Copyright (C) NRK

.

Opptak av simultanteksting

SV vil ha stans i returene til
Afghanistan. Trygt, svarer Høyre.

Sp vil ha mindre stykkpris-
finansiering til sykehusene.

Lengre helsekøer, advarer FrP.

Upedagogiske - studenter ved UiO
er ikke nådige i tilbakemeldingene.

Jeg heter Sigrid Sollund. Dette er
noen av overskriftene i Dagsnytt 18.

Vi begynner med New York.

Åtte mennesker drept i
terrorangrepet i New York, -

- da en 29-åring med opprinnelse
fra Usbekistan kjørte ned folk.

Usbekistan er linket
til andre terrorhandlinger i år.

Lene Wetteland, seniorrådgiver,
Den Norske Helsingforskomité.

Du kjenner godt til forholdene og
andre tidligere sovjet-republikker.

Usbekistan ligger i Sentral-Asia
og grenser bl.a. til Afghanistan.

En usbeker fra Kirgisistan sto bak
et terrorangrep i St. Petersburg, -

- og en annen usbeker utførte et
angrep i Stockholm, også i april.

Hva kan forklare at flere fra
Usbekistan er innblandet?

Det er forskjellige elementer.

Flere kommer fra Sentral-Asia.
De har blitt radikalisert.

Både i Sverige og i USA. Det skjer
prosesser etter man har reist.

Usbekistan er
et undertrykkende regime.

Menneskerettighetene blir brutt
hele tiden. Det er særlig religiøs -

- aktivitet som blir
brukt for å fengsle folk.

Du skal få utdype litt,
men først til New York.

Anders Magnus, korrespondent, NRK.

Du er på plass i New York.
Hvordan er folks reaksjoner?

Her er det rolig og fattet.
Folk går på jobb, de må leve livene.

I går var det festlig. Det var en
stor parade med 1 mill. mennesker -

- som feiret halloween.
De ble oppfordret til det.

De sier de må fortsette livene.
Seier for terroristene om ikke.

Det var et voldsomt utbrudd av
politi. Det er det fremdeles.

Mange spør om maratonet i New York
kan gå som planlagt.

Byens ordfører sier det skal det,
men de vurderer å stenge av hele -

- Times Square. Det er mange berørte.

-Hva med den pågrepne?
-Vi vet at han bodde i New Jersey -

- med kona og to barn.
Han var sjåfør for Uber, -

- og tidligere lastebilsjåfør i Ohio.

Han har fått 23 familiemedlemmer,
eller andre slektninger til USA, -

- etter at han selv kom hit. Han har
ikke vært i kontakt med føderale -

- myndigheter eller politiet.
Han har ingen bøter, -

- men politiet undersøker
om det er andre i hans omgangskrets.

Trump har sagt at man ikke kan
ha det slik, at en person skal få -

- innvandret 23 andre medlemmer.
Han vil endre reglene for visum-

- lotteriet. Han vurderer
om mannen skal sendes til Guantánamo.

Hva kan han gjøre?
Han har møtt på mange problemer?

Han sier han vil ta det første skritt
mot å avvikle visum-lotteriet.

Han sier det er demokratenes skyld
for at dette har pågått.

Han sier til sine partikollegaer i
Kongressen at han vil ha en endring.

Det er mange republikanere som
er enige. Det er forslag allerede.

Det er ventet
at det er fart i sakene.

Det er ventet et større gjennomslag.

International Crisis Group
mener det er flere derfra.

Å si at Usbekistan er et sted
for terrorister, er feil.

Ja, det er mange fremmedkrigere.
Usbekistan har flest borgere der.

Det er rett og slett flere mennesker.
Det er ett av de to verste -

- diktaturene. Det er land som
tidligere har vært i Sovjetunionen.

Det er blitt en stat som ikke henger
sammen. Det er et familiedynasti, -

- som har styrt der lenge.
Det er vanskelig å greie seg.

Man ender opp med å stole på famile.
Og andre som vil tilby et fellesskap.

Vi må være forsiktig med å
generalisere. Men hva har de med seg?

Mange som drar fra Usbekistan,
drar fordi de ikke får ...

