Copyright (C) NRK

De aller største opplevelsene
vi har, skjer i hjemmet.

Mange arkitekter jobber
med boligarkitektur, -

- men hvordan bidrar arkitektene
til et godt hjem?

Hvem er arkitektene som tegner
husene våre? Hvordan bor de selv?

Kan arkitekter
forbedre folks livskvalitet?

-Hei.
-Heisann.

Charlotte.
Hvor skal jeg gjøre av jakka?

Jeg kan være høflig og ta den.
Jeg kan legge den her foreløpig.

Dette er konstruksjonen til taket.

Arkitekt Niels Torp regnes som
en nestor innen norsk arkitektur.

Han har laget prestisjeprosjekter
som Vikingskipet på Hamar.

Oslo Lufthavn Gardermoen.

BI-bygget i Oslo. Og British
Airways' hovedkvarter i London.

Han var også sentral i utbyggingen
av Aker Brygge og Tjuvholmen.

Han er opptatt av harmoniske bo-
miljøer med mennesket i sentrum.

Hovedvekten ligger
på modernistiske hus.

Selv bor han
i et arvet hus fra 1700-tallet.

Et familiested som ble flyttet
fra Oslo sentrum til Bygdøy.

En arkitekt som er
omgitt av mennesker i flokk, -

- hva er et godt hjem for ham?

Åpenhet og vennlighet.

Transparens, slik at du ser alt.
Ser gjennom og forbi.

Ja, at det er åpent. At det er rom
hvor du tar samtlige imot.

Hvor du kan kaste av deg alt.
Klær og alle bekymringer. Alt mulig.

Jeg var i et hjem der det bare var
det man kaller et lite vindfang.

Og så kom man rett inn i huset.
Noen steder har man gang og hall.

-Hva er en hall?
-Det er dette her.

-Hva karakteriserer den?
-Den er veldig åpen.

Og den har mange funksjoner.

-For her er sittestolen deres?
-Det kan være den, den eller den.

Når folk går og kommer,
setter de seg rundt her og snakker.

-Hva blir dette bordet brukt til?
-Der legger du posten.

Du sitter der når du snakker
med noen som sitter der.

Og du roter det til.

-Har du gjort store endringer her?
-Huset er fredet.

Så jeg har ikke gjort noe utvendig.
Innvendig er det ikke fredet.

Vi har vært forsiktig med de gamle
veggene. De kan ennå leses.

-Ellers er det fornyet innvendig.
-De kan leses?

-Det er sånn arkitekter snakker.
-Vi må kunne lese historien.

Det er en veldig interessant ting.

-Du har høvelbenk på kjøkkenet?
-Ja.

-Får jeg se?
-Ja, for den er jo viktig.

For det rommet vi kommer inni, er
det rommet vi møter alle barnebarna.

Vi har 17 barnebarn og masse barn.

-Er dette et kjøkken?
-Ja, dette er et kjøkken.

På kjøkken skjer det viktigste
av det viktige hele tiden.

Det er det stedet alle barna
kommer først og liker å være.

De liker å se på mor og mormor.
Gjerne bestefar også, -

- hvis han har noe å drive med.
Så her skjer alt.

-Høvelbenken vi skulle se på, er der.
-Ja, der har vi den.

-Og den er ...
-Jeg må bare se.

-Den er praktisk, den.
-Her er alt som trengs.

Ja.
Når du driver med noe, -

- og vi arkitekter driver jo gjerne
med sånne ting.

-Da gjør vi det der det er hyggelig.
-Din kone kan sitte der, du her, -

- og så kan barnebarna holde på bak?

Sånn er det,
og det fungerer kjempebra.

I deres familie har alle mange barn.

Hva er denne
flokkmentaliteten for noe?

I mitt tilfelle er det nok en arv
fra besteforeldre og foreldre.

Det kom en gjeng med regntøy og
seilsekker og løp gjennom huset.

De rasket med seg mat,
ned i båtene og ut på fjorden.

Inn igjen, våte og fæle
og alle gestikulerte hele tiden.

Det var et himla liv,
og det var skikkelig gøy.

-Så du vokste opp i en flokk?
-Ja, ikke sant?

Og det var høner,
geiter og mye greier.

Verdien av det har vi
tatt ganske intenst fatt i videre.

-Det er dyr i alle familiene.
-Jeg hadde masse dyr som liten.

