Copyright (C) NRK

Norske tekster: Ellen Prytz

Han er en av USAs mest myteomspunne
og seiglivede politikere -

- og bruker all sin tid på å bekjempe
miljøødeleggelser og forurensning.

Californias guvernør
Jerry Brown mener -

- at klimakrisen er
vår tids største utfordring, -

- og han arbeider lidenskapelig
for å redde kloden.

Samtidig er han en av president
Donald Trumps argeste kritikere.

Han er vår gjest i kveld her
fra Det Norske Videnskaps-Akademi.

Morsomme stoler.
Man må sitte rett, ikke lene seg tilbake.

-Velkommen til programmet, guvernør.
-Takk. Hyggelig å være her.

-Går verden til helvete?
-Ja.

Jeg var rask til å svare. Det fikk meg til
å tenke på noe Robert Oppenheimer sa.

Han var en av
de ledende oppfinnerne av atombomben, -

- som USA oppfant
og slapp over Hiroshima og Nagasaki.

Kort tid etter det sa han, antakelig med
tanke på at man hadde fått atomvåpen:

"Verden går til helvete
med en stadig økende hastighet," -

- "med en positiv akselerasjon."

Den vil fortsette med det
med mindre vi ... Dette var ikke hans ord.

Samarbeider
og lærer å stole på hverandre -

- og jobbe sammen på en måte som er
uvanlig, som man ikke har gjort så ofte.

Det er mye positivt som skjer,
men det er også mange farer:

Atomvåpen,
klimaendringer, artsutryddelse, -

- økonomisk ustabilitet på grunn av sam-
ordningen av store finansinstitusjoner.

Så stor makt, men også store farer,
for å si det mer presist.

Doktor Oppenheimer sa dette i 1945, -

- og mange år senere står vi overfor noen
av de andre utfordringene du nevnte.

Men du er her i Norge for å snakke om
samarbeidet mellom forskere og politikere.

Om hvordan man kan bremse
drivhuseffekten, klimaendringene.

California og Norge har
inngått en avtale om dette.

Hvordan kan Norge og California
ha gjensidig utbytte av en slik avtale?

Norge og California, og alle de andre
landene, kan ha utbytte av dette -

- hvis vi slutter å være
avhengig av olje, kull og gass -

- og blir en verden uten klimagassutslipp -

- og dermed forhindrer
den verste klimaendringen:

Artsutryddelse,
og alle de negative hendelsene -

- som skyldes menneskenes
økende belastning på miljøet.

Norge samarbeider med California -

- om et klimatoppmøte
i San Francisco høsten 2018, -

- og om utveksling av forskere og ideer.

Dette er en global trussel, -

- og ingen land, eller en stor delstat som
California, kan løse problemet alene.

Vi må samarbeide. Det er et globalt
problem som mange har bidratt til, -

- så løsningen må være
et resultat av et unikt samarbeid -

- mellom mange sektorer og stater.

Men du sier dette her i Norge, -

- som er en stor eksportør av olje
og fossilt brensel. Bør vi slutte med det?

Nei, for da hadde du ikke
kommet deg hit i dag.

Du kom sikkert hit i en bensinbil.

Vår sivilisasjon går på fossilt brensel.

I fjor brukte verden
rundt 96 millioner fat olje per dag.

Så det er nivået,
og vi må redusere forbruket av olje, -

- for forskerne har fortalt oss
om de forferdelige konsekvensene, -

- som ekstremvær,
smittebærere som påvirker folkehelsen ...

Så vi vet at vi må legge om kursen.
Vi kan ikke gjøre det over natten, -

- men vi ser at fornybar energi, solkraft,
begynner å utkonkurrere kull, -

- og i noen sektorer olje og gass.

Vi håper at ved hjelp av
oppfinnsomhet, nyskaping og forskning -

- kan vi leve i harmoni med naturen,
istedenfor å ødelegge den.

Klimaet endres,
og arter utryddes ti ganger raskere, -

- eller hundre ganger raskere,
enn for titusener av år siden.

Menneskene er smarte,
men kanskje litt for smarte.

Nå trenger vi litt klokskap
for å endre atferden vår -

- og finne noe som ikke produserer
forurensende CO2-utslipp, -

- til å drive økonomien
og velstanden vår.