Man lever i dyp fattigdom.
De har inntekter i olje og gass, -

- men det kommer ikke innbyggerne til
gode. Noen drar til Russland eller -

- andre steder for å tjene penger.
De har kanskje manglende utdannelse -

- eller livserfaring. I Russland er
det mange historier om kummerlige -

- forhold og rasisme. Direkte
vold fra de man møter rundt seg.

Det er mye som ligger til rette
for at de blir lettere påvirket.

Det blir utnyttet.

Mange lever i fattigdom uten å verve
seg til IS, men hva er det religiøse-

- aspektet i Usbekistan?
-Sovjetunionen var ateistisk, -

- men flere hadde en tro
de ikke kunne gi uttrykk for.

Da Sovjet forsvant, var det større
mulighet for å utøve sin religion.

Noen av disse er rike islamske land,
som har penger til moskeer og gjøre -

- gode ting med pengene
fra Tyrkia og andre land.

Det som ofte kjennetegner dem,
er at de har lite kunnskap om islam.

Den islam de har hatt hjemmefra,
er enkel og ...

I Norge feirer man jul, men glemmer
ofte hvorfor man gjør det.

Det er ikke den type islam som
forteller hvordan man skal leve.

Når man blir fortalt det
blir man lettere påvirket.

Usbekistans president vil hjelpe USA.
Utsikt til mer åpenhet?

Han har vært president i ett år.
Han skal roses for å ha løftet -

- på en del restriksjoner. Han har
satt noen politiske fanger fri.

Man skal være litt skeptisk
og ta det med en liten klype salt, -

- men en god mulighet til å påvirke
usbekiske myndigheter.

To asylsøkere i Norge er pågrepet.
De er siktet for terrortilknytning.

Mer om det utover kvelden.

Stormen rundt Statistisk Sentralbyrå
ser ikke ut til å stilne.

Flere politikere er kommet på banen
etter at 25 forskere -

- fikk beskjed om at de flyttes
fra forskningsavdelingen.

En av dem er Erling Homøy, mannen bak
det såkalte innvandringsregnskapet.

Magnus Takvam.

En intern omlegging i SSB, hvorfor
blir det en stor politisk sak?

Det kan du spørre om.

Generelt er effektiviseringen og
omorganiseringen noe som går under -

- radaren. Det burde ikke bli
gjenstand for bråket vi har sett.

Det som utløste det ...
Holmøy, en profilert forsker, -

- ble avskiltet ifølge forslaget.
Han ble flyttet med hele profilen -

- han har hatt som forsker.
Det tente den politiske dimensjonen.

Det har blitt virvlet opp
med andre aspekter.

Finansdepartementet vurderer om
det er riktig å gå videre.

Det er tidligere uttalelser
direktøren i SSB har hatt.

Hun er beskyldt for å drive
med en politikk i SSB.

Vi skal høre hva hun sa.

Jeg blir opprørt av en slik kritikk.
Den er ikke basert i fakta.

Den har ingen realitet.

Jeg vil aldri gå inn å styre, verken
forskningen eller statistikken.

Politisk redaktør i Aftenposten
Trine Eilertsen.

Du har advart mot å se
konspirasjoner her, hvorfor det?

Jeg blir oppgitt når Helgheim og
Navarsete tar forgitt at det er -

- koblingen som ligger bak. De tar
utgangspunkt i at han har forsket -

- mye på innvandring. Han har sagt
at dette er forskning ledelsen -

- ikke er spesielt glad i.

De sier at flyttingen og endringer
handler om at ledelsen i SSB -

- skal kvitte seg med en forsker
som strider mot det politiske synet.

Er det riktig, så må de få sparken.

Hvorfor er det ikke naturlig
å stille spørsmål?

Da må du spørre, undersøke. Man har
forsøkt å svare. Hvorfor påstår man?

Vi må jo bare spørre,
så får du et svar.

Så tar du det videre. Det undergraver
institusjoner. Det er ikke riktig.

Vi har forsøkt å få dem i studio i
dag uten å lykkes.

Jeg er enig i at dette som nå skjer,
ikke har noe med at Meyer -

- tar politiske sidehensyn
når det gjelder forskning i SSB.

Men hun på en måte har gjort det
vanskelig for seg selv -

- gjennom uttalelsene hun har
kommet med. Også Erling Holmøy.

