer.

Bergen har Sissel og Kurt,
Trondheim Åge og TNT.

Og sånn fortsetter de.

De neste ukene
får vi se hva de får til.

Hvem vinner
årets viktigste konkurranse?

Nå skal vi møte de som skal
granskes på alle klimamåter, —

- som åpner hjemmene for oss.
Ta vel imot familiene!

Fra Trondheim kommer
Jørgen, Julie, Evy og Ola!

Fra Bergen Elisabeth, Andreas,
Kristoffer, Gunn Anita og Rolf.

Dette er familiene
vi skal følge i seks uker.

De får det ikke lett.

Dere skal kjempe om å bli mest
klimavennlig og lære oss om klima.

Og vi skal se
hvor mye penger dere kan spare.

Dere må gjøre
små og store endringer hjemme.

Ting som rokker ved vanene.

Tålmodigheten og
samarbeidsevnen blir satt på prøve.

-Er dere klare?
-Ja!

Ola, vi så dere varme opp
sammen med fotballgutta.

Har dere lært noe av
Rosenborgs kampvilje?

Ja, Rosenborg har vist vei i mange
år, selv om det gikk skeis i år.

Ola Skevik:
Men vi har lært av dem.
Det å vinne betyr mye for oss.

Hvorfor kan
nettopp dere vinne krafttaket?

Vi elsker å konkurrere. Vi er
en idrettsfamilie som hater å tape.

Ser man på historie og tradisjoner,
er det klart at Trondheim seirer.

Jørgen, hva gjør
at du blir en vinner?

Jørgen Skevik:
Jeg er på turnlandslaget og vant til
å konkurrere. Det blir lett match!

Litt av en utfordring for dere.
Hvordan skal dere vinne?

Gunn Anita Skjulhaug:
Vi er en kreativ familie.

Alle driver vi med
musikk eller kunst.

Vi skal bruke kreativitet
og oppfinnsomhet for å vinne.

Dette blir en hard kamp mellom
konkurranseinstinkt og kreativitet.

Nå skal vi hjem til familiene.

Først til Trøndelag. Se her!

-Zoomer du inn?
-Nei.

Jo, han gjør det.

Vi er glade,
sitter aldri i ro og bare sløver.

Jeg driver med turn 16 timer i uka.

Han er på guttelandslaget.
Vi er stolte av ham.

Også er han veldig bortskjemt.
Pappa duller for mye med ham.

Julie er 15 år og er vel
som andre 15-årige jenter.

Jeg liker å spille håndball.

Julie sløser med strømmen. Hun lukker
ikke døra på badet, har lyset på ...

Her på rommet mitt
bruker jeg mye tid.

Det blir spennende å se
om Julie kan redusere forbruket.

-Får ikke jeg filme?
-Nei, jeg er flinkere.

Si noe du også, Jørgen.

Her er badet.

Familien vår klarer
å slå familien i Bergen.

Vi jobber hardt for å nå målene våre.

Vi skal vinne.

Ola og Jørgen
er ekstremt dårlige tapere.

Så er det mor.

Evy er et fantastisk menneske.

Det går i hundre
fra morgen til kveld.

Hun sykler til jobben og er
den mest miljøvennlige i familien.

Jeg har stort forbedringspotensial,
jeg også.

Nå vil dere sikkert se
kjekkasen bak kameraet.

Jeg har jobbet som gymlærer i 15 år
og stortrives med å arbeide med barn.

Nå skal jeg opp i håndstående.
Nei ...

Hvor lenge har du vært
gift med fotografen?

En mannsalder.

Vi ble kjærester da vi var 16 år.
Brudebildet er omtrent 100 år.

Pappa kaller seg drosjesjåfør
fordi han kjører oss så mye.

-Tenker du på bensinbruken?
-Ja.

Det blir noen kilometer hver dag.

Ikke særlig bra.

Jeg har drevet med
vinteridrett fra jeg var liten, -

- og merker forskjellen
i snømengde og temperatur.

Det er store endringer på få år.
Det får oss til å tenke.

Vi må verne denne jorda.

For etterkommerne mine
og alle andre ...

Jeg blir trist hvis det blir
samme temperatur året rundt, -

- og Norges og
Trøndelags egenart forsvinner.