Du sa at dette kan reverseres
hvis vi mennesker endrer oss.

Er du i tvil om
at klimaendringene er menneskeskapte?

Jeg tror ikke det er noen tvil om det.
Enkelte forskere mener nok det, -

- men det store flertallet av forskere
er veldig klare på, og de har bevis, -

- at opphopningen av drivhusgasser
øker klodens middeltemperatur.

Dette skjer over hele verden.
Det er empirisk bevist. De som ...

Men det finnes politikere i både ditt og mitt
hjemland som fremdeles ikke mener det.

Det finnes folk som tror hva som helst.
Det beviser ingenting.

Forskningen til biologer, klimatologer, -

- fysikere, økologer, systemtenkere ...

Det er overveldende.
Mer enn 95 % av forskerne.

De som sier
at vi ikke skal høre på det ...

Mange av dem står for
en livsførsel som ikke er bærekraftig.

De gir blaffen i skogene og i hva som
skjer med barna eller barnebarna deres.

Eller så er de ekstremt uvitende.
Og det er et problem.

Det finnes skeptikere i USA.

De fleste republikanere tror ikke på,
eller fornekter, klimaendringene.

Jeg skal til Bonn
for å fremme det motsatte synet.

Klimatiltak basert på klimaforskning
for å avverge katastrofen -

- som forskere sier vil skje hvis tempera-
turen øker med 2, 3, 4, 5 %, ikke-lineært.

Vi kan få tilbakekoblinger, vippepunkt ...

Man vet ikke,
men det er en god forsikring -

- å moderere menneskenes
påvirkning på miljø, jord og dyr.

Men hvor tror du
denne skepsisen kommer fra?

Når man har
vitenskapelige bevis, som du sa.

Er politikerkollegene dine dumme,
eller handler det om big business?

Big business ... Vi har store oljeselskaper
som fornekter klimaendringene.

Akkurat som tobakksindustrien påsto
at det ikke var farlig å røyke.

Noen av de samme PR-folkene
jobber for noen av oljeselskapene.

Selv om de i de senere årene
har begynt å trekke seg tilbake.

Det republikanske partiet
fornekter klimaendringene, -

- delvis fordi noen av selskapene ...

De er redd for at hvis de godtar at klima-
endringene fins, blir det flere regler, -

- som vil gjøre det vanskeligere for dem
å utvinne og selge olje, -

- å produsere og selge biler
eller fortsette med virksomheten sin.

Vi kan leve veldig godt i California.
Økonomien vokser, -

- vi har de strengeste miljølovene i hele
USA, og vi vil jobbe videre med dette.

-Går utslippene ned i California?
-Ja.

Hvordan er det mulig? Dere har
USAs største bilpark, befolkningen øker ...

Vi har 32 millioner biler
som kjører 536 milliarder km i året.

Og vi har bare 300 000 elbiler,
men det blir flere.

Utslippene går ned, med fornybar energi,
renere drivstoff, kvotehandel, -

- 30 % fornybar energi,
50 % om 10 år, -

- energieffektive bygninger
og elektriske apparater.

Så vi har en veldig ambisiøs plan, -

- og i tillegg
samarbeider jeg med andre stater.

190 stater og provinser over hele verden
har sluttet seg til "Under2 Coalition" -

- for å hindre at det blir 2 grader varmere
enn da industrialiseringen begynte.

Så det er mange problemer
forbundet med avkarbonisering.

Men ut fra det jeg har sett, er det
helt nødvendig. Vi må avkarbonisere, -

- ellers skaper vi store problemer
for hundrevis av millioner av mennesker.

De det vil gå mest utover, er de fattige.

De fattige blir skadelidende,
de rike vil tilpasse seg, -

- og verden blir
mer splittet, mer polarisert, -

- med mer terror, misnøye og under-
graving av demokratiske institusjoner.

Så alt henger sammen ...?

Et miljømessig, politisk
og moralsk imperativ pålegger oss -

- å endre vår nåværende form
for økonomisk aktivitet -

- for å gjøre den forenlig med naturens
lover, andre arters fortsatte eksistens -

- og de naturlige prosessene som opp-
rettholder alle former for liv på kloden.

Så vidt jeg forstår, har dere strengere
utslippsregler for biler i California -

- enn i noen annen delstat i USA.

