Copyright (C) NRK

Kveldens deltakere:

Og her er jeg!
Hei, jeg heter Andreas!

Hyggelig å se så mange glade,
blide og tenkende mennesker.

—Er det fin stemning?
—Ja!

Så flott! Dette er en fest; det er
underholdning, kunnskap, læring.

Men også en konkurranse.
Det skal ikke synges.

Dette er forskernes Grand Prix.
Og det er derfor dere er her.

Deltakerne får komme opp hit
og fortelle om sitt forskningsfelt —

— på fire minutter.

Eller det er nesten riktig.

De får fire minutter,
og så kommer fire til finalen.

Og da får de seks minutter til.

Dette er én av delfinalene. Det har
vært arrangert i Tromsø og Grimstad.

Og skal videre til Stavanger,
Oslo og Trondheim.

Og finalen er i Tromsø neste helg.

Av de ti deltakerne her
skal to sendes videre dit.

Det skal gjøres av dere,
men også av denne gjengen.

Første ansikt kjenner vi som
det brede sognemålet fra NRK P1.

Neste er skuespiller og regissør,
og sentral i skuespillermiljøet.

Kveldens akademiske dommer
er hentet utenbys fra.

Førstemann ut er
Monica Favnebøe Solberg.

"Samma det vel,
laks er laks!"

Jeg heter Monica og kaster stein
inn i kar fylt med laks.

Hvorfor?
Det skal jeg komme tilbake til.

Ingen spiser eller produserer
så mye laks som vi nordmenn.

Det produseres nærmere
200 kg laks per person årlig.

De færreste kan spise så mye, så
det er vår største eksportartikkel.

Etter olje.

Jeg forsker på forskjeller
på oppdrettslaks og villaks.

Hvorfor er det interessant?

Oppdrettslaks rømmer ut i naturen.

Noe av den laksen finner vi igjen
på naturlige gyteplasser i elvene.

Og det er hunnlaksen
som styrer showet.

Hun bestemmer
hvem hun slipper eggene sine for.

Og når hun skal slippe dem.

De rømte hunnene har større
gytesuksess enn de rømte hannene.

Hvilke egenskaper overfører de
til avkommet utenfor merdene?

Er egenskapene like eller ulike
egenskapene hos villaksen?

Stryking kalles prosessen
dere ser på skjermen bak meg.

I fjor produserte vi
55 laksefamilier på denne måten.

Da er det på med fullt utstyr.
Dette er grisete arbeid.

I etterkant studerer jeg oppdretts—
og villaks og hybrider i likt miljø.

Når jeg er ferdig,
går jeg inn i labben —

— og DNA—identifiserer
hvert enkelt individ.

På samme måte
som vi farskapstester hos mennesker.

Satt litt på spissen kan
mine 3000 prøver sammenlignes —

— med 3000 damer
som har vært på byen —

— og i etterkant ikke er helt
sikker på hvem som er faren.

Hva er det jeg forsker på? Oppdretts—
næringen har i ti generasjoner —

— selektert for ønskelige egenskaper.
Vekt er hovedfokus.

Har man i dag en villaks
og en oppdrettslaks i lik alder —

— som har gått i likt miljø,
vil man for hver filet villaks —

— få ut tre fileter
av oppdrettslaksen.

Hva med egenskapene
man ikke har selektert for?

I oppdrett skal man tilpasses
det menneskeskapte miljøet, —

— for det er litt stressende.

—Mange her som har hund?
—Ja!

Det er et av de første dyr
man begynte å oppdrette.

Tenk hva som hadde skjedd
om vi hadde gått ut, —

— hentet en ulv —

— og tatt den med hjem
som kjæledyr.

Hunden har tilpasset seg
vårt menneskeskapte miljø.

Kan det samme skje med laksen?

Kan oppdrettslaksen
også ha blitt tam?

For å finne ut av det
gjorde jeg to forsøk.

Først undersøkte jeg
hvordan stresset laks vokser.

Så undersøkte jeg
hvordan skremt laks reagerer.

Vil dere vite hva som skjedde
da jeg kastet stein i karet —

— for å skremme laksen,
vet dere hva dere har å gjøre.

Takk for meg!

Man kan ikke stemme
og klappe samtidig.

Dere må plukke opp dingsen.
Dere er med på å avgjøre dette.

Finn fram denne og trykk inn
poengsummen fra én til seks —

— som dere mener Monica fortjener.
Vær så god!

Du kaster ikke stein på dommerne?

Nei, jeg skal prøve å være hyggelig.

—Hva mener dommerpanelet?
—Dette var ganske bra.

God åpning, men det negative
har også med åpningen å gjøre.

"Samma det" sto det, men det
var ikke samsvar med det du sa.

Det er ikke bra.
Det med strykinga var veldig bra.

Når du snakket om det,
begynte den å slå med sporen.

Sånn skal det være!

Da du snakket om egenskaper,
var du profilert og spisset.

Sluttsekvensen kunne vært
litt mer sånn ...

—Noen flere kommentarer?
—Fin dramaturgi.

Du startet og sluttet med steinen.
Det ga svaret på gåten.

Skulle ønske du ikke var
så anspent i håndbruken.

Du kunne godt variert mer
og bydd litt mer på deg selv.

Jeg fikk litt følelsen av at du
hadde fått beskjed om å stå sånn.

Noen kommentarer fra dommerne.
Var det greit?

—Ja da.
—Det må man ta imot.

Nå får vi poeng fra dommerne.

Vi får en firer,
en femmer og en firer.

Ikke verst.
Applaus til Monica!

Jeg glemte å si at det er tillatt
både å heie og bue på dommerne.

Hvis det er behov for det ...

De er her som fagpersoner på sitt
felt, og skal være litt kritiske.

Neste deltaker skal få
fire minutter til rådighet.

Hun er fra Institutt for sosial—
antropologi, universitetet i Bergen.

Hun heter Berit Angelskår!

Hei!

(Snakker arabisk)

Velkommen til Betlehem
og Aida flyktningleir.

Dette er min arbeidsplass —

— når jeg gjør feltarbeid
på Vestbredden.

Dere forventer kanskje sint,
palestinsk ungdom som kaster stein.

Vel, det er faktisk streik her,
men ikke mot Israel.

Den er mot FN.
Bli med til utkanten av leiren.

Dere har nok hørt om muren
som Israel bygger rundt Vestbredden.

På den andre siden
ligger landsbyene —

— som flyktningene ble drevet ut fra
i 1948 da Israel ble opprettet.

Foran ser du noen containere
med FNs logo på.

Denne organisasjonen er
mitt forskningsfokus: UNRWA.

—Noen som har hørt om UNRWA?
—Ja!

Så bra! Her er logoen.
FN—symbolet er jo kjent.

Det er United Nations Relief and
Work Agency for Palestine Refugees.

Det er ikke like kjent
som UNESCO eller UNICEF.

Men målt i antall ansatte er det
den største FN—organisasjonen.

For flyktningene er UNRWA både
Nav, BIR, Helse Vest og grunnskolen.

Det jeg oppdaget,
var at tillitsforholdet —

— mellom flyktningene og UNRWA
var preget av mistillit.

Jeg ville se på
hvordan tillit og mistillit formes, —

— og hvordan lokale
og globale aktører spiller inn.

Jeg snakket med mange
flyktninger om UNRWA.

De sier at det er viktig at UNRWA
beskytter retten til å returnere.

Det er en rett flyktningene har
gjennom FNs generalforsamling.

Men UNRWA vil ikke ta rollen.

Dette er inngangen
til flyktningleiren.

Det rammer fint inn problematikken.
Her er FN—kontoret.

Det er UNRWAs kontor,
og står for FNs nøytralitet.

Det må være hvitt og blått,
ingen politiske uttrykk.

FNs logo er tydelig markert,
og FNs flagg.

Og så ser vi nøkkelsymbolet.

I 48 da flyktningene dro,
tok de med seg husnøklene.

For de skulle jo returnere.
Men det har gått over 60 år.

Returspørsmålet gikk fra å være
en rettighet til et forhandlingstema.

Israel åpnet ikke armene og sa:
"Velkommen tilbake!"

Da det ble et politisk tema,
ble det et problem for UNRWA —

— å fremme denne rettigheten,
for de må være nøytrale —

— for å ha tillit hos donorene,
der den største er USA.

