Copyright (C) NRK

.

Opptak av simultanteksting

Det er nok historisk. Vi har
en sjef for SSB som ikke har tillit -

- hos finansministeren,
men som nekter å gå av.

Christine Meyer hevder hun er utsatt
for politisk press og frykter for -

- SSBs uavhengighet
etter møtene med Siv Jensen.

Hva skjer nå, spør vi jusprofessor,
kommentator, politikere og økonomer.

Politileder ber skolene
gjøre foreldremøter obligatoriske.

Tvang er ingen god måte å få til
et samarbeid, svarer foreldreutvalg.

Ap vil frata muslimske trossamfunn
statsstøtten dersom de ikke aktivt -

- arbeider for integrering.

Hvordan skal 40 % kvinner i
moskéstyrene kunne hindre -

- at somaliske foreldre bortfører
barna til tortur i hjemlandet?

Vel møtt til nok en utgave.
Jeg er Fredrik Solvang.

Følg oss på Twitter,
bruk £dax18-no.

Da slipper du noen tullete tweets.

SSB-sjef Christine Meyer fikk i går
beskjed om at hun ikke lenger har -

- finansministerens tillit.
Likevel er hun fortsatt adm.dir.

Da de to skulle møtes i dag,
hadde Meyer med en advokat.

Det gjorde at møtet ble avlyst.

Først holdt SSB-sjefen en presse-
konferanse der hun sa at hun -

- fryktet for SSBs uavhengighet
og at kaoset er Jensens skyld.

Jeg har ikke levert en oppsigelse.

Det er heller ikke grunnlag for
å si meg opp.

Jeg tror det er viktig
å se på hva som skjedde før -

- jeg hadde behov for
å ta med advokat.

Jeg hadde vært i to møter alene med
finansministeren og finansråden.

I begge møtene satt vi i 1 1/2 time.

Det andre møtet
var relativt ubehagelig.

På bakgrunn av det og at pressen i
går spekulerte om jeg skulle gå av,-

- så jeg det nødvendig med
moralsk og arbeidsrettslig støtte.

Viser dette at du ikke er
kapabel til å styre SSB?

Min vurdering er
at jeg er kapabel til å styre SSB.

Finansminister Siv Jensen svarte så
med å understreke flere ganger -

- at hun ikke lenger
har tillit til Meyer.

Jeg vurderer at SSBs adm.dir.
ikke har klart å bevare tillit til -

- institusjonen gjennom prosessen,
heller ikke i møtene med meg.

Meyer ble i går gjort kjent med
at hun ikke lenger har min tillit.

Vi understreker at Siv Jensen,
Christine Meyer, Steinfeld, -

- ingen fra de politiske partiene
eller fagforeningene ville stille.

Magnus Takvam,
politisk kommentator i NRK.

Dette kan vel beskrives som
et politisk drama av de sjeldne?

Jeg tror de som så de to
pressekonferansene, -

- oppfattet det sånn. Enestående at
en sjef går i strupen på sin eier.

Nå henger det hele.
Vi vet ikke neste skritt.

La oss gå tilbake til da NRK var
blant de som erfarte at Meyer -

- ville gå. Det stemte ikke,
men likevel er det relevant?

Christine Meyer var varslet om at
hun ikke hadde tillit fra statsråden.

Formalitetene rundt
en fratredelse var ikke klare.

Det viser seg at man ikke er blitt
enige om måten dette skal løses på.

Det er det spesielle. Tenker man seg
... det vanlige er å være i spillet.

Det ligger i en sedvane at når en
etatssjef ikke har tillit lenger, -

- regner man med vedkommende
tar konsekvensen av det.

Men her har Meyer gjort noe annet.
Markerer, slik hun ser det, -

- at det er viktig
med sterke uavhengige etatsledere.

Kan vise til Hellas, bl.a.,
som politisk bakteppe.

Det er viktig med en sterk
beskyttelse for etatssjefer -

- for at de ikke skal
bli overstyrt politisk.

Problemet er at de fleste
ikke er enige om hva det handler om.

Faglig uenighet ligger til grunn.

