Copyright (C) NRK

.

Hvordan er lyden din?

-"Y-Y-Y", sånn?
-Omtrent.

-Da varmer du opp stemmen?
-Ja, da er jeg klar.

-Angelina, hva gjør du da?
-"Brrr".

Er det alt du trenger?
Da tar jeg begge.

"Y-Y-Y, brrr"

Klar.

Takk skal dere ha.
Hjertelig velkommen.

I kveld har vi besøk
av Angelina Jordan, hun er 9 år -

- og har alt bergtatt verden med
sin tolkning av jazzens klassikere.

Nå debuterer hun som forfatter.

Vi har også med Ingebjørg Bratland,
hun er klar med nytt album.

Hun får skryt for sin overgang
fra folkemusikk til pop.

Vi har også med en mann som har
inntatt et viktig embete i Norge, -

- nemlig Tom Tvedt, han er
vår relativt nye idrettspresident.

Men først skal vi ta imot
en av mine kjære NRK-kollegaer.

Hun fikk stor suksess
med "Norsk attraksjon".

Nå har Linda Eide kastet sitt
nysgjerrige blikk på idrettshistorie.

Hvem fant opp bordtennis?

Det er jo det som er essensen
i oppfinnelsen av basketball, -

- å få en ball ned i en kurv.

Som alltid, det viktigste
er ikke å vinne, men å delta.

Ta imot Linda Eide.

-Velkommen hit, Linda.
-Tusen takk.

Hyggelig å ha deg her,
selv om du har en hes stemme i dag.

Kan bare beklage det,
men sånn er det.

-Det er ikke whiskystemmen.
-Greit å få det på det rene.

Denne serien handler altså
om idrettshistorie.

Du har sett på opprinnelsen
til en rekke sportsgrener.

Hvordan kom du på den ideen?

Jeg tror ideen kom fra noe
jeg leste da jeg var 10-12 år.

En bok av Richard Herrmann,
den eminente London-korrespondenten -

- som også var en glitrende kåsør.
Boka heter "Da ballen ble rund".

I den boken skriver han sånn:

"Ballen ble rund 26. okt. 1863
på puben Freemasons' Tavern."

Det er helt utrolig.

For det første tenkte jeg,
har ikke fotballen alltid vært rund?

Han sa at da ble FA stiftet,
fotballen ble sivilisert, -

- fikk regler og ble til
den sporten vi kjenner i dag.

Har du også grublet på hvorfor
mennesker begynner med idrett?

Ja. Jeg så filmen "Bounce: How
the Ball Taught the World to Play" -

- på filmfestivalen i Bergen nylig.

Du kaster inn en ball til dyr eller
mennesker, og de vil leke med den.

Det er jo et evolusjonsparadoks,
det er jo ikke til noen nytte.

De bare leker. Du tjener ikke penger
... det gjør du jo nå, da.

Mennesker spiller og driver med sport
fordi det er moro.

Én ting er idretter som blir store,
men finnes det utdødde idretter?

Den mest kjente er skiballett.
Jeg synes det var synd.

-Jeg liker estetiske sporter.
-Det var flott.

Jeg har undersøkt dette litt.

Mange idretter hadde før
en hurtig og en estetisk avdeling.

Kunstløp er typisk,
hurtigløp og kunstløp.

Samme med svømming,
synkronsvømming og stuping.

-Sykling hadde også dette.
-En kunstgren?

Ja, enten syklet du fort,
eller du drev med kunstsykling.

Vi har noen bilder av dette.
Her er det noen flotte karer.

Poenget var å gjøre
vakre og akrobatiske ting?

Vakre ting på sykkel.

Det var ikke liv laga?

Du hadde hekkeløp der du skulle
passere hekken på finest mulig måte.

Det som skjedde med disse,
var at de nærmet seg sirkusnummer.

Det ble mer et sirkusrepertoar.

Hvordan er det i ditt liv?
Hva slags idrettsbarndom hadde du?

Jeg var veldig opptatt av
å få være med.

Livredd for å ikke få være med,
men jeg var yngst i søskenflokken -

- og i gata der jeg kommer fra,
så jeg måtte hevde meg for å få lov.

-Jeg trente hardt.
-Prøvde mye forskjellig?

Hadde vi hatt en håndballhall,
så hadde jeg sikkert begynt med det.

Vi fikk gjøre en del i gymtimene.

Som helt liten var jeg ustoppelig når
det kom til alt som hadde en ball.

