Copyright (C) NRK

Kjære, kjære Arve. Kjære familie,
statsminister, venner, kolleger.

Arild Erikstad
Velkommen til noe så sjeldent
som en musikalsk bursdagsfest -

- for en musiker, en kulturperson-
lighet, som er blitt folkeeie, -

- og som ikke har tenkt å slakke av
på kravene til aktivitet -

- på grunn av en 80-årsdag.

Gratulerer med dagen. Jeg vet du er
litt ubekvem med å bli feiret slik, -

- men vi i NRK vil gjerne
lage en bursdagsfest for deg, -

- og takke for alt du gjør og
det du betyr for norsk musikkliv.

Denne gaveesken er full
av overraskelser for deg.

Det står mange gode kolleger bak her
og venter på å få hylle deg.

Det er fantastisk å få være i denne
flotte salen, Universitetets aula.

Her debuterte Arve
i 1959 med stor suksess.

Det er storstuen til Oslo Kammer-
musikkfestival, som du driver.

Du har gitt oss mange store
opplevelser nettopp i denne salen.

Gavene skal pakkes inn og ut, og
det står Kringkastingsorkesteret for.

I kveld ledet av Bjarte Engeset!

De åpnet med "Fotballmarsj"
av Kristian Hauger.

Tilfeldig? Neppe.

For Arve begynte sin karriere -

- i skolekorpset som klarinettist,
og der var det nok en del marsjer.

Og Arves fotballinteresse har
han jo ikke direkte lagt skjul på.

Nå til kveldens første store gave.
En av verdens fremste cellister.

God venn av Arve
gjennom et langt liv.

Dere spilte i samme orkester i 1970.

Han var med på flere av
de første kammermusikkfestivalene.

Han bor i Tyskland,
men kommer hit for å være her.

Ta vel imot Frans Helmerson!

Frans Helmerson
Dere forstår at jeg blir nervøs nå,
for nå må jeg tale!

Jeg vil bare få uttrykke
følelsen av privilegium.

Å få være med her i kveld, -

- og for å ha kjent deg,
Arve, helt siden 69.

1969 var det.

Det har vært en stor opplevelse -

- å få en sånn
utrolig inspirasjon fra deg -

- som kunstner,
som menneske, -

- som alt, faktisk.

Vi har hatt så mange
herlige opplevelser sammen, -

- både med musikk og privat
og overalt i verden.

Tusen takk.
Og gratulerer med dagen.

Arve har jo samarbeidet med
mange pianister gjennom årene.

Da han debuterte her i 59, var det
med Robert Levin ved flygelet.

Alle husker de utallige konsertene
og turneene med Kaare Ørnung.

Siden det har han spilt med det meste
av det som er av pianister i Norge.

Men det er én du har
et helt spesielt forhold til, -

- din samarbeidspartner
under festivalen.

Han er nå kunstnerisk leder
sammen med deg.

Jeg vet du setter stor pris på
vennskapet til Håvard Gimse, -

- en av våre aller fremste musikere.
Ta vel imot Håvard Gimse!

Kjære Arve. Utrolig
at du allerede er blitt 70 år.

På denne scenen har vi spilt svært
mange ganger, og flere skal det bli.

Håvard Gimse
Jeg skal ikke si så mye annet -

- enn at du er og har vært
et kjempeforbilde for meg alltid.

Jeg syns alltid jeg lærer noe av deg.

Og å få lov til å spille sammen med
en sånn fyr, føles som en heder.

Som en spesiell opplevelse.
Alltid.

Enten vi spiller i Aulaen
eller i Italia eller England, -

- eller i Kongsvinger, Åndalsnes
og andre liknende store steder.

Så det har vært for meg
en helt spesiell musikalsk reise, -

- og fortsatt er det det.

Så at du har blitt 60 år
er ikke til å tro!

Dette var et klaverinnslag. Beklager
å ha slagverk på en sånn konsert.

Alle er sikkert lei dette stykket, -

- for vi har spilt det mye på
Ole Bull-forestillinger og sånn.

Chopin var venn av Ole Bull.
Men dette er en kveld for fiolin, -

- så da er det en ekstra glede -

- å ønske Atle Sponberg velkommen.
Der er han allerede.

Arve er opptatt av rekrutteringen
til norsk klassisk musikkliv.