Og Meyer har vært i strupen på FrP
om tema statistikk, kriminalitet -

- og innvandring. Så tilliten til
Meyer i FrP er liten fra før av.

Og når ... og det
innvandringskritiske miljøet -

- har adoptert, på feilaktig
grunnlag, holmøy som sin mann.

Så det blir en fortelling her om at
de sparker en innvandringskritisk -

- forsker, noe som ikke er riktig,
men det kan forklare dynamikken.

-Du har snakket med SSB?
-Ja, og de sier at det er diskusjon -

- internt om forskningen til Holmøy.
Men de har en fagvurdering internt.

Flere var kritiske til rapporten
fra mai, til Brockmann-utvalget.

Der sier det at den ble utsatt fordi
Holmøy ikke vil høre på kritikken -

- eller høre på innspill, så de har
en diskusjon internt om kvaliteten.

Flere er opprørte over at det blir en
diskusjon om innvandringsanalyse, -

- når de sier at de hever kvaliteten
på det de leverer.

Holmøy selv mener jo ikke
at årsaken til at han ble flyttet -

- er hans forskningsprosjekt
og profil. Det han og mange andre -

- i miljøet og SSB reagerer på,
er grepet ledelsen har foreslått.

Ved å flytte de ansvarlige ut av
forskningsavdelingen til statistikk.

Odne Cappelen sa i går til
Finansavisen at det å tro -

- at å flytte disse modellene ut på
den måten er et fornuftig grep, -

- da forstår man ikke hva det
handler om. For da vil de dø ut.

Hvis de ikke er i et forskningsmiljø.
Den biten er det viktigste her.

Det er ulike meninger om dette, men
hvor viktig er det for politikken -

- som skal brukes i Norge,
hva SSB gjør?

De er en premissleverandør i alle
store debatter om Norges utvikling.

En øknomiprofessor sa i dag at de har
fått en orakelposisjon i Norge.

Og da må du kontinuerlig heve
kvaliteten, spørsmålet er hvordan.

Er omplasseringen riktig da,
det er en interessant diskusjon.

-Hva skjer videre nå?
-Siv Jensen har først hatt et møte.

Og hun bremser omorganiseringen.
De skal ha et nytt møte på mandag.

Ingenting er besluttet foreløpig.
En mulig konklusjon er -

- at prosessen stanses og legges
i prosessen under -

- statistikklovutvalget, de skal
levere sin rapport snart om SSB.

Mange mener dette er
en forskuttering av det.

Mange mener man bør vente og få
en bredere plattform for endrinene.

Takk i denne omgang,
Eilertsen og Takvam.

SV advarer om at alle afghanske
ungdommer vil være ute av Norge -

- innen Stortinget finner ut
om returene skal stoppes.

I løpet av høsten fyller 130 enslige
mindreårige asylsøkere 18 år, -

- og da har UDI vedtatt at de må ut.

Karin Andersen,
stortingsrepresentant for SV.

Det er veldig uvanlig
å fremme et slikt forslag?

Det er uvanlig,
men en veldig alvorlig situasjon.

Bakteppet er at det kommer rapporter
i flere år om at situasjonen -

- i Afghanistan og i Kabul blitt
farligere og farligere.

Samtidig har Norge endret
og strammet inn reglene kraftig.

Man sender tilbake mange
til internflukt i Kabul.

De har ikke familie
som kan hjelpe med noe.

Over halvparten av de som har hatt
midlertidig opphold her, er på flukt.

Og regjeringen sender ut
stadig flere.

Vi mener det må bli returstans til
vi får dokkumentert om det er trygt.

Vi har spurt regjeringen lenge.
Også Ap.

De vil ikke legge fram dokumentasjon
om at det er fakta på bakken.

Dere har allerede fremmet
et forslag om stans i returene.

Hvorfor er det behov
for dette forslaget nå?

Vi må se på hele systemet for
landvurderinger og gi Stortinget -

- et råd om dette er godt nok,
men det tar tid.

Vi frykter at ungdommen legger ut
på ny flukt, og at regjeringen -

- sender tilbake mange før vi har
fått forsiktet at det er trygt.

