Copyright (C) NRK

.

Opptak av simultanteksting

300 000 boligeiere opplevde i dag noe
de aldri har opplevd - renteoppgang.

Hvor godt rustet er
generasjon lavrente mot høyere rente?

Det er ikke bare rentene som øker.
Også antall milliardærer.

I fjor fikk vi 38 nye, og har nå 308.
Hva har regjeringen gjort riktig?

Danmark og Norge går sammen om
innkjøp av medisiner for å presse -

- prisene ned. Mens Høie gliser,
knurrer legemiddelindustrien.

Og samferdselsministeren synes det er
tullete at staten skal betale for -

- at postmenn frakter lokalaviser til
de tusen hjem. Møter til debatt.

Riktig god kveld og velkommen til
Dagsnytt 18 med Espen Aas, -

- der hovedsaken er
den første rentehevingen på sju år.

Det har aldri vært billigere
å låne penger enn de siste årene.

Nå er det ifølge Norges Bank slutt
med tidenes laveste styringsrente.

Sentralbankens hovedstyre bestemte
i dag å sette opp styringsrenten -

- fra 0,5 til 0,75 %.

Øystein Olsen,
sentralbanksjef i Norges bank.

Hvorfor var det på tide
å la det rykke i rentefoten nå?

Bakgrunnen er
at det går godt i norsk økonomi.

Det er god vekst, flere er i jobb.
Lønnsveksten er på vei opp.

At vi nå omsider setter opp renten
gradvis, er et godt tegn.

Ligger den for lavt i
en situasjon som denne, oppstår det -

- presstendenser,
priser og lønninger setter fart.

Gjeldsvekst og boligpriser kan ta av.
Det kan true prisutsikter, -

- stabilitet i økonomien
og sysselsetting.

Derfor setter vi opp renten.
Går det som vi ser for oss, -

- ligger det an til at den
gradvis kommer opp til 2 % om tre år.

Ingen store rykk.
Dere har justert rentebanen.

Antallet rentehevinger.
Fra sju til seks. Hvorfor det?

Noen kommentatorer
er litt overrasket over det.

Når man ser nøye på den,
og det gjør de, er det korrekt.

Men rentebanen er veldig lik,
på linje med de renteutsiktene -

- vi så for oss i juni. Du må
nesten bruke lupe for å se forskjell.

Men det er et signal, at Norges bank
ikke tror det skal gå så bra?

Det er ny informasjon vi har
hentet inn. Litt svakere vekst ute.

Det trekker litt ned.
Men forskjellen er veldig liten.

Den konsekvensen som man har merket
seg, er at denne rentebanen -

- signaliserer at neste renteøkning
kommer først i første kvartal 2019.

Mens i juni, hvor rentebanen
var veldig lik, men større -

- sannsynlighet for
at det ville komme økning i desember.

Den sannsynligheten ikke borte. Det
er en ikke ubetydelig sannsynlighet -

- for at det kan gå opp i desember,
avhengig av hva som skjer.

Norges bank-språk der.

Det går godt,
det er på tide å setet opp renten.

Men 300 000 boligeiere
tenker at nå skjer det noe.

Og med den belåningen vi har,
og mange er vant til at renten ikke -

- øker, bør vi være bekymret for dem?

Det er i utgangspunktet
et godt tegn at renten går opp.

Det er riktig
at renten har vært uvanlig lav.

Jeg tror de fleste skjønner at
nærmest negative renter er uvanlig.

Det er en konsekvens av økonomien
i verden etter finanskrisen.

Nå går det bedre internasjonalt.
Norsk økonomi har kommet godt opp.

Veksten er robust etter 2014.
Det er et godt tegn at renta går opp.

Men det er noen unge mennesker
som assosierer renter -

- med dette lave nivået.
Gjeldsveksten i norske husholdninger-

- er høy, og skjevt fordelt.

Så ja, noen grupper har høy gjeld.
Dette hensyntar vi.

Og kommer til
å gjøre det videre også.

Men alt i alt, får norske
husholdninger bedre råd fremover.

Gitt at det går slik vi tror.
Fordi det er vekst i sysselsetting -

- og reallønn. Men vi har respekt
for de få som kanskje må stramme til.