Det jeg har funnet ut, —

— er at det som skaper tillit
oppover i systemet, nøytralitet, —

— er det samme som skaper
mistillit nedover i systemet.

Da ble jeg veldig nysgjerrig —

— på alle de flyktningene
som er ansatt i UNRWA —

— som lærere, helsepersonell,
sosialarbeidere.

Hvilken rolle spiller de?

For å forklare dette og hvordan
streiken, som var en krise for dem, —

— ble et lykketreff
for antropologen, —

— trenger jeg seks minutter til!

Takk for meg!

Dere vet hva dere har å gjøre.
Folkedypet skal få stemme.

Dette får dere ikke vite ennå.
Det er en del av spenningen.

Dere kjenner én av de 498 stemmene,
men bare din. Og kanskje sidemannen.

Men disse stemmene får vi vite.

Det tok tid før jeg skjønte
hva du skulle fram til.

Du kunne begynt med en nøkkel
så vi kunne forstå hvor vi skulle.

Men jeg ble interessert og fikk
lyst til å skjønne hva det var.

Du gjorde meg nysgjerrig.
Litt formålsløs gåing.

Men det er ikke rart.
Det er tøft å stå foran alle her.

Jeg ble interessert i prosjektet,
men en annen inngang ville vært fint.

Jeg vil skrive under på det.

For bildet på nøkkelen
ble så sterkt og symbolsk.

Og du har en nøkkel rundt halsen.

Det hadde kanskje vært fint
å kjøre den opp først.

For jeg skjønner at dette er
vanskelig for folk å forstå.

Du har en tøff jobb
når du skal forklare det.

Ellers er jeg alltid begeistret for
folk som smiler, og du smiler fint.

Så får vi poengene opp.

Fire, fire, fire!

Jeg er veldig takknemlig for det.
Dette er et samarbeid! Outsourcing!

Nestemann kommer
fra Haukeland universitetssykehus —

— og Gades Institutt ved UiB.
Her er Stine Kristoffersen!

Mannen som er siktet for drapet ...

38—åringen som er siktet
for drap på ekskona ...

... siktet for drap
på en tobarnsfar ...

En mann i 40—årene er skadd
etter at han ble skutt i magen ...

Hei! Jeg heter Stine.
Jeg er lege og rettsmedisiner.

Jeg forsker på drap på Vestlandet.
Hvorfor er det viktig?

Verdens helseorganisasjon har
definert at det å kartlegge vold —

— er det første skrittet
i retning av å bekjempe det.

For å finne ut mer av dette
gikk jeg til obduksjonsrapporter.

Jeg var spesielt interessert
i kjønnsforskjeller.

Jeg jobbet ut fra hypotesen
at kvinner og menn blir drept —

— på ulik måte
og under ulike omstendigheter.

I obduksjonsrapportene står
opplysninger fra politiet, —

— en rettsmedisiner vurderer åstedet,
og det står noe om obduksjon.

For å illustrere det skal jeg
ta dere med til et oppdiktet åsted.

Før jeg kan gå inn på åstedet, sikrer
politiet blodspor og fingermerker.

Når jeg får komme inn på åstedet,
skal jeg si om det kan være drap.

Noen ganger er det selvmord,
ulykke eller naturlig død.

Jeg må si
hvor lenge vedkommende har vært død.

Så politiet kan holde det opp mot
alibiet til eventuelle mistenkte.

Ut fra skadene vedkommende har,
kan jeg si noe om dødsårsaken.

På dette oppdiktede åstedet ligger
det en død kvinne og en død mann.

Jeg skal først se på skadene
som kvinnen har.

Og jeg advarer mot sterke bilder.

Hun har merker på halsen
som kan passe med fingermerker.

Hun har også blødninger i øynene.
Det oppstår ved press mot halsen.

Blodet hoper seg opp i blodårene
og sprenger blodkarene ved øynene.

Denne kvinnen er altså kvalt.
Det fant jeg i min studie.

Flere kvinner enn menn ble kvalt,
og de var oftest kvalt med hendene.

Kvinnelige drapsofre hadde også
flere skader på kroppen enn menn.

Jeg kommer tilbake til den døde
mannen hvis jeg kommer videre.

Så bringes den døde inn
for obduksjon.

De ytre skadene fotograferes,
kroppen åpnes og organene tas ut —

— for å se på skadene.
Noen ganger finner vi sykdom også.

Så tas det blod og urin for analyse
med tanke på ruspåvirkning.

Her får jeg flere opplysninger
om den døde kvinnen fra politiet.

Det står at hun het Anna.
Som ung var hun litt deprimert.

Men så møtte hun Erlend.
Han var fantastisk og romantisk.

Han kjørte henne til og fra jobb.
De giftet seg ganske raskt.

En dag hadde Anna snakket med Hans,
en hun hadde gått i klasse med.

Da hun kom hjem,
fikk hun sin første ørefik.

Det sved i huden,
men aller mest i selvfølelsen.

Vil dere vite mer?
Da må dere stemme på meg! Takk!

Makten er deres. Stem!

Fem til?

Vi kan gå bort dit.

Formidling handler om å være
journalist, skuespiller, fagperson.

Og det er jo denne gangen her.
Hva syns dere om dette?

Det ble stille i salen,
og ikke fordi folk kjedet seg.

Dette var spennende.
Vi var rett inne i en drapssak.

Dessverre har du en jobb
hvor du aldri blir arbeidsledig.

Du gjør det vanskelig for oss.
Du oppklarer det ikke ennå.

Det var jo en fin vri.
Ellers var det veldig flott.

Jeg kunne tenkt meg mer.
Jeg elsker alle slike serier.

Jeg kunne tenkt meg flere eksempler,
selv om bildene var så sterke —

— at jeg fikk sus i hodet
og ikke hørte alt du sa.

Det er som å se tannlegen på
Dagsrevyen bore — du hører ikke noe!

Litt sånn var det,
men jeg liker eksemplene.

—Ja!
—Dette var enkelt og effektivt.

Jeg var veldig spent
da du gikk bort slik.

Så kom ordet "åstedet",
og jeg tenkte: "Nå!"

Og da kom det også som bilde.
Akkurat når det skulle.

Her var det ikke mye å trekke.

Tusen takk til Stine!

Vi farer videre.
Det står nye forskere bak her ...

Skal vi gjøre det til en gag?

—Til deg, altså.
—Til meg? Jeg får et ett—tall her!

Fem, seks og seks!

Det var til deg, Stine!
Hun gliser fra øre til øre.

Nå skal jeg gå i skammekroken
og skjerpe meg.

Det står flere forskere her
som vil fortelle om sitt felt.

Så vi racer videre. Fra Institutt
for informatikk ved universitetet:

Veronika Solteszova!

God kveld!
Jeg kom til Norge for tre år siden —

— for å ta doktorgrad
i visualisering.

Og for å stå her i dag og fortelle
om visualisering av ultralyd.

Og hvordan man kan gjøre det
bedre ved å bruke blåfarge.

Dette er et eksempel
på visualisering —

— i en medisinsk undersøkelse.

Forsøkskaninen er meg selv,
og veilederen undersøker leveren min.

Men også andre organer kan
undersøkes, f.eks. hjertet.

Først tar legen dataopptak,
det blir bearbeidet i maskinen —

— og til slutt vist på skjermen.

Legen bør ikke
bli forelsket i pasienten, —

— men få ny kunnskap om hjertet.

Lignende lydbaserte opptak kan
også brukes i havforskning —

— slik at vi kan fange mer fisk.

Eller i seismiske undersøkelser,
så vi kan finne mer olje.

Men jeg fokuserer
på ultralyd i medisin.

Ultralyd er en favoritt
blant medisinske opptaksmuligheter.

Hvorfor? Pasienten kan
ligge bekvemt i senga.

Dette er en MR—maskin.
Der blir du klemt inn i en hule.

Det føles klaustrofobisk.

Så jeg foretrekker ultralyd.

I en CT—maskin får kroppen mye
stråling, og det øker kreftrisikoen.

Men ultralyd gir ingen
skadelig stråling.

Og MR— og CT—maskiner er så store
at de ikke kan fraktes til pasienten.

Men det fins ultralydmaskiner
som passer i lomma —

— og kan tas med.

Men ultralyd har også ulemper.

Bildene har dårlig kvalitet
og er vanskelig å forstå.

Vet dere hva dette er? Et ultralyd—
bilde av leveren til veilederen min.