Fotball, men også bordtennis.
Det var fordi jeg ville være med.

Helst slå brødrene mine ...

Ned i sokkene, helst!

Har du klart å gi storebror
ordentlig motstand?

Det vil jeg påstå,
han påstår ... et evig tema.

-Det har ikke blitt bedre med årene.
-Hva ble du god i?

Ble litt god i fotball.
Men det er utrolig merkelig -

- at verdens kanskje morsomste sport,
ikke var ment for jenter

Det var ikke noe jentelag
da jeg vokste opp.

Flere ville spille,
men vi hadde ikke lag.

-Kom det?
-Ja. På slutten av ungdomsskolen.

Da spilte mange jenter fotball,
da var jeg ganske god, faktisk!

Nei ...

Det er godt vi nå
har etablert deg som idrettskvinne.

Det passer bra med vår neste gjest.

Han ble nylig leder av
det som i sin tid het -

- "Centralforeningen for Udbredelse
af Legemsøvelser og Vaabenbrug".

Er ikke det tøft. Vet du hva det er?

Det må være restene av
borgerskapets Norges idrettsforbund.

Det er Idrettsforbundet.
Den forrige tittelen var tøffere, -

- men den nye er kanskje bedre.
-Litt mindre våpen involvert.

Han som i sommer ble president,
heter Tom Tvedt, og han er her.

Velkommen hit.

Velkommen og gratulerer med
en ganske ny jobb.

-Jeg har vært president siden juni.
-I et forbund som er enestående -

- sammenlignet med alle andre
idrettsforbund i verden?

Jeg er eneste president i verden
som har ansvar for -

- olympisk, paraolympisk,
psykisk utviklingshemmede og døve.

Det er kun det norske.
Vårt utgangspunkt er -

- idrett for alle
og gleden over å være med.

Når jeg treffer kollegaer i IOC,
synes de dette er rart.

For oss er det normalt.
Det er jeg veldig stolt av!

Dere har en haug med småforbund.

De største er ski og fotball og sånn,
men har du sånne småøvelser?

Nesten glemte øvelser som du har
ekstra plass for i hjertet ditt?

Under OL i 1988 våknet hele Norge
opp til Tor Heiestad som vant -

- skyting på løpende villsvin.
Villsvinet løp, skytteren var i ro.

-Villsvin i papp, for å si det.
-Nå er villsvin på vei fra Sverige.

Det ble litt for nært
å skyte på blinker som lignet dyr.

Først var det "løpende hjort",
villsvin var litt mindre nært.

-Nå er det vel ikke dyr?
-Nei, det er borte.

Men nå kommer villsvinene fra
Sverige, så det kan få en ny start.

-Vi har en nesten glemt OL-medalje?
-Vi var jo kjempestolte, -

- alle skulle skyte på villsvin.
Det samme gjaldt med curling.

Satt oppe hele natta,
men visste knapt hva curling var.

Fascinasjonen med idrett og nasjonen,
alle skal være med å bidra på det.

Du har en lang og
sammensatt karriere bak deg.

Du har vært ordfører, fylkesordfører
og hatt lederjobber i næringslivet.

-Hva slags utdannelse har du?
-Jeg var best på friminutt.

Jeg la alt inn der. Det høres
morsomt ut når jeg sier det, -

- men jeg har levd av det.
Det er der du finner nettverk.

For meg var det helt naturlig.
Etterpå har jeg brukt lang tid på -

- å være litt flau
over manglende utdannelse.

Det å være best i friminutt,
er i alle fall å være best i noe.

-Du var god til å jobbe?
-Jeg har alltid vært glad i arbeid.

Har blitt opplært til å arbeide.
Jeg gikk med avisen.

255 aviser, kan alle
i dag i stigende rekkefølge ...

-Kan du alle?
-Det begynte på Königsberg, -

- så var det frisøren, så var
det Olsen, Harestad, Kollnes ...

-Jeg kan de ennå.
-Du kan ruta di!

For meg var det helt naturlig.

Jeg ble ordfører av to årsaker.
Det ene var at jeg gikk med avisen.

Det andre var at jeg som
13-åring begynte med tepperensing.

Reiste rundt til alle damene i bygda,
de var veldig fornøyd.

De stemte på meg da jeg ble ordfører.

Og du har vært idrettsutøver.

Var en god håndballspiller
i mange år for Stavanger.

25 landskamper har du også.
Har et flott bilde av deg her.