Vi er stolte av den.
Derfor bor vi her.

Hvis bare alle gjør litt,
blir det mye bedre.

Sammen klarer vi dette.

Dere er jammen en spretten familie.
Hvor får dere energien fra?

Evy og jeg ble alltid tatt med ut
i skog og mark som barn.

Som gymlærer i norsk skole
og har jeg et ansvar -

- for å ta tak i det kanskje
viktigste faget i skolen: gym.

-Og det er klimavennlig?
-Ja.

Nå tar vi en titt
på hverdagen til familien i Bergen.

Jeg er
en lidenskapelig kornettspiller.

Men jeg klart ikke
å få ungene til å begynne i korps.

-Jeg liker å spille gitar.
-Elgitar og akustisk.

-Høre på musikk.
-Høre på metal.

-Filmet du nå?
-Nei.

Andreas er litt sta.
Han innrømmer ikke at han tar feil.

Lillesøster er veldig kosete.

Litt bortskjemt, men utrolig snill.

Jeg slipper lett unna ting.

Pappa er snill og grei.
Og litt rar.

Du må alltid smake.

Mye tid går med
til å gjøre ferdig huset.

Vi flyttet inn for tre år siden.

Mesteparten har vi gjort selv.

Her er badet, boksesekken,
kjellerstua, Kristoffer sitt rom -

- og Kristoffers verker på veggen.
Andreas har dekorert rommet selv.

Her går det i strategispill.

Gutta nå til dags dekker
sine sosiale behov gjennom spill.

Han spiller mye med naboen.

20 meter å gå. Men de spiller
og prater i hodetelefonene.

Sånn er det.
Én tv i hvert rom er vanlig.

Fire tv-er er akkurat passe.

Hjemmekontoret til far. Herfra
har jeg full oversikt over stua.

For oss som vokste opp
på 50- og 60-tallet, -

- var det viktig å skaffe nok
til hus og barn.

Nå er det omvendt.

Vi syr nok litt puter
under armene på ungene.

Vi fikk dusje én gang i uka. Nå
dusjer de minst én gang om dagen.

Og ingen av barna har kort hår.
Det tar lang tid å vaske det.

Jeg er ganske skeptisk til
den globale oppvarmingen.

Alle sier forskjellige ting.
At det er for sent å reversere det.

Vi er ikke veldig miljøbevisste.

Men vi vil gjerne bli det.

Der var det mye gitarspilling!

-Hvor mye spiller dere?
-Så mye vi kan. Tre til fire timer.

-21 til 28 timer i uka.
-Da går det mye strøm hos dere?

De fleste tenker at det er greit for
vi har ubegrenset med vannkraft.

Men er den så ren?

De fleste tror at AS Norge
skaffer oss den strømmen vi trenger.

Men helt sånn er det ikke.

I gode, gamle dager kom strømmen
fra miljøvennlig vannkraft.

Men strømforbruket har økt kraftig.

Vi måtte begynne å importere strøm.

Den er ofte fra
sterkt forurensende kullkraftverk.

Jo mer strøm vi bruker,
jo mer kull må de skuffe.

Om vinteren bruker vi så mye at
de eldste kraftverkene må fyres opp.

Det er ikke bra for klimaet.

Ikke bare fråtser vi i strøm,
vi lever liv som ødelegger klimaet.

Snart skal vi se hva klimatroppene
sier om familiens klimavennlighet

Ordførerne og familiene er her,
snart møter vi fotballagene.

Men først: Vi har fått med
to store bedrifter også.

Bedriftene har holdt på i flere tiår
i Bergen og Trondheim.

De sysselsetter flere tusen.

Fra Toro: Jørgen Wiig.
Fra Rema 1000: Ole Robert Reitan.

Hva er så trøndersk med Rema 1000?

Rema 1000 er født
og oppvokst i Trondheim.

Vi holdt oss der lenge før det ble
nasjonalt og litt internasjonalt.

Ole Robert Reitan,
sjef, Rema 1000:
Bestefar startet
O. Reitan Kolonial i 1948.

Siden har det gått opp og fram.

-Hvor stor var omsetningen i starten?
-25 kroner og 50 øre første dag.

