Copyright (C) NRK

De aller største opplevelsene
vi har, skjer i hjemmet.

Mange arkitekter jobber
med boligarkitektur, -

- men hvordan bidrar arkitektene
til et godt hjem?

Hvem er arkitektene som tegner
husene våre? Hvordan bor de selv?

Kan arkitekter
forbedre folks livskvalitet?

-Hallo. Hei. Velkommen.
-Takk.

Reiulf Ramstad bor i et hus fra
1800-tallet i Homansbyen i Oslo.

Sammen med kone og partner Kristin
brukes huset til bolig og kontor.

Ramstad er verdenskjent
for Trollstigen utsiktspunkt.

Knarvik kirke.

Og Romsdalsmuseet.

Men han har også tegnet
mange hytter og boliger.

Han er utdannet i Venezia, og vi
finner spor fra italienske kirkerom:

Spisse vinkler og stor takhøyde.

Også ideen om den italienske
landsbyen har vært viktig for ham.

En arkitekt som er så opptatt
av italiensk arkitektur, -

- hva er et godt hjem for ham?

Jeg skal kunne trives der
og føle meg fri.

Også være forankret til det -

- som det stedet på jorden jeg kan
komme tilbake til, til enhver tid.

Skal jeg henge av meg her
eller oppe? Hva er vanlig her?

-Du gjør som du vil.
-Jeg kan henge av meg oppe.

Da har jeg den
i tilfelle det blir kaldt.

Her kommer man
rett opp på kjøkkenet.

Det er det stedet hvor alle samles.

Det interessante med huset er
at du bor tett inne i byen.

Men du har fint dagslys
fra mange kanter.

Dere har laget et vindu her?

Der gikk det en gammel trapp.
Og da tenkte vi -

- at som en slags hukommelse på
at der beveget folk seg før, -

- lot vi det være igjen. Når man er i
tettere byer mange andre steder, -

- er det å få en linje ut, et lite
blikk på himmelen, ganske fint.

Man ser den,
men vet ikke helt hva det er.

Det er masse kuber og formasjoner.
Nesten så det er skulpturer oppå der.

Som barn kan man ta
et bord med et pledd over.

Så er det plutselig et rom du
kan krype inn i. Et bitte lite hus.

Arkitektur bør inneha litt -

- av den omskiftende kvaliteten.
Den fleksibiliteten.

Dette er jo et gammelt hus.

Men likevel danner det seg
sånne mikrolandskaper inne.

Fortell litt om husets historie.

Det ble tegnet
på midten av 1800-tallet.

Området huset ligger i,
heter Homansbyen.

Det var på landet
den gangen det ble tegnet.

Her var det en idé om hagebyer,
på en måte.

En av de første
europeiske hagebytankene.

Kan man snakke om Homansbyen
som en slags landsby?

På mange måter har den karakter
av det vi forbinder med landsby.

Den har bygg som er ganske
små i skala i en bysammenheng.

Den har et område som er preget
av en hovedgate og et strede bak.

Den har Bislett som et hovedpunkt, -

- hvor det myldrer av mennesker
stort sett hele døgnet.

Så man kan gjenkjenne
landsbykarakteren i dette området.

Det første huset du tegnet,
ligger i Drammen.

Kan du fortelle litt om det?

Det var en familie
som bodde på Grünerløkka i Oslo.

De ønsket et annet sted å bo
og hadde funnet denne tomten.

Da vi var på tomten, -

- var det et fantastisk panorama
ut mot Drammensfjorden.

Vi bestemte oss for
å lage et stort vindu -

- hvor du ser det flotte landskapet
som et slags maleri.

Yndlingsplassen min er spisestua.

Da krangler vi litt om plassen,
for vi må sitte og se ut mot vannet.

Vi ville ha et enkelt,
funkisinspirert hus.

Moderne og lettstelt på én flate.

Det jeg kanskje
liker best med huset, er lyset.

Det er enormt mye lys. Vi har mye
vindusflater. Det er gjennomlys.

At vi ser vannet på en side og skogen
på den andre, er unikt, syns jeg.

Vi har hatt det i 15 år. Det har
holdt seg bra pga. gode materialer.

Heltre eikegulv kan slites.
Vi har ikke pusset det opp ennå.