Når du kom, med dine 2 meter
susende i en viss fart, -

- du må jo ha most noen motstandere?

Pleier alltid å vise bildet mor
tok da jeg gikk på turn som 6-åring,-

- der var jeg ganske uskyldig,
etter det gikk det bare en vei.

Det var tøft. Men når du kan det,
så går det så mye bedre for seg.

Hvem gikk det
hardest utover på håndballbanen?

Det var både òg.

Jeg gikk gjennom, ble dyttet i hofta,
det gjorde at jeg bare -

- måtte gjennomføre skuddet.
Satt en fotograf bak.

Jeg traff ham i linsa.
Masse blod og dramatikk.

Neste kamp satt han
langt oppå tribunen med 0,5 m linse.

Jeg vil få unnskylde,
jeg mente det ikke.

Tom, du sluttet med håndball
da du ble pappa.

Du fikk to barn som begge
viste seg å være født blinde.

Du har sagt at det
gjorde deg til politiker?

Først og fremst var det
å få to friske barn, -

- så var det
noen utfordringer på veien.

Moren og jeg bestemte oss fort
for å lete etter mulighetene.

Jeg er så lei av alle de som skal
forklare meg hvorfor det ikke går.

Vi ville bare gi gass. Den gang
samlet man de funksjonshemmede.

-For meg var det veldig spesielt.
-Det var det man ønsket?

Det var diskusjonen,
man hadde spesialskoler.

Det var et samfunn
hvor vi støtet dem fra oss.

For meg var det naturlig å se
hvem som hadde ansvaret.

Uansett hvem jeg spurte,
så var svaret politikerne.

En spurte om jeg ville det,
jeg svarte ja.

Begynte egentlig med at jeg skulle
skifte en dør fra 75 cm til 90, -

- for at alle skulle få være med.

Nå har jeg akkurat sluttet
etter 20 år i politikken nå i sommer.

Det å få disse ungene. Du og kona
ville bare se mulighetene og gi gass.

Var det noen ganger vanskelig
å ikke bli litt overbeskyttende?

Vi hadde mange diskusjoner på veien.
Ethvert barn har sin utvikling.

Thomas og Lotte fikk trehjulssykkel,
tohjulssykkel med støttehjul, -

- så kom han hjem og
skulle ha av støttehjulene.

Det er ikke så lett å sykle
hvis du ikke ser.

Jeg tok dem av, det gikk fint,
utenom litt busker og lakk på biler.

Det skjer de beste. Men så kom Thomas
og ville ha 23 gir som de andre.

Det var første gang vi satte oss ned
og virkelig diskuterte løsninger.

Når man sykler, ser man
på den andre og vet hvor de skal, -

- men hvis du møter en
som ikke ser deg, er det litt risiko.

Vi diskuterte om vi virkelig
skulle bruke så mye penger på dette,-

- men vi valgte å kjøpe sykkelen.
Vi syklet 2 mil sammen.

Det gikk bra, så kom vi hjem,
sykkelen i garasjen og så sa han:

Nå holder det, jeg klarte å sykle,
men dette er ikke noe for meg.

Da hadde han laget
sine egne begrensninger, -

- men funnet ut at det var mulig
å sykle selv om man ikke ser.

Dette med å begrense, eller vurdere,
hva barn kan få til, -

- er også en del av det dere må
forholde dere til i Idrettsforbundet.

Det er en diskusjon i barneidretten
om hvor mye man skal toppe lagene.

Du har vært fotballspiller selv,
men har du også trent barn?

Ja ...

Jeg har nesten fortrengt det, men
så sier noen: Du var jo treneren min!

Da tenker jeg: Nei, nei, nei ...
Det hadde blitt jentelag på Voss.

Til og med jentelag på Palmafossen.
Foreldrene hadde funnet ut at jeg, -

- som var 15-16 år, skulle
trene disse jentene som var rundt 12.

Det var helt greit for meg.
Ikke snakk om at alle skulle med, -

- det slo meg ikke en gang.
Selvfølgelig skulle vi vinne.

Toppet laget, løp på trening til de
nesten spydd, så skulle de sentre, -

- og så skulle
de beste spille kamper.

Det er helt forferdelig. Nesten
så jeg ikke klarer å snakke om det.

Noen foreldre hintet om at kanskje
"Målfrid" burde få spille snart.

Så svarte jeg:
Hvorfor det, hun er jo ikke god nok.

