Copyright (C) NRK

Jeg heter Thomas og bor i Oslo.

Jeg har alltid
drømt om å forstå kunst.

Men jeg kan ingenting.

Nå er jeg midt i livet.
Familiefar med villa og Volvo.

Jeg føler at det snart er for sent.

Men jeg fikk tid i 40-årsgave.
En måned til å gjøre kunsten til min.

Jeg skal ut på mitt livs reise.

Norske tekster:
Anne Cathrine Wollebæk

Jeg vil ha mer kunst i livet mitt.

Hva skjer med noen som er helt
besatt, som fyller livet med kunst?

Jeg tenker ikke på "elg i solnedgang".
Men den smale samtidskunsten.

Forandrer noe i livet seg
hvis man omgir seg med kunst?

Jeg er i New York. Jeg hørte om
noen som har like mye kunst hjemme -

- som man pleier å se på museum.

Jeg skal til
Shelley Fox Aarons og Phil Aarons.

De har en enorm kunstsamling,
med ganske ekstrem kunst.

Jeg lurer på hva de tenker om kunst,
og hva det gjør med dem å ha kunst.

-Hei. Thomas.
-Hei. Gleder meg. Kom inn.

Hei. Jeg heter Shelley,
så hyggelig. Kom inn!

Shelley og Phil Aarons
begynte å samle kunst i studietiden.

De har holdt seg
til det som er smalt.

Når man har så mye kunst
som vi har, så får man et utvidet liv.

Det er en lidenskap for oss,
ingen investering eller karriere.

Vi har ikke noe valg lenger.
Vi er liksom hekta på det.

Er det viktig å vite mye om kunst
når man begynner?

Ikke da. Det er ikke viktig.
Bare ha et åpent sinn. Og hjerte.

Så lærer man
etter hvert. Man blir hekta.

Jeg la merke til
hodeskallen der borte.

Og at det er en til her.

Og noen flere der! Og en på puten.

Puta er jo ikke et kunstverk.
Det er bare sånt jeg liker.

Det er pynt, det er ikke kunst.

Det ser da ut
som et bra kunstverk.

Vanskeligere enn jeg trodde. Jeg
ser ikke forskjell på kunst og puter.

Er dette en skulptur eller
en Absolut Halloween-vodkaflaske?

Dette ser ut
som lekene til datteren min.

Jeg skal sette på litt høy kunst.

Dette er et lyd-verk.
En lyd- og lysinstallasjon.

Av den britiske
kunstneren Haroon Mirza.

Det heter "Frame For a Painting".

Dette er soverommet deres.
Og lyden av dette kunstverket ...

-Den er ganske plagsom.
-Syns du det? Jeg liker den!

Har dere den på
når dere skal legge dere?

Nei, det er en av-knapp.

Hvis man skal slå på lyset om natten,
så er den knappen like ved lysbryteren.

Og det har hendt at jeg har
slått på denne ved en feiltakelse.

Men man vil ha
noe stimulerende på soverommet.

Jeg elsker den. Den er flott.

-Han er en interessant kunstner.
-Jeg er enig.

Det skader nok ikke
å være litt mer åpen.

Kanskje jeg kommer litt videre hvis
jeg ser på kunsten med deres øyne.

Dette er en kunstner
som har et annerledes blikk.

Vi så disse da de var utstilt,
de er laget av Kirsten Pieroth.

Først ser man noen nydelige,
håndblåste Murano-glass. Med gullkant.

Vi har sånne glass! Vi bruker dem
når vi har middagsselskap.

Men dette er faktisk plastflasker.

-Nå ser jeg det.
-Det er helt vanlige plastflasker.

Kunstneren sagde dem av
og malte gullkant på dem.

-Dette er altså et veldig dyrt glass.
-Hun spiller på dem.

-Vi hadde allerede disse ...
-Det får deg jo til å tenke!

Hvorfor har jeg disse?
Jeg kunne hatt dem.

Hvor mange flasker har jeg kastet?
Jeg kunne spart mange penger.

Man begynner å tenke
på gjenstander og forbruk ...

På resirkulering
og forurensing av jorda.

Man kan fortsette.

Dette heter "My Friend Jack".

-Og han lager ...
-Jeg skjønner det ikke helt.

Jeg skal forklare!
Han lager små bord-skulpturer.

I ulike størrelser. Høyden er alltid
på samme sted, i hans hoftehøyde.

Han er veldig høy.
Det er et slags selvportrett.

Han bøyer seg liksom.
Slik forklarte han det for meg.

Du vet, kunstnere har et eget blikk!

Man må bare tro på
det de sier. Og ha glede av det.

Hender det, når de forklarer det,
at du ikke kjøper det de sier?

Jeg har alltid respekt for kunstnerens
rett til å forklare verket som de vil.

Men man trenger ikke
å godta det eller mene det samme.

For noen av dem
er fullstendig sprø.

Men det er alltid interessant
å høre hva de mener om noe.

Greia er at vi er
uredde og begeistret for kunst -

- som mange
vil mene er provoserende.

Verker som er seksuelt eksplisitte
eller skildrer en alternativ livsstil.