Derfor sender vi forslaget,
slik at man ikke risikerer at alle -

- er sendt ut innen vi får gått
gjennom dette systemet.

Mari Holm Lønseth, medlem i kommunal-
og forvaltningskomiteen, Høyre.

Hva sier du til at SV nå
fremmer et slikt akuttforsalg?

Jeg er enig med Andersen i
at det er vanskelige saker.

Men alle som kommer til Norge,
har krav på å få behandlet saken.

UDI har info fra Landinfo som
har uavhengig faglig vurdering -

- for om det er trygt
å bli sendt tilbake eller ikke.

For at alle de som har krav på
opphold og beskyttelse skal få det, -

- så må vi føre en streng
og rettferdig innvandringspolitikk.

Men kan du gå med på å stanse det nå
til man finner ut om det er trygt?

Når Landinfo sier at det er trygt,
så hører vi på det.

Asylinstituttet er forhandlet fram
etter et bredt flertall i mange år.

Alle som har krav på beskyttelse
skal få det.

Men det er viktig å ha med seg her
at Norge har tatt imot 80 000 -

- siden 2012,
og de skal integrers godt.

Det handler om fakta her. Det er
flere internasjonale rapporter.

Amnesty og FN og organisasjoner,
utsagn fra Nato-personell der, -

- fra USA og norsk Nato-personell,
alle sier det blir farligere.

Tallet på drepte og antall angrep
økes for hver uke.

Da må regjeringen kunne peke på én
kilde som kan dokumentere dette.

I stedet får vi beskjed om
å gå inn på landinfo.no.

Vi får bare beskjed om å lete selv,
og der er det flere rapporter.

Men alle kjente rapporter sier det
er verre, derfor ber vi regjeringen -

- om å legge fram noen av de faktaene
som kan dokumentere at det er trygt.

Lønseth må få svare på det.

Landinfo har flere kilder, fra
Amnesty og Noas i sine vurderinger.

Det er et uavhengig organ
flere land ser til.

Det stemmer ikke! Andre
har vurdert dette helt annerledes.

Vi har ikke en strengere Afghanistan-
politkkk enn sammenlignbare land.

Andersen, hva vil du? Afghanistan er
et farlig land, skal alle få bli her?

Det handler ikke om en streng
politikk, men om kjernen -

- i flyktninger ...
-Hva bør skje med disse?

-Hvilket system vil du ha?
-Det er vårt andre forslag.

Vi ber en ekspertgruppe se på dette
for å få offentlig informasjon.

Dette er grunnlaget i asylretten,
er det livsfarlig å sendes tilbake.

-Man skal ikke da sendes tilbake.
-Så alle skal vå bli i Norge?

Nei, vi skal sette ned et utvalg
for å se på det og dokumentere -

- at det ikke er farligere.
Alle rapporter sier det er farligere.

Fakta og Nato-personell sier det.

Og hvorfor ikke undersøke nærmere
hvor trygt det er å reise tilbake?

Derfor har vi Landinfo, de
skal sikre åpne rapporter om dette.

-Har de det i dag?
-Ja.

Og når Andersen snakker nå. Hva
er alternativet hennes til Landinfo.

Et uavhengig organ. Og hva er
konsekvensen av politikken hun fører?

Hun må få svare ...

Det er konsekvenser som høyere
tilstrømming i årene som kommer.

Skal vi ta vare på de 80 000 som har
kommet siden 2012, integrere dem, -

- jobb og skole, så må vi holde fast
på asyllinjen vi har hatt.

Men du går ikke til kjernen i det
vi foreslår. Det må være åpenhet -

- om faktaene. Det er hudnrevis
av rapporter på Landinfo.

Vi ber om at regjeringen må peke på
fakta som sier det er tryggere.

Bjørn Tore Godal sier stans nå, det
er farlig. Ikke bare SV mener det.

Mange eksperter på Afghanistan sier
dette, dette er ikke politikk.

Vi vil gå gjennom systemet
og ha offentlighet om faktaene.

Det er ikke om man er streng
eller ikke dette handler om.

Hvorfor ikke si hva Landinfo legger
vekt på og ser bort fra i sine råd?

Man må se på ... det er åpent hvilke
rapporter.