Nei, så jeg håper ...
Jeg har fortrengt dette så lenge -

- at jeg ikke helt husker,
men jeg håper det bare var 1 år.

Jeg var jo ungdom selv
og hadde aldri hatt unger.

Var så inne i en tankegang om
at det var om å gjøre og vinne.

Mange tenker sånn, at vi
skal slippe til de som er flinkest.

-Hva tenker du om det dilemmaet der?
-Dette er jo begge sider.

Vi driver idrett for
å bli best mulig på sitt nivå.

Vi vil at alle
skal få muligheten ut fra sitt nivå.

Noen klarer bare ikke å koordinere
seg, da kan vi ikke hive dem ut.

Vårt utgangspunkt er at det ikke
er noen i hele verden som kan si -

- hvem som tar OL-gull om 10 år.

Ingen kan se på en 13-åring og si:
Du blir OL-mester.

-Kan begynne å ane det da?
-Henrik ble nr. 5 i svømme-VM nå, -

- han sa han var dårligst i fotball,
derfor sluttet han.

Begynte med en verdensidrett
og ble nr. 5.

Det viser at man må gi folk rom,
så utvikler man seg forskjellig.

Plutselig vekker det noe i oss,
og så må vi gå for det selv.

Til sist handler det om å ha det gøy.
Konsekvensen av vår idrett, -

- er toppidretten vi ser på TV.
Den store massen skal ha det gøy.

Det er den store ideen
bak den norske idrettsmodellen.

Det er én stor ting som
nå skaper hodepine i idretten, -

- både internasjonalt og her i Norge.
Det er det som handler om doping.

Sykkelidretten var ganske råtten.

I friidretten i Russland er det
systematisk juks fra toppen og ned.

Hva gjør det med deg at
store nasjoner er bygd på juks?

Jeg blir først og fremst rasende.

Det er jo ikke
bare personer som jukser.

Juks er kjent i idretten,
i næringslivet. Dessverre.

Vår oppgave er de
som trener hver dag for fair play.

Hvis ikke du har integritet,
så vil ikke folk se på deg.

Slik er det med idretten også.
Nå ser vi systematikk, korrupsjon.

Vår Trond Nymark får gullmedaljen sin
etter 5 år fordi noen har jukset.

Det er ingen grenser, det er slusk,
da må vi bare gripe fatt i det.

Selv om det koster oss noen gull,
så må vi ha en ren idrett.

Så enkelt er det,
vi skal være kjent for fair play.

Vi skal hente inn en gjest til,
hun hører til i ditt presidentrike.

Thea Rabe skrev norsk idrettshistorie
for bare noen dager siden.

Aldri før har et par i isdans
kvalifisert seg til EM på 1. forsøk.

Det klarte hun
sammen med sin partner Tim Koleto.

Thea skal dere straks få møte,
men først skal vi se dem i aksjon.

Her er Thea!

-Gratulerer!
-Takk for det.

Du startet som liten med kunstløp,
så har du byttet til isdans.

-Hvorfor skiftet du over?
-Jeg startet da jeg var 8 år.

Som alle andre i Norge
gikk jeg singelløp.

Konkurrerte på isen,
la ned masse arbeid og utviklet meg.

Jeg presterte til tross for hoppene,
ikke pga. hoppene.

Jeg tenkte at hvis jeg fikk til
hoppene, hadde jeg gjort det bedre.

Kunne konkurrert internasjonalt
og fått igjen for alt det jeg la ned.

De kom aldri, jeg kom ikke videre.
Det finnes en annen disiplin, isdans.

Man går i par og gjør bare det jeg
elsker mest, det å gå til musikk.

Det er ingen hopp, bare løft.
Det å danse på isen, som jeg likte.

Hadde en drøm om det,
men ingen i Norge driver med det.

-Det finnes ikke?
-Ingen norske klubber tilbyr det.

Svært få gutter driver med kunstløp,
og ingen trenere tilbyr det.

Det var en fjern drøm, men så var jeg
på sommerleir i Frankrike i fjor.

En av trenerne sa at jeg
hadde potensiale for isdans.

Det kom som lyn fra klar himmel,
men jeg hadde også tenkt på det selv.

Han sa jeg kunne flytte
til klubben hans.

Jeg kunne flytte neste uke.

Jeg gikk jo på skole,
visste ikke hva jeg skulle gjøre, -

- men så tenkte jeg
at det var nå eller aldri.