Alle trenger å bli provosert.
Eller utfordret litt.

For å tenke på ting på nye måter.
Det er jo det kunsten gjør.

For oss er det helt grunnleggende.

Kunst må ha et følelsesmessig
eller intellektuelt innhold -

- for å være interessant for oss.

Shelley og Phils liv
er gjennomsyret av -

- provokasjonene, innfallene
og de rare ideene de har rundt seg.

De kjenner seg mer levende av
å omgi seg med samtidskunst.

Nå skal de vise meg
yndlingskunstverket.

Dette er et verk
av kunstneren Terence Koh.

Han var fascinert av Michael Jackson.

Akkurat dette verket består av action-
figurer som er dyppet i sjokolade.

Én grunn til at vi liker det så godt,
er at det fikk en etterfølgende historie.

-Du kan jo ...
-Det kan jeg.

Sjokoladen brytes ned.
Terence er veldig opptatt av forråtnelse.

Den går fra brun til hvit, -

- og likner på det
som skjedde med Michael Jackson.

Også hudsykdommen vitiligo,
som han hevdet at han hadde.

En sprø og fantastisk idé!

Vi vet ikke
om det var tanken fra begynnelsen av.

Jeg tror ikke det.

Han lagde dette
og dekket det med sjokolade.

Så begynte sjokoladen å brytes ned.

Det krever jo en spesiell bevissthet
for å tenke på sånt som dette.

-Han virker som en spesiell fyr.
-Terence er en ekstrem person.

Han har gått fra å være forsidegutt
og delta på motevisninger ...

Han var
midtpunktet i New Yorks kunstmiljø.

Nå bor han på en gård
i Catskills-fjellene. Nesten helt isolert.

Jeg skjønner ingenting av
det du synger, Gaga-Koh.

Tenk at jeg skal
få møte Terence Koh!

Han har laget kunst av sin egen
gravstein. Sprø performancer.

I mange år måtte alt rundt ham
være hvitt. Kredittkortet også.

Hans kunst kan
gjøre andres liv mer spennende.

Jeg lurer på
om det kan funke på meg også.

-Hallo?
-Hei!

Velkommen!
Hyggelig å se deg.

-Terence Koh.
-Hei, jeg heter Thomas.

Shelley og Phil er
hos Terence da jeg kommer.

Da må jeg spørre hva han ville
med sjokolade-Michael Jackson.

Terence? I går snakket vi om
de to Michael Jackson-figurene.

Var det meningen at deler av dem
skulle falle av? At de skulle mugne?

Det at det ser ut som vitiligo?
Var det meningen?

Jeg ante ikke at det ville skje.
Jeg trodde sjokoladen ville holde seg.

Men jeg husker
alt oppstyret rundt Michael Jackson.

Det var da det begynte.
Da han begynte å bli hvit ...

Det var veldig rart at det var akkurat
da sjokoladen begynte å bli hvit også.

Den mugnet da.

En annen mulighet er jo at Jackson
lot seg inspirere av sjokolade-figurene.

-At han da bleket huden ...
-Kanskje han så det!

-Det fantes mange fotografier.
-Det er en fin tanke.

Synd at han ikke lever lenger,
for da kunne vi spurt ham om det.

Utrolig.

Velkommen.

Vi prøvde å få det til
å se ut som en båt her.

-Med runde vinduer.
-Der kan man se inn.

Hvorfor mener du
at verden trenger kunst?

Det er et veldig stort spørsmål.

Verden trenger kunst fordi det
endrer din oppfatning av verden.

Man kan se ...

Kanskje man ikke ser det.
Et vakkert tre er bare et tre.

En kunstner kan si
at et tre ikke bare er et tre.

Da ser man at et tre
kan være både himmel og jord.

Men samtidig er jo et tre et tre.

Kanskje det ikke
handler om å finne svar.

Man vil stille spørsmål.

For da skjønner man
at ting ikke er statiske.

At alt forandrer seg.

Det er det som gjør livet
verdt å leve. Livet endrer seg stadig.

Man går fra fødsel til død.
Og i den prosessen endrer alt seg.

Ute i skogen har Terence jobbet lenge
med et kunstverk som han vil vise meg.

Han flyktet fra livet
som kunststjerne i New York.

Han har gjort skogen til sitt atelier.

Når man bor her,
opplever man årstidene.

Du ser blomster og sommerfugler.
Du må passe deg for bjørner.

-Hva gjør du hvis du møter en?
-Ikke stikk av.

Da løper de instinktivt etter deg.

Du må ta en stor stokk ...

Du viser at du er her,
og så sier du: "Mister Bear!"

Det er komisk, men du sier det
med høy og myndig stemme.

"Mr. Bear!"

-Jeg må prøve det en dag.
-La oss håpe vi ikke møter bjørn.

De er vakre skapninger.

Er det viktig for deg
å oppleve naturen og årstidene?

Jeg tror det er viktig for alle.

Da føler man at man er en del
av jorda selv. Av tiden og rommet.

Men ute i villmarka
blir det mer påtakelig -

- fordi det er så mye bråk
og distraksjoner i byen.