Men hva vektes det til den ene siden?

Det er mer enn å få det
over bordet fra SV.

Til det blir behandlet, vil vi ha
returstans. Det er for farlig nå.

Vi må avslutte der.
Takk skal dere ha.

Det kan bli flertall for å endre
finansieringen av sykehusene.

I dag er halvparten innsatsstyrt.
Det betyr en viss sum per behandling.

Mens resten kommer fra en fast sum,
gjennom rammefinansiering.

Stykkprisfinansieringen
skal stimulere til økt aktivitet.

Men nå vil Sp at mindre skal være
innsatsstyrt. Det kan få flertall.

Her forsøkte jeg å være pedagogisk.

-Du frykter konsekvensene?
-Ja, jeg tror alle som hører på, -

- vet at det er enkelt å si at man
ikke vil, men om man får ekstra, -

- så vil man gjerne det.
-Sykehusene er som barn?

Nei, men det handler om
belønning og muligheter.

Det er mange flere som får hjelp
og behandling pga. stykkprisen.

Det er verdi i å hjelpe flere.

Helsekøene gikk ned da dere
økte stykkprisfinansieringen.

Kjersti Toppe, Sp. Hvorfor gå tilbake
til et system som kan gi lengre køer?

Det er ikke det vi foreslår.
Vi foreslår en klokere finansiering.

Vi skal ha tillit til
de som styrer helsevesenet.

Det gjør vi fordi vi har fått råd
fra utvalg, som er bekymret for -

- innsatsstyrt finansiering
har en for stor plass i samfunnet.

Det kan føre til
uønskede prioriteringer.

-Gi noen eksempler.
-Systemet favoriserer pasienter.

Er du eldre med flere sykdommer,
som krever oppfølging av tverrfaglig-

- helsepersonell, så er det gjerne
en pasient som ikke lønner seg.

Sykehusene blir presset, og
da kan det føre til at pasientene -

- blir prioritert
etter hvem som lønner seg.

Riksrevisjonen fastslo at det er
flere sykehus som feildiagnoserer.

-Hvordan skal man beskyttes mot det?
-Vi har dokumenter som gir styring -

- på hva sykehusene skal gjøre.

Noen ting er mer utfordrende, men det
Toppe vil, å gå tilbake til sykehus -

- som behandler færre pasienter.
Det er veldig dårlig måte.

Vi ser at det er flere tusen
mennesker som slipper helsekøen.

De som trenger det, skal få det.
De vil reversere dette.

Hva slags prosentandel
ser du for det?

Jeg ser for meg 30 %.
Stortinget gjorde et vedtak om det.

I dag er
helsevesenet 50 % innsatsstyrt.

Et eksempel fra sykehusene sier
at dersom man blør under fødsel, -

- får man 5000 kr mer
i penger fra staten.

Forebygging lønner seg ikke.
Hvorfor kan du ikke ha andre?

Det er det vi har. Innsatsstyrt
finansiering ble innført i 1997.

-Det er feil å si at vi ...
-Hvorfor kan du ikke kontrollere det?

Det er poenget mitt. Vi trenger ikke
det for å sikre effektivitet.

I dag har vi et annet
rettighetsbasert helsevesen.

-Andre ting dere kan lene dere på.
-Pakkeforløpet er kjempebra.

Det som er synd, er det Toppe vil,
så ligger forslaget i -

- at det er den veien man vil gå.
-Hun sier det er nytt?

Poenget er jo mindre
innsatsstyrt finansiering du får, -

- jo færre pasienter får du.

Pengene skal gå til å hjelpe.
Stykkprisen bør være høyere.

Det er basisting ift. akuttforetak.

Vi sørger for at flere pasienter
får behandling. Etter 50/50, -

- så ser vi at flere pasienter
blir behandlet. Det er det viktigste.

Det er pussig at man har stor
mistillit til de i sykehusene.

Man kan ikke finansiere det likt.

Det er òg pussig at man mener at
markedsmekanismen ...

Det er derfor man innføre
innsatsstyrt finansiering.

-Det har fungert?
-Ja, men vi foreslår at -

- andelen skal ned. Det har store
negative konsekvenser -

- når innsatsstyrt finansiering
får så stort fokus.