Jeg møtte opp første skoledag
og spurte rektor om det var mulig.

Jeg gikk på Heimdal vgs,
de legger til rette for idrett, -

- så det ble tilrettelagt.
Jeg kunne da begynne partnersøket.

Det er ikke småtteri.
Hvordan finner man en partner?

Det er å gjøre seg tilgjengelig.
Treneren var kjent i miljøet.

Det første vi gjorde,
var å filme meg litt på isen.

Så var det å legge seg inn på
en nettside - Tinder for isdansere.

Lager en profil -
høyde, vekt, øyefarge, hårfarge.

Inn med noen bilder og video,
beskrivelse av mål og planer.

-Hva skrev du på mål?
-Topp 5 i verden i løpet av 5 år.

Skal man få en god partner,
så må man vise at man er seriøs.

-Tenkte at jeg fikk ta fart.
-Nå har du valgt denne gutten.

Det er et dramatisk valg,
han er jo partneren din -

- i ditt livs største prosjekt?
-Ja, jeg brukte 6 md. på valget.

Prøvde med Tim alt i okt./nov. 2014,
men først i mai bestemte vi oss.

Var viktig for begge to å være
sikker på at det var den rette.

Det høres så dumt ut,
men vi vil jo virkelig dette her.

-Hvis bare én vil, så går det ikke.
-Hvor mye er dere sammen?

Vi er sammen mange timer hver dag,
vi trener på isen 4 timer om dagen.

Det er hånd i hånd fra vi setter
skøytene på banen til vi går av.

Får trekk hvis vi er for langt
fra hverandre. Så vi er mye sammen.

Vi har barmarkstreninger sammen,
ballett trener vi sammen.

Når vi reiser ...
er det også ganske tett.

Hvis vi skal spise middag,
så er det han jeg drar med.

Nå trener vi i Milano,
vi har ikke råd til to leiligheter, -

- så vi bor sammen, lager middag
og sover til og med i dobbeltseng.

Vi begynner
å kjenne hverandre ganske godt.

-Du må jo like ham?
-Ja, en fin fyr.

Han vil bli så norsk som mulig,
han lærer seg norsk på egenhånd.

Håper at vi kan
representere Norge på en fin måte.

Og han fortalte meg at hans bestemor
gikk isdansshow med vår Sonja Henie.

Vi liker ham allerede!

Alle norske kunstløpere har jo en
drøm om å være relatert til Henie, -

- men jeg kjenner ingen som er det.

At min isdanspartner
som er amerikansk, har det, -

- er jo pluss i boka, særlig
når vi skal representere Norge.

Linda, hvordan var det med kunstløp?

Jeg trodde aldri jeg skulle få lov
til å snakke om min favorittsport.

-Det er din favoritt?
-Ja, og ikke nok med det, -

- av grenene i kunstløp,
så er isdans min favoritt.

-Har du holdt på med det selv?
-Absolutt ikke.

-Ingen i Norge har holdt på med det.
-Nettopp. Det er jo så vanskelig.

Jeg har ikke prøvd, men jeg
tror det skjedde i 1984. I februar.

Hjemme i stua. Det er mitt
største sportsminne. Ser det for meg.

Jeg ligger på det brune teppet
på varmekablene, tv-en er på.

Min mor ser en eneste sport,
det er kunstløp.

Kunstløp er ikke sport,
det er jo fint, sier hun.

Da kommer
Christopher Dean og Jayne Torvill.

Han er politimann,
hun sekretær fra Nottingham.

Jeg hadde ikke noe forkunnskap.
Så kommer "Bolero" av Ravel.

Musikken stiger oppover.
Så kommer de inn. Kan jeg vise ...

Det var så oppsiktsvekkende.
De satte seg jo ned på isen!

Så sitter de sånn i 18 sekunder
før de reiste seg opp, -

- og så setter han
Jayne ned på isen.

Så begynner de på en isdans
som jeg aldri hadde sett før.

Den bygde seg opp sekund for sekund,
minutt for minutt, -

- til slutt tar Christoper Jayne og
slenger henne. Så legger de seg ned.

Så kommer det opp ...
Da var 6,0 høyeste, -

- 6,0 over hele linja
i kunstnerisk utførelse.

Det hadde aldri skjedd før.

Jeg har hentet litt i arkivet,
vi må se litt. Du må holde deg fast.

Nå får du et gjensyn.
Vi må ha det, sant? Se her!