Og får en mer presset økonomi.

-Hvem er mest utsatt?
-Vi har god oversikt og statistikk -

- over dette. Det er annerledes
å ha statistikk om grupper.

Noen av de som har lånt
en god del i det siste er yngre.

Jeg må formode at de må snu litt mer
på kronene enn de som har levd -

- en stund og har lavere lån.

Men de aller fleste, også unge
mennesker, er blitt testet av -

- bankene på en renteøkning som er
mye kraftigere enn det vi nå ser.

Hvor rentenivået forblir lavt.

Hvilken effekt kan dette få på
boligpriser? De har flatet noe ut -

- siste årene, noe som kan gjøre
boligeiere mer bekymret.

Om de har tenkte å selge,
fordi verdien flater ut?

Det er klar sammenheng
mellom rentenivå og prisutvikling.

Den lave renten vi har hatt,
stimulerer låneopptak.

Det påvirker i sin tur boligpriser.
Så har de flatet ut.

Det har vært gjennomført
tiltak fra regjeringen.

Som har hatt effekt, mener vi.

Så er det betydelig tilbud
av boliger som fører til demping, -

- og renteøkningen vi har varslet en
god stund, og står ved.

Den har også en signaleffekt
som kanskje allerede har påvirket -

- etterspørselen etter lån
og boligmarkdet.

Så litt høyere rente og utflating
i boligpriser er som det skal være?

Jeg tror de fleste synes
dette er bra, gitt at det skjer.

Vi får inn flere.

Og mens rentene har vært lave,
har nordmenn tatt opp mye mer gjeld.

Etter forrige renteøkning i 2011
har 300 000 kjøpt sin første bolig.

En generasjon har aldri før opplevd
at det blir dyrere å låne av banken.

Siv Jensen, finansminister (Frp), -

- er norske boligeiere økonomisk
forberedt på høyere avdrag på lånet?

Jeg tror de fleste er det. Bankene, i
sin kommunikasjon med lånetakerne, -

- er pålagt å legge inn stresstest
på en bedydelig høyere rente.

Jeg tror de fleste har sunn og god
økonomi, men noen er sårbare.

Det er de med i overkant mye lån.
Jeg tror andelen er liten.

At de fleste tåler dette. Så ser vi
gudskjelov også, at det nå er færre -

- som tar spesielt høy lån i forhold
til hvordan det nettopp var.

-En gledelig utvikling.
-Toppen er kanskje nådd?

Det var flere formål
med boliglånsforskriften.

Vi ville bidra til en mer
sunn utvikling i gjeldsutviklingen.

Den har vokst mye. Den renteøkningen
som Norges bank har gjennomført nå -

- kommer fra et rekordlavt nivå.
Vi har fortsatt veldig lav rente.

Men for oss som har lån,
er det på en måte dårlige nyheter.

Men hovednyheten er at det går bra.
I norsk økonomi. Flere har jobb.

Vi kommer til å ha det bedre i Norge
fremover. Vi gleder oss over det.

Kan det bli aktuelt med ytterligere
innstramminger på boliglån?

Nå har vi relativt nylig fastsatt
forskriften som skal gjelde en stund.

Og vi følger utviklingen
i boligmarkedet tett.

Derfor har regjeringen gjort flere
ting. Vi vil ha bedre balanse mellom-

- tilbud og etterspørsel.
Det er bygget flere boliger.

Det gir bedre balanse,
særlig i pressområdene.

Det er også bedre
for de som skal inn på markedet.

Mange har hatt store problemer
med å komme inn.

De fleste vil eie,
og det er da bedre med moderat vekst.

Nejra Macic, sjefsøkonom
i Prognosesenteret, -

- du, som de fleste under 30 år, har
ikke sett en renteøkning i Norge før.

Hvor godt forberedt
er generasjonen på renteoppgang?

Som det ble sagt er det sånn at
bankene må stressteste kunder på en -

- renteoppgang på 5 prosenpoeng.
De må da likevel ha penger -

- til andre kostnader.
Jeg tror de fleste er klare.

I tillegg er renteøkningen
så tydelig kommunisert.

Nesten ingen
har ventet et annet utfall.

