Copyright (C) NRK

Det kom to menn hit.

Så fortalte de det.

Siri Skare ble drept
på jobb for FN i Afghanistan.

Da ville jeg egentlig
at de bare skulle gå.

Norske tekster:
Annette Grasmo Bergman

I kveld skal vi
kaste nytt lys over drapet på -

- den norske FN-offiseren Siri Skare
i Afghanistan i april i fjor.

Hun og Joakim Dungel ble drept
under en massedemonstrasjon -

- i Mazar-e-Sharif da væpnede
menn tok seg inn i FN-bygget.

I kveld kan vi vha. hemmelige
ambassadedokumenter -

- og angripernes egne opptak fortelle
en ny historie om angrepet -

- som viser
at det ikke skjedde tilfeldig.

Ikke gjør det!
Ikke gjør det!

Demonstrasjonen mot
koranbrenning ender med -

- at et FN-kontor stormes.

Sju FN-ansatte blir drept,
og Taliban får skylden.

Siri Skare.
Joakim Dungel.

Filaret Motco.

Min Bahadur Thapa.

Chhabi Lal Purja Pun.

Dil Prasad Gurung.

Narayan Bahadur Thapa Magar.

Alle døde fredag sent
på ettermiddagen i Mazar-e-Sharif.

Siri Skare og Joakim Dungel.

De reiste for å hjelpe,
men kom ikke hjem igjen.

Hun sa det var
veldig trygt i Mazar-e-Sharif.

Aurora Natalie Skare Haavaag,
Siri Skares datter
At det skulle være trygt.

Det kom sannsynligvis
ikke til å skje noe.

Han overbeviste meg
om at det ikke var farlig.

Så lo han og sa: "Den første dagen
kan jeg jo tråkke på en mine."

Da ble det enda verre.
"Nei, du får ikke dra!"

Han trodde at det var trygt.

Vi hadde ikke tillatelse til å skyte.

Hvorfor gjorde vi ikke det?
Vi var jo bevæpnet.

Gjennom hemmelige
dokumenter, intervjuer -

- og unike videoopptak
gjort av angriperne, -

- kan vi nå
fortelle hele historien.

Og bringe nye opplysninger om
USAs hemmelige rolle i angrepet.

Dette handler ikke
om islam eller Koranen.

Dette handler om maktspill og politikk.

Den blå moskeen -
landemerket i Mazar-e-Sharif.

En av de tryggeste
byene i Afghanistan.

Vinteren 2011 -
månedene før angrepet.

Krigen har herjet i ti år, nå
med 150 000 utenlandske soldater.

Men ikke alle kom med våpen i hånd.

Joakim Dungel var folkerettsjurist.

Bare 33 år gammel
hadde han allerede -

- arbeidet i Haag,
Sierra Leone og Palestina.

Så begynte han
på FN-kontoret i Mazar-e-Sharif.

Han ville oppleve krig.

Han ville være der de som ble utsatt
for krig fantes, for å forstå det bedre.

Joakim hadde nettopp ankommet.

Han hadde bare vært en måned i
jobben da det forferdelige skjedde.

Han var veldig engasjert
i menneskerettigheter.

Jeg oppfattet ham
som en alvorlig og seriøs person, -

- som virkelig ble drevet av en sterk tro
på folks fundamentale rettigheter.

Han ville være der det var bruk for ham.

Det var veldig
blandete følelser for min del.

Jeg hadde helst sett
at han var et annet sted.

Haag for eksempel.

Han gjorde ikke noe ut av seg.
Han var tilbaketrukket.

Og han var kløktig.
Vi hadde det gøy.

Det positive synet han hadde på ting.
Optimismen ...

Det er noe jeg alltid vil huske.

Som Ulla sier: Skulle vi ha overtalt
Joakim, hadde vi holdt på ennå.

Det hadde gjort ham enda sterkere
i overbevisningen om å dra dit.

Han visste hva han ville.

Kontoret lå midt i byen.

Der arbeidet også Siri Skare,
militærrådgiver for FN.

Kjent som Norges
første kvinnelige militærpilot.

Siri var en arketypisk
skandinavisk offiser.

Blid, engasjert og effektiv,
og hun hadde et godt hjerte.

Gisle Haavaag,
ektemann
Hun visste godt hva hun ville.

Hun hadde en sterk evne til
å gjennomføre de tingene hun -

- var interessert i og brant for.

Det var på jobben, friluftsliv ...
Hun gikk over Grønland.

Hun har gjort masse sånne ting.

Vi traff hverandre
gjennom fallskjermhopping.