Er det sånt som er
legendarisk i miljøet fremdeles?

Absolutt. Det er forbildet.

-Har du møtt noen av dem?
-Ja. Ikke henne, -

- men ham traff jeg i sommer på
et kunstløpstevne i Colorado Springs.

Tim kjenner ham fra før,
så vi har snakket fint.

Han så oss litt på isen,
så vi ble enige om å holde kontakten.

Neste år skal han kanskje hjelpe oss
med koreografien i fridans.

Hva har det kostet deg,
i tillegg til masse trening?

Det er nesten flaut å si.

Det koster tid og hele barndommen,
det har vært lek og glede, -

- men jeg har brukt
all min tid på idretten.

Mine foreldre har lagt ned alt
det de eier og har. De sitter der.

-De er alltid med, tror jeg?
-Ja, de har stilt opp, -

- kjørt på treninger,
pushet når vi har trengt det, -

- bedt oss slappe av
når vi har trengt det.

De har gitt alt de har av penger og
midler, stilt seg selv på sidelinjen-

- for at vi skal kunne ha på oss
fine kjoler og bruke mye på trening.

Hva betyr det at vi nå
kan følge med på Thea og Tim -

- som kvalifiserte seg til
EM på første forsøk.

Så er det noen konkurranser til.
Hva gjør det med idrettsnorge?

Hun blir et forbilde for andre,
det er sånn vi utvikler oss.

Det andre er at dine foreldre
er slik Norge er, -

- det er frivillige
som stiller opp og steker vafler.

Det er klart det blir et forbilde.

Men for deg er det jo dette med
å nå sine mål, nå sin drøm, -

- ingen andre kan gjøre det for deg.

Så er det dessverre slik i idrett
at resultater gir sponsorer.

Og hardt arbeid. Sånn er det.

Thea, vi er så glade for
at du hadde tid til å komme innom.

-Det skulle bare mangle.
-Jeg ønsker deg lykke til fremover.

Tom, hyggelig at du var her,
og du fikk ønske henne velkommen.

Og Linda, tusen takk for at du kom.
Stas å ha deg her. Takk skal dere ha.

Vår neste gjest er
en liten jente med en stor stemme.

Angelina Jordan var 8 år
da hun i fjor vant Norske Talenter.

Siden da har hun vært verden rundt,
hennes opptredener er sett -

- av millioner på YouTube.
Denne uka gjør hun en ny debut.

Nemlig som forfatter. Vi skal
snakke om hennes bok ganske straks.

Men først, Angelina,
skal du få synge. Kom inn!

Vær så god!

Oh, my love, my darling,
I've hungered, for your touch.

A long, lonely time.
Time goes by so slowly.

And time can do so much.
Are you still mine?

I need your love.
I need your love.

God speed your love to me.
To me.

Det var fint!
Takk skal du ha!

-Fint å ha deg her, Angelina.
-Tusen takk.

Fortell hva som har skjedd
siden du vant Norske Talenter.

Hvor har du vært og sunget?

Tyskland, Hamburg, Berlin,
Frankrike, USA, mange steder.

-Har du fans overalt?
-Ja.

-Hva liker du med å reise?
-Jeg lærer veldig mye.

Man lærer mer enn av å gå på skole.

-Men du går på skolen også?
-Ja.

Denne uka gir du ut en bok
med en historie du har laget.

-Og så har noen laget tegninger?
-Ja, mormor.

Fortell om mormor.

Hun er veldig inspirerende,
jeg elsker henne.

-Hun er kunstner?
-Ja.

-Hva handler om boka?
-Om hvorfor jeg er barbeint.

-Det er du alltid når du synger?
-Ja.

-Det er fordi du opplevde noe?
-Ja.

Jeg møtte en jente
som veide folk på gata.

Hvor møtte du henne?

I Midtøsten,
men det kan være hvor som helst.

En liten jente på gata. Hun hadde med
seg en badevekt, og folk kunne veies?

Og så fikk hun litt penger?
Det var slik hun tjente penger?

Ja.

-Hvor gammel var hun?
-Kanskje et år eldre enn meg.

-Dere snakket sammen?
-Ja, jeg ville se hva som skjedde.

Jeg bryr meg mye om barn.
Hun gjorde et stort inntrykk på meg.

-Du gjorde noe?
-Jeg ga skoene mine til henne.

-Hva slags sko var det?
-Havgrønne støvler. Jeg elsket dem.

-Hadde hun ikke sko?
-Nei.