Reglene i California var strengere,
men Obama innførte dem i hele landet.

For øyeblikket er det ganske likt, -

- men noen kongressmedlemmer prøver
å gjøre utslippskravene mindre strenge.

-Men det kommer ikke til å fungere.
-Det er det jeg kommer til ...

Du har vært veldig åpenhjertig
om presidenten deres, Donald Trump.

Er han til hjelp, eller ikke?

Paradoksalt nok
har Trump-faktoren vært nyttig, -

- for han har
gitt klimafornektelse et dårlig rykte.

Han sier at klimaendringene,
global oppvarming, er en bløff.

Og ikke nok med det,
han vet hvor bløffen oppstod.

I Beijing. Han sa at det var
en kinesisk bløff. Det er så usannsynlig -

- at klimafornekterne
gremmer seg over det.

Og som et resultat av
den påfølgende debatten -

- har vi fått en dramatisk økning i antall
mennesker som støtter klimatiltak, -

- og som tror på
farene ved global oppvarming.

Det er ikke bra at vi har en president
som ikke støtter Parisavtalen.

Men fordi han nekter å fortsette
å slutte opp om Parisavtalen, -

- har delstater, byer,
store selskaper, universiteter ...

Vi har fått en enorm støtte
over hele USA, og i andre land også, -

- til å iverksette tiltak
for å redusere CO2-utslippene.

Så det du sier, er at presidentens
klimafornektelse, eller holdning, -

- faktisk bidrar til mer motstand mot ...

Jeg kaller det "bidra til klimatiltak".

Og det er ikke bare det
at han vil trekke oss fra Parisavtalen, -

- men en rekke andre ting
som presidenten har sagt, -

- har ikke overbevist folk flest.

Ser man på meningsmålingene, -

- er presidenten heldig hvis
40 % mener at han gjør en god jobb, -

- og 58-60 % mener
at han gjør en dårlig jobb.

Det har banet vei for andre.

I Virginia vant demokratene, og valgdel-
takelsen var større enn noen gang, så ...

-Ved guvernørvalget sist helg.
-Ja.

Men selv om jeg overhodet ikke er enig -

- i president Trumps påstand
om at klimaendringene er en bløff, -

- så tror jeg ikke
at han er den største hindringen -

- for å få gjort det som skal til for
å avverge katastrofale klimaendringer.

Oljen, bilene, livsstilen,
emballasjen, avfallet ...

Vi må endre hele måten
samfunnet vårt er organisert på.

Det er større enn en president,
en guvernør eller et oljeselskap.

Men han underskrev
noen kontroversielle lover:

Oljeledningen gjennom
urbefolkningens områder, -

- og det ble lov
å drepe bjørnunger og ...

Loven om at man får
skyte bjørnunger i ødemarken.

Jeg er enig,
det er ikke bra i det hele tatt.

Men det å endre en oljebasert sivilisasjon
til en verden uten klimagassutslipp -

- er så enormt,
så dyptgripende og så krevende -

- at jeg ikke vil bagatellisere
utfordringen vi står overfor, -

- ved å si at det bare er
Trump som er problemet.

Folk ser på Trump som problemet.
Det er veldig naivt.

Og mediene skaper en busemann,
men busemannen er oss.

Det er den kursen vi holder nå,
som har gjort oss så velstående.

Å gå over til en verden uten klimagassut-
slipp uten å gi avkall på vår levestandard -

- vil ta flere tiår
og kreve stor nyskaping og kreativitet.

Det krever så bred oppslutning -

- at jeg ikke vil knytte alt til én faktor,
selv om det er et problem.

Det skjønner jeg,
men sa du ikke i forrige uke i Vatikanet -

- at han representerer
en løgn inni en løgn, -

- og at tilhengerne hans er huleboere?

Jeg sa ikke det da,
men jeg har kalt dem troglodytter, -

- og troglodytter er huleboere.
Så jeg har sagt det, og jeg mener det.

Jeg sa ikke "en løgn inni en løgn".
Reporterne siterte meg ikke korrekt.

Jeg sa: "Å si at
klimaendringene er en bløff, er en løgn."

"Å si at det er en kinesisk bløff,
er en løgn om en løgn."

Ingen tror på det.
Det er nesten ingen -

- som tror at klimaendringene er
en bløff eller en kinesisk bløff.