Det gjør det til et særsyn
at hun nekter å gå, -

- til tross for at hun nærmest
blir fortalt det med megafon.

-Det kan ikke vedvare?
-Vi får se.

Det er et press på henne nå.
Hun har jo flere hensyn å vurdere.

Hun mener bestemt at begrunnelsen
ikke er saklig fra Siv Jensen.

At historien Jensen tegnet opp,
et bilde av stadige advarsler -

- om å ikke gå for langt i
omorganiseringen, ikke stemmer.

Hun mener dialogen var der.
Det andre er at hun også -

- må se hva det beste er å gjøre
for å redde SSBs tillit videre.

Må kanskje gå på akkord
med egen overbevisning her.

Men vi vet det ikke enda.

Meyer sier de hadde to møter,
det siste var ubehagelig, sier hun.

Berammet nytt møte i dag,
hun tropper opp med advokaten sin.

Jan Fridthjof Bernt, professor,
Det juridiske fakultet, UiB.

Meyer velger å kjøre dette
i et juridisk spor.

Meyer er ansatt
etter statsansattloven.

Ikke embedskvinne, men ansatt på åre-
mål. Hvilket stillingsvern har hun?

Det er mange typer, men det viktigste
er at man har et vern mot å bli -

- oppsagt uten et saklig grunnlag.
-Hvor strengt er det?

Det må vurderes. Når det gjelder
ledere for en stor etat, -

- stilles større krav
enn til en menig medarbeider.

Det er opp til Finansdept.
å gi en saklig begrunnelse, -

- så må det vurderes på bakgrunn av
stillingen hun har, om er saklig.

Siv Jensen understreker
at hun ikke har sagt henne opp.

Hun har kun uttrykt at hun ikke
har tillit. Hvordan er det juridisk?

Problemene som oppstår
når en politiker kommer inn.

Meyer skal svare for det hun gjør,
men oppfyller hun ikke kravene, -

- kan man selvfølgelig
sette i gang en oppsigelsessak.

Myndigheten her vil være instansen,
det er Kongen i statsråd.

Men Finansdept. kan ha fått en
fullmakt, den må de da vise frem.

Da er det statsansattloven 20 c som
gjelder, pga. vedvarende mangelfull -

- arbeidsutførelse for stillingen.
Da skal det en del til?

Det kan man si. Igjen, uten å mene
noe om sammenhengen, om det skjer -

- for en etat å ikke levere det man
kan forvente, er det tilstrekkelig.

-Er det nok å ytre mistillit?
-Dette er en uryddig prosess.

Sier det ikke, mimer bare,
vil ikke svare på spørsmålet.

Så inn i en prosess hvor det
ikke starter en formell oppsigelse.

Det bør være ryddig, slik at den som
kan bli oppsagt, vet hva hun har -

- å forholde seg til.

Hvordan vurderer du at advokaten
var med? Siv Jensen avlyste møtet.

Gjelder samme regler for Meyer som
andre, at en tillitsvalgt eller -

- rådgiver kan være med
om det er snakk om oppsigelse?

Absolutt. Selv om det ikke er en
formell oppsigelse, er det tydelig -

- om hun blir det, er på dagsorden.
Da har hun rett på advokat.

Hun sa at hun gjorde henne oppmerksom
på det i går, møtet i dag var bare -

- kaffe og kaker?
-Hun vil ikke bli trodd på det.

Selv om det ikke betyr all verden,
er det først i dag formelt den -

- beskjeden Meyer har fått,
er varsel om kommende mistillit.

Formelt fikk hun ikke den før
Siv Jensen sa det offentlig i dag.

Meyer har visst at det kom,
fra i går.

Dette har vi paralleller til på andre
områder. Når et forvaltningsorgan -

- har igangsatt en sak, har vi en sak
som den det gjelder, skal få varsel -

- om. Ikke nok å vente på et formelt
brev etter å fått oversendt saken.

-Hva betyr partsrettigheter?
-Rett til advokat og grunnlag -

- i skriftlig form, slik
at man kan komme med motinnlegg.

Er det noe som ikke kan ha blitt sagt
i et møte der advokaten var der?