Hun var søkende og
hadde lyst på utfordringer.

Hun er veldig omsorgsfull.

Og veldig, veldig snill.

Hvis hun er sur ...
Hvis hun ble irritert på meg, -

- så kom hun alltid tilbake og sa:
"Beklager, det var ikke meningen."

I forbindelse med dette var
hun opptatt av kvinners rettigheter.

Det å få til noe. Alle vet det er et
av de verste landene for kvinner.

Der det er dårlig, har man kanskje
større muligheter til å få gjort noe.

Det betydde mye for henne.

Å jobbe for FN og bidra.

Da følte hun at hun kunne bidra
mer til vanlige mennesker.

At vanlige mennesker kunne få
det bedre. Det var viktig for henne.

Jeg var stolt.

Veldig.

Men jeg var ikke så redd.

Kjelleren på FN-kontoret
er tilfluktsrom og festlokale.

Dette var en fest
i forbindelse med Nouruz.

Det er det persiske nyttåret.

Det feires 21. mars.

Personalet bestemte seg
for å holde en fest. Alle var der.

Dette er Siri,
og dette er Joakim.

Dette er bunkeren hvor de ble drept.

I dette rommet ble de gjemt.

Dette er en kollega av Siri
og Joakim, og et vitne til angrepet.

Av hensyn til jobben
anonymiseres hun.

Vi kaller henne Nour.

Dagen før angrepet
spiste Nour middag med Siri, -

- som fortalte
at datteren savnet henne.

Jeg sa: "Vi spiser middag i morgen
og ringer og forteller henne" -

- "at hun har verdens kuleste mamma."

Jeg ringte aldri.

Jeg spiste ikke middag med Siri.

Dette er mannen
som startet det hele.

Koranen er blitt testet og funnet
skyldig, og nå skal den straffes.

Han dukket opp fra intet. Fra en
kirke med en håndfull medlemmer.

Han opererer i
et nytt medielandskap.

Sommeren 2010 tvitret
Terry Jones at 11. september -

- skulle bli den internasjonale
koranbrenningsdagen.

Budskapet ble videreformidlet
på Twitter og Facebook.

Han tror at islam kommer fra djevelen.

Vet du hvor
mange muslimer det finnes?

Snart ble pastoren
intervjuet på CNN.

Tv-innslaget fikk
et globalt publikum på YouTube.

Verden har forandret seg
i henhold til kommunikasjon.

Dagens samfunn har Twitter
som kan starte revolusjoner -

- i den arabiske verdenen.

Eller en mediekåt gærning
kan få ubegrenset rekkevidde -

- for sitt sinnssyke budskap.

Jeg vil at han skal forstå
at dette stuntet han har tenkt å gjøre -

- kan utsette våre unge menn og kvinner
for fare i Irak eller Afghanistan.

20. mars 2011 satte
Terry Jones fyr på Koranen.

Ilden spredde seg raskt.

Men ikke raskt nok,
ifølge Terry Jones.

Selve brenningen
som du kan se på YouTube ...

Det ble lagt ut på YouTube av noen i
løpet av et par timer etter rettssaken.

Vi ble overrasket over at det tok
halvannen uke før det skjedde noe.

1. april 2011 var det planlagt
protester mot koranbrenningen.

I militærleiren var ikke de svenske
diplomatene spesielt urolige.

Det var en vanlig arbeidsdag.

Det var fredag, så det var
på en måte en hviledag.

Etter frokosten dro vi ut.

Vi gikk litt i fjellene i noen timer,
og så dro vi ned i åsene for piknik.

Heller ikke FN ble satt
i alarmberedskap.

Protestene var jo rettet mot USA.

Selv om det var helg,
dro noen til kontoret.

Siri, Joakim og kollegene
Pavel Ershov og Filaret Motco.

Fra høyttalerne på bilene ble det ropt -

- at de som ikke demonstrerer
ikke er muslimer.

Så gikk vi til fredagsbønnen.

Religiøse og politiske ledere
holder taler under fredagsbønnen.

De er muslimer, de er afghanske
borgere og de forsvarer Koranen.

De ønsker ro, rettferdighet
og trygghet i alle faser i livet.

Gud er stor!

-Død over Israel!
-Død!

-Død over de som støtter Israel!
-Død!

Lenge leve islam!

Lenge leve Koranen!

Afzal Hadid, lederen av provins-
rådet i Balkh, var blant talerne.

Vær hilset alle edelmodige
muslimer i Balkh-provinsen.

Denne saken ble tatt opp
i alle moskeene i Balkh den fredagen.

Ugjerningen kan ikke tilgis.
Død over dem som bryter loven!