Håper han er stolt nå!

Den dårlige bildekvaliteten
er utfordringen.

Vi vil gjøre det bedre
og lettere å forstå, —

— og samtidig sexy for brukeren.

Så da tar vi ...

... av oss frakken og får
inspirasjon fra fransk kunst.

Dette bildet av Claude Monet
henger i Musée d'Orsay i Paris.

Dette er av Edouard Manet
og henger i en privat samling.

Dette bildet er mitt. Det viser
blodårene i leveren i ultralyd.

Og det henger på Institutt
for informatikk ved UiB.

Så hvis du vil vite mer om
hvordan man kan bruke blåfarge —

— og skygger for å få bedre
forståelse for ultralydbilder, —

— så trenger jeg seks minutter til.
Takk for oppmerksomheten!

Da er det deres jobb
å stemme Veronika videre, —

— eller få henne til å bli her.
Dere bestemmer!

Ja, dommerpanel,
traff dette hjertene deres?

Ja, det gjorde det!
For det første ...

Jeg er veldig imponert
over hvor flink du er i norsk.

Takk!

Sjelden! Fire punkter: Dette var
imponerende synkront visualisert.

Og det var humør og humor som gjør
seg veldig bra i faglig formidling.

To negative ting jeg vil peke på.

Når du snakker om visualisering, —

— så gjør det seg dårlig at det står
på en av dem: "visual output".

Mens de andre er på norsk.

Og du burde latt noen sjekke
at det ikke sto "ultarlyd".

Ja ...

—Flere kommentarer?
—Dette er greit for meg.

Du bød på deg selv,
har en nydelig humor, inngir tillit.

Jeg har tillit til forskningen din.
Og flott med kunstreferansen!

Meg traff du veldig.
Jeg var veldig imponert.

Der ser vi forskjellen på
akademiker— og skuespillerbedømming!

En applaus til Veronika!
Takk for bidraget!

Så skal vi få poengsummen.
Fire, fem, fem! Bra!

Nestemann kommer fra Institutt
for samfunnsøkonomi ved NHH.

Her er Morten Sæthre!

Kjære fagforening! Kjære styre!

Som fagforeningsstyreleder her
i Børsta Stål Arbeiderforening —

— ser jeg at mange bedrifter
blir kjøpt opp fra utlandet.

Spørsmålet er:
Hva får det å si for lønna mi?

For å få svar på dette har jeg
engasjert en ung forsker —

— som kom fra Nedre Romerike
og rett til Handelshøyskolen, —

— nå stipendiat på Institutt
for samfunnsøkonomi.

Ta godt imot ...

Meg! Jeg er Morten Sæthre,
og vil fortelle om et prosjekt —

— som inngår
i mitt doktorgradsarbeid.

Spørsmålet mitt er:
Har det negativ effekt på lønna —

— at bedrifter, især med sterke
fagforeninger, blir utenlandskeid?

Spørsmålet er utrolig interessant,
og langt fra åpenbart.

Og jeg skal fortelle hvorfor.

Hvorfor kan utenlandsk eierskap
ha en negativ virkning på lønn?

Lukk øynene! Tenk deg at du jobber
på Børsta Stål og Bobleplast AS.

En dag får du vite at fabrikken
er kjøpt opp av amerikanere.

Fabrikken gjør det bra,
men ved lønnsforhandlingene —

— er tilbudet fra ledelsen
svært labert.

Den lokale klubben av industri—
arbeiderforeningen er dypt skuffet.

De vurderer å sette hardt mot hardt
og kreve høyere lønn.

Men de amerikanske eierne har
også fabrikker i Fransk Polynesia, —

— som ikke bare produserer
nesten det samme, —

— men også gjør det mye billigere.

Så å kreve høyere lønn kan føre til
tap av arbeidsplasser og nedleggelse.

Så dere resignerer og godtar
at lønna blir omtrent uendret.

Dette eksemplet er fri diktning, —

— men vi ser for oss slike effekter
når bedrifter blir utenlandskeid.

Store internasjonale aktører kan
gjennom sine ressurser —

— og interesser over hele kloden
være harde i lønnsforhandlinger.

Hvordan kan vi svare på spørsmålet
om det fins en sånn effekt?

Vi kan gå til tallene
og sammenligne bedrifter —

— som er utenlandsk—
og innenlandseid.

De utenlandskeide bedriftene
har flere ansatte, tjener mer —

— og betaler høyere lønn.
Så hvorfor det?

Kan vi forkaste at utenlandsk
eierskap har en negativ effekt?

Nei, det kan vi ikke.
For vi vet også —

— at utenlandske eiere kjøper opp
bedrifter som er veldig lønnsomme.

Og betaler derfor høyere lønn.

Jeg vil altså sammenligne bedrifter
like før og like etter —

— at de blir utenlandskeid
og se om det er noen effekt.

Og hvordan dette henger sammen
og hva jeg finner, —

— får dere vite
om jeg kommer tilbake.

Nå går jeg ut i streik,
så takk for meg!

Du må være her litt til, Morten.

Om dere stemmer på fagforenings—
lederen eller Morten er det samme.

Jeg blir spent på resultatene.
Du også, ja?

Vi får noen andre resultater.

Handelshøyskolen er ikke hva
den engang var. Dette var festlig!

Helt suveren start; det at du
hadde en annen rolle enn deg selv.

Godt rollespill. Jeg ble engasjert,
nysgjerrig, vil vite mer.

Jeg får lyst til å høre mer.

Da du sa "utrolig interessant",
tenkte jeg at det var det virkelig.

Du er en god historieforteller.
Det savner man i forskningen.

Å kunne formidle en historie
så man blir engasjert —

— uten at man bruker faguttrykk
som gjør at man faller av lasset.

Jeg kan bare skrive under på det.

Det er bra når skuespillere er
imponert over Handelshøyskolen.

Skal jeg finne noe negativt,
og det er naturlig, —

— er at pusten er litt anspent.

Jeg kjenner meg godt igjen selv.
Da blir det vanskelig å ta seg inn.

Men det var veldig interessant,
og du har veldig engasjement. Flott!

Da tar vi resultatene med en gang!

Fire, fem, fem! Takk!

Er det bare jeg som får adrenalin
av slik forskningsformidling?

Jeg syns dette er tøft!

Vi har fått rekvisitter her.

Vi får besøk fra Nasjonalt institutt
for ernærings— og sjømatforskning.

Her er Nina Sylvia Liland!

Jeg heter Nina
og forsker på fiskeernæring.

Jeg spør:
Hvem har spist laks denne uka?

Rekk opp hånda!
Det var kjempemange!

Visste dere at dere spiste fiskefor?
For laksen blir det den spiser.

Iallfall når det kommer til fettet.

Det vi ønsker, er å produsere laks
med masse omega—3.

Og da må man være bevisst
på hva laksen spiser.

En av de viktigste fettsyrene vi får
fra fisk, heter dokosaheksaensyre.

Det er veldig langt,
så vi kaller det DHA.

Hjernen vår inneholder
250 gram av denne syren.

Det er like mye som dette,
og mer enn en hel laks på 3 kg har.

Uten dette fantastiske fiskefettet
fungerer ikke hjernen optimalt.

Tradisjonelt har mennesker fått
omega—3 fra fisk i havet.

I oppdrettets begynnelsen i 70—åra
fikk laksen for kun basert på fisk.

Men nå er det ikke nok fisk i havet
til å fø både folk og oppdrettslaks.

Derfor brukes det andre ting i foret,
som f.eks. planteolje— og protein.

Så jeg vil vise dere
hva som er i et vanlig oppdrettsfor.

Så bli med inn på kjøkkenet.
Laksen trenger fett og protein.

Som fettkilde brukes en blanding
av rapsolje og fiskeolje.

Som protein brukes en blanding
av fiskeprotein og soyaprotein.

Så litt vitaminer og mineraler.

Litt stivelse binder det samme.
Og til slutt litt farge.

Så laksen blir fin og rosa.
Så blander vi det sammen.

Av dette lager vi pellets.
I dag har vi juksa litt ...

De ser sånn ut!

Når vi forsker på fiskeernæring,
lager vi et for —

— som vi tror vil
bli brukt i framtida.

Vi lagde et for med
nær 80 prosent planteingredienser.

Og da får man mer fisk ut
enn det man putter inn.

Fores en laks med annen fisk,
trengs det 4 kg villfisk —

— for å lage 1 kg laks.
Så dette er bra!