Sikkert 20 undulater,
to skilpadder og tre akvarier.

Apropos når vi
nå snakker om familie og flokk ...

Du har funnet frem noen bilder
som du har lagt frem i hagestuen.

Hva slags rom er det?
Kan du vise meg det?

Det er jo som navnet tilsier,
en stue som ligger tett på hagen.

Så her er hagestuen.

-Nesten ute.
-Ja, nettopp.

Ja, hagestuer er
veldig knyttet til hagen.

Det er ganske mange fine stier her
som er veldig gamle.

Så har vi laget forskjellige steder.

Jeg er glad i steder der jeg sitter
i naturen. Gjerne litt nedgravet.

Sånn at du sitter godt og lunt,
inne i naturen.

Lavt ned. I stedet for å se
gresset ovenfra, ser du det i profil.

Flokken trives jo
veldig bra rundt her.

-Ja. Men du elsker Bygdøy, du?
-Ja, det er helt opplagt.

Dette huset ble tegnet i 1970.

Da var far 30 år.
Ja, han er født i 1940.

Da var han ung. Hadde ikke fått
alle barna han skulle engang.

Her tror jeg han tenkte det gode liv.

Han bygde det omtrent så langt
som tomten er.

Så tok han de lengste bjelkene
du kan få, og så bredt ble huset.

Jeg tror det var seks meter.

Og så så han for seg:
Dette skal vi fylle med liv og glede.

Du har overtatt barndomshjemmet.

Har det vært mange føringer
på hvordan det skal være her?

Sånn som jeg opplevde det ...

Akkurat da vi flyttet inn,
og de flyttet ut, -

- var nok far redd for at vi ikke
skulle passe godt nok på det.

Men etter at vi flyttet hit,
har jeg bare fått -

- gode, kjærlige tilbakemeldinger
på alt det vi har gjort.

Han har valgt dette huset som ett
av de stedene han vil vise frem.

-Hva tror du er grunnen til det?
-Jeg syns huset er en genistrek.

Det ligger så godt på bakken. Føyer
seg inn i naturen på en nydelig måte.

Gulvet går rett ut i heller, går
rett ut i gress, går rett ut i skog.

Det ligger så riktig,
er godt å være i.

Det er utrolig enkelt og fleksibelt.
Og fylt av masse liv og glede.

Alt dette gjør at han kjenner
at dette er et hjertested for ham.

Et sted som representerer ham.
Hva kalte du denne plassen her igjen?

-Torvet.
-Så dette er et torv?

Ja.
Alle veier fører hit.

Alle soverommene går opp der. Der
er stuen. Alle veier fører til Rom.

Du snakket om
at det var en Karl Johan-følelse.

Om sommeren kommer man hjem,
henter seg litt mat, durer videre.

De har syklet, noen ganger
kommer skateboardene susende.

Det er veldig stor frihet i huset?
Det er ikke så nøye?

Det er ikke nøye, vet du. Det er det
som er så herlig. Huset tåler det.

Du viste meg
at faren din har laget huset sånn -

- at man kan endre det
etter antall barn man har.

Kan du beskrive det systemet?

Dette huset forandrer seg
mens du bor i det.

Fordi alt etter som
hvor mange som trenger egne rom, -

- kan du sette opp
og rive ned vegger veldig lett.

Du tar bare vare på materialene
mellom hver gang.

-Der oppe har det sovet fem barn?
-Det har vært fem bitte små soverom.

Pluss vårt. Akkurat nå er det
ett stort soverom, ett bitte lite.

Og vårt kjempestore soverom.
Nå er det akkurat gjort om.

For én til har flyttet ut.

De bor der på en fin måte
og har det veldig ålreit.

Med dyr og barn og det som hører til.

Apropos dyr, her er hønene dine.

Jeg står med mine venner hønene.
Og her er hønsehuset i hagen.

Man går alltid ned på nivå med hønene
når man snakker med høner.

Har dyrene noe å si for
hvordan du tenker som arkitekt?

Det tror jeg faktisk. Den fornemste
egenskapen hos en arkitekt er empati.

Det mener jeg veldig alvorlig.

Og den kulturen eller ukulturen vi
viser som mennesker, kan du lese -

- av hvordan dyrevelferden
håndteres i et samfunn.

Så jeg tror det er en stor sammen-
heng mellom empati og det å ha dyr.

