Copyright (C) NRK

.

Opptak av simultanteksting

Forskjellene øker, det er et stort
problem at ulikheten vokser i Norge.

Hvorfor kan ikke de rike
bare få være rike?

Hvis de rike blir rikere, og betaler
skatten sin, da blir det vel -

- bedre skoler, sykehus
og mer velferd på oss alle?

Velkommen til Debatten.

SV har lansert et forslag om
å gjeninnføre arveavgiften, -

- som ble avviklet i 2014.

Det du vil, Lysbakken, er at en
person som Sigurd Kvikne, som har -

- arvet familiebedriften, der det i
alle år er betalt selskapsskatt -

- og arbeidsgiveravgift,
inntektsskatt og formuesskatt, -

- skal betale en stor sum
han ikke nødvendigvis hadde på bok.

Du mener Staten
skal ha en andel, hvorfor?

Vi må ha et rettferdig system.
Nå er det rigget for de rike.

De rikeste betaler mindre og mindre
på formuene, og null på arv.

Forskjeller som øker betyr også at
samfunnet er under press.

Det sosiale limet går i oppløsning
om de på toppen ikke bidrar.

Dette skrev Andresen på instagram da
hun ble spurt om hvorfor hun ble rik.

Store formuer får stor avkastning.
Hør hvor ulikt formuen i Norge -

- fordeler seg. Tenk deg en stor kake
jeg deler i 100 stykker.

Så tar jeg 25. Resten får
dere andre dele mellom dere.

Så stor er forskjellen i formue.

Hvorfor ikke dempe den forskjellen?

Arveavgiften er den mest urimelige
måten å skatte på.

Vi betaler skatt av lønn, det er bra.
Om du forurenser, betaler du avgift.

Arveavgiften har bare en ting
som utløser, nemlig at du dør.

Du har klart å spare opp noe, bygget
noe, og du vil gi det videre.

Det i seg selv skal gjøre at Staten
skal ha en skatt?

Lysbakken, det var jo en grunn til at
arveavgiften ble avviklet.

-Den tok inn lite og var forhatt.
-Den tok inn nesten 2 mrd.

Den gamle hadde svakheter,
den rammet altfor mange vanlige folk.

Gjennom forslaget vårt viser vi at
det er fullt mulig å skattlegge de -

- rike, uten å ramme de vanlige.
-Bunnfradraget da?

5 mill. er en mulighet. For mange
vanlige folk, som har en vanlig arv,-

- så skatter de null.
De virkelig rike, de må bidra.

Det er rimelig. Vi er i en situasjon
hvor 67 av de 100 rikeste er -

- arvinger. Vi trenger en maktskatt.

Dette er jo ikke en maktskatt.
Jeg husker arveavgiften, den gamle.

Den rammet folk urimelig. Folk måtte
ta lån fordi de arvet en leilighet.

Jeg hørte ikke et knyst fra SV
om at den var urettferdig.

Det er bare tull.
Vi foreslo å heve bunnfradraget.

I siste statsbudsjett
var det foreslått å øke til 1 mill.

-Dere foreslo ikke å fjerne den.
-Jeg vil legge til en ting.

Dere la til å øke bunnfradraget
til én mill.

Om vi gjør dette, så vil halvparten
som betaler, ikke betale den, sa -

- dere.
-Det stemmer ikke.

De som har mest må bidra.
Det handler om samhold.

-Ja, symboler.
-Det er viktig det.

Vi kan ikke ha en situasjon hvor
vanlige arbeidsfolk må betale masse -

- skatt, mens de rike betaler null.
Du har til og med økt skatten.

Fint å høre at SV er opptatte av
hva vanlige folk betaler i skatt.

Folk har fått skattelette, ikke
økning. Kan jeg snakke ferdig.

Du avbrøt meg i stad også.

La oss ikke bruke eksempler
med hus...

Bunnfradrag på 5 mill. Tenk deg en
rørleggerbedrift du vil gi videre.