Men om folk har tatt innover seg
hele rentebanen, er jeg usikker på.

Bankene kan gjøre unntak i
8 % av tilfellene i Oslo, -

- og 10 % på landsbasis. Så det
er ev. disse som er mest sårbare.

Renten skal videre opp,
fordi man ønsker en effekt av det.

Hvordan vil den slå til når vi
har økt den kanskje en prosent til?

Det skjer bare
om det går bra med økonomien.

Enten går det ikke så bra,
da kommer det ikke renteøkning.

Eller så går det bra,
og alle får lønnsvekst.

Det henger sammen. Det er vanskelig
å bekymre seg for at det går galt.

Norges bank har full kontroll.
Men litt mer teknisk svar:

Det er et enkelt regnestykke.
Har man 3 mill. kr i lån, -

- får man 50 000 i økte
rentekostnader i forhold til i dag.

Det er en del. Men ikke for mye
til at folks budsjetter tipper over.

-Det er lite renten skal opp.

Men dere har tatt høyde for
renteoppgang på 10 %.

Hvorfor tester man dette?

Du referer til et intervju
der jeg sa at da jeg studerte, -

- ble vi lært opp til
å ta høyde for renteoppgang på 10 %.

Etter bankkrisen hadde vi
et skikkelig boligkrakk.

Mange fikk problemer,
måtte selge eiendommer med tap, -

- og betjene gjeld med 18 % rente.
Derfor må vi fokusere på -

- økonomisk stabilitet.
Folk skal ta hensyn til inflasjon.

Det har man gjort i pengepolitikken.

Olav Chen, porteføljeforvalter i
Storebrand kapitalforvaltning, -

- flere økonomer er bekymret for
at unge har tøyd strikken for langt.

Undervurderer enkelte hvor
bevisste unge er at rente kan øke?

Godt spørsmål.

Jeg tror mange
ikke har tatt nok høyde for det.

Vi har hatt for lange perioder
med kriselave renter. Nesten 8 år.

Men gjeldsgraden i husholdningen,
særlig unge låntakere, -

- har blitt mye høyere. Et kvart
prosentpoeng nå er annerledes -

- enn for ti år siden.

Renta biter mer nå.

Men samtidig har mesteparten
vært i flere faser tidligere -

- hvor renten ble satt opp.
Men jeg er mest bekymret for -

- de som fikk gjeld
da renten galopperte.

Folk tenker at boligen øker i verdi
uansett. Men nå har boligprisene -

- økt mindre enn i tidligere år.

Når boligprisene har stabilisert seg,
låner man for å konsumere.

Det er der risikoen er høyest
når boligprisene ikke stiger mer.

Det er vanskeligere å regne hjem
en boliginvestering nå.

Men samtidig kommer det
mange flere boliger nå.

Det er ønsket at vi får -

- balanse i boligmarkedet nå.

Ragnar Torvik, professor
i samfunnsøkonomi ved NTNU, -

- hva blir effekten på folks økonomi?

Renteoppgangen er ikke så ille.
Vi skal ikke tilbake til -

- veldig høye renter igjen.
Det er en beskjeden økning.

Det vil merkes, men for flertallet
er det uproblematisk.

Før hadde man lave boligpriser
og høye renter.

Nå er det motsatt. Jeg er optimistisk
med tanke på Norges Banks beslutning.

Finansministeren har også gjort
en god beslutning om kapitalbufferen.

Det legger til rette for
en god økning i norsk økonomi.

-Men du mente han kunne vente?
-Ja. Det var ikke noe stress.

Om det skjer nå eller i desember,
det er ikke så farlig.

Vi er i en god utvikling i norsk
økonomi. Fallende sysselsetting -

- har begynt å snu.
Det bør Norges Bank bidra til.

Men nå er vi i en fase
med omstilling i norsk økonomi.

Kronen må være tilstrekkelig svak
til å bidra til omstillingen.

Det ser veldig bra ut.

Du har vært mer utålmodig.

Hvilken effekt hadde det hatt
om han var raskere ute med økningen?

Det er på høy tid. Man har ropt "ulv,
ulv" om at renten kan stige lenge.