Det å behandle dyr
med høflighet og verdighet, -

- det er kjempeviktig.

Tenker du på hvordan husene
skal være for de som bor der?

Du må jo tenke på hele mennesker.

Arkitektur er ofte
knyttet sammen med -

- nakne bilder av arkitektur per se.
Og det betyr hos meg -

- at jeg tror arkitekturen blir
drepende kjedelig etter hvert.

Mens legger du mest vekt på hvordan
menneskene skal se ut i husene, -

- tror jeg arkitekturen lever
på en helt annen måte.

Åpner du for alle følelser som har
med menneskelighet å gjøre i hus, -

- sånn at det er hovedbudskapet
når du ser et interiør, -

- bærer interiøret seg mye lenger
enn det ellers ville gjøre.

Man skal åpne seg mye mer for -

- de følelsene man vil at menneskene
skal ha når de er hjemme.

-Empati.
-Det tror jeg er viktig.

Det er nok mer og mer viktig etter
hvert som utviklingen skyter fart.

Verden av i går er absolutt ikke
den samme som verden av i morgen.

Så jeg tror dette med empati
betyr forferdelig mye.

Du tegner hele tiden.

Er det noe sted i huset
hvor du jobber mer enn andre steder?

Jeg tegner overalt.
Oppe på gangstuen.

Men jeg har et arbeidsbord hvor
jeg tegner de alvorlige tegningene.

-Gangstuen?
-Det er midtrommet der oppe.

Kanskje vi kan gå opp og se?
Gangstue og alvorlig arbeidsbord.

Her er det også den gulfargen som
jeg har på kjolen min. Den går igjen.

-Har dere valgt den?
-Ja.

Den jobbet vi innmari lenge med.

En gulfarge kan lett bli for intens.
Og da dreper den rommet, syns vi.

Denne fargen er også litt
ubestemmelig, og det er meningen.

-Denne etasjen er fra 1800-tallet.
-Ja, 1810.

-Hva er tidstypisk her?
-Det er planformen.

-Aksene som går igjennom.
-Og dette kaller du gangstuen.

Hvorfor heter den det?

Dette er et vesentlig trekk ved denne
type hus som jeg er veldig glad i.

Det at værelsene ligger
etter hverandre med vindu i fonden.

Du går fra værelse til værelse
uten korridorer.

Stilen er tidløs
samtidig som det er moderne.

Det er ni leiligheter
med litt forskjell på størrelsen -

- på grunn av terrassene.

Jeg tror de varierer
fra 290 til 230 m².

En akse er en linje gjennom ...

I dette tilfelle er aksen
en linje gjennom leiligheten.

Den begynner helt i enden der inne
og går ut mot vinduene i stuen.

Det er litt av tankegangen
i denne leiligheten.

Hvor du avslutter aksen
med denne kappen.

-Kappen?
-Peiskappen.

Du ser jo at det er en bølge -

- som på en måte skal sveve i luften.

Hele svever litt i luften.

Det er ganske flott.
En liten skulptur, ikke sant?

Eller den er ganske stor.
Jeg tror kappen veier syv-åtte tonn.

Men den står støtt.

-Gangstua og inn i ...?
-Arbeidsværelset.

Med mye bøker og mye greier.

Og ett langt arbeidsbord hvor
det går an å sitte både én og to.

Dette er Nollis plan over Roma.

Den har jeg alltid i nærheten.

Jeg syns den er så utrolig flott.

Var det dette du snakket om
som et interiør?

Det er et interiør. Det er et eventyr
av rikdom å se en sånn ting.

Så Roma og mange andre byer
har vært -

- en enorm kilde til inspirasjon
for å lage et bylandskap.

En ting du også har vært veldig
opptatt av med vennlig arkitektur ...

Du har laget mange kontorbygg.
Flere og flere jobber mer og mer.

Kan man si
at det kan være et slags hjem?

Det er en ny trend
som heter "second home".

Du forsøker å lage omgivelser som er
så inspirerende at du vil være der.

Vi tegnet BI-huset for noen år siden.
For oss et veldig viktig prosjekt.

Lage et stort samfunn
omkring dette å studere ...

Forsøke å ta hånd om det ungdom
gjerne vil oppleve i studietiden.

Min ambisjon var at det skulle være
et sted de ville være hele døgnet.