Nei. Advokaten er en representant for
klient og skal få all informasjon, -

- og han har taushetsplikt.

Meyer hevder å ha fulgt alle lover
og regler og gjort jobben sin, -

- men Jensen hevder motsatt og
at hun i mars ga beskjed til SSB -

- om at SSB ikke skulle foreta større
endringer før tilrådinger var klart.

-Kan det bli rettssak?
-Ja, mange spørsmål må avklares.

Slik det er i media, er mye uklart.
Hvem har sagt hva, -

- hvordan kan det oppfattes? Kan man
gi styringsinnhold som er bindende?

Dette skal komme ryddig til uttrykk
i skriftlige dokumenter.

-Utfall av rettssak?
-Tør ikke si. Utfallet er uklart.

Det er ikke riktig å si at dette er
eksempel på generell problemstilling-

- på stillingsvern.

SSB er et spesielt organ og skal ha
høyere grad av uavhengig status.

Den skal ha allmenn tillit også
utenfor regjeringen, skal ha faglige-

- standpunkt som ikke er
preget av regjeringens ønsker.

Hvem vil du si per nå,
hva er stillingen mellom dem?

Jeg vil jo si,
når eieren har uttrykt mistillit, -

- og ansattes organisasjoner ikke har
uttrykt tillit, og debatten har hatt-

- en kritisk brodd fra fagmiljøer når
det gjelder prosessen, så er det -

- veldig press på Meyer.
Og min vurdering er at det blir -

- i praksis umulig å fungere
som sjef for henne. Problemet er -

- at grunnlaget bak er uklart, for de
som ikke har vært med på møtene.

Det som er kjernen, slik
finansdepartementet fremstiller det,-

- er om omstillingsprosessen
kunne være ødeleggende for SSB.

Det å omorganisere dette, det var så
kraftig omlegging, så mye basert på -

- internasjonal forskning og forvitre
de tradisjonelle makromodellene.

Vet et slikt løp var det fare for at
SSB ikke kunne vurdere. Så er Meyer -

- uenig i det.
-Regner med dette havner i en -

- memoarbok. Takk til dere begge.

Opposisjonen er kritisk
til Jensens håndtering av SSB-saken.

SVs finanspolitiske talsperson,
Kaski, sier hun har utvist elendig -

- lederskap i saken. Også Ap er
kritisk til departementets styring.

Verken FrP eller Høyre
ønsker å delta i Dagsnytt 18.

Trond Giske, nestleder i
finanskomiteen og i Arbeiderpartiet.

Hvordan vurderer du
Jensens håndtering av SSB-saken?

Det er en veldig alvorlig situasjon
når den ansvarlige statsråd og en -

- etatssjef er i åpen krig. SSB som
institusjon er nedfelt i egen lov.

Der står det i statistikkloven
paragraf 4, at styret bestemmer -

- årsbudsjett, arbeidsplan,
så bestemmer direktøren resten.

Spørsmålet er
om loven er fulgt opp mot SSB.

Det særlige er jo også
at styret ansetter ikke adm.dir.

Det er rett, det gjør Kongen i
statsråd. Men finansministeren må ha-

- en mening om SSBs rolle.
Hvilken oppgave de skal fylle, -

- hvilket samfunnsoppdrag.
Det må hun mene noe om.

Det virker som det som fikk henne til
å gripe inn var flytting av en -

- enkelt forsker.
Mistenker du det?

Vi har stilt spørsmål om
omorganiseringen siden februar.

Om det ikke var klokt
å vente til utvalget var ferdig.

Jensen har visst i et år at
omorganiseringen foregikk, uten å -

- foreta seg noe, og situasjonen kom
først da innvandrerregnskapet -

- kom på banen, det er et faktum.
Meyer sier hun føler hun har hatt -

- støtte for prinsipper om
omorganiseringen, og at Jensen har -

- grepet inn og truet SSBs
uavhengighet. Jensen mener motsatt.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp),
medlem av finanskomiteen

-Dere har jo kritisert begge parter?
-Ja, det er fortsatt grunnlag for -

- det. Det man må kunne forvente er
at disse partene forsøkte å bidra -

- til både og skape ro og avklare
situasjonen. Det er Jensen som til -

- sist har politisk ansvar.
Og begrunnelsen hun bruker i dag, -

- at hun ikke har tillit til Meyer,
hvorfor har det da gått så lang tid?