Det er bra for signaleffekten.

Det viser unge låntakere
at renten kan øke.

Kronen er svak nå. Norge har holdt
igjen fordi man ikke kan heve -

- når andre ikke hever rundt deg.
Nå er kronen svak.

Det er ikke et problem for
konkurranseutsatt industri ennå.

Vi er ikke lenger
på et krisenivå. USA har banet vei.

Det er på høy tid å normalisere
pengepolitikken her.

Vi må ha krutt til å gi gass i
fremtiden. Det er ikke om, men når.

Nå er nedsiden liten
med tanke på å kutte renten mye.

Jeg er hovedsakelig enig.
Men ikke i det siste.

Høy rente for å få tørt krutt
er misforstått.

Pengepolitikken kan ikke baseres på
å øke muligheten for at det skal -

- gå dårligere fremover.
Det er et argument man ikke bruker.

Det er ikke slik det er.

Hva med de som ikke er
inne i boligmarkedet?

De som er leietakere nå
vil ikke merke dette noe særlig.

Noen eiere kan finne på å sette opp
leien, men det er dårlig gjort.

Men folk som vil inn i boligmarkedet,
bør ikke sitte på gjerdet.

Det er altfor mange lånekunder
som ikke bruker forbrukermakten sin.

Økningen vi får i dag er marginal.

Men de skal ha i bakhodet
at det lønner seg å kjøpe bolig -

- for å bo i den. Men jeg ville
ikke kjøpt for å investere.

Siv Jensen, gode utsikter.
Men dere skal være pessimistisk, -

- i det minste realistiske.
Hva kan være skumle, mørke skyer?

Det er en usikker verden. Det pågår
mye internasjonalt som kan påvirke -

- norsk økonomi. Det er
vanskelig for oss å gjøre noe med.

Å ikke få for høy gjeld i
husholdningene er viktig.

Vi har tatt grep for å dempe gjelds-
veksten. Nå begynner det å hjelpe.

Alt i alt er norsk økonomi
veldig solid. Vi har penger på bok.

I kjølvannet av oljeprisfallet i 2014
var alle virkemidler i spill.

Svak krone, rekordlav rente, osv.

Men hvilke virkemidler tar vi i bruk
hvis og når neste krise kommer?

Vi vet ikke når den kommer
og hva som vil utløse den.

Fordelen for Norge er at vi har
en solid økonomi. Vi kan stå godt -

- i en kommende krise. Vi har
penger på bok. Vi kan gi gass -

- i ev. nedgangstider.

Har dere like lave skuldre?

Ja, i Norge har vi orden i eget hus.
Farsignalene kommer fra utlandet.

Det er ti år siden finanskrisen.
Utenlandske eksperter er ikke -

- sikre på at det ikke kommer mer.

Den store faren
er økende proteksjonisme.

Vi er et lite land
som er basert på naturressurser.

Den store faren er at bevegelsen
i retning mindre fri handel -

- over handelsgrenser fortsetter.

-USA og Kina og tollbarrierer?
-Ja.

Jeg er helt enig der.
Men det er et kriselavt rentenivå nå.

Det er negative renter
i Sverige og eurosonen.

Negative renter er unormalt.
Det er 10 år siden finanskrisen.

Det er alltids noe
man kan bekymre seg over.

Jeg er også bekymret over
handelskriger. Men det gir ikke -

- bråstopp i verdensøkonomien.

Det er på sin plass
å normalisere pengepolitikken.

Det har ikke vært enkelt
å bruke renten når den er på bunn?

Nei. Sverige trykket ut penger.
Det høres rart at man -

- trykker elektroniske penger,
men det er en krisesituasjon.

Rentene kommer ikke opp til 10 %.
Bare Siv prater om det.

Men vi snakker om ett prosentpoeng
de neste to årene. Ingenting.

Jo tidligere det kommer, jo bedre,
mener jeg.

Fordi det har vært ropt "ulv, ulv"
i mange år.

At folk tar opp masse gjeld
og bygger opp ubalanser -

- kan føre til neste finanskrise.

En siste bekymring er
hvorfor kronen fortsatt er så svak.