Vi har fått klare advarsler om
at det fører til feilprioriteringer.

Målet er rettferdighet og
prioritering etter behov.

Jeg er bekymret for at
systemet ikke tar vare på pasientene.

Jeg er bekymret for at du vil
sette flere folk i helsekøene.

Det er mange flotte mennesker
i helsesystemet som jobber bra.

Det er bare 20 prosentpoeng
som skiller dere.

Folk gjør en bra jobb.

Alle skjønner at hvis du ikke
opererer, så kommer man bedre ut.

Med stykkprisfinansiering
får man operert flere pasienter.

I Skottland har de gjort det.

De gikk over fra innsatsstyrt
finansiering til rammefinansiering.

De fikk gode resultater,
økte produktiviteten.

Det er mulig å få til et annet
helsevesen med fokus på faglig -

- styring, og ikke den økonomiske ...

-Vi må la barna gjøre ting?
-Det er bra med en premie -

- slik at man gjør noe ekstra.

Vi får se om dere får flertall.

Takk til dere.

Utdannings- og forskningskomiteen har
hørt på innspill fra organisasjoner.

De inviterer inn
relevante organisasjoner, -

- som de kanskje lytter til
når statsbudsjettet skal forhandles.

Men ikke alle får komme
til komiteene de vil prate til.

Dere fikk nei fra utdanningskomiteen
da dere ba om å bli hørt der, -

- Sverre Fuglerud,
Norges Blindeforbund.

Hvorfor var det
viktig å komme med innspill?

Vi er de eneste med fokus
på elever med synsproblemer.

Det er viktig at komiteen lytter
til utfordringene mange har.

I år er det flere medieoppslag
med problemer barn og unge har.

Det er manglende bøker.
I mai var det en stor debatt -

- der alle partiene var enige om
at de måtte gjøre noe med det.

65 % opplever mobbing,
nesten 70 % blir tatt ut av klassen.

Vi blir møtt med
at vi ikke får komme for første gang.

Roy Steffensen (FrP). Leder
av utdanning- og forskningskomiteen.

Dere har gjennomført høringene.

-Hvorfor fikk de ikke komme?
-Vi fikk mange søknader, 104.

Vi valgte å legge oss på en streng
linje om hvem som skulle komme.

60 deltok, det er på
nivå med de andre komiteene.

Vi har flere henvendelser.
Vi var litt strenge i praksisen.

Blindeforbundet
kunne ta kontakt med FFO.

De kunne dele det.

-De representerte dere?
-Den beskjeden ble ikke gitt.

Vi fikk et svar
om at vi ikke fikk komme.

Vi fikk beskjed om at man bare ville
velge ut en eller to fra hvert -

- område for
å representere det feltet.

De skal ta seg av over 80
organisasjoner. De har ikke -

- detaljkunnskap om synsfeltet.
De fikk spørsmål de ikke kunne svare-

- på, som de ba oss om å følge opp.

Jeg skjønner ikke at det ikke har
vært plass til Blindeforbundet.

Det er nå de kan påvirke for
budsjettet. Det er nå pengene -

- muligens er tilgjengelige.
Hvorfor satte dere ned foten?

Vi har holdt på i to dager med
høringer med mange organisasjoner.

Vi ønsker ikke
å bruke nesten tre dager på det.

Alle har fått muligheten
til skriftlig innspill.

Alle har gjort det,
men ikke Blindeforbundet.

Jeg har sagt ja til å møte dem
om to uker, de får en halvtime.

Mange benytter muligheten.
Sånn er det for mange.

-De får muligheten til å treffe oss.
-Vi har sendt et skriftlig innspill.

-Utfordringen er at det blir borte.
-Du stoler ikke på at det blir lest?

Jeg vet de har mye å forholde seg
til. Det blir noe annet -

- når man kan
sitte ansikt til ansikt.

-Hvem skulle ikke fått komme?
-Det kan vi ikke fordele, -

- men man må klare å få til
en fordeling slik at viktige -

- grupper kan komme.
-Alle mener vel at de er det?

Vi kan ikke velge ut det,
men med utfordringene vi har, -

- så må vi få være med.

Det er 20 % av barn i grunnskolen som
har behov for synskorrigerende hjelp.