I dag omsatte vi for 64 millioner.

Det går framover.

Dere sier
at det enkle er det beste.

Gjelder det klima også?

Rema 1000 har flere hundre butikker.
Alle kan bli mer klimavennlige.

Store lokaler skal opplyses
og varmes opp.

Mens fryseboksene skal være kalde.

De har gjort litt,
men mye mer kan gjøres.

De selger mange typer varer. Er
miljø et kriterium for vareutvalget?

Dere i Toro har fylt opp
Remas hyller i årevis.

Nå skal dere konkurrere.
Hvor bergensk er Toro?

Jørgen Wiig,
direktør, Toro:
Det startet der.
Toro-fabrikken er der.

Vi begynte med
buljongterninger i 1948, -

- men slo gjennom i 1964
med Bergensk fiskesuppe.

Vi er klare!

Vi ser på Toro.

Toro-fabrikken produserer
140 millioner poser tørrmat i året.

En slik produksjon krever
mange klimarelaterte avgjørelser.

Transport av varer og ansatte,
avfallshåndtering og energisparing.

Robotene som produserer saus og
suppe, går hele døgnet i fullt lys.

En utfordring for Toro?

Vi skal møte noen
som gjør alt for å vinne en kamp.

Titusener feiret da Brann tok gull
for første gang på 44 år.

Ta vel imot Brann!

Roald Bruun-Hansen,
Johan Thorbjørnsen og Eirik Bakke!

De har vært Norges beste fotballklubb
i en årrekke. Her er Rosenborg!

Erik Hoftun,
Michael Jamtfall og Roar Strand!

Hvordan skal dere
sørge for å vinne Krafttaket?

Roald Bruun-Hansen,
sportslig leder, Brann:
Ved å være miljøbevisste.

Hvordan er det i dag?

Vi skal bli flinke til å sykle
eller gå i stedet for å bruke bil.

Roar Strand, du er den her
som har vunnet flest titler.

Hvordan skal dere vinne?

Roar Strand,
RBK:
Vi må tenke miljø.
Alle har mye å lære om det.

Krafttaket var
vel grunnen til at du tok et år til?

Begge deler. Fotball er fortsatt gøy,
og Krafttaket ville jeg delta i.

Johan Thorbjørnsen, som bergenser
er du vant til å ha det vått.

Nå kan det bli våtere.
Hva syns du om det?

Johan Thorbjørnsen,
Brann:
Det plager ikke meg, -

- men jeg ser at det er mye å gjøre
og at det ikke går rette veien.

Etter noen år i Bodø/Glimt er du
tilbake i Rosenborg, Erik Hoftun.

Hvordan skal dere slå Brann?

Erik Hoftun,
RBK:
Det er nok å se på dem,
så skjønner man det.

Vi valgte tidlig at i år skulle topp-
formen prikkes inn til Krafttaket.

Neste år prioriterer vi serien.

Du har ofte spilt mot disse.
Hvordan har det gått?

Som regel veldig bra.

Et feilskjær i fjor,
men i år blir det svart-hvitt igjen.

Hva mener du er bra
for klimaet, Eirik Bakke?

Eirik Bakke,
Brann:
Det vi gjør i Brann. Tar buss, flyr
ikke så mye, sykler til trening.

-Så det skal dere gjøre?
-Vi har begynt allerede.

Hvis Rosenborg er like langt
bak som i fjor, blir det lett.

Du har spilt mot Hoftun,
hvordan var det?

Han var alltid på godfot med
dommeren, så det var hardt.

Michael Jamtfall, du er vel yngst. Om
20 år er du vel på nivå med de andre.

-20?

Da kan kloden se annerledes ut.

Michael Jamtfall,
RBK:
Jeg har sett Al Gore-filmen.
Den er skremmende.

Vi må passe oss. Vi må
kjøpe elbil og brette kartonger.

Roar Strand, har dere diskutert
klima i garderoben etter en kamp?

Jeg kan ikke lyve. Det har ikke vært
tema etter en kamp, men i lunsjen.

Dere spillere har vel ofte
fine og store biler.

Hvordan blir det å bytte ut dem?

-Er det noen som kan tenke seg det?
-Ja, elbil er jeg for.