Rapporten fra SSB som mange har stilt
spørsmål ved over tid, kom i januar.

Men unnskyld, det var Sp som gikk ut
og antydet at Meyer drev politikk?

-Vi har stilt spørsmål ved ulike ting
-Og nå Jensen?

Hun er nå ansvarlig statsråd
for SSB, og å ta saken videre.

Det er ganske alvorlig
når hun sier at hun ikke har tillit.

Hva som skjer videre er helt uav-
klart. Krevende situasjon for SSB.

Hilde Frafjord Johnson,
generalsekretær i KrF.

Du er på landsstyremøte i KrF
og er med oss derfra.

Har dere tillit
til Jensens håndtering av SSB?

SSB har et helt særegent
samfunnsoppdrag, annerledes enn alle-

- andre fagetater i forvaltningen.
Ingen tvil om at det nå har vært -

- debatt rundt en slik håndtering.
Det gjør at vi stiller spørsmål -

- til om SSBs uavhengighet
er tilstrekkelig ivaretatt.

Det er alvorlig,
og gjør oss veldig bekymret.

Det betyr at håndteringen
er noe vi stiller spørsmål til.

Hva betyr det? Det sier ingenting.

Det betyr ikke at KrF kan snakke om
mistillit eller tillit. Det er for -

- tidlig med slike konklusjoner. Men
vi spør finansministeren: ivaretar -

- du uavhengigheten?
-Da sier hun ja.

Ja, og Meyer sier nei. Vi må
etterprøve fakta. Politiske aktører -

- kan ikke påvirke SSB.
-Tror du mest på Meyer eller Jensen?

Vi kan ikke tro før vi vet mer
om fakta, men vi er kritiske.

Ok. Hvilke konsekvenser kommer?
Situasjonen kan neppe vedvare?

Bernt sa det kan bli en nokså
gjørmete juridisk affære?

Som en god gammel western er
det ikke plass til oss begge i byen.

Det blir nok Meyer. Et spørsmål
om tid og penger før saken er løst.

Men om det er ryddig,
må Stortinget ettergå.

Hva tror vi og ikke? Jeg tror i hvert
fall ikke at denne omorganiseringen -

- som har pågått hele året,
har vært ukjent for departementet.

Det er også åpenbart at først nå
setter Jensen det på spissen.

Hvilke signaler
har hun gitt tidligere?

Umulig å motstride at i mars ga hun
beskjed om at SSB bør ikke foreta -

- store endringer. Man må anta
at en slik omlegging inngår her.

Da vi spurte om dette i februar, sa
Jensen at Meyer hadde redegjort for -

- dette. Så hun
visste om det allerede i februar.

Enkelt spørsmål: hvor mye
handler om innvandringsstatistikk?

Innad i FrP kom det et helt annet
trykk da det ble offentlig -

- at forskeren som jobbet med det,
skulle flyttes på.

Vi har vært bekymret for andre
perspektiver, lønn, klimatiltak osv.

Det har ofte grunnlag i fakta fra
SSB, så deres uavhengighet har vært -

- vår bekmyring. Der har vi hørt lite
fra FrP. Først når innvandring -

- er tema, kommer de på banen.

-Burde de grepet inn før?
-Om begrunnelsen i dag er reell, -

- er det rart at hun
ikke har tatt grep tidligere.

Du setter litt
til Jensens redegjørelse?

Jeg har problemer med det.
Kanskje er det del av redegjørelsen.

Var det den reelle, burde hun grepet
inn tidligere. Det er også problemet-

- som det står nå. Situasjonen for
forskningsavdelingen er uavklart.

Det som er gjort, er bare
satt på vent. De som jobber -

- i forskningsavdelingen og er
berørt, vet ikke hva som skjer.

De har fått en utsatt frist. Det
kommer en lang prosess, og så får en-

- ny ledelse vurdere hva det skal
bety. Men ikke legg det i skuffen.