Man kan lure på om de utenfor Norge
tror det vil gå dårligere -

- enn vi selv tror. Kanskje vi er
for optimistiske på egne vegne?

Det er ikke populært
å ha kroner om dagen.

-Da man kan sette opp renten mer.
-Men hvorfor er det sånn?

Vi tar det i en fremtidig sending.
Takk til dere alle.

Samme dag som Norges bank
øker styringsrenten, har Kapital -

- publisert listen sin
over landet 400 rikeste.

Der er det bl.a. annet 308
milliardærer. 38 flere enn i fjor.

Nestleder i Rødt og samfunnsøkonom,
Marie Sneve Martinussen.

Er det et bevis på at landet går godt
når så mange kan bli så mye rikere?

Det er jo et bevis på
at det går veldig godt på toppen.

De rikeste har økt sine formuer
voldsomt de siste årene.

Jeg synes det er
et stort demokratisk problem.

400 mennesker, at de kontrollerer
så store verdier og arbeidsplasser.

De har ikke vært på valg. Og min
stemme kan ikke måle seg mot deres -

- innflytelse.
-Men de har vært flinke?

De er flinke til å investere.
Det er f.eks. forbrukslånsbanker.

Vi har snakket om renter. De som
investerer der har, høy avkastning.

Er det ok, eller bør reguleringen
gjøre det mindre lukrativt?

Siv Jensen, stadig med oss,
du er forresten diplomøkonom.

Norges 400 rikeste har blitt 495
mill. kr rikere i snitt på ett år.

Hva har du gjort galt eller riktig?

Vi må glede oss over at det går godt.
At det er nye investeringer og nye -

- arbeidsplasser.
Rødt kan være opptatt av de rikeste.

Jeg er opptatt av
de som sliter i samfunnet.

Vi har lav ulikhet i Norge, men vi
må gjøre noe der utfordringene er.

Ser ikke ut som det er
så mye utjevning med så mange -

- nye milliardærer?
-Det er en avsporing å se på de få.

Vi må få flere i arbeid. Dere
hadde en reportasje i dag som viste -

- de utfordringene
de unge uten utdanning har.

Derfor er det veldig viktig for oss
å ha fokus på det.

At barn og unge får en utdanning,
uten det har de ingen mulighet.

De store forskjellene i Norge
er mellom de som har jobb og ikke.

At antall milliardærer øker
har ikke noe med saken å gjøre?

Man må gjerne henge ut dem, det
liker Rødt. Men de investerer og -

- etterlater betydelige summer vi
bruker til sykehus, kommuner, politi-

- og annen velferd.
Vi trenger skatteinntekter.

At det skapes noe, er gode nyheter.
Det gjør at flere kommer i jobb.

Summa summarum går det bra.
Vi må løfte dem som har utfordringer.

Derfor har vi fokus på tidlig innsats
i skolen, og mer på integrering.

Vi er også interessert
i økte skatteinntekter.

Men mange av milliardærer
er nullskatteytere pga. denne -

- regjeringen. Og de rikeste
er ikke i en egen boble.

Det er de som eier
matbutikker og hoteller.

F.eks. går det som det griner for
Stordalen, men de som vasker for ham-

- har hatt null i økning.

Hun skyver foran seg at disse
menneskene eier bedrifter som -

- sysselsetter tusenvis av mennesker.
Så de kan tjene penger.

Det er bra. Vi må ha flere
som investerer i norske bedrifter.

Men det går veldig bra med noen.

Disse kunne bidratt mer
til statsbudsjettet?

De som tjener mest,
betaler mest i skatt i Norge.

At de er nullskatteytere
er ikke helt sant.

Vi mener at norske eiere skal
skattes hardere enn utenlandske.

Så har vi fjerna arveavgiften, det
var viktig fordi før sidestilte man -

- arbeideren med en riking. Og få
muligheten til å arve en hytte eller-

- eiendom i familien.
Vi løste problemer for mange.

Arveavgiften som den var, fungerte
dårlig. Men vi vil ha en bedre.

Med en dynastiskatt. Men en myte er
at arbeidsgivere skaper -

- arbeidsplasser. Det er vi
som forbrukere som gjør det.

Arbeidsgivere kan ikke bare
skape hoteller om ingen vil bo der.

