Copyright (C) NRK

I denne bloddråpen fins svaret på
om jeg er full av kjemikalier.

Siri Mittet bruker gruten av kaffen
vi kjøper ute, til å lage såpe.

Vi har sett på tiltak som gjør
at du kan brenne strømregningen.

Dette har jeg gjort hver dag
i mange år.

Men matpapiret kan inneholde stoffer
jeg slett ikke vil ha i kroppen.

Kjemikalier fins i nesten alt.

I elektronikk, møbler, plast,
klær og kosmetikk.

Men flere av kjemikaliene
regnes som rene miljøgifter.

-Vær så god.
-Da skal vi ta noen prøver.

Jeg skal se om det er mulig å spore
de verste stoffene i blodet mitt.

For 60 år siden hadde nordmenn
ca. 10 miljøgifter i blodet.

I dag har vi visstnok hundrevis.

Blodet mitt skal analyseres
for fluorerte stoffer, -

- som bekymrer forskerne.

De brytes ikke ned.
De hoper seg opp i kroppen.

Det er en virkning som tilsvarer
radioaktiv stråling eller kjemoterapi.

Noe av det kraftigste vi har sett.

Blodprøvene er sendt
til Tromsø for analyse.

Jeg reiser etter for å få svar.

På Norsk luftforskningsinstitutt
har de spesialisert seg -

- på analyse av miljøgifter
i mennesker og naturen.

Å finne ut om giftene går over i
blodet, krever omfattende analyser.

-Hallo. Sannhetens øyeblikk?
-Hei, Marit. Du er vel spent.

Veldig spent.
Jeg er litt urolig nå.

Vi vet allerede at du og jeg har
flere hundre miljøgifter i kroppen.

I ditt tilfelle har vi sett etter
21 ulike fluorerte stoffer.

De har veldig lang nedbrytingstid.

Det tar veldig mange år fra kilden
er fjernet, til nivåene går ned.

-Det er ikke bra for meg, da?
-Det er ikke bra å ha dem i blodet.

Vi fant 9 av de 21 stoffene
vi så etter.

9 av 21? Det er litt urovekkende
at jeg har 9 farlige stoffer i meg.

Hvert stoff er ikke
spesielt farlig alene.

Det er vanskelig å måle
den skadelige effekten i mennesker.

Men dyreforsøk viser
at stoffene er skadelige.

Vår bekymring er at de kommer
på toppen av stoffer du har fra før.

Det fins flere hundre fluorstoffer.

De har vært brukt
siden 1950-tallet -

- og fins i skismurning, impreg-
nering, tekstiler, klær, sko -

- og matemballasje.

I papp og papir lager de en hinne
som holder fett og vann borte.

Fluorstoffene sprer seg i miljøet,
og vi får dem i oss gjennom maten.

Noen regnes som svært miljø-
skadelige, andre vet vi mindre om.

Hvilke produkter er det betenkelig
at disse stoffene brukes i?

Det at det fins i matemballasje,
og det at vi spiser prosessert mat -

- som har vært pakket inn i det,
det er ikke bra.

Og du og jeg kan ikke
gjøre noe med det.

Fluorstoffer brukes altså
i matemballasje.

I Danmark har forbrukere
blitt advart mot dette i flere år.

Både av media og av forskere.

Xenia Trier er en av Skandinavias
fremste eksperter på fluorstoffer.

De er blant de mest problematiske stoffene.

Det fins mange av dem i blodet vårt.

Trier har analysert matemballasje
på jakt etter fluorstoffer.

Da jeg fant det i 60 % av
alle prøvene, ble jeg sjokkert.

Over nivåene også.

Trier lister opp hvilke negative
følger fluorstoffene kan ha:

De er forbundet
med mange ulike ting.

De kan svekke barns
og voksnes immunforsvar.

De kan gi lever-, nyre- og
testikkelkreft og lavere fertilitet.

De kan også gi økt fedme.