Vi vil ta de ansvarlige til retten.
Hva galt har Koranen gjort?

Død over USA!
Død over USA!

Den amerikanske presten.

Etter bønnen ble det ropt: Gud er stor!
Det skulle holdes en demonstrasjon.

Et eller annet sted i verden, i et
vantro land, hadde de brent Koranen.

Det var min religiøse plikt å delta.

Først var vi inne
i den hellige moské og filmet ...

Tv-journalisten Azizi intervjuet
menn som deltok i fredagsbønnen.

De sier at Afghanistan er en islamsk
republikk. Hva har islam og loven sagt?

Ifølge Koranen, hva har den sagt?

Hvis de virkelig følger islam og er
muslimer, må de komme på banen.

Ikke oppføre seg som kvinner,
ta på sjal og være hjemme.

Selv Karzai er som en marionett
som er blitt valgt av kristne i USA.

Ingen vet hva han står for.
Folk roper død over Israel og USA.

Jeg roper død over Karzai og de
som har valgt ham og forsvarer ham!

Det er andre gang
jøder og kristne har brent Koranen.

Vi må følge med på hva som skjer
og ikke la oss misbruke.

De har brukt dette
til å hjernevaske muslimene.

Myndighetene må gi
et svar som får dem til å tie.

Sikkerhetsorganene var informert. De
unge fikk tillatelse til demonstasjonen.

Myndighetene hadde
ansvar for sikkerheten.

Siden alle visste om tillatelsen,
trodde vi ikke det skulle bli voldelig.

Rolig! Rolig!
Følg meg.

Død over USA! Død!
Død over Israel!

Vi vil påpeke at de som organiserte
dette ikke var kriminelle.

De hadde heller ikke vonde hensikter.

Ifølge loven
er det ikke ulovlig å demonstrere.

Demonstrantene hadde tillatelse til -

- å gå til
det amerikanske konsulatet.

Det var også planen. Amerikansk
sikkerhetspersonell visste det.

Konsulatet var godt beskyttet.

Vi var ikke forberedt
på at de gikk mot FN-kontoret.

Vi hadde plassert politimenn
langs den opprinnelige ruten.

De som var igjen,
prøvde å stoppe demonstrantene.

Helt uventet gikk folkemassen
plutselig sørover.

Mot FN-kontoret.

Hva var det egentlig som skjedde?

Hvorfor ble sinnet
i siste sekund rettet mot FN?

De få politimennene vi hadde, gikk foran
og fikk dem inn på linje flere ganger.

Politiet prøvde å stoppe dem
med det utstyret de hadde.

Men vi klarte ikke stoppe dem.

Det er politiets ansvar å sørge for
at en demonstrasjon foregår rolig.

Men det var svært få politifolk.

Det var en stor folkemengde.
Demonstrasjonstoget strakk seg fra -

- den blå moskeen i den ene enden
til FN-kontoret i den andre enden.

Vårt formål var å protestere
mot at pastoren brant Koranen.

Ikke noe annet.
Slike demonstrasjoner har vi hatt i ti år.

Det er helt vanlig og normalt.

Siri og Joakim befant seg
inne på FN-kontoret.

Nour var på vei dit.

Før hun var framme, ringte Joakim
og ba henne kjøpe tunfisk.

Jeg stoppet og kjøpte tunfisk.

De minuttene reddet livet mitt.

Hvis jeg hadde dratt direkte dit,
ville jeg vært innenfor porten.

Han reddet ikke livet mitt,
men appetitten hans gjorde det.

Hun kom ikke fram.

Bilen satt fast i folkemengden
rett utenfor bygningen.

Det var folk ... Fire personer
hadde jeg virkelig øyekontakt med.

Det er utrolig
at jeg overlevde den dagen.

De prøvde å skyve vekk
den første sperringen.

Jeg vet ikke hvor mange tonn
sement det er. Så sinte var de.

Først da innså hun alvoret.

Det første jeg gjorde,
var å ringe Joakim.

Han sa han skulle i bunkeren.
"Flott, lås dere inne der."

De FN-ansatte var beleiret.

Sjefen Pavel Ershov
forsøkte å ringe etter hjelp.

Pavel ringte direkte til meg.

Han ropte i telefonen:
"Vi blir angrepet!"

Det kom som lyn fra klar himmel.
Helt uventet og ubegripelig.

Død over Israel!
Død over FN!

Men de fikk ingen hjelp fra
de utenlandske soldatene.

Vi sto der. Hva skulle vi gjøre?
Vi begynte å skyte opp i luften.