Og når laksen får lite olje i foret,
forbrenner den andre typer fett.

Og lagrer det verdifulle omega—3
i kroppen sin.

Men når en laks får framtidsfor,
inneholder den bare halvparten —

— så mye omega—3 som laks
som spiser annen fisk.

Men ingen panikk i salen ...

Én porsjon av en framtidslaks
inneholder fremdeles nok omega—3 —

— til å dekke ditt behov
for seks dager.

Vi så også på helsa til fisken
som hadde fått plantefor.

Da så vi noe veldig rart i fisken
som hadde fått rapsolje.

Men hvis dere vil vite
hva det var ...

Da må jeg gå videre til neste runde.

Se på plakaten!

Finn fram mentometerknappene,
bestem deg for tall og trykk nå!

—Dere slipper å trykke.
—Ja, takk.

Selv om det er noe nostalgisk
over navnet mentometerknapp!

Vi fikk jo nostalgi her også,
med Fjernsynskjøkkenet.

Jeg og mange andre husker
Ingrid Espelid Hovig med glede.

Hun innførte pølsepizzaen i Flåm.
Det var en litt annen rett du lagde.

Jeg ble litt usikker
og redd for hva jeg spiser.

Men det var veldig spennende.
Du har et utrolig engasjement.

Jeg ser at du er opptatt av
hva laksen har i seg.

Jeg er veldig begeistret,
og håper at ...

Jeg håper at når vi får vite
hva rapsolje gjør med laksen, —

— er at den holder seg i ro
og rømmer litt mindre.

Så vi også kan beholde villaksen.
Vi får se!

Du har god kontroll på stemmen,
og ansiktet skinner. Det er bra.

Men jeg er ikke her
for å være populær.

Så jeg må stadig innom ...

I all formidling er det
et grunnforhold som må klaffe —

— når man satser på bilder bak
og tale foran. Det må stemme.

Og i starten stemte det ikke.
Jeg holdt på å si noe.

Men da du sa "kjøkken",
kom kjøkkenet opp.

Og resten var fint synkronisert.

Det ble litt for informasjonstett
i siste del.

Poengsummer.
Opp med lappene!

Fem, fem, fire!
Applaus til Nina!

Lokomotivet av
forskningsformidling fortsetter.

Nå kommer Institutt for biomedisin.
Det er Marte Innselset Flydal!

Hei! Jeg forsker
for at folk med Føllings sykdom —

— skal få spise normale mengder
proteiner uten å bli hjerneskadd.

Vi spiser proteiner for å få
byggeklosser til egne proteiner.

Proteiner er litt som Lego.
De brytes ned i fordøyelsessystemet.

Og så bruker kroppen byggeklossene
når den skal bygge våre proteiner.

Oppskriften på proteinene
står i DNA—et.

Der angis nøyaktig plassering
av hver byggekloss —

— i hvert eneste protein.

Det er viktig at byggeklossene
kommer på rett sted —

— for at proteinene skal få
rett form og rette egenskaper.

Noen av proteinene kroppen
skal lage, kalles enzymer.

Vi kan se for oss at de er små
maskiner med en viktig jobb.

Vi har tusenvis slike proteiner
med hver sin spesielle oppgave.

Uten at vi tenker over det.
Men det er jo fordi de virker!

Hos noen kan det være feil
i oppskriften til proteinet, —

— så det ikke virker.
Det kan gjøre dem syke.

Det proteinet som ikke virker hos dem
med Føllings sykdom, har jeg studert.

Det heter fenylalaninhydroksylase,
men i dag kaller vi det PAH.

PAHs oppgave er å fjerne overskuddet
av én spesiell proteinbyggekloss.

Hos oss friske som spiser proteiner
og kroppen ikke trenger alt, —

— reagerer PAH lynraskt og fjerner
overskuddet av f.eks. den gule her.

Vi vet ikke hvordan PAH
klarer å reagere så lynraskt, —

— men det er viktig at den gjør det.

Det forhindrer at store mengder av
det gule proteinet går til hjernen.

Store mengder gul proteinbyggekloss
er nemlig giftig for hjernen.

Det fødes cirka fire barn
med Føllings sykdom i Norge årlig.

Alle de har en PAH som ikke fungerer.

Før ble disse barna hjerneskadd
kort tid etter fødselen.

Men ikke nå lenger,
for nå måler vi mengden —

— av gul proteinbyggekloss i alle
nyfødte barn i Føllings prøve.

Så barna oppdages
og kan settes på en diett —

— som gjør at de bare får i seg
nøyaktig det proteinet de trenger.

Det er en veldig streng diett
som kan være vanskelig å følge.

Derfor vil jeg forske på PAH.

Kanskje jeg kan finne en medisin
mot Føllings sykdom?

PAH fins i mennesker og dyr.

På labben kan jeg lage
hvilken som helst PAH —

— hvis jeg har oppskriften, DNA—et.

PAH er nemlig bitte litt forskjellig
i de ulike dyrene.

I doktorgraden min har jeg bl.a.
studert PAH fra en 1 mm lang orm.

Ormens PAH ligner
på den mennesker har, —

— men kan ikke beskytte hjernen vår.

Den mangler den raske reaksjons—
evnen som menneskets PAH har.

Så kanskje orme—PAH
kan avsløres hemmeligheten —

— som gjør at vår PAH kan reagere
lynraskt og beskytte hjernen vår?

Det skal vi se
om vi kan finne ut etterpå.

Det sitter noen PAH—er i salen også!
Det er gøy!

Da er det deres tur til å avgjøre
om Marte skal videre til Tromsø.

Trykk nå!

Ja ...
Ble dere imponert eller frustrert?

—Veldig lite det siste.
—Godt.

Problemstillingen kom straks,
og det skal den.

Og Legoen fikk en funksjon
som alle skjønte. Effektivt, enkelt.

Du hadde veldig behagelig tempo
når du framførte. Det er viktig.

Du nevnte proteinet du er opptatt av,
og det kom i samme sekund.

Det jeg satt og verket etter,
er hvorfor du kaller enzymet PAH.

—Det fikk vi aldri vite.
—Nei.

Het det ikke noe vanskelig
som du forkortet?

Fenylalaninhydroksylase.
P—A—H!

Publikum fikk det med seg!

Veldig god illustrasjon.
Jeg likte den aktive PAH—en.

Jeg håper du får liv
i den triste PAH—en.

Troverdig, godt framført.
Det tok tre sekunder —

— før jeg var med på sykdommen
som du skal jobbe mot.

Føllings prøve har alle opplevd
at barna har tatt på sykehuset.

Men det tar litt tid å henge seg på.

Godt framført, troverdig,
tillitvekkende og bra illustrert.

Det var mange og ... fine ord,
men vi skal ha noen tall også.

Fem, fem, fem!
Takk, Marte!

Vi får besøk fra Institutt
for byggfag. Her er Magnar Berge!

Hei, alle sammen!
Først vil jeg gi dere en oppgave.

Det er å få fram hvilket forhold
dere har til eget energibruk.

Mens dere tenker på det,
tar jeg meg en liten pause.

Det holder!
Mer har vi ikke tid til.

Jeg rekker ikke å få tilbakemelding,
men jeg tror at de fleste —

— stopper ved stikkontakten.

De bryr seg lite om hvor strømmen
kommer fra, og hvor mye de bruker.

Det er i husene våre
at vi bruker vanvittig mye strøm.

Bare her i lille Bergen bruker vi
dobbelt så mye strøm som i Uganda.

Hvor det bor 33 millioner.
Det syns jeg er flaut.

Det må vi gjøre noe med.
Der kommer passivhus inn.

Det forsker jeg på.
Hva er så et passivhus?

Hadde vi bygd passivhus, kunne
vi demontert alle mastene våre.

Dette er et passivhus
som nå er en case i min forskning.

Det ser vanlig ut,
men har mer isolasjon, —

— ingen luftlekkasjer
og et ventilasjonsanlegg —

— som tar vare på varmen
før det tilfører frisk luft.

Det jeg forsker på,
er folkene som bor i husene.

Hvordan bor folk i disse husene,
hvordan påvirker folk inneklima —

— og energibruk,
og hvordan har folk det i husene?

Har de det godt med inneklima osv.?

For å få svar
sender jeg ut spørreskjemaer.

Og jeg går inn i noen leiligheter
for å montere måleutstyr osv.

