Copyright (C) NRK

Aldri har flere drevet med musikk
og produsert så mye forskjellig.

Hver dag kommer det nye artister og
nye sjangere. Konkurransen er hard.

Så hvordan er det egentlig
å drive med musikk i dag?

Patrick P topper for tiden listene
med låta "Der jeg kommer fra".

I bakgrunnen ser vi crewet hans
som alltid backer ham i videoene.

Vi er crewet til Patrick,
Falafel boys 0287.

Vi er Norges feteste crew, og vår
jobb er å backe Patrick uansett.

Ja, alltid.

Du har kanskje sett musikkvideoer
og lurt på hvem som står bak.

Gjør de bare sånne random ting?
Niks, vi gjør mye mer!

I dag er det innspilling. Kanskje den
viktigste dagen du har som crew.

Crew-eksamen, om du vil.
Eller crew-tentamen.

Med et så stort crew er det viktig
å påse at alle har møtt opp.

-Unge BNP?
-Ja.

-Young Slurp?
-Her.

-Bong Slayer?
-Yo.

-Unge Canesten?
-Jepp.

Hanfyren, Falafel boys 0287.
Jeg hadde en drøm om å bli backer.

Men er blitt mer
en prosjektleder og organisator.

-Hvor er han som sier bra?
-Bra!

-Og Han med håndkle på huet?
-Her.

Alle crew har med en med håndkle
på huet. En egen måte å backe på.

Håndkleet har gått i generasjoner
i hans familie.

Figurert som kose- og sutteklut,
men hovedsakelig som backeklut.

Står du riktig?
Er du entourage, klikk eller posse?

-Klikken.
-Én rad bak. Bare posse foran her.

Crew har et intrikat hierarkisystem.
Du har crewet, entouraget, klikken.

Posse, bro'sa og den indre sirkel.

Det er ikke alltid like lett å vite
hvor du tilhører.

Du kan være i entourage uten å være i
posse, en bro uten å være i klikken.

Vær bevisst på hva du tilhører.
Slenger du deg på en "brrrapapap", -

- må noen andre få droppe vers.
Asap, bytt plass med Safe City.

For han skal droppe vers.
Det er fint. Og Steinar ...

Jeg lurer på om
du skal gå litt lenger bak.

Hei. Steinar. 32 år.

Tok en annen sving etter videregående
og jobber som regnskapsfører.

Utrolig godt, etter en lang dag på
kontoret, å backe litt med guttene.

Litt til, tror jeg. Hvis vi trekker
inn der. Litt lenger bak, Steinar.

Da husker alle det vi har øvd på?
I verset rolig vugging.

Så refreng med full utadvendt back.

Se der. Nydelig. Veldig bra.
Veldig bra venstrebacking.

Da kommer snart overgangen
til refrenget. Skal vi se her.

-Å!
-Seriøst ...?!

-Altiback?
-Helvete, mann! Ræv, mann!

Dette har vi trent på,
både én, to og tre ganger.

Patrick, jeg ...
Jeg fucket opp.

-Hæ?
-Jeg fucket opp, mann.

Jeg goofa på timingen.

-Sorry, ass. Jeg ...
-Det går bra. Du står jo bare bak.

-Backer det.
-Bra jobba, folkens.

Vi får komme oss hjem. Da er det bare
å stille opp to og to som vi pleier.

De andre går, og jeg må være igjen
på backefeltet og trene alene.

Egentrening mens de andre går hjem.
Sørge for at det ikke skjer igjen.

Perfekt, da går vi.
Jeg har kjøpt Rufus-kort til bussen.

-Takk!
-Bare hyggelig, bro.

I lille Tønsvåg i Nordland
holder visesangeren Anja Larsen til.

Som andre artister i sjangeren
henter hun inspirasjon -

- ved å observere
mennesker rundt seg.

Jeg elsker å sitte på kafé
og observere folk.

Overhøre samtaler
og spinne videre på livet deres.

Et forhold som aldri ble noe av,
for han satsa pengene på trav.

Der er Stein.
Han ser bitter ut i dag. Som vanlig.

En bitter mann,
så bitter er han.

Vi er ikke så glad i observerende
artister her. Vi er jo bare 50 her.

Alle vet hvem Anja har observert.
Vi føler oss rett og slett utlevert.

Så bitter som bare Stein kan.

Jeg er ikke bitter.

Bitter over å være bitter.

Som bygdas eneste artist
setter jeg pris på at dere møter opp.

Denne sangen heter "Livsløgn".

Det er en ting ho ikke vet.
Ho er egentlig adoptert.

Et liv basert på ei løgn.

Koffor sa du ingenting, far?

Koffor sa du ingenting?
Koffor har du ikke sagt noen ting?

Tusen takk.

Hver dag kjører han kona si til jobb.

Akkurat så han får sett
ei snurt av postmann Bob.

Et smil og et blikk
sier meir enn tusen ord.