Utelukkende fordi du har bygget opp
noe, skal du betalte Staten.

Det er urimelig.
Det er viktig prinsipp.

Det kom en interessant kvinne
i rommet her.

Du er på lag med Høyre. Ap ville ikke
gjeninnføre arveavgiften.

-Forklar.
-Jeg er enig med Lysbakken.

Vi må skatte de som har mest mer.
Vi mener vi kan bruke formuesskatten.

Og få samme inntekten som arveavgift.
Avgiften hadde mange svakheter.

Han foreslår bl.a. bunnfradraget. Men
vi mener at vi skal skatte de som -

- har mest mer. Så kan de som er
i bunn, få mindre.

Jeg hører til på den andre siden.

Gitmark, når du hører om denne kaka
og ser denne...

Du hører om denne kaka. Hva synes du
om at Ap ikke vil tenke tanken om -

- å gjeninnføre arveavgift.

Arveavgift er en lur skatt. Det er
den mest rimelig skatten som finnes.

Det er lite diskusjon om skatt på
arbeid. Vi må skatte inntekt.

Men når det gjelder arv, som vi får
uten ha gjort noe for det, da er det-

- rart at den skatten er urimelig.
-Svar på spørsmålet.

Ap, Sp's og KrFs skatteopplegg
er mer progressivt.

Arveavgiften bør ha
en naturlig plass.

Hvorfor er det riktigere om du sitter
på rumpa og får penger, så skal du -

- ikke skattes,
men du skattes for arbeid?

Vi vil skatte formue høyere.
Formuesskatten gir ti ganger mer -

- inntekt enn arveavgiften.
Vi mener det er et riktigere grep.

Det er mer forutsigbart,
du betaler litt hvert år.

Da vi hadde arveavgiften gikk det
å ordne seg bort fra det.

Folk delte ut formuer på forhånd,
det var svakheter i den avgiften.

La oss høre med noen
som vet hvor skoen trykker.

Hva hadde skjedd om Lysbakken
fikk gjennomslag?

Svært lite, tror jeg. Det hadde vært
noen enkeltstående tapere.

Problemet er de som arver en
virksomhet som har en viss verdi.

Det er ikke dermed sagt at man har
pengene for å betale avgiften.

Hva gjør man da? Det bør Lysbakken
ha svaret på.

Hva gjør man da?

Om det er en virksomhet som ikke går
bra, så er det ingen penger.

Da må man kanskje gå til banken.
De vil kanskje ikke låne deg penger.

Da må du kanskje selge,
og det er kanskje ingen kjøpere.

Det er de effektene der jeg tror
vil ramme mange arbeidsgivere.

Lysbakken.

Offentlige utvalg har sett på dette
og foreslått ting.

Det finnes ingen skatt
som er perfekt.

Man trenger jo ikke innføre
en imperfekt skatt?

Vi er et samfunn som er bygget på en
rettferdig skattepolitikk.

Den er nå mer og mer rigget
for de rike.

-Du er villig til å ofre noen?
-Det er landets rikeste vi snakker om

På to innlegg sa du to usannheter.

Det viser hvor desperate Høyre er
i skattepolitikken.

Det er SV som er et skatteletteparti
for arbeidsfolk, dere er for de rike.

SV snakker som om dere har foreslått
et bunnfradrag på 20 mill.

Det stemmer ikke.
Dere foreslo 5 mill.

Hva om du arver en gård?
Den er verdt mye penger.

Om du skal drive videre,
da betaler du ikke arveavgift.

Kari som arver gården har ikke gjort
annet enn å bli født.

Om hun selger gården og bruker
pengene på noe annet, da skal hun -

- betale skatt for det. Grunnen
til at både Høyre og folk synes -

- arveavgiften er urimelig ... det
er penger som allerede er skattet av.

-Inntekten er ikke skattet av før.
-Egentlig er den jo det.

La oss ikke surre oss inn i det.