Han slutter aldri å nevne viktigheten
av de kommunale musikkskolene.

Vi ser jo fantastiske
resultater av disse.

Og Arve var vår første professor i
fiolin da Musikkhøgskolen åpnet i 73.

Han har undervist masse.
En annen fanesak for Arve -

- har vært å trekke frem
en fiolinist, en kunstner, -

- en musiker som kom litt i skyggen
av de store, Grieg og Ibsen.

Og jeg tror Arve har følt seg
i slekt med denne personen.

Ole Bull. Hva er mer naturlig enn
å be en av våre unge fiolinister, -

- Sonoko Miriam Welde,
om å spille nettopp Ole Bull.

Vi har valgt to melodier som
nesten er signaturmelodiene til Arve:

"I ensomme stunde" og "Seterjentens
søndag". Sonoko Miriam Welde!

Kjære Arve Tellefsen.

Erna Solberg, statsminister
Dette er en av flere musikalske
bursdagsfeiringer til din ære.

Du er ikke bare en av Norges største
stjerner innen klassisk musikk, -

- som har spilt med verdensledende
orkestre og dirigenter.

Du er også en av Norges
absolutt mest folkekjære musikere.

Lyden av Arve kjenner vi alle.
Den har liksom alltid vært der.

Fiolintonen
som er umiskjennelig din egen.

Enten du spiller store klassiske verk
eller "You'll never walk alone", -

- best kjent som
Liverpools supporterhymne.

Det er den varme, vibrerende tonen
fra din 275 år gamle Guarneri-fiolin-

- som har gjort deg
til solist i verdensklasse -

- og til musikalsk allemannseie.

I vår tid lever klassisk musikk
i konkurranse med andre sjangre.

Men du har gjort en stor innsats for
å vinne et nytt publikum for musikken.

Du har ikke vært redd for
å gå utradisjonelle veier -

- eller opptre
i nye musikalske sammenhenger.

Særlig kjent for noen er samarbeidet
med Knutsen og Ludvigsen.

Dere presenterte kvalitetsmusikk i en
uhøytidelig ramme for barn og unge.

Flere tusen kom på konsertene,
og enda flere opplevde dem i radio, -

- på fjernsyn
og gjennom plateinnspillinger.

I 1988 ble "Pan" det mest solgte
albumet uansett sjanger.

Du har solgt over en halv million
plater bare i Norge.

I 1989 grunnla du Oslo
Kammermusikkfestival, -

- og har siden vært
dens kunstneriske leder.

Kammermusikkfestivalen
var den første i sitt slag i Norge, -

- og tiltrekker seg internasjonale
toppartister fra hele verden.

Slik har du bidratt til å sette
Norge på kartet som kulturnasjon.

Kjære Arve, du sitter i salen,
men scenen er egentlig din.

Men i kveld fylles den av kolleger
som vil hylle ditt liv og virke.

Så på vegne av veldig mange:

Takk for stort og viktig bidrag
til norsk kulturliv.

Og ikke minst:
Til lykke med den store dagen!

Kjære Arve.

Knut Buen
Det er hyggelig å være her i dag.

Du har vært en lysende,
nærværende stjerne, -

- som har lyst for folk og fedreland
i 80 år nå. Det er godt gjort!

Det har bestandig vært
så moro å spille med deg.

Du inspirerer oss alle, drar oss med
inn i det musikalske eventyret.

Du spiller jo så fint, og vi spiller
ofte "Seterbesøket" sammen, -

- og da spiller du ofte
"På solen jeg ser".

Og da har jeg den stygge tendensen
at jeg setter skygge for øynene.

Det ber jeg om unnskyldning for.
Du snakket jo fint til meg her, -

- og ba meg holde opp med det.
Det skal jeg love heretter.

Du liker ikke alltid
at vi skryter av deg ...

Jo da!

Har jeg tatt feil?

Jeg skrøt av deg oppe i Trøndelag, og
da kom du med 100 kroner på scenen!

Men i dag,
i den gilde anledning, -

- så vil jeg lese tre vers til deg.
Du betyr mye for oss alle.

Som edle malmen i barm og berg

som sevja og safta i alt som gror,

inderleg innanfrå livsens merg
strøymer tonen din, storebror.