Skattelettelser til de rikeste
er tidenes feilinvestering.

Ingen økonomer sier det har effekt.
Senest i dag kom det rapport om det.

Det er all mulig grunn til å se på
den. Nyere tall fra SSB viser at vi -

- ikke har hatt høyere investeringer
i Norge på 20 år.

Det er gamle tall. Vi skal glede oss
over investeringsøkningen.

Selvfølgelig er etterspørsel viktig,
men noen må skape arbeidsplassene.

Det er det ikke politikerne som gjør,
men kreative mennesker.

Så skattleggingen er riktig nå,
eller bør den videre ned?

Jeg er opptatt av
et konkurransedyktig skattenivå for -

- vårt næringsliv,
og lav skatt for vanlige folk.

Derfor satte vi ned skattene for
vanlige familier med over 10 000 kr.

Det er mye,
og har styrket økonomien i familier.

Men hver gang jeg møter venstresiden
i debatt om ulikhet, -

- handler det bare om skatt.
Men skatt er lite treffsikkert -

- virkemiddel. Vi må gjøre noe
med barnehagepriser.

Sørge for utdanning.
Det er der vi kan gjøre noe.

Det burde venstresiden
interessere seg mer for.

Én ting som er veldig viktig, er at
mye av ulikheten er i arbeidslivet, -

- før lønna betales ut.
Fordeling mellom arbeid og kapital, -

- der har lønnsandelen gått ned, og
reallønn gått ned. Børsen gått opp.

Vi er opptatt av
å øke organisasjonsgraden.

De høyest på lista er i samme sektor
som de med lav utdanning, lav lønn -

- og lav organisasjonsgrad.

Vi vil følge opp det. Men det er
partene i arbeidslivet som har tatt -

- ansvar for
reallønnsutvikling de siste årene.

Jeg må stoppe dere begge to.

Ingen av oss tre var på listen.

Norge og Danmarks intensjonsavtale om
felles prisforhandlinger på enkelte -

- legemidler skaper reaksjoner.

Samarbeidet ble inngått på bakgrunn
av det Helsedepartementet omtalte -

- som et "uetisk prisnivå"
på nye legemidler.

Legemiddelindustrien kaller denne
ordningen tung og byråkratisk.

Karita Bekkemellem,
adm.dir. i Legemiddelindustrien.

Hvorfor er du og din bransje kritisk
til et samarbeid mellom to land som -

- vil ha ned prisene på det de kaller
uetisk kostbare medisiner?

Vi mener det stor grunn til å stille
noen spørsmål om hva som er -

- motivene, sett i lys
av det norske beslutningssystemet.

Som har stort forbedringspotensial.
Høie har selv sagt at systemet er -

- klart for forbedringer. Vi frykter
nye byråkratiske lag på systemet.

Som gjør at vi ikke klarer
å bygge pasientens helsetjeneste.

Men at de må vente lenger
på nyeste behandling.

Tvert imot. Dette er
en god nyhet for pasientene.

Det er helt åpenbart at når to land
med til sammen 10 mill. innbyggere -

- forhandler pris sammen,
får vi lavere priser.

Da kan vi gi medisin
vi ellers måtte sagt nei til.

Og vi sparer penger,
som kan gi flere behandling og hjelp.

Det er en god ordning, som kan gi
enda bedre tilbud til pasientene.

Det må jo være fordel for industrien
å forhandle med én aktør, -

- enn med to land.
Nå slipper de bruke så mye ressurser.

Det norske systemet
med å ta bort metodevurderinger.

Og Beslutningsforum, med fire
fagdirektører, om det blir nedlagt?

Og om statens innkjøpsorgan
får et annet mandat, da er vi enige.

Da ser denne saken
helt annerledes ut.

Du kjenner landene så godt at du vet
at systemene nå er ganske like.

Det betyr at dette er aktuelt på de
legemidler der begge ønsker å ta det-

- i bruk, men prisen er avgjørende.
Både Norge og Danmark har -

- et nasjonalt selskap som
forhandler pris. De skal samarbeide.

Det gjør vi når begge landene
ønsker å bruke et legemiddel.