Og så går jeg ut igjen!

Og så måler utstyret over tid.

Det er to funn jeg vil dele med dere.

Det første er at de fleste lar
gulvvarmen stå på på badet hele året.

Det er greit i et gammel hus
med varmebehov hele året.

Men ikke i et passivhus.

Der har vi bare et lite varmebehov
om vinteren.

Her må vi få en ny løsning,
og jeg har funnet den.

Så vi har bestemt
at gulvvarmen skal koples fra, —

— og vi sender dette til beboerne.

Er det ikke fint?
Vakkert, deilig og mykt. Og billig!

Så til det neste funnet.
Det gjelder vinduslufting.

En god del har vinduet åpent
også om vinteren.

Det medfører et stort varmetap.
Hva er løsningen der?

Der har vi også et forslag.
Er ikke det bra? Kanskje ikke.

Der er spørsmålet:
Hvorfor åpner folk vinduer?

Er det av gammel vane, eller fordi
ventilasjonsanleggene ikke er gode?

Det fører oss til spørsmålet
om inneklimaet i passivhus.

Der har jeg gjort
noen interessante funn.

Og der har jeg også en god løsning.
Takk for oppmerksomheten.

La oss se om de stemmer på deg.

Vil dere ha seks minutter til,
så stemmer dere nå.

Tusen takk. Det er bra at dere
er en aktiv del av konkurransen.

—Og det er dere også.
—For en fornuftig forskning!

Det er sånt
som bringer verden framover.

Godt at du er opptatt av
hvordan folk har det.

Det er jo mennesker som bor i verden.
Forholdet til Uganda var interessant.

Slutten var ganske brutal,
og hang ikke sammen med starten.

Du kommer med en løsning
på inneklimaet; gassmaske.

Men med seks minutter til
er det vel ikke gassmaske.

Rent dramaturgisk kunne du begynt med
noe som var tilsvarende ulikt temaet.

Det du gjør, er viktig.
Jeg ville sett mer engasjement.

Du kan jo kanskje snu
hele CO2—katastrofen.

Hvis du får gjennomslag
for dine prinsipper.

Der er jeg litt uenig,
for jeg liker roen din godt.

Veldig fin ro i framføringen,
snakker klart og tydelig.

Veldig gode eksempler,
og roen gir deg troverdighet.

Jeg angrer nå på at jeg var så flink
ordensmann og luftet mellom timene.

—Jeg var imponert over framføringen.
—Fram med lappene!

Magnar får seks, fem og fire!
Tusen takk for ditt bidrag.

Hvordan det går,
får vi se ganske snart.

Men først får vi besøk av en
som jobber med historie.

Kanskje spesielt historie
rundt fjellbygda Vågå.

Her er Mette Vårdal!

På 1700—tallet var Norge
et standsamfunn.

Embetsmennene styrte
og hadde ansvar for religion, —

— lov og orden.
De hadde makt og myndighet.

Bøndene eide og dyrket jorda,
gikk i topplue og ullkofte.

Og noen tjente penger
på tømmerhogst og handel.

Husmennene eide ikke stort,
men leide jord av bonden.

For ham var de billig arbeidskraft,
og de aller fleste hadde et tøft liv.

Forskjellen var synlig.

"Ikke i noget sogn i
Gudbrandsdalen", skrev en husmann, —

— "er det bønder som plager
husmennene så mye som i Vågå."

Bøndene skrev til kongen i København.

De beskyldte både sorenskriver
og prest for maktmisbruk.

Og fikk medhold! Presten rapporterte
om den gjenstridige allmuen.

Og så kan man spørre seg:
Kan man finne spor av samarbeid —

— på tvers av sosiale skiller?
Da oppdaget jeg denne brevbunken.

På 1700—tallet sitter embetsmenn,
bønder og husmenn i Vågå og skriver.

Og mange
av brevene er tatt vare på.

Her er alt fra klage på treg
postgang til bestilling av sitroner.

Dikt, jaktskrøner ...
Ikke store historiske begivenheter.

Men samlet gir det et unikt
bilde av dagliglivet i bygda.

Her finner jeg en rekke forbindelser
mellom embetsmenn, bønder og husmenn.

Men ikke slik jeg hadde ventet meg.

Alle hadde sine ansvarsområder, —

— men i tillegg var det mye å løse
av bygdefolket i fellesskap.

De fleste hadde nok med sitt.
De er ikke nevnt i brevene.

Men en liten gruppe er særlig aktiv.

De har mye samarbeid, og er viktig
for bygda og fellesskapet.

Det ser ut som om de utgjør
en egen lokal elite.

Og for å bli hørt her, var man ikke
avhengig av embete eller gård.

Man måtte ha kunnskap,
initiativ og pågangsmot.

Og det fantes både
hos embetsmenn, bønder og husmenn.

De utgjør en lokal, sammensatt elite
med både parykk og arbeidsbukser.

Dette er noe annet
enn standsamfunnet.

Vi kan snu historien på hodet
og se på husmannen i nytt lys.

Med minst ressurser i utgangspunktet
finner jeg husmannen —

— som privatpraktiserende
bygdejurist —

— med egne saker
og seier helt opp i Høyesterett.

Han går i bresjen for underskrifts—
kampanjer og leder et skatteopprør.

Men det gjelder ikke alle.
Det er ingen typisk husmannshistorie.

Det handler ikke om nød,
men om muligheter.

Men noen så mulighetene,
og de er også en del av historien.

Og jeg finner dem i brevene.

Sammen med en høyesterettsdom fra
1767 som førte til revolusjon i Vågå.

Men det er en annen historie.
Takk!

Det frister med nye seks minutter,
men det er dere som avgjør.

Hva syns dere om Mette
og funnene fra Vågå?

Jeg er kjempeimponert.
Vi slapp å se så mye på skjerm.

Det var en fin avveksling.
Vi slapp å se på synkroniseringen.

Jeg er veldig fascinert
av fagområdet, det du snakker om.

Og hvordan du tar tak i
inndelingen fra husmenn og oppover.

Du framførte det veldig fint,
og det er staselig å høre på deg.

Og jeg vil høre mer!

Første setning er veldig viktig,
og den var veldig god.

Og du forteller så fint hele tida,
og runder det flott av.

Bakgrunnsbildet trengte jeg ikke.

Noen poengskilt fra dere!

Fem, fem og fem!
Da skal du få gå.

Vi skal få opp siste deltaker.
Koser dere dere?

Noen som har vurdert
å skifte fagfelt?

Jeg ser noen ... Nei!
Noen som er blitt enda sikrere?

Ja, vi er litt sånn.

Nestemann er fra Institutt for
samfunnspsykologi: Leo Kant!

God kveld! Jeg heter Leo Kant.
Jeg begynner den 28. april 1789.

Noen som vet hva dette er?

Mytteriet på Bounty! Riktig!

En fortelling som har fascinert folk.

Det er et sterkt eksempel på
effekten av destruktiv ledelse.

Det var et totalt sammenbrudd
i forholdet leder/medarbeider.

Og det var et totalt sammenbrudd
i forhold til organisasjonens mål.

Her skulle man hente planter
fra Stillehavet til Karibia.

Mysteriet er Bligh, en leder
som var kjent som en flink kaptein.

En leder som 20 år etter
nærmest ble helgenforklart —

— av fattige i Australia.

Hvordan kan en sånn leder
bli kjent som en tyrann?

På en sånn måte at det gir ekko
verden over 200 år etter?

Helt hit til Grieghallen i kveld.

Hva forårsaker tyrannisk lederatferd
hos vanlige dødelige ledere?

Blant faktorene ...

Jeg har undersøkt saken
blant 84 norske ferjebesetninger.

Blant faktorene kan
være situasjonsstressorer, —

— organisasjonskultur
eller noe ved lederen.

Som psykolog må jeg spørre:
Er det noe ved vår personlighet?

Hvem vil beskrive seg selv
som temperamentsfull?

Som en som lett kan provoseres
til sinne? Opp med hånden!

Jeg er selv sånn.
Jeg kan bli sint på ungene.

"Sett fra dere de skitne skoene
i gangen, ikke i stua!"

Når det regner
og de ikke gjør som de burde.

Temperamentet, trekksinnet,
har vi fra steinalderen av.

Alle har det,
bare mer eller mindre.

Hva om kapteinen selv
rapporterer høyt trekksinne?