Men er det bra?
Bør man ikke dra hjem?

Nei, ikke når du studerer. Studie-
tiden i Trondheim var litt sånn.

Når vi ikke studerte og tegnet,
spilte vi teater og drakk -

- og klatret i domkirken.
Det var et herlig liv.

Er det ...
Hva var det du sa?

Det er hovedrommet.
Sånne gamle hus hadde alltid en sal.

-Der man danset, eller?
-Der du danset og samlet ...

-Skal vi gå inn?
-Ja, gjerne.

Møblene sto gjerne langs veggene.

Etter hverandre og oppstilt. Jeg vet
ikke hvordan du satt i dem egentlig.

Så rart! Var det
fordi man skulle danse i midten?

En sal var et sted
man beveget seg og danset.

-Jeg er begeistret for sofaen.
-Dere har beholdt den gamle måten?

Ja. Og satt inn noen nye elementer.
Først og fremst disse sofaene -

- som gjør
at du kan sitte ganske naturlig.

Nini omtalte deg
som vennlig og streng.

Et annet sted har jeg hørt "følsom
enehersker". Kjenner du deg igjen?

-Ja.
-Følsom enehersker ...!

Nettopp.
Det er klart man blir en fyr som ...

Mange syns sikkert jeg er ganske
håpløs, fordi jeg er så innmari sta.

Når jeg vet at jeg vil en ting,
vil jeg det så veldig.

Du bruker ofte musikalitet
og musikkbegreper -

- for å snakke om arkitektur.

Det er naturlig. Det gjelder
både det å treffe en ting -

- når du setter noe nytt
inn i et landskap.

Da er du en del av et musikkstykke.
Du bygger opp en ny helhet.

Da er det avgjørende
at man er musikalsk.

Det skal passe inn, så du ikke
får ubehagelige konfrontasjoner.

Når det gjelder arkitektur, har du
et krav på deg til å begynne et sted.

Så har du et midtparti hvor du for-
klarer en del ting, og en avslutning.

Sånn at du har
en slags oppbygning av en bygning.

En vandring gjennom en bygning
kan ha noe av et musikkstykke i seg.

-Men du er veldig nær jazz?
-Ja. Kollektiv improvisasjon.

-Det er flotte greier.
-Du spiller jazzmusikk også?

I've just found joy,
I'm as happy as a baby boy

with another brand new
cho-cho-toy,

when I'm with my sweet Lorraine.

A pair of eyes
that are bluer than the summer skies.

When you see them, you will realize
why I love my sweet Lorraine.

Hva i all verden er dette
for noen rare greier?

Er dette en del av installasjonen?
Disse løse her?

Det er begynnelsen på en landsby.
Hvis du ser her ...

Du har en struktur.
Dette er kanten på byen.

Så fortsetter den innover. Det blir
masse rom og gater og smug her.

Det som ligger her, skal bli til det.

-Jobber du mye med store områder?
-Ja.

Filipstad, f.eks.
Jobbet du sånn da?

Ja.
Dette gjør jeg hele dagen.

Jeg driver som modellbygger omtrent
hele dagen på modellverkstedet.

Bruker modell for å skjønne hva vi
driver med. I ulike målestokker.

Jeg er veldig glad i pistolløpet.

Nå er det dårlig å bygge med dette,
men du har et skjefte her, -

- og et løp der.
Så du har alltid en dynamikk.

Et tyngdepunkt og så strekker det
seg ut. Her har du den som er høy.

Så skyter den ut sånn. Da er det
et hull i den, så du skyter videre.

Så har du den som peker den veien.

Så jeg syns alltid det er
en dynamikk i pistolformen -

- som jeg liker veldig godt.

Hvorfor er det viktig for deg
å jobbe med arkitektur?

Jeg mener at jeg har en god del
erfaring. Jeg har sett veldig mye.

Det er spennende
hva de unge arkitektene får til.

Men følelsen av
at du kan en del ting, -

- du har en meny som iallfall
er veldig stor, der du har ...

Jeg tror vi arkitekter alltid går
og samler på bilder på netthinnen.

Så har vi lyst til
å gjenskape stemninger.

Fordi vi har sett så mye, vet vi
hvordan vi kan plukke fram bildene.

Det er vel det jeg ser som viktig.
Er det ikke viktig, gidder jeg ikke.

Penger har du nok av,
og livet er kort nok som det er.