De er kanskje uenige i forskningen,
og kanskje bagatelliserer de det, -

- men den beskrivelsen er det bare
han som har kommet med, -

- og ingen tror på den.

Derfor fungerer den
stikk imot sin hensikt.

Fordi den er så absurd, begynner folk
å ta klimatrusselen mer alvorlig.

Det høres litt paradoksalt ut,
men man kan si det sånn:

Tenk på den hegelianske dialektikken.

Først iverksetter Obama klimatiltak.
Så kommer Trump, som går motsatt vei.

Og nå organiserer delstatene og byene
en reaksjon på Trumps reaksjon.

Det er dialektikken,
og den beveger seg i en positiv retning nå.

Men du ville ikke si at California leder
en motstandsbevegelse mot presidenten.

Du ville beskrive det på en annen måte.
Men det er vel en sterk reaksjon der?

"Motstandsbevegelse" får meg til
å tenke på annen verdenskrig.

Undergrunnsbevegelse, folk som
risikerer livet ... Vi er uenige om politikk.

-Men det er mye som står på spill.
-Det er motstand.

Det er mye som står på spill, -

- men jeg ønsker ikke
å fokusere på én republikansk politiker.

Jeg vil heller beskrive
på en positiv måte den veien jeg vil gå, -

- og som jeg mener at andre må gå
sammen med meg. Det er handling.

Man sier: "Jeg er imot Trump eller X."

Nei, jeg skaper,
eller støtter at det skapes, -

- en verden som fungerer for alle.

-Du nærmer deg 80 nå.
-Veldig langsomt.

-Og du har vært guvernør i fire perioder.
-Dette er mitt 15. år.

Med noen pauser.

Du er en typisk californier.
Du har studert zenbuddhisme i Japan.

Ikke bare studert det, jeg har praktisert
zazen, som er noe ganske annet.

Og du har
jobbet sammen med Mor Teresa i India.

Og du dro til Mexico
for å praktisere spansken din.

Hva er det som driver deg
når det gjelder klimaendringene?

De faktiske forhold.

De faktiske forhold er
at makten som menneskene har skapt, -

- nå ødelegger selve fundamentet
til den makten, som er vår sivilisasjon.

Jeg anser dette
for å være så alvorlig at ...

Det er ikke bare jeg som gjør det,
forskerne advarer oss.

Stater har sluttet seg til Parisavtalen.

Så dette er en universell erkjennelse,
og det handler om noe viktig.

Vi beskjeftiger oss med mange ting
i politikken. Noen er viktige, -

- som kriminalitet, skoler,
motorveier, broer og vann.

Det er viktige ting, -

- men ikke så viktig som å forandre
selve fundamentet for livets eksistens.

Vi har en tynn jordbunn under oss, og så
har vi atmosfæren som innhyller oss.

Det kan bli som Mars. Jeg sier ikke at
det skjer i løpet av de neste femti årene.

Men vi setter i gang, potensielt -
noen vil si trolig - irreversible prosesser.

Når det går opp for oss, er det for sent.
Så vi må klare å skue fremover.

Se at dette bærer
i en ikke-bærekraftig retning og snu.

Det er en slags konvertering.

Ordet "konvertere" stammer fra latin,
eller gresk, og betyr å vende.

Vi må vende oss bort fra fossilt brensel,
først fra kull, og så fra olje og gass.

Vi må erstatte det med fornybar energi,
med vind og sol og nye materialer -

- og nye måter å forflytte oss på.

Med selvkjørende biler og samkjøring -

- kan vi redusere antall biler
og belastningen på miljøet.

Det er veldig spennende. Det fremmer
kreativitet, energi, byggevirksomhet ...

Det er det samfunn ...
Hvis man hører på store historikere, -

- som Toynbee, for eksempel ...
Hvordan han beskriver ...

Hva driver meg?
Hva driver sivilisasjoner?

Hva drev vikingene? Hva drev de kristne?
Hva drev grekerne? Eller romerne?

Man har en utfordring,
og så en respons. Utfordring og respons.

Slik beskrev Arnold Toynbee, den britiske
historikeren, sivilisasjoners vekst og fall.

Vi har en utfordring: klimaendringene.
Den kalles også kjernefysisk utslettelse.