Men det er et brukshus.

Spesielt fordi ute og inne
går litt om hverandre.

Ute har vi valgt å legge platting
helt inn til fjellveggen.

Da kommer naturen
nesten inn i huset.

Det er veldig usjenert.
Ingen går der.

Bare rådyr. Man kan sitte på do og se
på rådyrene. Det er fascinerende.

Nå er jeg veldig varm. Du sier at man
har et hus for forskjellige behov.

Hvor ville du gått
hvis du var veldig varm?

-Da ville jeg gått ut.
-For her kan man ikke være ute?

-Man kan titte ut.
-Hvis jeg vil ha litt luft?

-Dette er et av hovedrommene i huset.
-Hvert rom er som en skulptur.

-Dette er det mest vertikale rommet.
-Det høyeste?

-Det er noe religiøst over det.
-Det er en slags nygotikk.

I gotikken
er alle byggverk veldig vertikale.

Kirker har gjerne vertikaliteten
som en dominant romfaktor.

-Alt går opp til himmelen?
-Ja.

Dette er rett sørover.

Man ser rett ut i Josefines gate
og ned i hagen.

Utrolig at alle disse store husene
ligger her fortsatt. De er fredet?

De er på gul liste.
Jeg vet ikke, kanskje noen er fredet?

De har jo en stor historiefortellende
kvalitet og betydning.

I Roma kan du se bygg
som er 2000 år.

De er laget så bra at de har holdt.

I det nedre spekteret av
boligspekulasjon i dag -

- lager man hus
med 20-30-årsstandard.

Hus med høy kvalitet
kan brukes til mange ting.

Denne har du ikke laget selv.
De ser så skumle ut.

Man kan godt sitte i den.
Jeg bruker den ofte.

Den kom med en kjetting, men vi har
brukt vaier, fordi det er så høyt.

Det er et møbel fra pop art-tiden.

Jeg har sans for mye
av det som ble laget på 60-tallet.

Man prøvde å bryte med
konvensjoner som bord og stoler.

Man kan heller sitte i et mikrorom.

-Lyden er litt annerledes her.
-Det er den.

Jeg setter meg ofte der
når jeg skal lese en bok -

- eller ikke skal gjøre noe.
Det er ikke så ofte.

Kanskje du kan vise meg
yndlingsstedet ditt? Det er ikke her?

Nei.
Yndlingsstedet mitt ...

Jeg har egentlig flere, alt etter
som hva slags humør jeg er i.

Så fantastisk!

Dette rommet er egentlig
et lager med klær og sånt inni.

Så får man lyst til å bruke den
høyden for å se ut på trekronene.

Sitte helt oppi treet oppe på hemsen.

Det er ett av flere steder
jeg liker meg.

-Du går opp der?
-Da går jeg opp trappen der.

Det var egentlig en annen trapp som
skulle være der, men den funker ikke.

-Her må du være forsiktig, Charlotte.
-En trapp som ikke ...

Den så ikke ut som
om den var laget av deg. Oi!

Så utrolig fint!

Helt oppå taket.
Her ser man til og med spiret.

-Og alltid tegninger.
-Vi lever en sammensatt tilværelse.

-Jobb og hjem veves i hverandre.
-Det er lov å jobbe litt her hjemme?

-På soverommet?
-Ja.

Jeg tenker mer rommene som soner
og overganger. Mikrolandskaper.

Hvor du kan anvende rommet
ikke bare til én funksjon, -

- men mange typer funksjoner.

Du har også laget en mikrolandsby.

-Et slags hytteprosjekt?
-Ja, navnet kom etter hvert.

Det består egentlig av
en gruppe med små hus -

- som står tett sammen
inntil en fjellvegg.

Det er en fritidsbolig
for en familie.

Her er én plass.

Den leder til det innerste rommet.

Man ønsker å være mest mulig ute
på disse stedene.

Det å kunne skape
et rom med et eget klima.

På dager med sol og vind gir dette
ly for vinden på en fin måte.

-Hva er dette?
-Ubehandlet kjerneved av furu.

Så det har grånet på egen hånd?

Det får denne fargen
fordi overflaten oksiderer.

Det er interessant å se hvordan
fjellveggen får den samme patinaen.