Du kan tenke deg det?

Ja, hvorfor ikke?
Det kommer noen etter oss også.

Veldig bra.
Men er det ingen andre?

Jo, veldig bra forslag.
Vi får se til neste år.

Mye bra i sykler også.

Flott!

I Krafttaket skal vi se hvilken by
som blir mest klimavennlig.

Men du kan også delta.
Gå inn på krafttaket.no.

Hvis vi ikke gjør noe nå,
går vi en usikker fremtid i møte.

Klimaforandringene
skjer i hurtig tempo.

Mye raskere
enn de mest pessimistiske profetiene.

Det blir varmere,
isen i Arktis smelter, -

- ørkenen sprer seg
og stormene blir sterkere.

Havet stiger, regnet blir kraftigere
og flere dyre- og plantearter dør ut.

Nødbremsen må settes på
før vi mennesker mister all kontroll.

Vi må sørge for å ha
en jordklode å overlevere til barna.

Rike Norge har en teknologi og
økonomi som gjør at vi må gå foran.

Tiden for overforbruk er over.

Viljen og evnen til drastisk tiltak
for å redusere utslipp må styrkes.

Det er ikke enkelt å kutte ned på
tilvante goder, men det er mulig.

For mennesket er tilpasningsdyktig.

Nå må vi tilpasse oss kloden. Hver
enkelt må begynne med seg selv.

For alle ønsker at barna og deres
barn skal få et godt liv på jorda.

Du kan begynne med
å registrere deg på krafttaket.no.

Da viser du at du vil være med
på å redusere CO2-utslippene.

Bli med på
å legge ned et kullkraftverk.

Konkurransen handler om
å redusere utslippet av CO2.

CO2 er et naturlig stoff.
Uten det ville vi ikke eksistert.

Problemet er mengden.

CO2 utgjør
en del av drivhuseffekten.

Uten den naturlige drivhuseffekten
kunne vi ikke ha levd på jorda.

Den er som en dyne rundt jorda
som varmer oss opp.

Den gjør det 33 grader varmere
enn det ellers ville vært.

Kortbølgede varmestråler
fra sola treffer jorda -

og kastes ut i verdensrommet igjen.
Men noe av varmen bremses av CO2.

Når vi øker CO2-innholdet
ved å brenne olje, kull og gass, -

- holdes mer av varmen igjen.
Det er det fatale.

Krafttaket handler om
å bremse klimaendringen.

Men hvor mye kan byene om klima?
Her er en klimaquiz.

Bergens lag består av
Gunnar, Elisabeth, Jørgen og Eirik.

På Trondheims lag har vi
Knut, Ole Robert, Erik og Julie.

Dere får tre alternativer
og 15 sekunders betenkningstid.

Skriv ned svaret på lappen.

Er dere klare?

Nordmenn kjøper
50 millioner klesplagg i året.

Hvor mange klesplagg
skal du kjøpe i måneden -

- for at CO2-utslippet blir det samme
som en årlig biltur Oslo-Roma?

A: 2, B: 5 eller C: 10.

15 sekunder fra nå!

Ti, ja.

Kanskje det er lurespørsmål.

Hvor mange?

Det blir gjetning.

Tiden er ute.
Har lagene svart?

Trondheim har svart fem.

Bergen svarer også fem.
Dere er veldig enige.

Svaret er ikke ti,
men heller ikke fem.

Det er faktisk bare to.

Grunnen til
det overraskende lave antallet, -

- er at de fleste klær har en veldig
lang og CO2-holdig reise bak seg.

Bomullen skal plukkes og spinnes.

Stoffene skal fraktes
til fabrikken, klippes, -

- sys sammen og få logo. Så fraktes
t-skjorta med båt, fly og bil -

- til landet og butikken
den skal selges i.

Og det er ikke få turer
den skal gjennom i vaskemaskinen -

- før den kastes.

Neste spørsmål:

Hvor lenge må du stå
med bilmotoren på tomgang -

- før det lønner seg for klimaet
at du starter og stopper den?

10 sek., 45 sek. eller 2 min.

15 sekunder fra nå!

Tomgang regnes ikke som
så ille lenger, så det må være lenge.