Responsen må være å kvitte seg med
eller redusere antall atombomber -

- og gjør noe med klimaendringene.
Dette er muligheter -

- til å utslette menneskeheten,
eller til å opplyse og forbedre den.

Og jeg gjør det så mye jeg bare kan.

Da du var ung,
skulle du bli jesuittprest.

-Er det et religiøst element i alt dette?
-Ja, for naturen ...

Naturlovene,
fysikk, biologi, kjemi, økologi ...

Det er lover. Vi forstår dem kanskje ikke
fullt ut, men vi forstår deler av dem.

Man kan ikke diskutere med dem.
Det er ikke som politikk.

Politikk er basert på
prinsippet "La oss inngå en avtale".

Man kan ikke inngå en avtale
med naturen. Naturen er suveren.

Vi må gå over til naturens side,
istedenfor å prøve å ødelegge den, -

- for da ødelegger vi oss selv. Derfor
kan dette sammenlignes med teologi.

Teologien tar for seg de grunnleggende
spørsmål, og det gjør økologien også, -

- og om klimaet som holder liv i alle
levende vesener. Det er grunnleggende.

Derfor ser jeg at det er like viktig -

- som jeg mente at teologi og religion var,
da jeg studerte for å bli jesuittprest.

Så hva kan du og jeg gjøre i hverdagen
når vi gjør vanlige ting?

Man kan støtte politiske ledere som prøver
å gjøre det rette, og vi kan snakke om det.

Ser man på
den enorme nyhetsstrømmen, -

- så utgjør klimaendringene
en relativt liten del av den.

Men vi kan kjøre biler som ikke forurenser.
Hva slags bil har du?

Nå som jeg er guvernør, blir jeg kjørt.
Det er en skikkelig fossilbil, ja.

Jeg tenkte at å kjøpe en Tesla til 100 000
dollar ikke passet seg for en embetsmann.

Men elbilene kommer,
og jeg jobber for at det skal bli flere elbiler.

Den personlige omleggingen
med hensyn til hva du spiser, -

- hvordan du bygger huset ditt
og innretter deg i livet ...

Det er veldig vanskelig for en enkeltperson
å påvirke verden på den måten.

Vi snakker om
kultur og økonomiske forhold her.

Det krever forskning, tankevirksomhet -

- og gjennomføring
ved hjelp av regjeringens politikk.

Men det er også en slags sinnstilstand.
Man må være seg bevisst -

- hva man gjør hjemme,
hva slags bil man har, osv.

Ja,
men poenget mitt var at vi liker å tro -

- at vi har makt
fordi vi lever i et demokrati.

Men i realiteten er vi bare
en stemme, et ord, en tanke.

De sterke kreftene som driver verden,
sitter i sadelen. De kjører.

Så jeg vil ikke legge for stor vekt
på enkeltmenneskets innflytelse.

Noen enkeltmennesker, som Abraham
Lincoln, Mor Teresa og Einstein ...

Noen enkeltmennesker
utgjør en stor forskjell, -

- men de fleste av oss
beskjeftiger oss med mer trivielle ting.

Så vårt håp er å støtte et lederskap, -

- enten det er i regjeringen,
akademia, kirken eller mediene, -

- som står for sannhet, klarhet og den
rette veien videre. Det er det vi kan gjøre.

Og så kan man la være å sløse, og man
kan kompostere og spise mindre kjøtt -

- og mosjonere litt, og sykle, istedenfor
å kjøre fossilbil. Alt det er også bra.

Men du sa at vi kommer til et vippepunkt
hvis vi ikke er forsiktige nå.

Vi stirrer ned i avgrunnen.

Forskerne sier at vi kommer til et vippe-
punkt - kanskje uten å være klar over det.

Og vi nærmer oss kanskje avgrunnen,
men de fleste stirrer ikke ned i avgrunnen.

Er du optimist eller pessimist?

Optimist viljemessig,
pessimist intellektuelt.

Det jeg ser, gjør meg vettskremt,
men jeg er veldig motivert og engasjert -

- for å gjøre så mye jeg kan
for at vi skal få en bærekraftig fremtid.

Tusen takk for at du kom hit.
Det var en glede å snakke med deg.

Da er vår sending over for i kveld.
Tilbake om en uke -

- med en kanskje like spennende
gjest. Ha en riktig god aften.