Jensen sier at omorganiseringen, at
hun har bedt om at det ikke skjer -

- noe som foregriper utvalgets
innstilling. Om det gjør det, -

- er det det Meyer har gjort,
men også har støtte.

Så kanskje har Meyer
hatt støtte fra departementet.

Hva tror Johnson?

Spennende å se. Styret i SSB må ta
tak i dette. De er fraværende nå.

-Den faglige vurderingen må skje der.
-Møte i dag uten å behandle dette.

Ja, veldig viktig å opptre ryddig.

Deretter kommer saken
til departement og Stortinget.

Det blir en viktig runde. Spesiell
utfordring SSB har, de skal levere -

- topp kvalitet og være anvendt.
Ikke lett å finne en god løsning.

Derfor er dette utrolig viktig.

Må sørge for dette i denne prosessen.

Takk til dere.

Vi skal snakke om det som er den
faglige kjernen i saken.

En drøss med forskere skulle
avskiltes, flyttes fra forskning -

- over til statistikk.

Ifølge Christine Meyer var det først
da innplasseringene ble kjent, -

- omtrent da du var på besøk her
sist, Erling Holmøy.

Du gikk ut 25. oktober
og ropte varsku.

Først da kom Siv Jensen på banen,
ifølge Christine Meyer.

-Hva føler du nå?
-Det er dramatisk utvikling.

Ikke drømt om at dette skulle skje.
Skulle fått like mye oppmerksomhet -

- rundt en forskningsrapport.
Motstanden SSB-ledelsen har fått, -

- jeg forstår den. Mange i SSB har
stilt seg kritisk til endringene.

-Skadefryd?
-Nei, det gjør jeg ikke.

Bortsett fra at det er uavklart,
du har fått gjennomslag for -

- at prosessen stanser opp til mars.
Du har fått det som du ville?

Jeg er av de som skulle omplasseres.
Jeg er skutt ut.

-Du er ikke det lenger?
-Jeg har fått beskjed om det.

Vedtaket er ikke nullstilt. At saken
er stilt i bero, vet jeg ikke hva er.

Er jeg skutt ut?
Jeg har i hvert fall ikke landet.

Det gjelder flere enn meg og mer enn
meg. Vil lede oppmerksomheten på -

- flyttesakene som har store
konsekvenser for de 66.

Meyer mente dette betyr at prosessene
som dreier seg om flytting -

- mellom Oslo og Kongsvinger
kan gå videre?

Jeg tar det til etterretning. Jeg var
ikke til stede på møtet der det ble -

- sagt, men jeg mener det er
en prosess vanskelig å forsvare.

Tunge dokumenter
anbefaler det motsatte.

Du vet godt at mange mener
denne saken først fikk momentum -

- da innvandring ble tema. Meyer
mener hun har blitt presset på tema.

At en kvalitetssikringsprosess
har blitt oppfattet som sensur.

-Hun siktet til din rapport?
-Det ville vært det samme uansett.

Dette er en form for
ensretting i forskningen i SSB.

En retning som har vind i seilene,
den empiriske revolusjon.

Fått tilgang til mye data,
de bruker til å kartlegge særlig -

- atferd og hvor mye man kan tillegge
årsaksforklaringer. Mye skjer.

Det er alternativ til den
tradisjonelle måten å jobbe på, -

- hvor vi beregner
og ser på alternativet.

Den retningen jeg tilhører og
har dominert avdelingen, har blitt -

- nedvurdert og kritisert
det siste året.

De stillingene er under press.
Kriteriene, flere passerte dem, -

- men ikke hadde jobbet
med de riktige temaene.

Empiri ble tolket innsnevret,
så dette ville skjedd uansett.

Tror du virkelig dette hadde skjedd
om du ikke gikk ut den dagen?

Jeg ble kontaktet av media,
overraskende for mange -

- at jeg ikke skulle
tilhøre forskningsavdelingen.

Den beslutningen ville vært den samme
uansett. Det meste om min forskning -

- er jo ikke om innvandring.