Han står i med en postmann
ifra nord.

Hæ? Bob?!

Hei, Stein.

Få folk her i dag.

Han har en liten hemmelighet.

Det er noe med
bare å skrible på en serviett.

-Men faen ...
-Vi må jo få bukt med utleveringa.

Så nå har jeg kjøpt inn
tynne, slappe servietter -

- så det er umulig for Anja
å skrible. Den går rett igjennom.

Unnskyld,
men hvor er de tykke serviettene?

Det er ikke lov å skrible
på medbrakt. Den tar jeg.

-Nei vel.
-Én serviett av gangen.

-Det er også en regel nå.
-Kaféeier som snyter på skatten.

Orden i papira på dagen,
men snyter på natten.

Vi gjør et lite unntak denne gangen.
Så tar jeg den.

-Hei, Yngve.
-Hei, hei.

Nå skal det bli deilig å skravle litt
om det innholdsrike livet jeg har!

Resten av bygda hater jo Anja. Men
jeg kan faktisk like å bli observert.

Tenk å få en sang om seg selv
på selveste DAB+-nettet.

Ja, nå skal du få høre noe som er
mildt sagt interessant å observere.

Jeg var naken, jeg var låst ute.

Og iskald.

-Det kunne vært noe å skrible om.
-Jeg vil ikke skrive om Yngve. Ok?

Du er kjedelig, endimensjonal
og totalt uinspirerende.

Jeg blir mer inspirert av å se på
ei brødskive uten pålegg.

Jeg skriver heller om gode historier.
En kafeeier med et problem ...

-Underlivseksem ...
-Kom deg ut! Tusen takk for deg!

Du kan ikke nekte meg å være her!

Samtidig som Anjas karriere har
skutt fart, blir de færre i Tønsvåg.

Hvordan jobbe som observerende
artist når ingen vil bli observert?

Se hva du har gjort, Anja!

Bygda er nesten fraflytta. Det er
ingen igjen å observere uansett.

Herregud, for en observasjon her, da!
Skikkelig DAB+-materiale!

Nei, jeg får dra videre til neste
bygd. Lage et lite helvete der.

Sa hun hvilken bygd?

Phantom Pantaloons er
et av Norges største rockeband.

Men fansen er ambivalent
til konsertene.

Mange mener de dreper stemningen
mellom låtene.

Jeg var på butikken.

Coop. Prix.

Folk står jammen i kø.

Det fikk meg til å tenke litt på ...

Da jeg handlet med mor
i tidlig alder på butikk.

Ta vare på de øyeblikkene dere har.

Var det "Thunderbolt"?

Ja, "Thunderbolt".

When I was ten, I wouldn't say.

Gjert Sæther Juuls hippe musikk
nådde ikke et større publikum.

Frustrasjonen fikk Gjert til å ta
et skjebnesvangert valg.

Her er en av de
første låtene jeg lagde.

Før det gikk gærent.

Man vil jo bli svær,
men det er lang vei til toppen.

Du kan lage så geniale låter du vil,
men hvis ingen sjekker det ut ...

Så jeg tok et valg. Bestemte meg for
å gjøre noe flere har gjort før meg.

Jeg hadde tenkt å holde meg
unna det dritet, men ...

Jeg lagde en julelåt. Spilte inn en
liten, uskyldig cover av "Glade jul".

Da var det gjort. Lag én liten
julecover, så får du større publikum.

Da sjekker de ut dine låter.

Det gikk ikke sånn.

Takk.
Neste låt heter "Broken Dreams".

Spill "Glade jul", da, for faen!
"Glade jul"!

Glade jul! Glade jul!
Glade jul! Glade jul!

Ok.
Da kommer "Glade jul".

Glade jul,

hellige jul.

Planen var jo at julelåta skulle
generere interesse for min musikk.

Men publikum ville
bare ha mer av det samme.

Tusen takk!

Jeg ble hekta.

Skal vi ta "Mary's Boy Child"?
Vi kan den òg.

Long time ago in Bethlehem,
so the Holy Bible said.

Én julelåt blir fort to. Og to en
hel juleplate med Oslo Gospel Choir.

Så begynner du
å eksperimentere med egne julelåter.

Jeg tenkte noe sånt som dette.

Summer dreams are on my mind.

Med noen feite akkorder under.

And the holy angels watches over
every boy and girl.

Little baby Jesus go ho, ho, ho.

Cirka, da.

Hva skjedde med den hippe, trendy
og tidsriktige elektronikaen vår?

-Vi lager fortsatt den.
-Forrige konsert var bare julecovere.

Vi er ikke helt komfortable med
hvor dette bærer.

Kanskje dere bare skal gå, da.
Samme for meg. Stikk, da.

Gå og vær helt komfortable med noe.
Pass for juletreet.

-Det står midt i gangen.
-Ja. Du står også midt i gangen.

Angels watches over every boy and
girl and baby Jesus go ho-ho.