Hvor stor er da sannsynligheten
for at han går langt over streken —

— i tyranni;
behandler folk dårlig?

Da jeg spurte medarbeiderne
om kapteinens atferd, —

— fant jeg tydelig at sånn er det.

Besetningen til en høysint kaptein
rapporterer mer tyrannisk atferd —

— enn besetningen
til en lavsint kaptein.

Selv om jeg kontrollerte
for situasjonsstressorer, —

— var det lederens sinne
som forklarte atferden.

Dette vekker mange spørsmål
om lederseleksjon og sinnemestring.

Selv merker jeg
at for å kontrollere sinnet —

— er det lettere
å regulere blodsukkeret først.

Derfor er jeg ikke bare
glad for å se dere, —

— jeg har faktisk en banan i lomma.

Men det er én faktor vi ikke
har snakket om: medarbeideren.

Innenfor en besetning kan noen med—
arbeidere rammes hardere enn andre.

Hva om både du og lederen er sint?
Hva skjer da?

Stem på meg, så får dere høre mer.
Takk!

Takk, Leo!

Siste deltaker skal "bestemmes".
Dere skal altså stemme.

Ti sekunder fra nå!

Vi venter i spenning,
aller først på dommeruttalelsene.

Her var det god sammenheng fra
første sekund, dvs. fra første bilde.

Det var humor, struktur.

Og det er jo ingen ulempe å ta med
seg skarringen fra Skåne til Bergen!

Veldig bra framføring.
Du var godt integrert i deg selv.

Jeg følte ikke at du spilte.
Du var deg og bød på deg selv.

Jeg fikk veldig lyst til å høre mer.
Jeg er jo leder selv. Veldig bra!

Da skal vi få poengene.

—Seks, seks, fem!
—Tusen takk!

Deres poengsum bestemmer halvparten,
dommerne den andre.

Dere har nå bestemt hvilke fire
som får gi en lengre utgave.

De fortsetter i seks minutter,
og to av dem går videre til Tromsø.

Her ligger svarene.
Tre kandidater.

I tillegg har dommerne
et "wild card".

Hvorfor det heter det, vet jeg ikke,
men de har et ekstra navn.

På norsk heter det "villkatt"!

En varm applaus til alle deltakerne!

Tøffe, flinke, rare, vakre,
spennende, interessante ...

En fin blanding mennesker
som brenner for noe.

Og som har valgt å bruke tid
på å fortelle dere om det.

På den beste måten de kan.
Det står respekt av det.

Lyst til å vite svaret?

—Vil dere vite svaret?
—Ja!

Funker aldri!

De tre første navnene
som får fortelle mer, er ...

Jeg har lært at man skal vente lenge.
Jeg har jobbet litt i tv.

De tre som får si mer, er:

Marte!

Så er det Leo!

Og Stine!

Det har dere bestemt
sammen med dommerne.

Tøft å være forskningsformidler.

—Vi har ett navn til.
—Ja. Vi har ikke kranglet, —

— men vi har diskutert veldig.
Det var voldsomt tett.

Det sier de jo alltid i juryer.

—Det var veldig vanskelig.
—Ja, nesten håpløst.

Vi hadde tre som var like gode.

—Ikke tre, men seks.
—Men vi eliminerte dem til tre.

Det var ikke lett å velge én.

Men det betyr at alle er gode.
Ta det til dere!

—Men har dere kommet fram til én?
—Nei! Jo da ...

Si det du, så tar vi trommevirvel.

Godt presentert og formidlet,
og spennende.

Og hun heter Nina!

Da får dere trekke ned.
Marte er først ut. Du får løpe forbi.

Gi alle en kjempeapplaus!

Marte er tilbake,
fra Institutt for biomedisin.

Hei! Da er dere klare for
å høre om PAH igjen.

PAH er det som jobber inni oss for
å fjerne den ene proteinbyggeklossen.

Folk med Føllings sykdom klarer
ikke å ta bort overskuddet, —

— og det skader hjernen.

Ett av problemene med å finne
en medisin mot Føllings sykdom —

— er at det er så mye
som kan gå galt med PAH.

Det er 500 feil i oppskriften til PAH
som gjør at den ikke virker.

Hos noen gjør det
at man blir ustabil og kollapser.

Som der! Hos andre klarer den ikke
å gjenkjenne den rette byggeklossen.

Eller at den mangler
den lynraske reaksjonsevnen.

Vi prøver å finne
en medisin mot Føllings sykdom.

Vi leter i molekyler for å se om de
kan binde seg til ødelagte PAH—er.

For å reparere noe som ikke virker,
må man vite hvordan det virker.

Noe vi ikke vet hvordan virker,
er den lynraske reaksjonen.

Jeg vil lære mer om det, og spør:

Hvilke byggeklosser er viktige for
den lynraske reaksjonen til PAH?

For PAH ser ikke slik ut. Den er
et protein bygd opp av byggeklosser.

Den består av 1808 byggeklosser,
så jeg skal ikke vise en modell.

Men jeg skal vise den på skjermen,
for PAH ser nemlig slik ut.

Den er ganske flott!

Her ser dere byggesteinene
i forskjellige farger.

Men hvilke byggeklosser er viktige
for PAHs raske reaksjon?

På laboratoriet kan jeg lage PAH,
så jeg kan ødelegge byggeklossene —

— og se om den reagerer saktere.
Men det er mye å lete igjennom!

Men så var det denne ormen, da.
Den har hjulpet meg med problemet.

Denne ormen er det vanlig
å forske på i medisinen.

Det er vanlig å forske på den for
å finne ut hva som skjer inni oss.

Mange maskinproteiner er like, —

— og det fås også kjøpt ormer
som mangler én proteinmaskin.

Vi kjøpte den som mangler PAH.

Folk som mangler PAH,
blir hjerneskadd.

Hva skjedde med ormen
som ikke hadde PAH?

Ingenting! Ormen er så enkel
at hjernen ikke blir skadd.

Den bryr seg ikke om den gule
proteinbyggeklossen hoper seg opp.

Og det er veldig fint for ormen,
men også veldig fint for meg.

For nå hadde jeg plutselig en PAH
som ikke reagerte lynraskt.

Den bryr seg så lite at den aldri
lærte seg å reagere lynraskt.

Dette er menneske—PAH.
La oss se på ormens PAH.

Slik!
Den ser ikke så mye enklere ut.

Men byggeklossene i proteinene
bestemmer egenskapene.

Så jeg sammenlignet byggeklossene,
og fant en del forskjeller.

Jeg startet med menneske—PAH for
å lete etter de rette byggeklossene.

Så sammenlignet jeg med orme—PAH,
og satt igjen med dette.

Disse byggeklossene er forskjellen på
å ha og ikke ha rask reaksjonsevne.

Videre brukte jeg orme—PAH
og forandret én og én, —

— to og to
eller tre og tre byggeklosser —

— så det lignet mer på menneske—PAH.

Og fant jeg ut noe om reaksjons—
evnen ved å studere orme—PAH?

Ja! Ormen førte oss
til områder vi ikke engang —

— hadde tenkt å lete etter
da vi hadde menneske—PAH.

Så vi har funnet områder i menneske—
PAH som er viktig for reaksjonsevnen.

Ormen er bitte liten,
har en enkel hjerne og treg PAH.

Men den har hjulpet oss
til mer kunnskap —

— så vi kan finne en medisin
mot Føllings sykdom.

Takk for meg.

Artig med PAH—figurene.
Litt som Melodi Grand Prix Jr.

Men nå skal dere stemme igjen.
Skal Marte videre til Tromsø?

Da har dere stemt.
Vi går over til dommerne.

Et veldig interessant fagområde,
og du presenterer fint.

Da du begynte nå den andre gangen,
var det litt lite energi i deg.

Som når det blinker i lyset på puben
og jeg løper for å rekke siste runde.

Men når du endelig har fått den,
roer du litt ned. Du var litt rolig.

Men du tok deg voldsomt opp,
så det ble et nachspiel på slutten.

Det er brutalt å gå opp igjen
så kjapt etter at du fikk vite det.

Som skuespiller forstår jeg
at du var tørr i stemmen og låst.

Du var mer låst nå, men da du kom
på puben og fikk det du skulle, —

— ble du troverdig.
Og veldig gode illustrasjoner.

Jeg får tillit til forskningen din.

Skal vi få en poengsum fra dere?