Få av dem får det. 40 % i
videregående skole. Vi vil ta det -

- opp med komiteen,
også ansikt til ansikt.

Og da hjelper det ikke med et møte
etter at budsjettet er lagt?

Forhandlingene om budsjettet starter
på mandag, og de kan treffe -

- de andre partiene
når det passer. Men jeg vil påpeke -

- at dersom ordningen er valgt i år,
blir det sånn de neste årene.

Nå når vi fikk klage fra
Blindeforbundet, så har jeg fått -

- oversikt over hvordan
de andre komiteene gjør det.

Vi er blant de strengeste i klassen,
men det er pga. endringer -

- fra Stortinget om dager
å ha høringene på.

Derfor ønsker vi
en streng praksis i år.

Men hvor mye flytter dere på
budsjettet ut fra hvor mange -

- som klager og sender inn kalger?
-Det er derfor vi har høringer.

Hvis ting oppstår og det slår feil
ut, så vil vi lytte til det.

Spesielt nå som det er
en mindretallsregjering -

- som må forhandle i Stortinget,
så har høringene en del å si.

Du får vente til møtet med Steffensen
om et par uker.

Vi må takke dere av der.

Inkompetente og dårlig forberedt,
vås og gir rett og slett ikke mening.

Dette er noen av studentenes
beskrivelse av foreleserne ved UiO, -

- ifølge studentavisen Universitas.

De har sett på klagene studenter
har gitt til foreleserne sine.

Jens Lægreid, leder ved
Studentparlamentet ved UiO.

Hva er det studentene forteller om
som kan møte dem på forelesning?

Det er mye forskjellig. Det er viktig
å si at det både er negative -

- og positive ting, men det er
noe svært bekymringsvekkende.

Som en professor
som kalte elevene parasitter.

Og studenter opplever
at professorene overser dem.

Vi får meldinger om professorer
som mener studentene er late.

Det er generelt en dårlig kultur.
Dette er ikke et UiO-problem, -

- men et problem i sektoren. Det er
for langt fra læreren de er vant med-

- fra videregående
til den de møter på høyskolen.

-Hva synes du om tilbakemeldingene?
-Det var trist lesning.

Det rektorteamet jeg er en del av,
vi har utdanning øverst på dagsorden.

-Vi ønsker ikke slike oppslag.
-Hvorfor er det blitt sånn?

Jeg tror man har systemsvakheter
som gjør at man i større grad -

- premierer forskning og
i lavere grad premierer undervisning.

Kunnskapsdepartementet
sier at man skal likevekte det.

Men forskning blir dominerende,
og det ser vi resultater av -

- når vi får slike rapporter som nå.

Jeg vil gjerne nyansere bildet.
Vi har landets flinkeste studenter.

Da Morgenbladet kåret de beste
underviserne, så var fem av ti -

- fra UiO, og mange er engasjert
for egen undervisning -

- og for å få til bedre undervisning
på universitetene.

Anne Kveim Lie, førsteamanuensis,
samfunnsmedisin og global helse.

Morgenbladet har kåret deg til
en av landets beste forelesere.

Hvordan har du jobbet
for å komme dit?

Det er ikke systemets skyld.
Jeg kjenner også igjen beskrivelsen -

- som fine ord, at man skal
gjøre noe med undervisning.

Men jeg kjenner meg igjen
fra det studentene beskriver.

Men jeg tror at den dårlige
undervisningen, noe det er mye av, -

- blir gitt av undervisere med dårlig
selvtillit.

Systemet har et ansvar, for det
legges for lite vekt på undervisning-

- ved nyansettelser. Man skal ikke
finne opp kruttet på nytt.

Jeg var en dårlig underviser,
fikk derfor dårlig selvtillit.

Pedagogikkkurset var viktig for meg,
men mange mener det er en sur plikt.

Det er få ting man kan gjøre
for å undervise bedre.

Forskning er ikke noe man skal gjøre
alene, men undervisning er alene.

Jeg skal sitere en til
av sitatene fra Universitas.

"hun er klar over
at hun ikke bruker god pedagogikk, -

- og har hatt ufyselige kommentarer
overfor studenter i mange år".

-Hvilken opplæring får de?
-Kursing som Anne nå beskrev.