Me kjenner att ditt arvespel,

kor enn det høyrest,

me stilnar av og livet lyer,
det gjer oss vel.

Du lyfter sinnet
med kunstnarkrav.

Du gjer til sanning
at meir enn ord kan tonar tala

og bera bod
om det å evna å vera stor.

For du er meister
og hjartegod.

Tusen takk til eventyrlige Knut Buen.

Samarbeidet mellom Arve og Knut
sier mye om ditt musikalske spenn.

Folkemusikk, jazz, klassisk.
Arve liker det meste bare det er bra.

Du har størstedelen av livet
vært solist og kammermusiker.

Men Arve har også vært ettertraktet
konsertmester og orkestermusiker.

Fra 1970-1977 var han konsertmester
i Sveriges Radios Symfoniorkester.

Da var Sergiu Celibidache dirigent.
Det var viktige år for deg.

Sammen med Frans Helmerson.

Så ble du headhuntet av selveste
Carlo Maria Giulini, stor dirigent, -

- til å bli konsertmester i
Wiener Symphoniker i Wien.

Jeg vet du har lyst til å komme
tilbake til Wien, det skal vi klare.

Mens vi venter, la oss ta en drømme-
reise til Konzerthaus og Musikverein.

Vi skal få litt skikkelig
wienerstemning her!

Arve har alltid hatt sans for å finne
unge talenter og presentere dem.

Men slik var det ikke
da Arve begynte å spille.

Du fortalte at da du som ganske ung
begynte å spille på musikkskolen, -

- var det bare fem-seks gutter
i hele Trondheim som spilte fiolin.

Det var kanskje ikke så barskt å gå
rundt med fiolinkasse på den tiden.

Verre hadde det vel vært
om du ville bli guttesopran?

Det hadde vel ikke vært noe kulere,
men tidene har forandret seg.

I dag er det mange unge
som både spiller fiolin og synger.

Og en av de aller beste
er 13 år gamle Aksel Rykkvin.

Han var med på festivalen i sommer.

Han har gitt ut plate, og vi
kan vente oss noe helt spesielt.

Her kommer han for å takke deg
for alt du gjør for de unge.

Da blir det en barokk arie fra
Händels oratorium "Samson".

En duett, som han gjør sammen
med Mark Bennett på barokktrompet.

Let the bright seraphim
in burning row

their loud uplifted
angel trumpets blow.

Let the cherubic host,
in tuneful choirs,

touch their immortal harps
with golden wires.

Let the bright seraphim
in burning row

their loud uplifted
angel trumpets blow.

Gratulerer med dagen, Arve!

Lise Fjeldstad
Jeg skal lese to små dikt til deg.

De sier noe om det vi kaller talent
og det å ha en drøm.

Og du må jo ha hatt begge deler
allerede da du var syv år gammel.

For da hadde du din første konsert.

Og da sto du på en krakk fordi
du var så liten. Er ikke det riktig?

Det er fortsatt riktig? Jeg har lest
det, for så gammel er jeg ikke!

Det skjedde i Bakklandet
menighetshus våren 1944.

Da skal jeg lese et dikt
som heter "Tonen".

I skogen smågutten gik dagen lang,
gik dagen lang.

Der havde han hørt
slig en underlig sang, underlig sang.

Gutten en fløyte af selje skar,
af selje skar,

og prøvde om tonen der inne var,
der inne var.

Tonen, den hvisked og nævnte sig,
og nævnte sig,

men brått som han lydde,
den løb sin vej, den løb sin vej.

Tidt når han sov, den til ham smøg,
den til ham smøg,

og over hans panne med ælskov strøg,
med ælskov strøg.

Vilde den fange og vågned brat,
og vågned brat,

men tonen hang fast i den blege nat,
den blege nat.

Herre min Gud, tag mig der in,
o, tag mig der in,

for tonen har fået mit hele sinn,
mit hele sinn.

Herren han svarte:
Den er din venn, den er din venn.

Men aldrig en time du ejer den,
du ejer den.

Det er den draumen me ber på
at noko vedunderleg skal skje,

at det må skje -
at tidi skal opna seg

at hjarta skal opna seg,
at dører skal opna seg,

at berget skal opna seg,
at kjeldor skal springa -

at draumen skal opna seg,

at me ein morgonstund skal glida inn
på ein våg me ikkje har visst um.