Det blir ikke mer, men mindre
byråkrati. Det forsinker ikke -

- beslutningsprosessen,
med mindre dere nekter å forhandle.

Dette er feil. Det er ikke riktig
at man kan sammenligne det danske -

- systemet og det norske.
De er vidt forskjellige.

De har ikke samme helseøkonomiske
vurderinger som Norge har.

Om jeg kan gå mellom her et øyeblikk.
Hva sier du til de som mistenker du -

- først og fremst er bekymret for
inntjeningen til medlemmene dine?

Våre medlemmer er opptatt av å få
innovative medisiner til pasientene.

Norge henger etter.
Det er byråkratisering.

Man flikker på det gang på gang
og tar ikke politisk ansvar.

Det er politisk abdisering. Jeg
skjønner at Høie er romantisert -

- av all byråkratiseringen rundt ham.
Men pasienten må settes i sentrum.

Det er industrien villig til.

Karita må bruke ordet
"byrårkatisering" så mye hun vil, -

- men det er hult. Hun er bare
redd for lavere priser i Norge.

Avtalen viser at ikke bare Norge
krever at det er sammenheng -

- mellom pris og effekt på medisiner.
Det gjør man også i Danmark.

Karita prøver å skape et vrangbilde
av dette. Nå samarbeider vi mer -

- mellom landene i Europa. Norge
og Danmark går foran internasjonalt.

Ved å forhandle priser sammen.
Jeg regner med Island blir med.

De representerer 25 mill. folk i
prisforhandlingene. Det er en fordel.

Du er ikke begeistret?

Om Høie endrer beslutningssystemet,
så er vi villige til det.

Men kommentarene fra helseministrene
peker på økt forhandlingsmakt.

På vegne av pasientene.

Nå kommer vi med nye medisiner
med utgangspunkt i gener.

Det dyreste vi gjør i dag, er å
behandle pasienter med medisiner -

- som de ikke får god nok effekt av.

Karita vil diskutere alle andre
spørsmål i legemiddelpolitikken.

Det er det dette handler om.

Når Norge og Danmark blir enige om at
et nytt legemiddel skal tas i bruk, -

- møter vi dere sammen.
Det liker du ikke.

Jeg har satt i gang et viktig arbeid
for å bedre beslutningssystemet.

Det er en annen diskusjon.
Når vi vil ta et legemiddel i bruk, -

- vil dine medlemmer nå
møte Norge og Danmark felles.

Vi sparer penger.
Dere kommer til å tape penger.

Dere er forberedt på lavere pris?

Norge oppnår en lav pris på
originalprodukter i dag.

Prisene vil kanskje gå opp
om vi samarbeider.

Norge er et rikt land. Vi har oppnådd
gode rabatter på medikamenter.

Hvorfor vil vi ikke stille kritiske
spørsmål til det norske systemet.

Vi har pasientaksjoner.

Pasienter får ikke tatt i bruk
medisiner som er godkjent i Europa.

Igjen diskuterer Karita andre ting
enn avtalen. Den skal sikre -

- forsyningssikkerheten. Vi vil
bli prioritert fordi vi står sammen.

Vi skal få prisen ned på etablerte
legemidler. Det er en positiv nyhet.

Det var du ikke uenig i, Karita
Bekkemellem. Takk til dere to.

Sjansen er stor for at folk oftere
henter avisen enn post i postkassen.

Følger Stortinget Postens råd
om å redusere postomdelingen -

- til annenhver dag i 2020,
hva skjer da med lokalavisene?

Mediabransjen fryker avisdød dersom
endringene vedtas i ny postlov.

Samferdselsministeren sier at det
er grenser for hvor lenge staten -

- kan betale hundrevis av mill. for
å kjøre tomme postbiler landet rundt.

Bengt Flaten, redaktør Fjordingen,
Sogn og Fjordane avisforenings leder.

Hvorfor mener du det er så dramatisk
posten leverer annenhver dag?

Fordi mange aviser, også vår, har
basert mesteparten av distribusjonen-

- på posten, som har vært
et infrastrukturtiltak i alle år.

Lørdag er tatt vekk.
Blir det annenhver dag, -

-kommer ikke posten ut
når avisene kommer ut.