Lenge leve islam!
Lenge leve islam!

Dette var ingen demonstrasjon,
de hadde en annen plan.

Folk følte seg krenket og var oppildnet.

Selv om vi hadde drept hundre,
ville de trengt seg inn.

De var ikke 1 eller 2, de var ikke
100 eller 500, de var 2000-3000.

Hvis politiet hadde skutt,
ville vi hatt over 1000 drepte.

Vi hadde ikke tillatelse til å skyte. De
kunne drept oss om de tok våre våpen.

Da folk hørte skudd, ble de opprørte,
og situasjonen kom ut av kontroll.

Situasjonen forverret seg,
og så startet angrepet på kontoret.

Noen klatret over porten
til FN-kontoret for å komme seg inn.

Det ble skutt, og en falt i bakken.

Plutselig var det en horde
av mennesker som stormet inn.

Noen unge menn filmet seg selv
med mobilen mens de heiet.

Død over USA!
Knus dem!

Død over de vantro!

Slå Satans grav!

Der døde en!

Bra! Bra gjort!

Vi forsvarer Koranen!
Vi forsvarer Koranen!

Ikke kast! Våre gutter har gått inn!

Død over USA!

Alle har religiøse følelser,
og alle har en samvittighet.

Noen ganger kan man miste kontrollen -

- og gjøre noe man ikke kan stå inne for.

De afghanske FN-vaktene
hadde ordre om ikke å skyte.

Jamal Khan holdt vakt
ved en sideinngang.

Folkemengden
samlet seg foran kontoret.

Så gikk de inn den vanlige inngangen.

Der satte de fyr på biler,
og skytingen begynte.

Vi gikk ikke inn.
Vi holdt oss i vår stilling.

Sett fyr på generatoren.

FNs fire vakter fra Nepal
ble raskt overmannet -

- og skutt inne på gårdsplassen.

De FN-ansatte hadde barrikadert
seg i tilfluktsrommet i kjelleren.

Helt i tråd med sikkerhetsrutinene.

Pavel stengte dem inne
i et mindre rom der.

Så låste han døra til kjelleren.
Han voktet den selv.

Han prøvde å hindre folk i å komme
inn, men døra ble bøyd over ham.

Det var veldig uheldig at "saferoom", -

- som de var opplært til å gå
i når slike ting skjedde, -

- ikke kunne stå imot et bakkeangrep.

Det er ...
Det er ikke bra.

Angriperne fant fram til alle rommene, -

- og til slutt rommet der
Siri, Joakim og Filaret var.

Siri løp for livet ovenpå.

Hun ble skutt ...

Det samme ble Filaret.
Jeg tror de døde momentant.

Joakim Dungel
ble knivstukket til døde.

Død!
Gud er stor!

Pavel Ershov ble mishandlet
og slept ut i gaten.

Journalisten Abdul Karim Azizi
filmet utenfor FN-kontoret.

Jeg så at sjefen
for FN-kontoret lå midt i gata her.

Da jeg så ham ligge der, -

- kom sikkerhetsstyrkene og avfyrte
skudd i lufta. Folk løp vekk herfra.

Han lå der,
og jeg sto her og filmet det hele.

Jeg filmet ham og så en ung mann
stå over ham med en stein i hånda.

Han skulle til å slå ham i hodet.
Jeg ropte: "Ikke slå! Han er uskyldig!"

Jeg så en eldre mann med grått hår,
og ba ham stoppe gutten.

Til slutt var det flere folk som
løftet ham opp og dro ham bort hit.

De tilkalte sikkerhetsstyrkene
og ba dem om å hente den sårede.

Azizi som selv
ble truet av demonstranter, -

- tror han så Joakims morder.

Da jeg kom tilbake på kontoret
og kikket på det jeg hadde filmet, -

- ble jeg oppmerksom på
at han som skulle angripe meg -

- holdt en stor, blodig kniv i hånden.

Heldigvis klarte jeg å redde meg selv,
men jeg så det på opptaket.

Han hadde en svært farlig kniv.

Kanskje han hadde brukt den
til å drepe noen inne på kontoret.

Stemningen var oppjaget. Unge
menn tok på seg æren for drapene.

Jeg har drept tre av dem som har
ødelagt landet vårt og brent Koranen.

Menn som hadde skutt inne på
FN-kontoret, ble hyllet som helter.

Politiet grep ikke inn.

Død over USA!

-Kom igjen, vi går og henter kuler!
-Kom igjen! Vi har kuler.

-Vi har ingenting! Ingenting!
-Vi visste at vi ikke hadde utstyr.