I Norge er det ikke gjort offentlige
analyser av matemballasje.

Det har vi tenkt å gjøre noe med.

Det står ikke på pakningene
om de inneholder fluorerte stoffer.

"Hindrer fett i å trenge gjennom
og holder maten frisk."

Jeg kjøper 30 emballasjer
og tar dem med til NIVA.

Hei, hei!
Kan du overta dette?

-Tror du at du finner farlige stoffer?
-Jeg frykter vel det.

Men jeg håper
jeg ikke finner noe i alt.

Ingen strømregning i dag heller.

Når man bor i et gammelt hus,
er man slave for to foretak:

Banken og strømleverandøren.

Men jeg har gjort et par
nødvendige sparetiltak.

Det begynner idet jeg åpner døra.

Her er det konstant gjennomtrekk.

Her har jeg isolert
med puter og bleier.

Her har jeg dobbeltisolert.
Skreddersydd fra Italia.

I tillegg bruker vi peisen
og har kjøpt varme tøfler og tepper.

Koselig å fryse litt.
Men det er fristende å tenke nytt.

I Larvik har man bygd
Nord-Europas råeste plusshus.

Huset produserer
sin egen strøm og litt til.

Anna Svensson fra Sintef forklarer:

For å få lavt energiforbruk -

- er hele bygningen godt isolert.

Det vil si dobbelt så godt isolert
som hus med dagens byggestandard.

Det mest interessante er
hvordan huset får energi.

Dette taket skal gjøre
strømregningen hyggeligere?

Hele taket, 150 m2,
er fullt av solceller.

Og så har vi 15 m2 med solfangere.

Solcellene skal høste strøm,
og solfangerne skal fange varmen.

I det regntunge og mørke Norge
går innhøstingen så det suser.

Dette taket skal gi 19 000 kWt.

En vanlig villa har 19 000 kWt
i strømregning.

Så man kan bruke solceller isteden.

-Hva koster dette?
-Solceller er litt dyrt.

Det vil si nesten 400 000.

Med dagens strømpris vil det ta
20 år før det er inntjent.

Antatt levetid på solcellene
er 25 år.

Men dette er fortsatt
1/4 av prisen for 5 år siden.

Og med den forskningen som pågår,
vil prisen gå ned i framtiden.

Men huset har også
andre smarte løsninger.

Åh! Det var deilig.
Her var det varmt!

Jeg fikk følelsen av:
"Welcome to my crib."

Det mangler bare den musikken ...

I serien MTV Cribs er det soverom
som får mest oppmerksomhet.

I dette huset er det på kjøkkenet
magien skjer.

-Her har vi bergvarmepumpen.
-Men hva er bergvarme?

Fra huset har vi boret et hull
ned i fjellet, ned til grunnvannet.

Der er det jevn temperatur
året rundt, ca. 4 grader.

Man tar opp den varmen med en sløyfe
som går opp til huset igjen.

Bergpumpa er 2,5 ganger så effektiv
som en vanlig luft-til-luft-pumpe.

Men installasjonen kan koste 200 000
med en nedbetalingstid på 20 år.

Denne pumpa tar 80 %
av hele oppvarmingen.

80 % av det du vanligvis
ville brukt på oppvarming?

Nordmenn bruker 1/4 av strømmen
på oppvarming og varmtvann.

Da kan man spare mye
med denne pumpa.

Men i dette huset nøyde ikke
Sintef seg med 80 %.

Her har rørleggeren vært.

Dette er varmtvannstanken. Varmen
fra solfangerne kommer ned her.

Dette er de siste 20 %
av oppvarmingen.

Solfangerne og hele systemet
koster 50 000-60 000.

Nedbetalingstiden på dette
er også 20 år.

Jeg må være ganske rik
for å starte opp.

-Men om 20 år ...
-Da betaler du 0 i strøm.

Jeg vil lage min egen strøm, jeg.