Uten at du trenger å gjøre noe, -

- sklir byggverket umerkelig inn
i stedets farger.

Her er det to rom
og et lite fellesbad.

-De to sønnene har hvert sitt rom.
-Det lukter så sterkt av furu.

-Veldig god lukt.
-Norsk furu har veldig fin kvalitet.

Her er den lys.
Den er behandlet.

Når den kuttes og høvles,
er den nesten helt hvit.

Den blekes også av naturlig lys.

For å forhindre at den gulner, -

- har vi brukt naturolje
med litt hvitpigment.

Den opprettholder på en måte
det jomfruaktige uttrykket over tid.

En ting
som mange familier er opptatt av, -

- er at foreldre kjøper en hytte,
og så skal barna komme dit.

Men de har ikke lyst til å være der
hele tiden sammen med foreldrene.

Løser man det ved
å strekke ting ut i forskjellige hus?

Mange har kommet til oss
med generasjonsproblematikken.

Hvordan man kan dele uten at det går
på bekostning av gode relasjoner.

Alle soveromsavdelingene har
egne dører. Du kan ha ditt privatliv.

Så det kan fungere som
et bilde på et bitte lite samfunn.

Et bitte lite samfunn, ja.

-Er dere veldig glad i grønt?
-Ja.

Det er en farge jeg syns passer
veldig mange steder.

Jeg har funnet fram to ting
som jeg husker fra jeg var liten.

Jeg likte å leke med klosser. Mor var
interiørarkitekt, far var ingeniør.

De laget noen egne klosser. Jeg lekte
ikke mye med Lego, men med Hakki.

-De ble solgt i Norge og i utlandet.
-Lagde de disse her? Hakki-klossen?

Det er nesten stav og laft.
Du setter tingene sammen.

På en måte en liten byggmester.

Det ble ikke samme suksess som
Lego, men de er fantastisk flotte.

Man kunne kjøpe dem på
Steen og Strøm og andre steder.

"Reiulf Ramstad i dyp konsentrasjon
over det fine klossesettet."

Det var der vi bodde
da jeg var liten.

Det er bare fantasien
som setter begrensninger.

Man kunne lage
folk, arkitektur eller møbler.

Du har jo nesten blitt
oppdratt til å bli arkitekt, da?

Kanskje. Jeg vet ikke.
Det var i hvert fall lekent.

Her er en stol mor laget.

Den ble sendt til det moderne museet
i Tokyo, for den vant en pris.

Ut fra fire elementer kunne man lage
tre stoler. Her er det gyngestol.

Eller en vanlig stol du kan sitte i.
Det er jeg som sitter der, da.

Når forsto du
at du skulle bli arkitekt?

Jeg ville bli ballettdanser. Jeg gikk
på operaballettskolen for å bli det.

Men det lå ikke helt for meg,
fant jeg ut.

I 18-19-årsalderen
ble jeg interessert i arkitektur.

Da bestemte jeg meg for å lære
italiensk og studere i Italia.

-Der ble du lenge?
-I ni år. Det var veldig morsomt.

Jeg studerte lenge. Det var spennende
å komme fra 80-talls-Oslo til Italia.

-Veldig forskjellig fra Norge.
-Du bodde i Venezia?

Litt i Roma, litt i Firenze og
ett år i Genova. Resten i Venezia.

Er det noe av den måten de lever på
i Venezia, du har tatt med deg hit?

Jeg liker den sammensatte byen.

At funksjoner og aktiviteter
er tett innpå hverandre.

Det er noe jeg absolutt
syns er en kvalitet, -

- og som vi prøver å introdusere
i programmene våre.

Du har også laget
leiligheter på Grünerløkka.

Det kaller man "Infill-arkitektur"?

Det er når man plasserer en ny
bygning mellom eksisterende bygg.

Når vi fortetter, må vi introdusere
en høyere kvalitet enn det som er.

Er den lavere,
er vi med på å forslumme.

Det er ikke mer enn tolv enheter.
Vi har sagt at alle skal ha uterom.

Og alle skal ha godt dagslys.

Det var utsikten vi falt for
da vi så leiligheten.

Det er en oase i byen.

Hele veggen mot sør er glass.

Det er helt åpent og transparent.
Og det er ikke innsyn.