Vi tok det fra dem for å forsvare islam!

-De drepte ti stykker!
-Hvorfor står du her?

Vi har snakket med folk
om den jobben politiet gjorde, -

- og de er takknemlige.

De er lei seg for at utlendinger døde.

Folk skjønner at vi gjorde en god jobb.

Det skulle aldri ha skjedd. I afghansk
kultur gjør man ikke slik mot folk -

- som kommer for å hjelpe oss.

Dette stemmer ikke overens
med afghansk kultur.

FN-vakten beklager drapene,
men forsvarer demonstrantene.

Det de gjorde, var jo en god ting.

Vi muslimer følger Koranen.

Det er bedre å dø enn å sitte
og se på at de brenner boken vår.

De ville stjele og utføre
andre kriminelle handlinger i byen.

Med hjelp av våre ansatte
og varselskudd og andre ting -

- kastet vi dem ut av byen.

Politiet gjenvant kontrollen.

Først da kom en svensk patrulje
for å identifisere de døde.

Det luktet sterkt diesel - brent diesel.

Vi kom oss inn på selve FN-kontoret.

Ved døren satt det en politimann som
var skutt, som ventet på ambulanse.

Vi gikk først til hovedbygningen.
Utenfor er det en veranda.

På den verandaen lå Siri.
Hun var skutt i hodet.

Vi fortsatte inn i hovedbygningen.

I entreen er det en trapp ned
til sikkerhetsrommet.

Ovenfor trappen lå Joakim.

Som politi pleier man ikke kjenne
de som er skadet eller drept, -

- men disse jobbet jeg sammen med.

Hva skal jeg si?

Jeg ble lei meg.

Man kan ikke beskrive det.
Man kommer aldri over dette.

På en eller annen måte med tiden ...

Man kan ikke akseptere det,
men likevel ...

Det går ikke en dag
uten at man tenker på ham.

Jeg vet ikke om jeg er blitt sterkere.
Jeg vet ikke.

Man kan si at barnetroen ...

Guds tro forsvant
i forbindelse med dette.

Jeg tenkte at det ikke kunne være sant.

At en forelder skal
måtte miste barnet sitt.

Man spør seg:
Hvordan ... døde han?

Det kom to menn hit.

Jeg og pappa hadde
satt oss ned for å se på film.

Så fortalte de det.

Og da ville jeg egentlig
at de bare skulle gå.

Jeg skulle ønske hun var her.

Ja ...

Jeg tenker på
hvordan det hadde gått -

- hvis hun ikke hadde blitt drept.

Hvis hun hadde kommet hjem igjen.

Jeg kunne ha fortalt
henne alt jeg har opplevd.

Jeg kunne ha vist henne
prøver jeg har gjort det bra på.

Hun kunne ha
vært med på ting.

Langt fra alle
ofrene var utlendinger.

Et tjuetalls afghanere ble skadet,
minst seks drept.

Blant dem også barn.

Fida Mohammed var 13 år.

Han solgte sigaretter.

Han kom ut av moskeen
og ble skutt av politiet.

Han ville ha vann, men legen hadde
sagt at han ikke skulle få vann.

Nevøen min løp og hentet meg.
Vi så at han allerede var død.

På fredager solgte han sigaretter
for å betale skolegangen.

Det kostet 360 kroner i måneden.

Det han tjente, dekket verken
husleien eller andre utgifter hjemme.

Derfor jobbet han hardt.

Bare det at politikerne
kan si at dette ikke er krig ...

Det er jo ... Så dum er
jeg ikke at jeg tror på det.

Når de sier det ... Hva annet sier de
som jeg heller ikke burde tro på?

Jeg synes det skal være åpent.
Sannheten.

Selv om sannheten ikke er behagelig,
er det viktig at den kommer fram.

På en pressekonferanse
sa guvernøren -

- at talibanere sto bak.

De hadde skjult seg blant
fredelige demonstranter.

De som utførte terrorhandlinger
og utnyttet en fredelig demonstrasjon -

- og førte dem på galt spor,
vil bli overlatt til politiet.

Talibanerne som ellers
raskt tar på seg ansvar -

- for angrep på utlendinger,
nekter innblanding.

Det var folk selv som reagerte.
Taliban var ikke innblandet.

Vi nektet da, og vi nekter nå for
at vi var med på å mobilisere det.

Hvorfor ble FN
og ikke USA angrepet?

Vi fikk tips om at svaret
var i et svensk dokument.

Vi ba om innsyn
i dokumenter om angrepet -

- hos det svenske forsvaret
og utenriksdepartementet.