Det som skjedde med deg
da du møtte henne ... du skriver mye?

-Ja, i dagboken.
-Se på den, her er dagboka di.

Du skrev ned alt som skjedde.
Kan du lese litt?

-Du beskriver hva du tenkte?
-Det som er i hjertet mitt.

Verden er veldig rar. Der og da følte
jeg at døra i hjertet åpnet seg -

- og at det ble fylt med masse lys.

Det var som om det fantes
fra jord til himmel en trapp.

Jeg klatret opp. Det å gjøre noe
for et annet menneske var så stort.

Hvor ofte tenker du
på den lille jenta?

Hver dag. Jeg ser henne alltid
i hjertet mitt.

-Skal du synge mer?
-Ja, selvfølgelig!

-Skal du skrive mer også?
-Ja.

Veldig hyggelig å ha deg her.
Tusen takk for at du kom.

Både for at du sang og for
at du fortalte om den nye boka di.

Tusen takk!

Det blir mer musikk og musikalsk
stortalent denne lørdagskvelden.

Vi skal snart
få inn Ingebjørg Bratland.

Vi ble først kjent med henne
som ei lita stjerne i folkemusikken.

Så ble hun duettpartneren
til Odd Nordstoga.

Nå står hun på egne bein
som soloartist. Straks er hun her.

Men først litt av det
hun har prestert tidligere.

Olav, Olav, kyre di er dau!
Kyre heve kalva og kalven er raud.

Å bån og veslegut heiter eg,
og pil og boge hev eg med meg.

Eg skal døyve di sorg med song.
Om ikkje i dag, så ein annan gong.

Eg skal døyve di sorg med song.
Om ikkje i dag, så ein annan gong.

Her er Ingebjørg!

-Hei!
-Hei!

-Velkommen hit, Ingebjørg!
-Tusen takk!

Du sto i kulissene
og fulgte med på Angelina.

Hun er veldig ung og har kommet godt
i gang med å jobbe som kunstner.

-Ja, usedvanlig!
-Men du begynte også tidlig?

-Du var barnestjerne du også?
-Jeg begynte i hvert fall tidlig.

Jeg startet da jeg var 5 år. Men hun
vant Norske Talenter som 8-åring.

Da jeg var 8, stilte jeg opp
i en folkemusikkonkurranse.

Jeg var for ung til å få plassering,
gikk derfra med hederlig omtale -

- og en fribillett
til Sommarland i Bø i Telemark.

Same, same, but different!

Jeg har funnet - tror det er første
gang du var på coveret av et blad.

Et folkemusikkblad.
Se der! Se på den rosa i hjørnet.

-Oi, det er flott.
-Du var ikke gamle jenta?

Nei. Tenk deg å være covergirl
på Spelemannsbladet.

Det er ikke noe å kimse av!
Det fortjente en applaus!

Hva slags tilværelse hadde du,
som var ute og jobbet?

Jeg startet tidlig. Det var
litt spesielt. Holdt noen konserter.

Jeg er eldst av fem. Mor og far
kunne ikke være med meg på tur.

Jeg hadde en "partner in crime".
Det var mor til Odd, Ellen Nordstoga.

Vi var en del rundt på turné.
Hun var bestevenninna mi.

-Hvor gammel var hun?
-Litt over 60. Jeg var 10.

-Da du ble fjortis?
-Fjortiskarriera mi var dårlig.

Jeg var så veldig ordentlig. Jeg
husker jeg var på turné med et band.

Han ene i bandet sa: Fy søren,
Ingebjørg. Du oppfører deg så fint -

- at du kommer til å få tidenes
ungdomsopprør når du blir 20.

Det fikk han dessverre helt rett i.

-De fleste tar det i russetida?
-Nei, hadde ikke tid til det.

Da hadde jeg jo flyttet på hybel, var
skoleflink og tenkte på karakterene.

Da jeg var ferdig med skolen,
var det musikkundervisning.

Jeg drev med 10-15 band og måtte øve
med dem. Og hadde noen konserter.

Så var det hjem og lese på nattetid.

Jeg kjøpte russebukse,
for jeg ville prøve.

Jeg skulle være solist i Konserthuset
- det passet seg ikke.

Den russebuksa henger i klesskapet
med prislappen på.

Jeg rørte ikke alkohol før
jeg var 19. Det ble ikke russetid.

-Har du tatt igjen?
-Ja, jeg tar igjen.