-Er det mer?
-Én teknologi til. På badet.

-Hva er spesielt med dette badet?
-Det er egentlig sluket.

Varmtvannet fra dusjen
går ned i sluket.

Det varmer opp kaldtvannet som går
i et rør i sluket, og opp til dusjen.

Ved å la dusjvannet renne
over kaldtvannsrøret, -

- sparer man 30 % sammenlignet
med en vanlig dusj.

Skal du likevel renovere badet,
koster dette bare 3000 kr ekstra.

Nedbetalingstiden er ca. 3 år.

Alle oppvarmingsmetodene gjør at
huset bare bruker 7000 kWt i året.

Det gir et overskudd på 12 000.

Overskuddet av strøm fra solcellene
kan vi bruke til en el-bil.

Du kan kjøre opptil 12 000 km,
som er vanlig bilbruk i Norge.

Selvfølgelig har en familie
med et sånt hus el-bil.

Overskuddsvarmen
har også sitt bruksområde.

Badstue og basseng!

Bassenget får overskuddsvarmen
fra solfangerne.

-Hvor varmt er det her, da?
-Ikke så veldig varmt i dag.

-8 grader, kanskje.
-Det er fordi det er overskyet.

Likevel har du 10 000 kWt til overs
som du kan selge.

Da er det strømleverandøren
som skylder deg penger!

Matemballasje i papp og papir
kan inneholde fluorerte stoffer.

Forskere hevder at de kan
gå over i miljøet og maten -

- og påvirke helsa vår.

Småbarn er mest utsatt.

Vi skal teste 30 ulike emballasjer -

- for å finne ut om de inneholder
noen av de beryktede stoffene.

Du skal få hjelpe meg med dette.

Det klippes biter av produktet.
De legges i et løsemiddel.

Analysen påviser ikke mengden, men
om det er fluorstoffer i produktet.

NIVA skal også se om de finner
de samme fluorstoffene i maten.

Det fins flere hundre fluorstoffer.
NIVA skal se etter 30.

Det er satt en europeisk grenseverdi
for hvor mye fluorstoffer -

- vi tåler å få i oss hver dag,
uten at det påvirker helsa.

Vi møter en som var med
og satte grenseverdien. Han angrer.

Grenseverdien er minst 100 ganger for høy.

Den beskytter ikke immunforsvaret vårt.

Jeg skammer meg over at jeg har vært
med på å sette den grenseverdien, -

- men vi gjorde det slik man alltid har gjort.

Vi fulgte simpelthen ikke
føre-var-prinsippet.

Professor Grandjean
ledet en studie på Færøyene -

- hvor de så om fluorstoffer kan
påvirke immunforsvaret til barn.

Resultatet var skremmende.

Vi fant at jo mer fluorstoff
man er utsatt for som barn, -

- desto dårligere virker vaksinene.

Fluorstoffer kan svekke immun-
forsvaret så vaksiner ikke virker!

Et av de aller verste fluorstoffene
heter PFOA.

Det regnes som så farlig at det
i sommer ble forbudt i klær og sko.

Men i matemballasje
er det fortsatt lov å bruke det!

Det er ingen logikk i det.

Når et stoff er definert som giftig,
skal det bort fra kroppen din.

Da skal det også bort
fra matemballasje.

På NIVA er analysene ferdige.

Hva har dere funnet?

I disse 30 produktene -

- klarte vi å påvise fluororganiske
stoffer i 10 av dem.

NIVA fant 11 ulike fluorstoffer.
Ingen er ulovlige i matemballasje.

-Produktene fins i de fleste hjem.
-Ja, det var overraskende.

Det som stakk litt, var at i flere
typer matpapir og mellomleggspapir -

- påviste vi enkelt disse stoffene.

Dette sendes ungene
på skolen med hver dag.

Det var et fluorstoff i osteskiven
som lå mot mellomleggspapiret, -

- og i popkornet fra Rema.