—Vil du tilføye noe?
—Du gir oss tillit til det du gjør.

Midtpartiet var jeg ikke
helt med på, men på slutten —

— var det ikke bare menneske—PAH
og orme—PAH, men nesten PAH—PAH.

Slutten var bra!
Litt mindre energi nå enn i sted.

Gi oss tallene!
Fem, fem, fem!

Dere ba om mer Marte,
og fikk mer Marte!

Nå er Leo Kant tilbake for
å fortelle mer om sin forskning.

Ja, Kant her!

Hva gjorde Bligh som leder etter
at han uventet ble satt i livbåten?

Han navigerte 19 personer i sikkerhet
over 3618 sjømil på 47 dager.

Han slo Heyerdahl med 54 dager!

Likevel huskes han
for destruktiv lederatferd på Bounty.

Jeg innrømte at jeg er en høyrisiko—
person grunnet temperamentet mitt.

Jeg kan gå over streken
og behandle folk dårlig.

Vi husker at besetningen
til en høysint kaptein rapporterer —

— mer tyrannisk lederatferd.

Men hvem blir mest rammet
innenfor en besetning, et team?

Hva hvis både lederen
og medarbeideren er sint?

Blir det verre? Vi kunne tro det,
men mine resultater sier nei.

Vi trenger lederens sinne
for å få tyrannisk atferd.

Men vi trenger motsetningen
hos medarbeideren; en lavsint person.

Dette er en ubevisst mekanisme
vi kjenner fra spedbarn og foreldre.

Likt temperament, god relasjon,
ulikt temperament, dårlig relasjon.

Og i min forskning: ulikt trekksinne
gir mer tyrannisk lederatferd.

Destruktiv lederatferd
påvirker altså hele grupper —

— og folk innenfor
gruppene forskjellig.

Og destruktiv lederatferd
utføres av vanlige ledere.

Ikke psykopater,
ikke galninger, men vanlige.

Og destruktiv ledelse utføres
samtidig med konstruktiv atferd.

Det er samme menneske,
akkurat som Bligh!

Mine kolleger kan fortelle at
61 prosent av Norges arbeidskraft —

— rapporterer en eller annen form
for destruktiv lederatferd.

Det betyr at destruktiv atferd
kan utføres av deg og meg.

Og det er ikke bare den tyranniske
atferden som rammer Norge, —

— men det er også dette:
Napoleons tomme stol.

Eller "la det skure og gå—ledelse".

Vi trenger Napoleon, —

— men Napoleon har meldt seg ut.
La—la—la—la!

For oss rundt omkring
har det destruktiv effekt.

Det er viktig i mitt neste prosjekt,
der jeg ser på plattformsjefer.

Kandidater som skal bli
plattformsjefer i Nordsjøen.

De må mestre rollen
som beredskapsleder.

De blir kjørt hardt
i 16 simulerte krisesituasjoner.

Jeg har testet dem på personlighet
og observert øvelsene, —

— og sammen med alle til stede
vurdert deres lederatferd.

Og jeg kan ikke vente med
å begynne å analysere dataene —

— for å se om situasjonen
betyr noe.

Eller om det er lederens personlighet
som forklarer destruktiv atferd.

Og jeg er nysgjerrig på
om den aktive, tyranniske, —

— og den passive atferden har noe
å si om hvem som blir godkjent.

Det er en beundringsverdig ambisjon
at man i offshoremiljøet —

— ønsker å velge sine ledere
på basis av at de holder nede —

— sin destruktive lederatferd.

Holder seg godt innenfor tyranniske
streken og tar tak i situasjonen.

Mitt spørsmål er: Hvordan ser
det ut ellers i samfunnet?

Flere havarirapporter viser
problemet med destruktiv atferd.

Ikke minst passivitet.
I luftfart, olje og det offentlige.

F.eks. 22. juli—kommisjonens rapport.

Ting skulle vært gjort for lengst
i toppen, og raskere i bunnen.

Mer forskning sammen
med innrømmelsen om —

— at det destruktive
kan gjøres av deg og meg —

— gjør det mulig,
kanskje alt i morgen, —

— når morgenkaffen er lunken,
å bruke to minutter på —

— å tenke over:
Hvordan er jeg? Hva gjør jeg?

Og er en banan
en rimelig strategi for meg?

Eller er den noe annet?

Vi kan vinne så mye,
vi kan redde så mange.

Med det vil jeg og kollegene
fra Faces—databasen i Berlin —

— si tusen hjertelig takk!

Finn fram knappene og "rösta"!
Riktig?

Ti sekunder fra nå.

Skal vi få noen temperamentsfulle
svar fra dommerpanelet?

Jeg er kjempeimponert.
Du er en ekstremt god formidler.

Du er personlig, trygg ...

Du har en god dynamikk,
tør å bruke både volum og kropp.

Det fenger
og drar oss inn i fortellingen.

Jeg blir nysgjerrig på resultatene.

Det virker som om det kan være ok
å være en tyrannisk leder iblant.

Hva blir konklusjonen?
Veldig bra! Gratulerer!

I tillegg til en levende kropp
som understreker det du sier, —

— jeg er helt enig med Agnete,
så har du også klarhet.

Det viser seg i problemstillingen
til slutt; rett ut. Stort!

Og det er aldri feil
med banan i lomma!

Det er noe litt Monty Python
over det.

Og fantastisk historiefortelling.

Og med din dialekt får du ut
budskapet like klart som Timbuktu.

—Takk for det!
—En fin applaus til Leo!

Vi skal få ...
Seks, seks, seks! Er det noen sak?

Det er to til igjen i denne finalen.
Det er dere som avgjør det.

Klar for en ny?
Pust godt ut og inn igjen.

Sørg for å få
nok oksygen til hjernen.

Stine Kristoffersen er tilbake fra
Haukeland sykehus og Gades Institutt.

Scenen er din!

Først må jeg si at det var hyggelig
at dere ville ha meg med videre.

Som rettsmedisiner vurderer
jeg ikke bare skader på døde, —

— men også på levende.

Jeg må undersøke folk som er blitt
angrepet, slått på gata, banket opp.

Mange av dem har sterke historier
som berører meg.

Så jeg vil se på kjønnsforskjellene,
også i drapsmateriale.

Jeg tar dere med tilbake til åstedet.

Til Anna.
Hun hadde fortalt en venninne —

— at Erlend ikke alltid
hadde vært snill.

Han hadde kalt henne ting,
og slått henne.

Derfor hadde hun tenkt sine tanker
om å forlate ham.

Men først en uke
før dette skjedde —

— tok han kvelertak på henne.
Da pakket hun kofferten sin.

Hun var på vei ut den dagen,
men så sto Erlend plutselig i døra.

Så sint hadde hun aldri sett ham.
Hun hørte sine egne skrik.

Og hun så en tann
trille bortover gulvet.

Hun så at det blinket i en kniv,
og så klemte han til rundt halsen.

Den døde mannen her på åstedet
har en kniv i brystet.

Han har bare den ene skaden.
Dette kan være et drap.

Men det kan også være selvmord.

Her er jeg avhengig av politiets
etterforskning før jeg konkluderer.

Når det gjaldt menn som ble drept
på Vestlandet, fant jeg —

— at de fleste av dem
var blitt slått i hjel.

Mange døde også av knivstikk,
og ganske mange var skutt.

Dette skiller seg
fra måten kvinner ble drept på.

Det var flere kvinner
enn menn som ble kvalt.

I dette oppdiktede kasuset
kom politiet til —

— at Anna var blitt drept,
og at Erlend hadde drept henne.

Det er et ikke helt ukjent scenario.

Så hvilke omstendigheter
blir menn drept under?

Den største gruppen av menn,
litt over halvparten, —

— ble drept av en venn eller bekjent
i rus— eller fylleslagsmål.

Men av de 80 kvinnene
som ble drept på Vestlandet, —

— ble den største gruppen,
litt under halvparten, —

— drept av en mannlig partner, —

— dvs. tidligere eller nåværende
ektefelle eller kjæreste.

Jeg fant 37 stykker på 25 år.

Sammenligner jeg med nasjonale tall,
de Kripos opererer med, —

— så fant de 145 kvinner.

Men det er underberegnet,
for det omfatter bare 20 år, —

— og de har ikke definert
kjærester som partnere.

På verdensbasis har FN vist
at antall drap er på vei ned.