Men overskriftene var
"innvandringsrapportens far".

-Her er vi i dag.
-Denne saken fikk et ansikt.

Jeg var kjent, og dette med
innvandring er et ømt tema.

Jeg har levert analyser som sier
noe kontroversielt om de tingene der.

Tror du fremdeles det var slik ...
står du ved antydningen at det var -

- tema for din forskning
som var uspiselig for Meyer?

Nei, jeg tror ikke det. Jeg vet ikke
hvordan hun har vurdert retningene.

Men ensretting i metodikk er
det gjeldende, stikk motsatt vei -

- Finansdeptet har uttrykt
i tildelingsbrevet.

En vanskelig spagat for oss som
har vært opptatt av å levere på det.

-Et press i motsatt retning.
-Takk til deg, forsker Holmøy.

Hilde C. Bjørnland,
professor i samfunnsøkonomi ved BI.

Du satt i utvalget som foreslo
omorganisering av SSB.

Nå er prosessen satt på vent.
Hva sier du til det?

Vi var ikke i en komité
som foreslo omorganisering.

Vi skulle løfte
forskningen i avdelingen.

Det ville kreve at man utvidet
modellapparatet, flere modeller.

Det hadde vært for ensrettet.
Ville kreve en mer internasjonal -

- forankring, publisering
i internasjonale tidsskrift.

Kanskje færre forskere
som forsket rundt rene modeller.

Alt det Holmøy og flere med ham
har protestert mot.

-Hva tenker du i dag?
-Må skille fag og prosess.

Mange ting man har protestert mot.
Når man gjør en omorganisering, -

- trenger man ikke gjøre det raskt.
Kan utsette det og vente til -

- statistikklovutvalget
hadde kommet med sin anbefaling.

Sånn sett kunne man gjort dette,
forankret det bedre.

Er det lov å tolke det slik
at du synes det har gått for fort?

Problematisk at det kommer før
statistikklovutvalget.

Burde utvide modellapparatet
og publisere mer internasjonalt, -

- forskningsavdelingen
må gjøre grep for å heve den.

De er veldig mange, den er ikke
dårlig, ikke alle driver like mye -

- med forskning. Som jeg skrev
med en annen, makromodeller, -

- veldig fokus på én modell,
skulle utvidet med flere.

Får da en forankring - bedre med
flere modeller som er spesielt egnet-

- til å svare på flere spørsmål
enn en stor modell som tar alle.

Flere med små modeller. Da er det
lettere å publisere i tidsskrift.

-Det er den veien forskningen går.
-Hva om dette blir lagt på is?

Problemet vil ikke bli borte.
Det har vært så mye støy nå.

Mange andre ting har dukket opp,
det er uheldig for SSB.

Tjener på å løse dette først,
men så må de gjøre noen grep.

Bør tenke litt bredere rundt det.

Påpekt at SSB er gode på prognoser,
de treffer godt.

-Endre noe som funker?
-Mange andre treffer også godt.

De fikk 1.-plass i 2005,
NTB har vunnet et år.

Mange har vunnet, problemet
er ikke at de ikke treffer, -

- men det er mye annet
de bør gjøre også.

Mange kappes om å si hvor viktig SSB
er og hvor samfunnsessensielt det er.

-Stemmer det?
-SSB er viktige.

Som statistikkprodusent er de det,
viktig med kvalitet der.

Hvor den skal ligge, i SSB eller
annet sted, er ikke helt opplagt.

Det er det statistikklovutvalget
skal se på. I Sverige har de ikke -

- forskningsavdeling i SSB,
men et sted utenfor.

Holmøy har sagt at dette kravet
til internasjonal publisering -

- er helt urealistisk for
den type forskning han bedriver.

-At det har null interesse?
-Der er jeg ikke enig.

Empirisk analyse om norsk økonomi
er relevant om det er interessant.

Ikke bare det, kan drive analyse
som han gjør, men det også.

-Det er poenget.
-Takk til deg.

Nok SSB for i dag.

Lederen ved forebyggende enhet
ved Arendal politistasjon -

- ber skolene
gjøre foreldremøter obligatoriske.