Og så, Arve, så må jeg få lov til
å komme med en kjærlighetserklæring.

Ja, jeg har ventet i 60 år!

Det hadde seg sånn -

- at Arve kom inn i norsk musikkliv
som en kanonkule, -

- for han vant Prinsesse Astrids
Musikkpris i 1956.

Dette husker jeg, for faren min
var dirigent og satt i juryen.

Jeg glemmer aldri da han
kom tilbake fra Trondheim.

Det var en gjev pris.

Den skulle deles ut det året
til Norges største fiolintalent.

Far kom tilbake,
og var nærmest målløs.

Målløs var sterkt sagt, -

- men han sa:
"Det var ingen tvil om vinneren."

"Der sto det en gutt ... Vi hadde
aldri sett ham eller hørt om ham," -

- "og han spilte ...
Det var sensasjonelt!"

Ja, hva heter han da?

"Han heter - merk dere navnet:
Arve Tellefsen."

"Pen gutt. Kjekk gutt.
Og så trønder." Sa far.

Og et par år etter kom du hjem
for å snakke musikk med far, -

- og han var veldig kjekk.

Så jeg svevet litt over vannene,
lurte på om dere ville ha litt kaffe.

Arve så ikke opp engang.
Leet ikke på et øyelokk.

Han var klistret til notene.
Ikke ett blikk fikk jeg, Arve!

Men nå, 60 år etter, nå fester du
blikket på meg. Det er jeg glad for.

Da skal jeg lese et dikt som heter
"Erklæring" av Magli Elster.

Men jeg har omskrevet det
litt for anledningen.

For at det ikke
skal være for personlig, -

- så er det en hilsen fra orkesteret,
dirigenten og alle dere.

Diktet går slik:

En tyrkisk pike i Zagreb
ble forelsket

og fortalte det til sin elskede
ved å stå på hendene,

ved å gå på hendene
flott rundt hele gulvet,

før hun begeistret
kastet seg i sengen.

Kunne vi, Arve,
gå på hendene,

vi gikk på hendene for deg
rundt hele salen og bortover gaten

og slo kollbøtter for- og baklengs og
spiste tyve boller uten saft og vann

og hinket til Trondheim på ett ben,

da ville du vel forstå
at vi elsker deg!

Ja, det gjør vi.

Endelig!

-Jeg så jo på deg hele tiden!
-Nei!

Jeg var jo så blyg ...

When I fall in love

it will be forever

or I'll never fall in love.

In a restless world
like this is

love is ended
before it's begun,

and too many moonlight kisses

seem to cool
in the warmth of the sun.

Da-ba-da-ba ...

When I fall
it will be forever

or I'll never, never fall

in love,

it will be forever.

When I fall in love
it will be forever

or I'll never fall in love.

In a restless world
like this is

love is ended
before it's begun,

and too many moonlight kisses

seem to cool
in the warmth of the sun.

When I give my heart,

it will be completely,

or I'll never

give my heart.

And the moment

I can feel that

you feel that way too

is when I fall in love

with you.

"When I Fall In Love" med Live Maria
Roggen og Kringkastingsorkesteret.

Utrolig vakkert.

Like vakkert, Arve, som at du i
godt voksen alder fant kjærligheten -

- i din Kristin, og at dere har fått
to barn, som dere er så glad for.

Det er nesten umulig å skjønne
at Arve fyller 80 år.

Du er i uforskammet god form,
og det kommer ikke av seg selv.

Arve trener langt mer
enn de fleste av oss.

Mange ganger i uken
er han oppe klokken seks og jogger.

Nå er det igjen Birken
som er det store målet.

Arve gikk Birken i fjor,
og fikk beskjed om at han bare var -

- noen minutter fra å ta merket.
I klassen for de over 80 år!

Det ga ny inspirasjon til ny trening.

Det får han også av treningskamerat
og konkurrent Atle Sponberg.

Jeg vet du setter stor pris på
vennskapet med Sponberg, -

- og jeg tror vi skal ønske ham inn.
Og nå skal han få lov til å spille!

Kjære Arve.
For en inspirasjon du er.

Atle Sponberg
Både i og utenfor skisporet.

Nei, først og fremst er du en
inspirasjon fra scenen og i musikken.