Det var vakkert.

Så åpner det seg.

Der er selve inngangen.

Wow!

Velkommen til bie-kapellet.

Det er som
å være guttunge igjen, i en trehytte.

-Velkommen.
-Takk.

Det er mye pollen her.

Han kommer ut igjen som bie.

-Alt er beskyttet av nettingen.
-Dette er så stilig.

Jeg fikk pollen i øyet.

Hold ansiktet
så nær nettingen som mulig.

Da kan du liksom
se svermen over deg.

Jeg kan kjenne
at det nesten blåser fra vingene deres.

Det er en klump som er på
størrelse med en badeball. Med bier.

Det lukter veldig sterkt.

Det lukter bivoks og pollen.

Jeg tror ikke jeg var helt klar over
at kunst kan være sånn. Veldig stilig.

-Velkommen tilbake.
-Takk. Det var flott.

Det var noe for seg selv.

Dette er som Edens hage for meg.
Den sirkelen vi prøver å skape her.

-Det er vakkert.
-Takk.

Jeg visste ikke helt hva jeg skulle tro,
da jeg hørte om bie-kapellet.

Men jeg forstår det faktisk.

Fordi det var
veldig fredelig og beroligende.

Det er 50 000 individer der,
men likevel fredelig.

Det er mulig
å eksistere som samfunn -

- uten at man ødelegger noe,
men prøver å skape noe vakkert.

Rundt det lille kapellet
står en sirkel med glassmontrer.

Men hvorfor
er det vokshender inni?

Postkort og bilder?
Jeg kjenner igjen bilder fra -

- den arabiske vårens Kairo. Og fra
demonstrasjoner i Ferguson i USA.

Dette er i Oregon, der de demonstrerte
i forbindelse med Ferguson-opptøyene.

En svart gutt hadde en plakat
der det stod: "Gratis klemmer".

En hvit politimann så ham,
og de klemte hverandre. Og gråt.

Bildet gikk verden rundt.

Dette var i Egypt, på Tahrir-plassen.
Dette er en kvinnelig poet.

Hun gikk til Tahrir-plassen for å legge
ned blomster. Som et symbol på fred.

Det egyptiske politiet
åpnet ild mot henne.

Dette er en venn som holder henne,
noen sekunder før hun døde.

De to bildene
fikk meg til å lage disse collagene.

Så begynte jeg å samle på frimerker
fra alle konfliktsonene i verden.

Irak og Liberia ... Og Israel.

Disse collagene
representerer menneskene.

Det er så mye galskap i verden.

Det er opp til oss
som individer å gjøre noe.

Som Gandhi sa,
man begynner som individ.

Man endrer ikke verden
gjennom teknologi eller vitenskap.

Eller ved å tenke logisk,
for det er slik man starter kriger.

"Dette er mitt land,
dette er min grense."

Man må tenke ulogisk, det er
slik man sakte kan endre verden.

Til å bli et bedre og fredeligere sted.

Terence Koh
likner på mange jeg kjenner.

Samtidig er han ulik
alle mennesker jeg har møtt.

Alle tanker han har,
er blitt til et harmonisk paradis.

Omringet av menneskers ondskap.

Han har tatt verdens problemer
og drømmen om fred på jorden -

- og skapt
et kunstverk på en eng i skogen.

Det ser
mer dramatisk ut i regnet. Takk.

Hva ser du når du ser verden?

Hva jeg ser når jeg ser verden?
Her er en av yndlingsbøkene mine ...

Skulle tro dette var planlagt. Albert
Einsteins "Verden slik jeg ser den".

Det er et sted her der Einstein ...

-Her: "Meningen med livet."
-Endelig kan vi få svaret.

Av mannen
som forstod det fysiske universet.

Dette har altså
hjulpet Albert Einstein, og meg også.

"Idealene som har ledet meg
og gang på gang gitt meg styrke" -

- "til å møte verden ved godt mot,
er sannhet, godhet og skjønnhet."

Slik ser jeg verden! Gjennom en linse
av sannhet, godhet og skjønnhet.

Terence Koh vil endre verden
ett menneske om gangen.

Ved å lete etter
det sanne, gode og vakre.

Jeg fikk en opplevelse for livet
i kunstverkene hans.

Jeg får lyst til
å tenke nye og større tanker.

De fins jo hele tiden i kunsten.

Fra og med nå
skal jeg prøve å være helt åpen.

Ikke sette ting i bås.
Jeg trenger jo ikke skjønne alt.

Jeg tror dette er den koseligste
fallos-overdosen man kan få.

Det er jo kjempekoselig.

Som å leke i puterommet
i barnehagen da man var liten.

Hvis jeg omgir meg med kunst,
kan jeg oppdage nye verdener.

Leve i dem en liten stund.

Det kan være uforståelig,
men samtidig uendelig fascinerende.

Her inne kan man bli en stund.

Kunsten kan gi meg ideer
jeg ikke har i hverdagen.

Og én ny tanke kan føre til flere.

Når du er
på kunstreisen din, skal du vite -

- at 98 % av
samtidskunsten bare er dritt.