Han slår alarm om foreldre som lemper
ansvaret over på skole, lærere -

- og offentlige instanser, uten selv
møte opp og vise engasjement/ansvar.

Leder ved forebyggende enhet,
Torbjørn Trommestad.

Du mener obligatoriske foreldremøter
kan være et ledd i å engasjere -

- og sette tydeligere krav.
Hvorfor er det viktig?

Ja, derfor er ikke dette med
obligatorisk og tvang noe jeg -

- vektlegger. Poenget er å få frem
et signal om forventet oppmøte.

Det er å ta foreldrene alvorlig.

Da understreker man viktigheten av å
delta. Som du sa, foreldre stiller -

- store krav til skolen, som gjør en
fantastisk jobb, men skolene har -

- ikke benyttet ressursen
som foreldrene er, godt nok.

-Hva er resultat av dårlig oppmøte?
-Det er i utgangspunktet -

- bekymringsfullt, fordi det kommer
informasjon alle bør få med seg.

Klarer man også å endre innholdet
litt, tror jeg vi har noe å vinne.

-Så det ikke blir ramp av ungdommen?
-Ungdommen er så bra som de aldri -

- har vært, så det handler om å gå og
lage en versjon 2 av foreldremøter.

Men vi må sette noen krav til skolen,
og de må sette krav til foreldrene.

Mange har ikke tydelige krav
til hva de forventer av foreldrene.

Gunn Iren Gulløy Müller, leder,
Foreldreutvalget for grunnopplæring.

Det er en kjennsgjering
at mange foreldre sluntrer unna.

Er det ikke en god idé?

Tvang bidrar ikke
til relasjoner eller samarbeid.

Pliktig oppmøte
tror jeg ikke har noe for seg.

-Hva fører det til?
-Det har man ikke engang hjemmel for-

- i loven.
-Ville det vært kontraproduktivt?

Jeg tror det. Bedre å stille spørsmål
om hvorfor de ikke kommer.

Det er mange grunner. Vanskelig
livssituasjon med sykdom eller annet.

Men de vanlige, friske, det kan være
praktiske ting, dårlig beskjed, -

- mangel på barnevakt. Det er mange
... tolketjeneste mangler ofte.

-Mange forstår ikke det som blir sagt
-Du er vel enig i dette?

Ja, og hele cluet er at det er
foreldrene som er den viktigste -

- forebyggeren til barna. Da tenker
jeg vi har så mye å vinne på å bruke-

- dem som den positive ressursen de
er. Det virker som ingen kommer nå, -

- det er jo ikke riktig.
Nesten alle kommer, og vil bidra.

Men ved å gjøre det bedre
kan vi få bedre resultat for alle.

Og ja, kanskje noen ikke kommer fordi
de ikke forstår innkallingen, eller -

- har sosial angst osv. Om vi tør
å snakke om det, kan det hende -

- at naboen til han med angst tar
ansvar og tar ham med, så får man -

- med den pappaen som aldri kommer.
-Jo, men skolen må undersøke hvorfor-

- den enkelte ikke kommer,
og prøve å løse det.

Vi tror ikke tvang fører til at flere
kommer. Heller enn å gjøre det -

- obligatorisk eller med litt sosial
tvang, bør skolen være tydelig på -

- hvor viktig foreldrene er,
og motivere til å delta.

Mye kan ha med måten man innkaller
på, og innholdet i møtene.

Møtene må være meningsfulle.
Det er viktig at de kjenner -

- at deres bidrag har verdi.
-Endel foreldremøter kan være -

- kjedelige?
-Det er riktig. Hvorfor ikke snu på -

- rekkefølge og ta tak i det viktige
først: klassemiljø, det som gjør at -

- barna blir de barna vi ønsker.
Så kan vi snakke fag sist.

Tusen takk
for dette frivillige oppmøtet.

Vi har hørt om koranskoler med fysisk
avstraffelse og fotlenkebruk.

Arbeiderpartiet krever strengere krav
til trossamfunn som får statsstøtte.

Masud Gharahkhani,
stortingsrepresentant for Ap.

Du sier dette til VG.