Hva sier dette deg?

Det bekrefter bare noe
som er naturlig:

Når du har et stoff i et papir,
så går noe av det over i maten.

I de andre matvarene fant de ikke
målbare mengder fluorstoffer.

Fire av emballasjene
inneholdt PFOA, -

- som regnes
som et av de verste.

Xenia Trier er overrasket over
at vi har funnet fluorstoffer -

- som nesten ikke brukes lenger.

Her er det mange diPAP-er.

Det hadde vi også før, men de
er borte fra det danske markedet.

Men ikke fra det norske.

Av matpapirene vi testet,
fant vi flest fluorstoffer i dette.

Jeg har selv testet dette.

Jeg var på skitur i Norge
og kjente at dette var fluorert.

Vi testet det og fant akkurat
de samme stoffene som dere har funnet.

Dette ville jeg ikke ha brukt.
Særlig ikke til barna mine.

Det er vanvittig at man bruker
farlige stoffer i matpapir.

De kan opplagt gå over i maten.

Og fordi man bruker så mye av dette,
så havner stoffene også i miljøet.

Hva sier de som selger
disse produktene?

Jeg tar med popkorn og matpapir
til NorgesGruppen.

Vi produserer søppel som aldri før.
Matavfall er en stor del av det.

1/4 av maten vi produserer,
går rett i bøtta.

Men ingenting er søppel
før det er kastet.

Det fins noen som tenker nytt.

Siri Mittet ser muligheter
der andre ser søppel.

Hun lager såpe av kaffeavfall.

Jeg har en liten gründer i magen,
et ønske om å skape noe selv.

Jeg vil starte min egen bedrift.

Jeg vil bygge opp et konsept
rundt kaffegrut med ulike produkter.

Jeg skal hente kaffegruten.

-Er det dagens dose?
-Ja.

Det kommer godt med. Takk.

De fleste ser kaffegrut som avfall.

Det er også mye annet vi ser på
som søppel.

Men når man fatter interesse for noe,
ser man også mer verdi i det.

Jeg skal hente kaffegruten.

-Mer enn dagens dose, eller?
-Vi har spart opp siden torsdag.

Takk for det. Ha det.

For ett år siden begynte hun å prøve
seg frem til dagens såpeblanding.

Jeg blander kokosolje og olivenolje
med kaffe og lut.

Så skjer det en kjemisk prosess under
blandingen, og det skapes såpe.

Så har jeg i kaffegrut til slutt.

Den har en naturlig skrubbeeffekt.

Så den er fin til å fjerne skitt
og lukt fra hendene.

Og i kaffen er det antioksidanter,
som er bra for huden.

Når man lager naturlig såpe, -

- tar det 3-4 uker
før såpa er klar til bruk.

Her er såpe klar til pakking.

Dette er en egen variant
som skal til Tim Wendelboe.

Han vil ha Gruten-såpe
med egen kaffe og kaffegrut.

Jeg er i oppstartsfasen
med Gruten-bedriften.

Målet er å kunne livnære seg
delvis av det etter hvert.

Men jeg må ha flere bein å stå på,
ikke bare Gruten-såpa.

Etter måneder med jobbing er Siris
Gruten-såper på vei til butikken.

Bedriften hennes er avhengig av
at såpene selger bra.

-Her er Gruten-såpa.
-Så spennende, da!

-Det er første levering.
-Kjempespennende. Så fin den er!

Jeg vil ha den borte på gavetorget.
Har du produsert mye?

En del hundre siste måneden.
Men dette er den første butikken.

Så skal de ut i nettbutikk
og forskjellige steder.

Spennende å se reaksjonen.

-Kjempefint. Takk skal du ha.
-Bare hyggelig. Ha det.

Spennende å se hvordan den selger.

Jeg håper den blir revet bort
i løpet av timer eller nå i helga.

Tim Wendelboe
er Norges mest kjente barista.