Men også innenfor andre områder.
Da jeg var liten gutt, -

- gikk det rykter om at det sto
to sider i et treningsblad om deg.

Vi føyk rett ut og kjøpte bladet.

Det sto at du trente
og fløy i skogen og gikk skirenn.

Da var det bare for oss å gjøre
det samme som vår store helt.

Begynne å trene og gå skirenn.
Så takk for den!

Men da er det fantastisk
noen år senere å møte deg -

- i Birkebeineren som konkurrent.

Jeg gleder meg til
å konkurrere i skisporet fremover.

Gratulerer med dagen.

Ja, tiden flyr i hyggelig lag.
Mange ville vært med for å hylle deg.

Vi kunne ikke ta med alle. Noen
kunne ikke, mange har mye å gjøre.

Men to ville likevel
sende deg en videohilsen.

Det er først Øystein Dolmen
fra Knutsen og Ludvigsen.

Statsministeren refererte
til et velkjent samarbeid der.

Etter det en personlig og rørende
hilsen fra din venn Liv Ullmann.

Da Kaare Ørnung var ung,
det er mang' år sia no,

dressa mora'n opp
så han vart blank og fin.

Øystein Dolmen
Hallo, Arve. Jeg har laget en tegning
fra Det norske Mozartensemble.

Her har vi deg på toppen. Så har vi
Gerd, Kaare og Knutsen og Ludvigsen.

Det var jo så artig å få spille
sammen med deg. Og lærerikt.

Du sa: "Når dere avslutter
sangene brått og begynner å prate," -

- "skjønner ikke folk at de skal
klappe. Ta ritardando på slutten."

Da vi begynte å gjøre det,
så klappa jo folk etter låtene våre!

Så du ble
en slags læremester for oss.

Vi kalte ikke låtene for sanger,
men opus 1 og opus 2. Som deg.

Det var kanskje ingen suksess.
Nå skal jeg ramme inn bildet, -

- så kommer jeg innom
og får kaffe med avec. Ja!

Han ble bare 80? Ikke 90?

Kjære Arve.

Liv Ullmann
Å gi av sin sjel som du gjør, -

- når du lytter
og lærer oss å lytte, -

- når hånden din
fører buen over strengene.

Ja, det er jo en fiolin fra 1741
som er verdt mer enn 30 millioner, -

- men akkurat det glemmer vi.

For du fører oss dit
hvor verden virkelig er.

Hvor vi virkelig er.

Takk skal du ha, Arve,
for det du har gitt oss.

Og så ser du så ung ut.
Du er 80 år.

Du ser jo ut som sønnen min.

Stor klem fra Liv.

Ja, hyggelige hilsener der.
Jeg har ikke nevnt dette tidligere, -

- men Arve er ikke den eneste
jubilanten her i kveld.

Vårt kjære Kringkastingsorkester er
70 år i år! En ekstra klapp for det!

Nå vil selvfølgelig de også
være med på å hylle deg -

- med et virtuost stykke
du kanskje spilte i Sveriges Radio.

Hugo Alfvén "Vallflickans dans".

Jeg må igjen si gratulerer med dagen.

Du har store konsertoppdrag foran
deg, også utover vinteren og våren, -

- og vi ser alle frem til mange
store stunder sammen med deg.

Først en liten hilsen fra orkesterets
sjef Rolf Lennart Stensø.

Kjære Arve.

Rolf Lennart Stensø
Vi ville finne ut når det var du
spilte med KORK første gang.

Vi har lett bakover i tid og kom til
julaften 1965 på et Erik Bye-show.

Du var nok rosinen i pølsa,
sånn det ser ut.

Og du spilte Johan Svendsens
"Romanse for fiolin og orkester".

1965 altså. For en måned siden jobbet
vi sammen igjen med "Gåsehud", -

- og du hadde mange roller der, blant
annet å stemme fiolinene til barna.

Det var 160 barn med.

Et fantastisk spenn i tid,
personlighet og musikalitet.

Det er et bevis på hvordan du er,
og hvor mange sider du har.

Det er sånn vi alle
egentlig vil være.

-Så fra alle oss i KORK:
-Gratulerer med dagen!

Det er ikke sikkert
jeg kommer meg opp igjen ...

Nå må dere plystre!

Dere må ikke le,
for da er det vanskelig å plystre!