Det er derfor arveavgiften
er så urimelig i seg selv.

-10 % som SV foreslår, er det nok?
-Det er en start.

Så tror jeg SVs modell ... når man
prøver å skjerme middelklassen, så -

- kan det hende man ender med en
skatteinntekt som er liten.

Man trenger brede grunnlag
og lave satser.

Hva er poenget med det,
om poenget er å sende et signal?

Hva man setter satsene på,
må man regne på.

Nå burde folk lytte.

Dette er venstresidens tenketank som
sier det som kommer til å skje.

Først skal man ta de rikeste, til

Vi må til bunns i postulatet som
alltid kommer opp.

At forskjellene øker. Gjør de det?
dette er Gini-koeffisienten.

Måten man måler ulikhet på. 0 betyr
at alle i Norge har samme formue.

1 betyr at 1 familie har all formue.

Ulikheten i Norge øker
fra 0,6 til 0,7 +.

Da må jeg minne om at skalaen
går fra 0 til 1, så 0,7 er høyt.

Vi snakker nå om ulikhet i formue.
Bør det være sånn?

Det kommer an på hvorfor det skjer.
Store forskjeller er et problem.

Blir de for store,
gjør det at folk får det dårligere.

-Du vil hindre at grafen stiger?
-Avhengig av hvorfor det skjer.

Når det går bra i økonomien,
øker verdien av norsk eierskap.

Det er ikke nødvendigvis et problem.
Jeg er ikke så opptatt bare av -

- grafene, men om vi gir barn
fritidsaktiviteter, får alle skole?

Klarer vi integrering av innvandrere?

Hvilken rolle spiller det om de rike
blir rikere, om tjenestene blir -

- tilbudt?
-Det er urettferdig at de tusen -

- rikeste har fått over
2000 om dagen i skattelette.

Arbeidsfolk har fått en tier.
De rikeste må være med og bære børa.

Vi trenger penger
til skole og sjukehjem.

Kommunesektoren trenger det.
Vi må hente det fra de rikeste.

Du sa i 2012
at Norge tåler økte forskjeller.

Det blir feil. Jeg sa at verdien
av, likheten av å være i samme båt, -

- er ikke avhengig av om
forskjellene går litt ned eller opp.

Høyre vil ikke delta i hylekoret
som hyler opp. Norge tåler økte -

- forskjeller.
-Det betyr ikke at det ikke er -

- Et problem.
-Hva er deres løsning for å tette -

- forskjellene? Dere gir jo
skattelette til de rikeste.

De som tjener normalt har fått
litt skattelette, de som tjener mye -

- har fått mye.
-En vanlig familie fikk 4000-5000 kr.

Vi har en egen politikk
for å sikre arbeidsplasser.

Og ikke å skatte
norske eiere ut av landet.

Men det viktigste
er velferdstilbudene.

Det har du sagt.
Det er dere også opptatt av.

Forskjell på forskjell
i formue og inntekter?

Ja, jeg tror folk blir overrasket
over dette. Vi snakker ikke ofte om -

- dette med formue.
Vi må se på hvorfor.

At økonomien går bedre. Derfor er det
så viktig å fordele enda bedre.

Vi er en liten, åpen økonomi, helt
avhengig av internasjonal handle.

Vi må ha et system
som slutter opp under det.

-Bekymrer streken deg?
-Absolutt. Men jeg tror vi tar -

- feil utgangspunkt.
Minske forskjeller er bra for alle.

Men man gjør ikke det nødvendigvis
ved tiltak på de rikeste.

De er rike uansett.
Vi må løfte dem som har minst.

Der må vi ha fokus og tiltak. Helt
ufattelig hvorfor de som på en måte -

- påberoper seg å være deres
representanter, ikke tar tak i det.

Løfte fra bunnen.
Takk for den overgangen.

Vi ser nærmere på grunnen til
at forskjellene øker.

Det er du, Aaberge, og din kollega
Stubhaug som står bak disse tallene.