Vi ble kjent med deg mens du
gjorde tradisjons- og folkemusikk.

Så ble du partner med Odd Nordstoga
og fikk Spelemannspris.

-Byttet ut mora hans med ham.
-Må alltid ha en Nordstoga i livet.

I fjor kom det første soloalbumet
ditt med låter andre har skrevet.

-Var du ved drømmenes mål?
-Litt rart.

Når du skal ta steget opp og gi ut
egen plate, er det ekstra stort.

Men det var jo andre sine låter.
Fine låter. Men ikke helt meg.

Det var ikke låter hjemmefra,
folkemusikk.

Det var ikke egne ord
og tanker jeg hadde skrevet ned.

Det ble et ambivalent forhold
til den plata.

Det er fint med plata jeg gir ut nå.
Nå er det egen, hjemmelaget musikk.

-Hva var du redd for da?
-Gnisten var i ferd med å slukne.

Alle har dårlige dager på jobb.
Du, jeg og faren min som kjører buss.

Men denne jobben er avhengig av
at du føler du har noe å formidle.

At du har lyst til å stå der.

Man gidder ikke betale for å se
noen som ikke har lyst til å stå der.

Det var jeg redd for,
at piffen skulle bli borte.

Jeg måtte gruble litt. Jeg ble
oppfordret til å skrive litt igjen.

Jeg gjorde det, samlet meg opp litt.
Så ble jeg sparket ut til Son.

Der holder Espen Lind og Geir
Hvidsten til, de har et studio der.

Jeg tok med det jeg hadde dit.
De syntes det var kjempebra.

Jeg er fan av konstruktiv kritikk.
Det er slik man kommer en vei.

Men av og til er det viktig med
ros og heiarop. Det fikk jeg av dem.

Det var akkurat det jeg trengte.

Hvordan er det å lese i avisa
"Ingebjørg er mer enn en fin stemme"?

Det er så fantastisk!
Det er skikkelig stas!

Jeg blir så glad. Fy søren!
Jeg får lyst til å skrive mer.

Du skal selvfølgelig
få spille en låt for oss.

Vi har valgt den eneste låta på det
nye albumet som er lånt. Ironisk nok.

-Men så er det jo litt av en låt.
-Det er litt "takk, kjære sang".

Det er Bob Dylan. Det var en låt som
jeg begynte å synge på turné i fjor.

Det var en grunn til at jeg følte
at når jeg synger slike sanger, -

- følte jeg at jeg har noe å melde.
Jeg avsluttet hver konsert med den.

Når du inviterer meg til å avslutte
programmet ditt, må jeg velge den.

Det må vi. "Fordi eg elskar deg"
heter den. Det passer så bra.

Jeg har så lyst til å lirke inn litt
amorøs greie på slutten av lørdagen.

Det gjør seg på TV.

Finn en sofakrok, armkrok, pute,
hva som helst. Det trenger man.

-Ei hånd er også bra.
-Du kan få gå på scenen.

Dette er Ingebjørgs versjon av Bob
Dylans låt "Make You Feel My Love".

Men på klingende nynorsk heter den
"Fordi eg elskar deg". Vær så god!

Når regnet slår imot deg
der du går.

Og når du ikkje veit di arme råd.
Då vil eg halde deg i tusen år.

Fordi eg elskar deg.

Når alle nattas stjerner viser seg,
og ingen er der for å trøste deg.

Då skal du alltid
ha ein heim hjå meg.

Fordi eg elskar deg.

Eg veit du ikkje har bestemt deg,
men eg lar deg ta den tid du vil.

For eg forstod heilt
frå begynnelsen.

Det er hjå meg du høyrer til.

Eg ofrar hørsel
eller syn for deg.

Eg kryp naken
gjennom byen for deg.

Ingen kraft på jord
kan hindre meg.

Fordi eg elskar deg.

No rasar stormen over åpent hav.
Og gjennom sorg sin mørke skog.

Framtidas vind vil
blåse himlen klar.

Alt skal bli mykje bedre
enn du trur.

Eg vil sjå deg lukkeleg,
vil sjå deg glad.

Gje deg alt det
som du helst ville ha.

Alt du har drømt om
skal bli av ein dag.

Fordi eg elskar deg.

Fordi eg elskar deg.

Tusen takk, Ingebjørg Bratland.
Og til alle kveldens medvirkende.

Vi er tilbake om en uke. På gjensyn.
Tusen takk for i kveld.