And he spills his joy
all over my face.

Jeg merka ikke hvor ute jeg var
før det var for seint.

Skal vi se her.

Nå er det jul.

Heldigvis tok venna mine grep.

Sett deg, Gjert.

-Hva skjer?
-Vi kjenner deg ikke igjen lenger.

-Jeg er fortsatt meg sjøl!
-Du stjeler dorullene våre!

Bare kjernene.
Dere får beholde papiret.

Men papiret henger pløsete
fra knaggen. Det blir bare krøll!

Du stjeler sukkeret også, for å lage
knekk. Hva slags mannfolk er du?

-Det er brutter'n som stjeler sukker!
-Du trenger hjelp.

-Hjelp? Fra hvem da?
-Alle sammen.

Hjelp meg, da! Har du stelt
i stand dette? Har du samla familien?

Eller er det du? Ikke ta på meg.
Jeg skal ikke være med noe sted.

Jeg har ikke sett deg på et par år.
Så går vi rundt om en enebærbusk!

Mutter'n, du liker jo pløsete papir!
Vi har jo det på hytta.

Det har vært en lang
og hard vei tilbake.

Jeg har tatt ett skritt om gangen.
Begynte å skrive litt om det.

Sette ord på det jeg har opplevd.
Og det har truffet folk, da.

Nå opplever jeg
suksess med egen musikk.

It has been tough, it has been rough.
I just made a little Christmas song ...

Folk mister trua på deg.
Du skuffer så mange ganger -

- at folk bare regner med
tilbakefall. Men se nå.

The sleigh bells were ringing,
and the Silverboys were singing.

There were reindeers and angels
and pepper cakes and stick-meat.

Three nuts for Cinderelly,
and lutefisk that's smelly.

One little Christmas song, and
soon it was Christmas all day long.

Sånn.
Der var den sangen ferdig.

Nå må dere gå.

You tear the light down,
tear the light.

You tear the light down,
tear the light.

If you take it down and dim it down,
turn it down.

You turn down the lights!

Ja da.

Skål, da.

Skaol!

Hva pleier du å si igjen,
trommis Svein, som er så morsomt?

Hæ?
Hva da?

Tenker du på one o'clock,
two o'clock, three o'clock rock?

-Er det ... Det er det jeg pleier ...
-Ja.

Det var det jeg tenkte på.

Da var det "Doomed Planet".

I look at you, you look at me.
So far human love ...

Ja, Godlyd har den beste audioen og
mest unike samlingen lydsystemer -

- i hele Skandinavia.
Folk foretrekker forskjellig lyd.

Hva som er best lyd,
er det ingen fasit på.

Men i disse digitale tider -

- trekkes flere og flere
mot det gamle analoge. Eller retro.

-Vi kan jo kikke litt. Bare følg.
-Jeg ser etter nytt anlegg.

Jeg har hatt vinylspiller lenge.
Er veldig glad i gammel, god lyd.

Men nå ser jeg etter
noe enda mer autentisk og analogt.

-Vi har jo en vinylspiller. En ERA.
-Platespiller har jeg hatt lenge.

Jeg liker godt det analoge. Ta ut en
plate, legge på nålen, hele ritualet.

Jeg ser for meg noe mer analogt.
Noe eldre.

Vi har grammofon.
Her må du jo sveive, da.

-Nei, jeg er ikke helt sikker.
-Da har vi voksrull og fonograf.

Nei.
Jeg har en kompis som har det.

Nei, noe enda mer autentisk og
analogt. Noe ordentlig gammalt.

Vi har denne gamle kjerringa
som kan ta en trall i ny og ne.

-Jøss.
-Dette er analoge greier, da.

-Hvordan fungerer det?
-Kan du holde koppen?

Det er bare å sette inn
et par gafler med napoleonskake.

Eventuelt noe kaffe også.
Så er det bare å vente.

Å jeg strever så med mine små, du.

Jeg har tusen ting å passe på, du.

Siden hodet gikk av
stakkars gamle Rikka,

har jeg her alene måttet gå, du.

-Wow!
-Hysj.

Dæven, altså.
Det der låt, altså.

Vi ser at flere og flere
ønsker seg til denne løsningen.

Ingenting slår lyden av
ei gammal kjerring som tar en trall.

Flere artister vurderer å gi ut
eksklusivt på gammal kjerring.

-Hvor mye må man ut med her?
-Med lua, gyngestolen og skjerfet -

- må vi nok opp i 40-50 lapper.

-Garanti, da? Hvorden er det med det?
-Vi snakker et par måneder, toppen.

Ja, jeg slår til, jeg. Jeg må jo
nesten det. Det er helt fantastisk.

-Tar dere shilling, eller?
-Nei. Kort.

Det er jo ... spesielle tider.

Trump.

Han er ikke helt god.

Vi tenkte at vi skulle ta ...

"Steel Snake".