Ser du sammenheng mellom denne saken
og krav til muslimske trossamfunn?

Jeg vil si at når enkelte muslimske
foreldre sender barn på koranreise -

- der de utsettes for tortur,
er det uakseptabelt og ulovlig.

Når vi vet muslimske trossamfunn er
største møteplasser for muslimer,-

- må vi kreve at de stiller
med bedre integreringsarbeid.

Vi ønsker en avtale med dem
om at de skal bidra på dette.

Bekjempe koranreiser, sier du.
Da blir det slutt på det?

Det handler om at her møter muslimer
hverandre. De har ansvar for å -

- stille opp og si
at slik skal vi ikke ha det i Norge.

Hvis ikke
må de få kutt i statsstøtte.

Basim Ghozlan,
styreleder i Rabita-moskeen i Oslo

Hvor mange barn har du sendt til
Somalia for å bli torturert?

Veldig mange. Nei, jeg kjenner ingen
som har reist til slike skoler.

Veldig glad for det. Jeg synes det er
bra at politikere ønsker tiltak for -

- å forebygge dette. Men jeg opplever
det som at når sjefen kommer og ser -

- at noen skulker, så kjefter han
på de som er der.

Vi er jo her, vi gjør en god jobb.
Er ikke vi som skal ha pekefinger.

Jeg er ikke overrasket
over reaksjonen fra miljøene.

Derfor er forslaget viktig. Jeg
forholder meg til det han sier.

Vi vet at i store lokalsamfunn med
mange muslimer, der er trossamfunn -

- og moské største møteplass. Der
praktiserer man sin religion og vet -

- om tilfeller der barn sendes ut.
Da må man ha krav om å informere -

- politiet.
-Du har somaliere i moskeen som -

- påvirkes der?
-Ja. Det er bra at vi prøver å gjøre-

- noe. Og ja, vi har moralsk sett
et ansvar. Men om du mener at -

- regjeringen skal kreve at jeg som
styreleder skal overvåke folk og -

- stoppe dem ...
-Nei, melde til politiet.

Hvordan vet du om jeg har visst eller
ikke? Moralsk sett har jeg -

- stort ansvar, men slikt
kan ikke reguleres med lov.

-Regjeringen kan ikke blande seg.
-Vi som er så heldige å være i -

- Norge, der staten gir penger for at
du skal praktisere din religion, -

- vi må stille noen krav.
Praktisering handler om at de -

- religiøse lederne må snakke om det.
Har man hørt om tilfeller der -

- foreldre vil sende barna ...
-Hvordan skal du påvise at de ikke -

- har informert nok?
-Hvis politiet eller barnevern -

- kjenner til tilfeller, og ønsker å
komme til moskeen, må moskeen være -

- behjelpelig så man kan bekjempe
dette. Strukturer må på plass.

Kommune og politiet
sliter med å komme inn i moskeene.

Og lederne må gjenta
at dette ikke skal skje.

Har noen av politiet
spurt om hjelp og vi har sagt nei?

Vi ønsker dem alltid velkommen, både
politiet og andre aktører. De kommer-

- og snakker om det de ønsker,
og vi bidrar med det de kan.

Er det ikke rart
at barn blir sendt da?

Jo! Og det er kriminelt. Det skjer
ikke ofte. Det er ikke et somalsk -

- eller muslimsk fenomen. Det er
enkelttilfeller som har gjort det.

Samme som at noen stjeler eller
dreper. Det er enkeltindivider.

I går la han ut på Facebook, at han
var like sjokkert over reisene som -

- Ap sitt forslag.
Jeg mener vi skal tvinge moskeene -

- til å fremme norske verdier.
Lære norsk, få kvinner i arbeid.

Og moskeer skal ha
40 % kvinner i styrene?

Vi har jobbet med det lenge.
Hva har det med saken å gjøre?

I Norge skal vi ha
likestilling og norske verdier.

Tiden løper. Det er helg. Tusen takk.

Dagsnytt 18 takker for seg.

Sendeansvarlig: Arnhild Myklebust.
Teknisk: Frode Thorshaug.

I studio: Fredrik Solvang.