Vi mottok e-poster, kryptert
diplomatpost og rapporter.

Opplysninger manglet.
Hele dokumenter var blanke.

Hemmeligstemplet av hensyn
til Sveriges forbindelser -

- og rikets sikkerhet.

Til slutt fikk vi via omveier
tak i hemmelige dokumenter -

- fra det svenske utenriksdept.
i Afghanistan.

De usensurerte originalene.

En UD-analyse fra 2011
retter skarp kritikk mot USA.

Den avslører
en helt ny historie om angrepet.

Amerikansk sikkerhetspersonell
ville for enhver pris -

- få demonstrantene
til å gå et annet sted.

Man ville avverge et angrep.

Amerikanerne engasjerte
sine afghanske agenter.

Rett før avmarsjen kontaktet
agentene arrangørene i moskeen.

Presset dem til å endre retning.

Like etter grep USAs agenter inn
for å omdirigere folkemassen.

UD-rapporten har en
overraskende krass konklusjon:

USA setter alltid
egne interesser først, -

- uansett følgene
for andre lands borgere.

Konsekvensen ble at FN-ansatte
ble drept, ifølge dokumentet.

På tross av en rekke forespørsler
har ikke amerikanske myndigheter -

- ønsket å svare på anklagene.

Jakten på morderne
begynte rett etter angrepet -

- med pågripelser, forhør
og sikring av bevis.

33 menn ble pågrepet.

I en hemmelig FN-rapport
refereres det at tilståelser -

- ble tvunget fram med tortur.

Vi møtte flere
av de dømte i fengselet.

En person har vitnet,
men det han sier er feil.

Han sier at han sa
det fordi de presset ham.

De torturerte ham og brukte strøm.

De fortalte ham at han ville
bli løslatt hvis han vitnet.

Da rettssaken startet
bak lukkede dører, -

- hadde tre dommere sykemeldt seg.

De fryktet for
livet etter trusler.

Rettssaken var kort.
En time og et kvarter.

Mindre enn
seks minutter per tiltale.

Ingen bevis ble presentert.
Ingen tiltalte fikk forsvare seg.

Alle ble kjent skyldig.

I den første rettssaken
ble jeg dømt til henging.

I de to neste rettsrundene
ble jeg dømt til 16 års fengsel.

Hadde jeg hatt penger,
kunne jeg blitt løslatt.

Et antall mennesker er
blitt dømt i en rettssak som ...

Som man ikke kan
betegne som rettferdig.

Noen av dem er sikkert skyldige,
men det vet vi ikke sikkert.

Det virker som en farse.

Det er forferdelig i seg selv, -

- men for oss blir det enda verre -

- siden det var nettopp det
Joakim kjempet mest for.

Det var det han viet livet til.

At man skal være sikker på
at de skyldige dømmes, -

- og de skal få en rettferdig rettssak.

Vi kjenner igjen flere
fra videoopptakene, -

- der de deltar med våpen.

Andre hovedmistenkte skal
visstnok ha flyktet til Pakistan.

Hvem er skyldige?

Hovedansvaret har morderne
og deres medhjelpere.

Demonstrasjonens
harde kjerne av voldsmenn.

Det hviler også
et ansvar på amerikanerne -

- som presset arrangørene
til å endre retning.

Mest skremmende er den
store massens likegyldighet -

- og støtte til lynsjingen.

Man tenker på det ...

Var det ikke én person som sa:
"Stopp! Hva er det dere driver med?"

Filmen er laget av
journalisten Anders Sømme Hammer -

- og hans svenske
kollega Jesper Huor.

USA blir gjort direkte
ansvarlig for at liv gikk tapt.

Og det på nokså udiplomatisk vis.

Anders Sømme Hammer,
journalist
Det er en veldig krass rapport
fra det svenske utenriksdept. -

- som vi har fått tak i.

I sterke ordelag -

- legges mye av skylden på
amerikansk sikkerhetspersonell.

De gjorde det de kunne for å avverge
angrep på det amerikanske konsulatet.

Konsekvensen var at FN-kontoret
ble angrepet i stedet.

Vi skal snakke mer med deg etterpå.
Først skal vi til det norske UD.

Visste dere at demonstrantene ble
påvirket til å endre retning?

Ragnhild Imerslund,
kommunikasjonssjef UD
Vi har ingen rapporter som
sier det Brennpunkt nå påstår.

Vi har ingen opplysninger om dette.

Vi er nå blitt kjent
med via dokumentaren -

- at det kan finnes dokumenter hos
svenske myndigheter om dette.

De har vi nå anmodet
om å få innsyn i.