Avkastning på kapital er større
enn på en vanlig lønnsinntekt.

Hva er de virkelig
store årsakene til økt ulikhet?

Hovedgrunnen er at avkastning
på kapital har vært større -

- enn lønnsveksten. Og
at formuer, aksjer og verdipapirer -

- er konsentrert i toppen
av fordelingen. De rike eier aksjer.

Så har det vært endringer i skatter
som har bidratt.

Senking av formueskatten, fjerning
av arveavgiften, og reduksjon av -

- selskapsskatten.
Det er sikkert mange gode grunner.

Men ett resultat er
at det bidrar til økt ulikhet.

-Det sier du som forsker?
-Ja, jeg har ingen meninger ellers.

Godt å høre. Vi vet at avkastning
på kapital er såkalt eksponentiell.

Kan sammenlignes med en snøball
som ruller raskere og raskere?

Om den er stor i utgangspunktet,
blir den fort mye større.

En liten må du rulle lenge.

-10 % av 1 mill. er 100 000, men ...
-Ja, så med 1 mrd. -

- og 10 % avkastning,
er det 100 mill. i gevinst.

Har du 1 mill., med 10 %,
har du 100 000 i gevinst.

Da blir du fort rik. Hvilke verktøy
har politikerne for å stagge?

De har de tre skattene: arveavgiften,
som er knytta til reproduksjon av -

- ulikhet, fordi barna
arver veldig store formuer.

Og fortsetter utviklingen.
Det andre er formueskatten.

Det tredje er selskapsskatten.

Tusen takk skal du ha.

Forskeren har talt. Dere må vel
innrette politikken etter forskning?

Andre forskere ville vektlagt andre
ting. 70 % av formuene er fra bolig.

Men ta selskapsskatten. Om den økte
kraftig, den som bedrifter betaler.

Satt opp den, dobla den,
ville kanskje forskjellene gått ned.

Men grunnen til at Høyre,
regjeringspartiene, og også Ap, -

- har satt den ned,
er at om den ikke er passende, -

- risikerer vi at arbeidsplasser
og investeringer flytter ut av Norge.

Den er gått ned fra 28 til 23.
5 prosentpoeng.

Og inntektsskatten har fulgt med.
Så er det mange andre skatter også.

Det er grunnen til
at vi setter ned selskapsskatten.

Er det du enig i
at det er smart trekk?

Noen skatteletter har vi vært med på.
Vi ønsket å øke for oljeindustrien -

- og internasjonale selskaper.
-Denne skrellen da?

Om man kombinerte
med andre økte skatter, kanskje.

Men det har ikke regjeringen gjort.
De har feil omfordeling hele veien.

De tallene her, som viser
at vi ikke kan snakke om ulikhet -

- uten å snakke om de rikeste.
Kapitaleierne drar ifra.

Det skjer også i Norge.
Et brudd på samfunnskontrakten.

De som har mest, må bidra mer. Jeg er
skuffet over at Ap ikke er med på en-

- arveskatt som er mulig å innrette
så den ikke rammer vanlige folk.

Men gjør at milliardarvinger
må bidra til fellesskapet.

Her har du årsaken til
at du står på den siden.

Av de tre tiltakene: arveavgiften,
selskapsskatten og formueskatten.

-Dere er enige med Høyre i to av dem.
-Vi er enige om at selskapsskatten -

- på være på et nivå så vi ikke
taper i konkurransen med nabolandene.

-Da får du den grafen.
-Nei, den kan korrigeres med å øke -

- formueskatten.
-Hvor høy skal den være?

Kjære vene. Da Stoltenberg-
regjeringen gikk av, -

- satte vi bunnfradrag på 1 mill. kr.
Da ga arveavgiften mellom 1-1,5 mrd.

Vi trenger ikke øke formueskatten
mye for å ta inn samme inntekten.

Det er mulig å bruke formueskatten
til omfordeling.