Abonnentene våre vil ha papir.
Derfor er det dramatisk.

Du skriver det ut på datamaskin,
det bæres hjem til folk.

Det brenner vel et lys her?

Riktig. Vi skriver på data,
vi distribuerer digitalt.

Åpne nettsider og lukka saker. Vi
ønsker at utviklingen går så fort -

- blant abonnentene våre
som politikerne sier at det gjør.

Men virkelighetsbeskrivelsen stemmer
ikke. Vi må ha papirdistribusjon.

Jon Georg Dale, samferdselsminister
(Frp). Du synes ikke ideen er god.

Jo, vi hadde samme diskusjon
da vi gikk fra seks til fem dager.

Vi valgte å kjøpe ekstra distribusjon
på aviser for å håndtere dette.

Vi er opptatt av mediamangfoldet.
Det er ikke et politisk ønske -

- om å kutte antall postleveranser.
Men behovet minker.

I 2021 vil det være lønnsomt
å levere post bare én dag.

Det viser hvor fort digitaliseringen
går. Vi må få opp tempoet -

- så avisene kan henge med.
Det er ca. 15 % av landet har -

- distribusjon gjennom posten. Vi må
bruke 1/2 mrd. kr om vi kompenserer.

Vi kunne brukt det på andre ting
som hadde vært mer effektivt.

Marit Arnstad,
stortingsrepresentant for Sp, -

- du er også negativ, men det før
departementet har lagt frem -

- forslaget sitt
til endringer i postloven. Hvorfor?

Regjeringen er vanskelig
å forstå seg på. For 2-3 md. siden -

- ba kulturministeren Stortinget
på sine knær for å legge -

- rammebetingelser for å redde
mediabransjen i krisen de er i.

Nå planlegges en nedeskalering som
vil velte 400-500 mill. i kostnader -

- over på mediabransjen. Depart-
ementene kan ikke ha snakket sammen.

Vi kan ikke lage en omstillingspakke
og rive grunnlaget for distribusjon.

Sp er imot forslag selv før de
har sett dem. Det er paradoksalt.

Man forskutterer hva vi beslutter.

Vi trenger diskusjonen med media-
bransjen. Vi har dialog med dem -

- om hva de kritiske elementene er.
Regjeringen vil ta sine vurderinger.

Det er åpning for å fortsette slik?

Jeg ser ikke for meg
at vi slår av bryteren i morgen

Men aviser sier at
digitaliseringsløftet er for stort.

Kanskje vi må løse det
på andre måter enn med posten.

Sp vil se at postvolumet faller,
og de ser ingen løsninger -

- fordi de bare er opptatt av
å være kritiske til regjeringen.

Regjeringen har varslet endringer i
postloven til høsten. Det er snart.

Skandaløst, dårlig utreda,
har mediabransjen sagt.

Mediabransjen har sett på
hvordan man digitaliserer i ti år.

I ti år har de forsøkt
å lage innovative løsninger.

Kombinasjonen av papiraviser og
abonnement strever de med hver dag.

Så slås de bena under på
distribusjon. Og denne endringen -

- er altså så dårlig utredet.

Hvis dine lesere må, vil de ikke
fortsette å lese avisen digitalt?

Jo, men 20 % av våre abonnenter
er rene digitale abonnenter.

Alle abonnenter har
tilgang til digitale produkter.

Nå er bare 30 % hyppig på og bruker.
Sørgelig nok.

Jeg er glad for Dales signal om
at han vil sette seg inn i ting.

Det er forskjell på lokalavis
og de store avisene.

Det er lettere å distribuere i byene,
enn der Jon Georg og jeg kommer fra.

Vi tilhører snart samme kommune,
Volda. Jeg har kontor i Stryn.

Det er 20 mil å distribuere i Stryn.
Oldedalen er 2,5 mil hver vei.

Superkort svar.

Det viser at avisene nok en gang
er mer konstruktive enn Sp.

Vi skal lande en god løsning.

Sylfrekk og lite saklig!

Ansvarlig for sendingen:
Jaran Ree Michelsen

Teknisk Ansvarlig: Lisbeth Sellereite
I studio: Espen Aas