Dere har bedt svenskene om
å få lese deres rapporter?

Ja, på bakgrunn av dette har vi bedt
om å få innsyn i de rapportene.

Når vi mottar dem,
vil vi vurdere innholdet og kildene.

Så vil vi ta en beslutning
om hvordan vi ev. går videre.

Hvis vi mener vi må gå videre, vil vi
ta det opp med relevante myndigheter.

-Hvem er relevante?
-Først svenskene.

Vi vil se på hva de har gjort.

Vi vil vurdere om det skal tas opp
med amerikanske myndigheter og FN, -

- som hadde ansvaret for
å granske hva som skjedde.

Hvordan ser norsk UD på påstandene
om at amerikanske agenter har -

- fått demonstrantene til å skifte
retning for å få trusselen vekk?

Vi har ingen dokumentasjon
som bekrefter dette.

Hvis det stemmer, ser vi
selvfølgelig svært alvorlig på det.

Hvor ligger alvoret i det?

Det er alvorlig hvis man
spiller en aktiv rolle -

- i å omdirigere demonstranter
til FNs hovedkvarter.

Det er alvorlig.

Svenske myndigheter har satt
i gang en stor etterforskning.

Hvorfor har
ikke Norge gjort det samme?

Siri Skare var ansatt av FN.

FN hadde ansvaret for
hennes sikkerhet og for kollegaene.

De er derfor best
i stand til og har ansvaret for -

- å følge opp det
som skjedde og få overblikk.

Slik at man kan lære av det.

Selv om hun var norsk statsborger,
overlater man det til FN?

Vi har tillit til
at FN gransker dette på en god måte.

-Har noen i UD lest FN-rapporten?
-Det er FNs egen internrapport.

Vi har fått informasjon fra
FN om hva de har funnet ut.

De opplysningene
forholder vi oss til.

-Men dere har ikke lest rapporten?
-Nei, ikke så vidt jeg er kjent med.

Takk, R. Imerslund. Vi skal se hva
slags framtid som venter Afghanistan.

Snart blir det krigsherjede
landet overlatt til seg selv.

Den militære
tilbaketrekkingen er i gang.

Den norske leiren
blir rigget ned denne måneden.

Samtidig fortsetter
selvmordsangrepene og drapene.

Og som vanlig er det
sivilbefolkningen som lider mest.

Krigen i Afghanistan har
vart i over elleve år.

Fem av dem har du bodd i Afghanistan.

Det ser ganske mørkt ut
for landets framtid?

Veldig mørkt.
Afghanistan er i dyp krise.

Mange flere frykter framtiden nå
enn da jeg flyttet dit.

Det er lett å bli mørk til sinns.
Få pessimistiske perspektiver.

Det har jeg prøvd å jobbe med selv.

Istedenfor bare å komme
med negative rapporter -

- har jeg prøvd å se om det
er andre måter å rapportere på.

I filmprosjektet
"Kabulkortene" ga dere videokamera -

- til tre unge afghanske jenter.
Hva var målet?

Å fortelle
unge afghanske jenters historie.

Det er vanskelig som mannlig
journalist å møte kvinner og jenter.

Her fikk vi en unik mulighet.

Vi ble kjent med tre unge jenter,
som var gira på å filme -

- og gjøre intervjuer.
Vise hverdagen sin.

De har gjort det i halvannet år.

Har du sett noe
som gir deg grunn til å håpe?

Jeg ser masse håp. De viser veldig
mange positive sider av Kabul.

De har det moro sammen.
Det er et liv som minner om -

- ungdomsliv andre steder i verden.

Det er en side som er vanskelig å se
når man kommer dit som fremmed.

Vi skal se en side av afghansk
hverdagsliv vi ikke er vant til.

Dette er en av restaurantene i Kabul.

-Dette er Nargis. Hva gjør du, Nargis?
-Jeg skal filme i gatene utenfor.

Dette er Kabul.
Dette er utsikten til en del av Kabul.

Dette er Gulbahar-senteret.

Regjeringsbygningene og
utenriksdepartementet ligger her.

-Her er også ministernes hus.
-Det bygges mange ulike bygninger her.

Dette er Kabul.

Dette er første gang
jeg er på denne restauranten.

-Du har ikke vært her før?
-Nei, dette er første gang.

Det er bra å være her
hvis man er lei seg.

Det er ingen som forstyrrer deg.

-Hva gjør du?
-Hva jeg gjør? Jeg sover.

-Hvor skal vi?
-Ned.

-Hvor da?
-Ned til ned.

-Hvor kommer vi fra nå?
-Ovenfra.