Vi snakker om klagene og de beste,
det er mye hardt arbeid imellom der.

Vi har et godt klagesystem, så sakene
som nå er trist lesning i dag,.

Det følges opp, og de som nevnes,
får støtten som Anne nevner.

Vi har fått en ny stortingsmelding,
vi ser på hvordan vi kan lage -

- en bedre undervisningsordning.

Det er ikke et spesifikt problem for
bare UiO, men også for andre skoler.

Hva slags belønnelsesordning
kan hjelpe forelesningene?

Vi skal inn i en prosess der vi
skal vurdere flere framgangsmåter.

Vi er opptatt av at når vi først
kan lage et meriteringssystem, -

- som kan gi varige endringer, så må
vi tenke oss om og gjøre en god jobb.

Men vi er overbevist om
at folk fungerer best i fellesskap.

Vi vil ikke lage en og en god
underviser, men at folk i fellesskap-

- skal spille på hverandre. Det må
bli kultur for tilbakemelding.

Studenter og ansatte må ta til seg
tilbakemeldingene og gjøre noe med -

- situasjonen, vi må spille hverandre
gode. Professorer og studenter.

Og man må spille hverandre gode
på tvers.

Kommer mange til deg og spør
hva du gjør som virker så godt?

Nei, og det har mye med dårlig
selvtillit. Å innrømme feil.

Det er ikke vanlig å høre på
hverandres forelesninger -

- og gi konstruktiv kritikk. Det
er sårt å få kritikk fra kolleger.

I stedet skal man underviser
120 studenter alene først.

Det har blitt intenst
og annerledes de siste 10 årene.

Jeg er så glad for at rektoratet
tar jobben, og jeg tror de vil det.

Men det er å kjempe
mot andre krav forskere har.

Jeg tenker at man til og med må kjøre
på med individuelle incentiver.

-Altså lønn?
-Ja, eller andre stimuleringer.

Som gjør at man kan premiere de
som ønsker å gjøre en forskjell.

Det er såpass mye man må forsake,
men det må være et miljøl -

- der man lærer av hverandre.
Det er en leder oppgave.

Et forum der man kan lære
av hverandre, det ville vært bra.

At det ikke bare
knyttes til læringsmiljøene.

Bedre miljøer eller incentiver,
som lønn. Er det aktuelt?

Vi har fått to fantastiske ting
i Oslo. Vi kan få et semester fri -

- for å utvikle nye
undervisningsopplegg.

Og et senter for opplæring.
Nå ser jeg at vi har en god arena -

- der vi kan få til deling på tvers.
Og noe om meritering og belønning.

Alle som jobber med slike ordninger
er enige om at det må styrke -

- det kollegiale felleskapet
for å bekjempe problemene -

- og styrke kvaliteten.
-Et motsetningsforhold der?

Bergen har et fint system. Der må du
dokumentere at du har bidratt -

Hvorfor er det så inspirerende
å ha gode forelesere?

Det er fordi vi får mye kunnskap
i grunnskolen og videregående.

Så forventer man en helomvending
når man begynner på universitet.

Det er en realitet man kunne forvente
på 1800-tallet da eliten studerte.

Nå skal utdanning være allemannseie,
og da må vi legge til rette for alle.

Noen studenter har mindre vaner
for studier når de kommer inn, -

- men systemet må ivareta dem.
Vi kan ikke bare forvente -

- at folk skal gjøre en helomvending.
Du blir ikke et nytt menneske, -

- men du kan bli det
med systemene på plass.

Studentene har en jobb å gjøre,
de må gi konstruktiv kritikk, -

- komme forberedt til undervisningen
og de må være villige til -

- å være med på utviklingsarbeid,
for de vet selv hvor skoen trykker.

-Har du tips til andre?
-Å samarbeide med studentene.

De skal ikke bestemme innholdet,
men vet mye om form.

Vi gir tilbakemelding hvis vi får
muligheten. Bra dialogen har startet.

Takk skal dere ha. Dagsnytt Atten
er over. Vi er tilbake i morgen.

Ansvarlig for sendingen:
Arnhild Myklebust

Teknisk ansvarlig: Finn Lie
I studio: Sigrid Sollund