Han har VM-tittel i kaffelaging
og brenner sin egen kaffe.

-Hei. Går det bra?
-Her er Tim Wendelboe-såpe.

Ser fantastisk ut, lukter godt.
Lavendel.

Den er laget med kaffegruten
dere lager her.

-Fint at avfallet kan brukes til noe.
-Det er masse muligheter.

Det er mye bedre
at det kan brukes til noe.

Gruten er gratis for henne,
men kan bli et levebrød.

Jeg håper det blir flere.
Fin måte å bli kvitt avfallet på.

Vi fyller ikke opp søpla vår
like fort.

Fin måte å redusere avfallsmengden
og forurensningen på.

Den største forurenseren i kaffe-
kjeden er barene og brenneriene.

Ikke bonden og shipping og alt det.
Så vi må resirkulere det vi kan.

Jeg vil bidra til at vi tenker
mer over hva vi forbruker.

Gjøre noe med en ubrukt ressurs
som det finnes tonnevis av.

Det kan øke bevisstheten om at vi
skal ta bedre vare på ting rundt oss.

Vi har funnet det giftige stoffet
PFOA i flere typer matemballasje.

To er fra NorgesGruppen.

Visste dere at disse inneholdt
fluoriserte stoffer?

Nei.

Eksperter mener dere selger
et produkt man ikke bør bruke.

Vi vil selge sunne
og miljøvennlige produkter.

Vi ønsker ikke at våre forbrukere
skal utsettes for ugunstige stoffer, -

- slike som dere har funnet
i disse produktene.

Derfor er jeg glad for å kunne si at
vi er i ferd med å bytte ut disse to.

Popkorn er allerede
på vei inn i hyllene.

Produsenten garanterer at
pakken ikke inneholder slike stoffer.

Det samme gjelder matpapiret.
Vi skal svanemerke produktet.

Så fra slutten av januar
er det nye produktet i våre hyller.

Disse inneholder PFOA,
som er en miljøversting.

Stoffene er lovlige i matemballasje,
men forbudt i andre produkter.

Det er paradoksalt. Vi må få
et regelverk også for matemballasje.

Rema har
de to andre produktene med PFOA.

De skriver at de tar matsikkerhet
på største alvor.

Selv om produktene
oppfyller kravene, -

- skal de byttes ut
med PFOA-frie alternativer.

Se oppi denne kurven.

Hva sier Mattilsynet?

Alt dette inneholder fluorerte
stoffer. Hva syns du om det?

Det er fint at dere har satt fokus
på mattryggheten.

Det fins stoffer i emballasje.

Men det viktigste er
at de ikke går over i maten.

Hva vet du om det?

Undersøkelser fra 2008 og 2012 viser
at i produkter med fluorerte stoffer -

- er mengdene så små at de
ikke betyr noe for folkehelsa.

Så det er greit å bruke sånt
i matemballasje?

Det er ikke greit at man bruker
et stoff som er miljøskadelig.

Men i forhold til folkehelsen
er vår kunnskap så langt -

- at det ikke skader folkehelsen.

Miljødirektoratet forbød i sommer
PFOA i forbrukerprodukter -

- fordi det var farlig
for mennesker og miljøet.

Hvorfor har ikke dere kommet
med et lignende forbud?

Reglene for matkontakt-
materialer er strenge.

Det er ikke lov å bruke stoffer
som kan gå over i maten.

Hva vil dere gjøre med dette?

Vi skal ta inn en del matvarer
og analysere dem -

- for å se om stoffene går over
i maten, og i hvilke mengder.

Da vil vi se om produsentene
tar sitt ansvar alvorlig, -

- om vi har godt nok tilsyn, og om vi
skal gå videre og forby stoffene.

Les mer om testen og hvordan du kan
unngå fluorstoffer i matemballasje.

Neste uke skal det handle
om barnas kjemiske hverdag.

Ingen får i seg mer farlige stoffer
enn de aller minste.