Tiden er ute.

-Bergen?
-To minutter.

-Og Trondheim?
-Ti sekunder.

Det verken to minutter
eller ti sekunder.

Svaret er cirka 45 sekunder.

Fortsatt 0-0.

Dere får nå servert litt mat.

Brødskiver med forskjellig pålegg.

Hvilket pålegg slipper ut mest CO2?

Skinke, roastbiff eller kyllingsalat?

15 sekunder fra nå!

Enten roastbiff eller skinke.
Dyrene slipper ut mye CO2.

Roastbiff.

Er dere blitt enige om et svar?

-Hva sier Trondheim?
-Roastbiff.

Bergen svarer også roastbiff.

Det er roastbiff.

Roastbiffen kommer fra kua.
Når en ku promper, raper -

- eller lager kuruker,
slipper den ut metan.

Metan er en klimagass som er
20 ganger kraftigere enn CO2.

Etterspørselen etter biff
og annet storfekjøtt øker, -

- og det ales opp flere
metanproduserende kyr.

Mye regnskog hogges ned for å lage
beiteområder og dyrke for.

Middagen har dessuten reist langt
før den havner på grillen.

Klimaregnestykket blir stygt.

Over til huslige ting.

Hvordan varmer du opp huset ditt
på den mest klimavennlige måten?

Med strøm, vedfyring
eller parafinfyring?

15 sekunder.

Det som kommer
fra vannkraft er best.

Treet slipper ut like mye oksygen
når det lever, som det bruker ...

Parafin ...

Hva skal vi ta?

-Tiden er ute!
-Jukser du, Erik Hoftun?

Synd for dere.

-Bergens svar?
-Strøm. Fornybar energi.

-Og Trondheim?
-Strøm.

Det er verken parafin eller strøm,
men vedfyring.

Da snakker vi altså om
de nye, klimavennlige ovnene.

Stillingen er fortsatt 1-1.

Det er
kanskje vanskelig å tro -

- at vedfyring er bedre enn strøm.

Men en del av
strømmen vi bruker i Norge, -

- kommer fra
forurensende kullkraftverk.

Brenning av kull er verre
enn brenning av ved.

Det er fordi trærne vi bruker til
ved, er en del av CO2-kretsløpet.

Trærne suger til seg CO2 hver dag, -

- men slipper ut
all CO2-en igjen når det dør.

Om det ligger og råtner
eller blir brent.

Det som slippes ut, fanges opp
av ny vegetasjon og blir til ny ved.

En lukket sirkel.

Brenning av olje, kull og gass
øker CO2-innholdet i atmosfæren.

Trærne klarer ikke ta opp den
CO2-en, så den siver opp.

Drivhuseffekten blir sterkere.

Hvilken turistattraksjon
forsvinner først -

- hvis isen fortsetter
å smelte i samme tempo?

Munkholmen i Trondheim, Bryggen
i Bergen eller operaen i Oslo.

15 sekunder fra nå.

Operaen er jo et risikoprosjekt.

Det vil stige mest på Vestlandet.

Jeg tror det er Bryggen.

Har dere svart?

-Trondheim?
-Ja. Vi tror Bergen sliter.

Altså B.

-Og dere?
-Vi vet vi sliter.

Bryggen står nesten
under vann allerede.

Det er riktig svar.

Stillingen er 2-2.
Nå må dere trå til for å vinne!

Hvilke av disse
husholdningsmaskinene -

- bruker mest strøm pr. minutt?

Hårføner,
tørketrommel eller oppvaskmaskin.

15 sekunder fra nå!

Tørketrommel.

Tørketrommel
og oppvaskmaskin tar lite.

Moren min henger opp tøyet
for å spare strøm.

Tiden er ute.

-Kan jeg få Bergens svar?
-Hårføner.

Og Trondheim?

Da kan det bli avgjort!
Vi har tørketrommel.

Det er ikke oppvaskmaskin.

Det er ikke hårføner,
men tørketrommel!

Stillingen er 3-2 til Trondheim.

Foreløpig ser det ut til
at Trondheim vet mest.

Men vi har en siste oppgave.

Strømforbruket i Norge
er mye høyere enn i Sverige.