-Er familien din imot at vi filmer deg?
-Nei.

-Kan du si hva du heter?
-Faisal.

-Opp eller ned?
-Vi skal ned, onkel.

Ok, jeg skal opp.

-Har du vært her med vennene dine?
-Ja.

-Spiste dere eller røyket vannpipe?
-Jeg spiste og røyket vannpipe.

Ikke film!

Her sier mennene, i motsetning
til kvinnene, at de ikke vil bli filmet.

Vi går opp.

Det er morsomt, ikke sant?

-Gå, Nargis.
-Hvor skal jeg gå?

-Guttene ble irriterte fordi vi filmet dem.
-Hvorfor? Hvem?

De blir irriterte når jenter går
modig fram til dem og filmer.

Vi kan ta taxi til Pol-e Sorkh og filme.

-Skal du også ta taxi?
-Ja.

Jeg kan dra til
en skolevenninne og filme der.

Hva spiser du?

-Hva kaller de dette?
-Donuts.

Sjokoladedonuts.

Vil du ta over kameraet litt?

Her kommer det en minibuss.

Det er to som slåss.

Det er to som slåss.

Slipp! Slipp!

Hva hadde du gjort om jeg
ikke hadde hatt grått skjegg?

Hva skjedde der, Nargis?

Jeg tror en eldre mann som var sliten
etter jobben, var sur på bussjåføren.

Så begynte han å slåss
med en som prøvde å skille dem.

Jeg skal intervjue den unge gutten.
Få kameraet.

Dette er et bakeri.
Jeg tror han jobber her.

-Hva er navnet ditt, kjære?
-Jeg heter Mustafa.

-Hva gjør du i bakeriet?
-Jeg jobber her.

-Baker du brød eller selger du dem?
-Jeg sitter her og selger.

-Går du på skole?
-Ja. I 6. klasse.

-Er det mange som kjøper brød?
-Det er noen.

-Bra. Er du fornøyd?
-Ja.

-Får du tid til å leke iblant?
-Ja, jeg leker.

Ha det bra, og takk skal du ha.

-Vi går, Nagris.
-Ha det bra!

Nå har vi kommet
til et elektrikerverksted.

Vi skal intervjue dem.

Hvordan vil du beskrive Afghanistan
for afghanere som bor i andre land?

Hvor enn du er i verden,
så er du afghaner.

Uansett om du er i Iran,
Pakistan, europeiske land eller USA.

Du kan aldri rømme fra landet ditt.
Moderlandet er i blodet ditt.

Jeg forstår
at de ikke liker situasjonen her, -

- men vi har opplevd
den samme urettferdigheten.

Om vi ikke står skulder ved skulder,
blir aldri landet bedre.

Vi må unngå generell diskriminering.
Vi må øke bevisstheten blant folk.

Jeg synes ikke de skal høre på hva
andre sier, de bør komme hit og se selv.

Det er sant at det er problemer her,
men vi kan leve med problemene.

Det er et bakeri her også.

Internettkafé.

"Kehan - skredder for menn og kvinner."
Dette er en skredder nær Pol-e Sorkh.

Nargis og jeg har kommet hit
for å gjøre et intervju.

-Hei, Nargis.
-Hei. Dette er en av skredderne i Kabul.

Det er hit jeg drar for å sy klærne mine.

-Har du hørt skudd eller lignende her?
-Nei, nei.

-Sånn sett er det veldig stille her.
-Hva synes du om situasjonen i Kabul?

Situasjonen i Kabul?

Bortsett fra terrorangrepene
er Kabul et kjempeflott sted.

Terrorangrepene og lignende
har ført til mye elendighet.

Det har blitt verre.

De dreper framtredende
kommandanter og viktige folk.

Uten dette ville Kabul vært et fint sted.
Det er jo vårt land. Det skal bygges.

Hvor lenge skal de holde på?
Hvor lenge?

Hva vil du at barna dine skal gjøre?

At de får en utdannelse
og gjør en innsats for landet.

Jeg vil at de
skal bli ingeniører eller leger.

Jeg håper de når målene sine.

Med et glimt av håp for Afghanistan
avslutter vi kveldens Brennpunkt.

Følg med neste uke.

Denne pakken er
til Anders Behring Breivik -

- fra en av hans venner ute i verden.

Vi har fulgt Geir Lippestad på
hans vanskeligste oppdrag noensinne.

Som forsvarer for en massemorder.

På en måte skulle
jeg ønske jeg var aktor.

En melding: "Er det mulig å si
til Breivik at Jesus elsker ham?"

Vil noen av dere si det?