Så vi ser helt fra månen
når den står helt oppe, til elva.

Her var det industri, verksteder,
før dette bygget ble satt opp.

Jeg har bodd på Grünerløkka før.

Men visste ikke at Grünerløkka kunne
være sånn, før jeg kom hit -

- og så utsikten
og fikk høre lydene.

Vi hører nesten ikke biler
eller bråk.

Det er måker og stokkender
som bråker mest.

Denne stua brukes masse.
Å sitte her og se ut, -

- både når det er lyst og mørkt,
når det regner og det snør ...

Du føler at du sitter midt i byen.

Å sitte der med en kopp kaffe
eller et glass rødvin er veldig fint.

Soverommet har
nesten samme utsikt som dette.

Det gjør at man er ute
selv om man er inne.

Det gir en veldig god bokvalitet.

Man ser dagen og tidene som skifter.

Du har også laget et hjem for
demente. Hva la dere vekt på der?

Demens er en dimensjon
hvor mennesker har mange -

- av sine opprinnelige sanser intakt.
Så vi har laget en sansehage.

Dette var i Lier. Lier har jo en
fantastisk tradisjon med frukttrær, -

- med kulturlandskap. Så vi tok den
lokale floraen inn i sansehagen.

Så de gamle kan gå inn der og
spise en pære og lukte på en blomst?

Det er med på å gi dem
en mye rikere hverdagsramme.

Du har ligget nesten et år på Sunnaas
sykehus selv etter en sykkelulykke.

-Tenkte du på disse tingene da?
-Det tenkte jeg mye på.

Først fikk jeg beskjed i Norge
om at jeg aldri skulle gå igjen.

Jeg var rundt omkring i verden
og endte i Italia.

En fantastisk kirurg gjorde det slik
at jeg fikk bena mine tilbake.

Tiden på Sunnaas var nesten
som å restarte alt sammen.

Jeg skjønte at kapitalen vi har,
er den tiden vi lever.

Hvordan du anvender den tiden.
Hvis du spør deg selv hva du liker, -

- og prøver å etterleve
de indre tankene dine ...

Jeg tror at sanselighet
i arkitektur er viktig.

Det oppdaget jeg
da jeg var på et sånt sted -

- hvor folk var helt marginalisert.

Det er en erfaring
jeg har tatt med meg, -

- og som har preget meg
til den jeg er i dag.

Dette er nesten
som en voksen-Hakki-skulptur.

Den er bratt.
Ikke laget etter trapperegler.

-Men alternativet er en stige.
-Her er liksom biblioteket?

Ja, dette er
det øverste rommet i huset.

-Litt skummelt her.
-Ja, man må holde seg unna.

Dette er husets topputsikt?
Takutsikt.

Ja, det er takutsikt.
Vi sitter ofte her om ettermiddagen.

En liten balkong.
Vi står nesten oppi en Lego-skulptur.

Vi har jo dette Lego-prosjektet,
og du har laget noe til meg?

-Som skal si noe om deg som arkitekt?
-Jeg vet ikke om det gjør det.

Da må vi gå ned.

Oi!
Den er vakker, da!

Den er nesten som et bilde.
Veldig snirklete.

Tanken var at den skulle vokse opp
av en homogen base.

Etter hvert var det ikke
så viktig med basen, -

- men mer forholdet mellom det trange
og det vide, det lave og det høye.

Det er en del
av arkitekturens rikhet.

Det er et paradoks.
Historisk arkitektur er rik på rom -

- når du ser på gotiske katedraler
og renessansebyggverk.

Det er en kunnskap om rom
som vi i dag mange ganger glemmer.

Det er egentlig en dedikasjon til
arkitekturen og rommets muligheter.

Kan man forbedre folks livskvalitet
gjennom arkitektur?

Det tror jeg. Jeg tror
at arkitektur er essensielt -

- for et godt liv i fremtiden. Ikke
minst når vi vet at byer vokser.

Verdens befolkning vokser. Vi må ta
på alvor at mennesker bor tett.

Da er en godt
gjennomtenkt arkitektur -

- for alle generasjoner
og alle samfunnslag essensielt.

For det er
hverdagsrammene for vårt liv.

Jeg er overbevist om at god
arkitektur forbedrer livskvalitet.