De siste ti årene har vi økt
forbruket, mens de har gått ned.

Å produsere strøm er energikrevende.

Det skal vi vise nå.

Kan vi få syklene?

Dynamoen på bakhjulet
samler opp energien når man tråkker.

Den sender racerbilene rundt
på banen. For det er stafett.

20 runder rundt skal bilene.
Fem runder hver.

Ordfører og varaordfører,
er dere spente?

Kjempespente.

-Hvordan tar dere dem?
-Jeg skal gi alt!

-Hva skal du svare med?
-Det blir kort prosess.

Hva med fotballgutta?
Redder dere seieren?

Hvis det ikke er avgjort allerede,
blir det lett match mot Erik.

-Er du enig?
-Ja.

Eirik har vært mye skadet og
brukt mange år på ergometersykkel.

20 runder pr. lag, fem runder
pr. deltaker. Vær så god!

Der gikk starten for
Bergens syklende ordfører!

Det ser ut som Trondheims
varaordfører er kommet best i gang!

Det er unge, lovende Julie Skevik
som overtar for Trondheim.

Hun sykler veldig bra.

Hva skjer med Bergen og Bakke?
De må da ha syklet for mange runder.

Trondheim leder
idet Ole Robert Reitan overtar.

Nå er Elisabeth snart ferdig for
Bergen, men de er langt bak.

Jørgen Wiig skal
ta over på tredje etappe.

Og så tar Erik Hoftun
over på siste etappe.

Det ser ikke ut til at Eirik Bakke
kommer på sykkelen engang!

Trondheim vinner
med soleklar margin!

Trondheim vant altså!

Nå fikk dere kjenne hvor
energikrevende det er.

I ukene framover skal det handle om
lagenes CO2-utslippskutt.

De må forandre hverdagen.

For å få målt dette
har klimatroppene besøkt lagene.

Vi skal først til Trondheimsfamilien.

Velkommen!

Johny Handberg,
miljørådgiver, Grønn Hverdag:
Jeg går med et varmesøkende
kamera for å se om det er lekkasjer.

Vifta lager et undertrykk som
gjør at kameraet kan se lekkasjene.

-Her er fryseren.
-Vi sjekker om det er mye is her.

Slett ikke verst.
Men det er et islag her.

Hvis du rimer av fryseren,
sparer du energi.

Astrid Bjercke,
miljørådgiver, Grønn Hverdag:
Utette dører gjør at det blir is.

Jo svartere, jo kaldere er det.

Se her, Evy.

I taket på kjøkkenet
er det stort varmetap.

Fem til seks graders forskjell.

I tillegg
en stor luftlekkasje over skapet.

Her må det tettes i alle kroker.

Huset har dobbelt så stor lekkasje
som det burde. Det mye å hente her.

Får du fylt bøtta med kaldt vann på
45 sekunder, trenger du sparedusj.

Anne Skauen,
miljørådgiver, Grønn Hverdag:
Absolutt sparedusj.

-Du lager mat?
-Spagetti i dag.

-Hvordan koker du den?
-Setter plata på maks.

-Bruker du lokk?
-Ikke alltid.

Lar du det fosskoke
eller slår du av varmen?

Der er jeg ikke flink.

-Er plata og kjelene rene?
-Der har vi et forbedringspotensial.

Jeg håper resultatene viser
at vi ligger på gjennomsnittet.

Alvhild Hedstein,
leder av Stiftelsen Miljømerking:
Klimavurderingen er ferdig.

Strømforbruk, transport og
det generelle forbruket er målt.

Utslipp: ca. 19 tonn CO2 i året.
Helt gjennomsnittlig.

Her var det en del å ta tak i.

Hvordan var det å bli saumfart?

Evy Skevik:
Veldig lærerikt. Jeg hadde
trodd huset var relativt greit, -

- men jeg ble skremt
da jeg så varmetapet.

Da skal vi se på familien fra Bergen.

Vi ser om det er noe post.

Se her, masse reklame.

Én kg papirreklame
tilsvarer én kg CO2.

-I produksjon?
-Ja.

-De kunne hatt et merke på postkassa.
-Ja.

Jeg lurte litt på bilen din, jeg.

Sjekker du dekktrykket?