Det store spørsmålet er jo
skatteletta Høyre og regjeringen har-

- gitt til de som har mest,
gjennom å kutte formueskatten.

Vi skal ha inn enda et element.
Se på grafen.

Den viser at bedriftene
betaler mindre og mindre skatt.

Siden 2012 er deres
bidrag til fellesskapet halvert.

Mens vi vanlige, dødelig, betaler
stadig mer. Vi er den røde streken.

Og avgiftene øker, støtt og stadig.

En annen tabell viser at folk flest
betaler inn 0,1 prosenpoeng -

- mindre nå,
enn under forrige regjering.

-Hvor ble det av skattelettene?
-Dette er rare tall å bruke.

De sier hva vi betaler inn,
ikke hva prosenten er.

Du kan se tilbake,
f.eks. på bedriftsbeskatningen.

Den inkluderer petroleumsnæringa.
Den stupte i 2014.

Da går inntekten ned,
ikke fordi prosenten går ned.

Når man mister jobben,
betaler man mindre skatt, -

- men har ikke fått skattelette.

Det blir litt misvisende
å bruke dette.

Det er viktig at vi har et
skatteregime for arbeidsplassene.

Vi skal ikke ha en politikk hvor vi
lasser regningen over på folk.

Vi kan diskutere grafene opp og ned,
men forskjellene

Det er et problem for vårt samfunn.

Og for finansieringen
av fellesskapet.

Hvis vi får et samfunn hvor folk
opplever at vanlige folk må bidra -

- mer og mer, mens de på toppen ikke
må bidra, så vil det skape uro.

Det vil skape mistillit, og det vil
føre til hull i velferden.

Det er unorsk å rigge skattesystemet
for de rike.

Selvfølgelig skal de rikeste
betale skatt.

Når du ser utviklingen,
vi må gjøre det ordentlig.

Det er jeg enig i.
Vi skal gjøre det ordentlig.

Hva med forslaget deres?
Hvor mye vil det bringe inn?

-Jeg mener vi skal hente mer.
-Godt spørsmål. Svar på det.

Vi må regne på det.

Jeg har kastet frem en modell for
å vise at det går an at de rikeste -

- betaler skatt på arv. Så vil vi
justere modellen etter hva som gir -

- best effekt.
-Han vet ikke.

-De på toppen skal bidra.
-Det er jeg enig med deg.

Det går an å regne på hva
formuesskatten betyr, men du har -

- ikke noe svar på forslaget ditt.

Vi vet hva tallene var
da vi satt i regjering.

Det er rart at debatten skal dreie
seg om 400-500 mill., når vi vet at -

- vi kan hente pengene fra
formuesskatten mer effektivt.

Hvor plasserer du deg, Gitmark?

Nasjonale fagråd sier vi trenger
lavere skatt på inntekt, og høyere -

- skatt på eiendom, formue og arv.

Tallene dine er et tegn på et skifte
over fra kapital over på arbeid.

Det kan være noen gode grunner
til det.

Men vi må sørge for at den kapitalen
som ikke er mobil også blir -

- skattlagt.
-Du er enig?

Definitivt. Jeg er også enig i
viktigheten av å redusere -

- forskjeller. Arveavgift
vil ikke bidra på den grafen.

De blir bitte litt mindre rike,
men ingen endring.

Å hjelpe de som har minst, fungerer.

Om du gir aldri så mye
skolefritidsaktiviter, pøser på, det-

- vil ikke gjøre de på toppen
mindre rike?

Nei, men forskjellen blir mindre.

Forskjellen skapes ikke bare
der oppe, men også nede.

Det burde vært ingen skatt
for de som har lavest inntekter.

Det hadde vært et bidrag.

Det er viktig at folk skal føle
det er rettferdig.

Regjeringen er enig i at de som har
mest, tjener mest, skal betale mest.

Det gjør de i dag. Vi er uenig i
at skattenivået bør gå opp.

Diskusjonen er hvor mye vi skal øke.