Aldri.

Har du høyt nok trykk,
bruker du mindre bensin.

-Hvor mye bruker den på mila?
-Én liter pr. mil.

-Hvor mye kjører dere i året?
-13 000 km.

Én liter bensin er 2,3 kg CO2.

Dere slipper ut
3 tonn CO2 med denne bilen.

I taket er det kraftige luftlekkasjer
i hele etasjen mellom tak og vegg.

Murveggen er ikke tettet riktig.

-Er det mulig?
-Trodde ikke det skjedde i nye hus.

Utrolig at det lekker så mye.

Byggmesteren var jeg
kjempefornøyd med.

Forferdelig.

-Bruker dere ofte tørketrommel?
-Ja.

Like ofte som vaskemaskinen.

Det går mer energi med tørketrommel
enn å henge opp tøyet.

Men det går fort. Praktisk.

Tørketrommelen sliter tøyet mer
og må kjøpe mer klær.

Sikkert noen som syns det er ok.

-Men CO2-sparingen da?
-Ja ...

-Hva er dette?
-Ladere.

-Alltid på?
-Ja.

-PC-en også? Den er jo helt varm.
-Oi.

Ladere og lignende produkter bruker -

- like mye strøm som alle husstander
i Stavanger. Og det er brannfarlig.

Da får jeg ta dem ut, da.

Alvhild Hedstein,
leder Stiftelsen Miljømerking:
Da kan vi stille klimadiagnosen.

Vi har beregnet at de
slipper ut ca. 21 tonn CO2.

I Trondheim var det 19 tonn,
så dette er omtrent på samme nivå.

Helt gjennomsnittlig. Vi er
blitt litt kjent med familiene, -

- og har et godt grunnlag
for å måle forbedringene.

-Hvordan var det å få slikt besøk?
-Veldig interessant.

-Det var mye vi ikke var klar over.
-Hva da?

Rolf Gjelsvik:
Dagligdagse ting som klesvask.
Hvor full maskinen skal være osv.

Tørketrommelbruk.

-Så dere lærte en del?
-Ja.

Ta vel imot klimatroppen vår!

Hvor lett er det
for fotballklubber å spare strøm?

Eli Arnstad,
ekspert på strømsparing:
De har fotballarenaer med mye lys på.

Dessuten varme. Det er mulig
å effektivisere forbruket der.

Disse lagene er vant til å kjempe.
Rosenborg vinner i Europa, -

- og Brann slår Rosenborg,
så det bør bli hard kniving.

Alle på begge lagene må redusere
klimautslippene for å vinne.

Den som reduserer mest,
vinner Krafttaket.

Konkurransereglene er som følger:

Endringene må være varige.

De skal leve med dem.

Ikke bare nå.

Det nytter ikke å parkere bilen og
trekke ut kontaktene i seks uker, -

- for så å sløse igjen.

Hver uke blir de evaluert, og
de får ikke bruke penger på dette.

Det laget som har størst
prosentvis nedgang, vinner.

Alvhild Hedstein, du er leder
for Stiftelsen Miljømerking.

Hvordan kan kommunene
senke forbruket sitt?

Alvhild Hedstein,
leder av Stiftelsen Miljømerking:
Vi har valgt
noe tilsynelatende enkelt.

Nemlig å redusere papirforbruket.

Vi har sjekket, og i Bergen
brukes 50 millioner A4-ark årlig.

Det må ned.

Hvordan kan bedriftene
begrense klimautslipp?

Jørgen Randers,
professor på BI:
Mye, litt avhengig av bransje.

Men vi har sett på
noe alle kan gjøre, -

- nemlig spare energi ifm. transport
av arbeidstakere til jobb.

-Hvordan?
-Gå, sykle eller kjøre sammen.

Bedriften kan gjøre det lønnsomt
for folk å gjøre det.

F.eks. gjøre det dyrt å parkere.

Akkurat nå er den første
pakken på vei hjem til dere.

I den ligger den første utfordringen.

Kom dere hjem,
løs i vei og lykke til!

Jeg dusjet på 1.43.

Vi skal slå dem
ned i støvlene.

Nå skjønner jeg.

Fruen er best.

Nå skal vi se.