Tenketanken sier vi må øke de også
for folk flest.

Hvis man ser på grafen
over formuer og ulikheter.

Så er det ikke sånn at økningen
startet da Erna Solberg ble -

- statsminister? Den er der fra 1995.

Hadde jeg vært på venstresiden hadde
jeg vært litt mer ydmyk med tanke på-

- at forskjellene ikke har startet...

-Dette startet med deg, Lysbakken.
-Det startet før.

Poenget er at når man står overfor en
slik utvikling, så må man bruke -

- politikken. Under dere
blir det mindre omfordeling.

Det er ikke sånn at du kan redusere
ulikhet uten å gjøre noe med skatten.

Du får ikke løftet de som har lite
om du ikke har penger til det.

-De på toppen må bidra.
-Takk for ordskiftet.

Det kan bli et jordskjelv
i norsk politikk i høst.

Støre kan innsettes.

Da følger SV med på lasset
på et eller annet vis.

Hør hva Hareide sier om SV.

Kan du gi eksempler på
at SV har gått mot sentrum?

KrF står i ro, men noen partier
har nærma seg. SV er eksempel på det.

Noen av kravene de stilte foran
valget i 2017, er krav som KrF -

- i stor grad er enige i: øke barne-
trygd. Gjøre noe med barnefattigdom.

-Profittfri velferd var ett?
-Det er stor forskjell òg, mellom -

- KrF og SV. Det kommer tydelig fram.

I sentrum er det størst avstand til
fløypartier, til venstre eller høyre.

Det er noe av naturen
med å være et sentrumsparti.

Lars Nehru Sand,
hvorfor skal vi bry oss?

Dette kan endre norsk politikk
i flere år.

Om premisset er at KrF må ta et valg,
velge side, fordi de ikke trives der-

- de er nå, så endrer det det
politiske landskapet.

Enten må KrF for første gang gi
Solberg anledning til å danne -

- flertallsregjering, ellers må KrF
for første gang regjere til venstre.

Da vil man få et regjeringsskifte,
det vil prege politikken.

Vak rundt her, er du snill.

Hva skjer med KrF om de bestemmer seg
for å slå seg sammen med Ap og de -

- andre?
-Det kan bety at KrF er ute av -

- rikspolitikken.
-Hvorfor det?

Det blir et eksperiment
vi ikke har gjort.

Vi har hatt velgerflukt de siste
årene. Det eksperimentet er dristig.

Det tror jeg betyr slutten for KrF.

Hva sier du?

Jeg har ikke hørt at noen har sagt
at KrF skal gå i regjering -

- med SV. Det er viktig
å dra politikken mot sentrum.

Det er et verdifellesskap vi opplever
som gjør at vi prioriterer de -

- viktigste oppgavene. Jeg tror det
er mulig for oss å overføre verdier -

- til den overordnede politikken.

Det tror jeg på lokalt plan, men i
sentrale myndigheter gjelder annet.

I bystyret i Kristiansand
gikk det greit, men vi måtte ha en -

- balansegang i sentrum.

Vi har gått til valg på Erna Solberg
som statsminister.

Vi må gå inn i regjering.

Jeg tror det er store forskjeller på
den lokale og nasjonale politikken.

Det er et verdigrunnlag
vi burde utforske.

Det å utjevne forskjeller, offensiv
klimapolitikk, lage rammer for -

- frivillige og ideelle.

Det er ikke tvil om
at vi har krevende saker.

Lakmustesten på om vi klarer å samle
partiet, det er kanskje -

- bioteknologi, abort og surrogati.
Der må KrF være med.

Jeg tror vår utfordring de siste
årene har vært at vi har blitt mer -

- folkelige, men mindre kristelige.

De kristne verdiene er våre røtter.

Vi har fått gjennom mange saker
med denne regjeringen.

Vi får fått gjennom
skolegudstjenester, -

- vi er gjenkjennelige.
-Det hadde ikke gått med samarbeid?

Jeg tror vi hadde mistet
kontantstøtte, friskoler.

Vi må bruke all vår politiske kapital
for å få gjennomslag.

Det er noen lange linjer som er
viktige, utjevne forskjeller.

Noe av adelsmerket til oss i KrF
er knyttet til den internasjonale -

- solidariteten. Det skal det være,
jeg er stolt av KrF.

Da må vi se om vi kan få gjennomslag
via en annen retning.

Vi må være tydelige på våre kristne
verdier, våre røtter.

Det tror jeg våre velgere ikke lenger
ser, derav uroen i partiet.

Hva gjør dere da, om Hareide
anbefaler samarbeid mot venstre?

Det håper jeg ikke.
Mitt hjerte er hos KrF.

-Vi har et valg til neste år.
-Hva bør skje med Hareide om han -

- gjør det da?
-Da tror jeg vi må ha ny leder.

Bakgrunnstallene fra forrige valg
viser at omtrent ingen fra KrF gikk -

- til de rødgrønne. KrF fikk
venstrevelgere, og en del velgere -

- gikk til Frp.
Du er i utakt med egne velgere.

Vi har hatt en runde i partiet om
hvilke saker vi mener er viktige.

Det var mye rundt forrige valgkamp
vi ikke var heldige med.

Derfor er det viktig å løfte sakene,
politisk gjennomslag.

Det er mange kristne velgere
som er bekymret ...

Du hørte tallene?

Det er de politiske sakene
vi skal få gjennomslag for.

Det har vært rundene våre også.

Vi venter på at partilederen
kommer med sin anbefaling.

Vårt politiske prosjekt er viktigere
enn å si at "om du ikke gjør som vi"-

- "vil, så må du gå".

Vi fikk igjennom mye
forrige runde av regjeringen.

Det er på borgerlig side
vi får gjennomslag.

Vi vet SV står
på et livssynsnøytralt samfunn.

Det betyr at alle våre saker,
de er borte.

Tilbakemeldingene var at det var stor
avstand til å gå videre med SV.

Vi hadde en samarbeidsavtale
som ikke ga det vi ønsket.

-Vi ønsker politisk gjennomslag.
-Melder du deg ut om dere går til -

- venstre?
-Jeg tror ikke det skjer.

Jeg vil kjempe for et sterkt KrF.

Lars Nehru Sand, hvem av disse to
tar temperaturen på KrF best?

Jeg tror avstanden mellom dem
viser dilemmaet.

Det er en betydelig andel av partiet
som identifiserer seg som ikke-

- sosialistiske. Man ønsker ikke
å gå inn i en regjering med Frp.

Blant de som bestemmer dette, som er
i styret, så er det nok ikke en -

- ubetydelig minoritet
som er på vippen.

Som enten ikke har bestemt seg,
eller som ikke bryr seg så mye.

Det er de som vil vippe.

Hvis Hareide bestemmer seg for
å kaste ut Solberg?

Om man ikke finner en konkret sak,
som objektsikring, så er nok det -

- enkleste, i hermetegn,
statsbudsjettet.

Han skal jo tale i morgen.
Hvor tydelig kommer han til å være?

Det er en forventning om at han er
mer tydelig enn han hittil har vært.

Mange ønsker at han skal peke ut en
kurs, være tydelig på hva han selv -

- mener er best for KrF, men samtidig
la det være opp til partiet å ha -

- noen runder i partiet
før man bestemmer seg.

Han må være tydelig, men ikke
diktere. Vanskelig balanse.

Hvor tydelig?

Er det viktig med en tidsfrist?

Det er viktig at det ikke blir lange
runder, at man ikke går inn i ny -

- valgkamp hvor man er utydelig.

Begge to sier man trenger
en avklaring.

-Tror du at du vet hva han vil gjøre?
-Jeg tror ikke han vet det selv.

Men han skriver vel på et manus.

Det er god grunn til å være spent
på det.

Jeg ønsker dere en god kveld.