Det er det i Norge også.
Verden er blitt et fredeligere sted.

Men antall kvinner som blir
drept av partneren, er stabilt.

Mens drap knyttet til
andre årsaker er på vei ned.

Hvorfor dreper menn kjærestene sine?

Tar vi utgangspunkt i ti kvinner
drept av partneren sin, —

— fant jeg at to av ti ble drept
pga. psykisk sykdom hos partneren.

To av ti ble drept
pga. rus— eller fylleslagsmål.

Mens fire av ti ble drept
grunnet sjalusi hos partneren, —

— eller fordi hun
ville forlate partneren.

I to av ti tilfeller
er motivet ukjent.

Det er såkalte familietragedier,
eller familiedrap, som jeg sier.

Når jeg ser tilbake
på min problemstilling ...

Blir menn og kvinner drept
på ulik måte? Ja, det blir de.

Og under ulike omstendigheter?
Ja, det blir de også.

Jeg vil vende tilbake
til det jeg begynte med:

Å kartlegge vold er første
skritt i å bekjempe den.

Hva gjør samfunnet
for å forebygge vold og drap, —

— særlig for kvinner
som blir drept av partnerne?

I Norge er det vedtatt
en handlingsplan mot vold —

— i nære relasjoner.

Krisesentre skal styrkes, og det
skal opprettes grupper for ofre.

Men Jens, jeg utfordrer deg:

Se til Sverige,
for der har de kommet lenger!

Der er det obligatorisk for politiet
å vurdere all partnervold —

— for å se
hvor det kan skje et drap.

Og de setter inn ekstra ressurser
på akkurat de tilfellene.

I tillegg har de opprettet
en havarikommisjon —

— som gransker alle tilfeller
av partnervold for å se ...

Det er harde bud!

Sånn er det.
De var fornøyd med å få deg tilbake.

Nå skal dere velge:
Skal Stine videre til Tromsø?

Ja, kjære dommere, hva mener dere?

Jeg mener at dette er mønstergyldig,
som man kan vente av en finalist.

Du er så god på pauseringene,
stemmetempoet, —

— og ikke raske bevegelser.

Bevegelsene dine er så små
at vi ikke blir forstyrret av dem.

Det du legger fram,
er kanskje ikke så veldig nytt, —

— men det er det du framfører
og måten du gjør det på.

Du er rolig og saklig,
men vi merker hjertet under.

Og strukturen er topp.

For en som alltid har likt
å lese Nordisk kriminalkrønike, —

— er dette midt i blinken
når det gjelder fagområdet.

Og du har en inderlighet
og en ro som smitter.

Jeg er enig med begge.
Det er en flott framføring.

Og så deilig med forskning som
kan resultere i at vi får færre drap!

Det er verdt en kjempeapplaus!

Og så skal dere fram med tallene.
Seks, seks, fem!

Tusen takk!

Takk til Stine!
En applaus på vei ut!

Så har dommerne bedt
om et ekstranummer, en villkatt.

Og det er fra Nasjonalt institutt
for ernærings— og sjømatforskning.

Er du klar, Nina?
Scenen er din!

Det er vel ikke så mange
fiskematdamer som synger?

Jeg lover at jeg ikke skal synge!

Noen som har tenkt på at dyr reagerer
annerledes på mat enn oss?

Hunder skal f.eks. ikke få ting
som rosiner og sjokolade.

Det samme gjelder laks. Ting som er
sunt for oss, kan være usunt for den.

Sist i forrige presentasjon sa jeg
at vi så noe rart i laksen —

— som hadde fått rapsolje.

Det vi så, var mer fett
i lever og blod!

Føltes det som et antiklimaks?
Det burde det ikke være.

Hos mennesker er det en helserisiko.

Det vil vi heller
ikke se hos laksen, —

— men problemet
når man jobber med ernæring, —

— er at når man ser på foret,
er det mange variabler.

Og kombinasjoner av variablene,
så det er mye å holde kontroll på.

Så vi velger ut et par variabler
og varierer mellom forene, —

— og så prøver vi
å holde alt annet stabilt.

I vårt forsøk lagde vi fire for.

Alle hadde samme type protein,
og så fikk de hver sin type olje:

Fiskeolje, olivenolje,
soyaolje og rapsolje.

Og det som skilte rapsoljen fra
de andre, var et fantastisk stoff:

Fytosterol!

Jeg vet ikke om dere har et så tett
forhold til fytosteroler som meg, —

— men det er bare
plantenes versjon av kolesterol.

Noen typer planter inneholder
naturlig mye fytosteroler, —

— som mais og raps.

Fytosterol og kolesterol
er dessuten veldig like.

Kolesterol er øverst
og fytosterol nederst.

Det eneste som skiller dem,
er den lille armen til fytosterolen.

Men det skjer veldig forskjellige
ting når vi spiser dem.

I motsetning til kolesterol er
fytosterol kalt helsekost for oss.

Bl.a. fordi det gjør at vi
opptar mindre kolesterol fra maten.

Vi går tilbake til laksen. Den er
tilpasset en kolesterolrik diett.

Mens vi har gitt dem plantediett
med lite kolesterol.

Når de i tillegg får fytosteroler
som blokkerer opptaket —

— av kolesterolet i dietten deres,
blir det kolesterolunderskudd.

Det tror vi har skjedd i fisken
som har fått rapsolje.

Da er det kanskje noen som tenker
at nå har det rablet for Nina.

Først snakker hun om fett
i lever og blod, —

— og nå skravler hun
om kolesterolunderskudd.

Dette henger ikke sammen!
Men det er nettopp det det gjør!

Her blir det spennende,
for det er et system i kroppen vår —

— og i kroppen til laksen
som har et veldig langt navn, —

— men hvis vi fornorsker navnet
betyr det "kolesterolovervåker".

Dette systemet passer på
at du har nok kolesterol.

Hvis det er for lite, sier det ifra
til kroppens kolesterolfabrikk, —

— altså leveren,
og ber den lage mer kolesterol.

Og det gjør den,
men den produserer også fett.

Denne fabrikken er enten helt på
og produserer kolesterol og fett, —

— eller helt av
og produserer ingenting.

Det som har skjedd i fisken
som har fått rapsolje, —

— er at den har måttet produsere
eget kolesterol for å få nok.

Og da har den
samtidig produsert fett.

Fettet har samlet seg i leveren
og beveget seg ut i blodårene.

Derfor er det også mer fett
i blodet hos disse fiskene.

Så sånn ble et kolesterolunderskudd
til mer fett i lever og blod.

Hva betyr dette i praksis
for fiskens helse?

Det vet jeg ikke.
Ingen vet det.

Ingen har forsket på
hvordan økt fett i lever og blod —

— kan påvirke laksens dødelighet
eller evne til å motstå sykdommer.

Men vi opererer etter føre var—
prinsippet, og vil ikke se dette.

Og det er ikke vanskeligere å fikse
enn å ha nok kolesterol i foret.

Så veien videre for min forskning
og folk som forsker på samme felt, —

— er å finne et bærekraftig fiske—
for som bruker mindre villfisk, —

— men som likevel er et for som
fisken vil ha og gjør den frisk.

Og den må være sunn for dem
som skal spise den.

Og det er jo alle oss.
Takk for meg.

Det var innenfor tidsrammen.
Dere har ti sekunder på å stemme.

—Hva har dommerne å si?
—Det er et fascinerende tema.

Jeg har aldri bekymret meg
for kolesterolnivået til laksen.

Jeg ser at du er engasjert
og har formidlingsglede.

Det smitter. Jeg er ikke så
bekymret for laksens kolesterol, —

— men skal begynne
å tenke mer på det.

Veldig flott!

Du er veldig engasjert
og en god formidler.

Det er lett forståelig for oss
som ikke jobber med sånt.

Du forklarer godt,
og det er gøy å høre på.

Jeg er imponert over framstillingen.

Jeg er imponert over at du virker
så ledig og frisk i denne finalen.

Da må dere opp med poeng.

Fem, fem, seks!
En varm applaus til Nina.

Vi skal hente deltakerne opp hit,
men først må det finregnes litt.

Mange takk. De har ikke hatt tid
til å lukke konvolutten engang!

Spennende. To kandidater
skal videre til Tromsø —

— og møte to kandidater
fra de andre seks delfinalene.

Så det blir 12 kandidater som møtes
i den store forskerfinalen i Tromsø.

Dette handler mest om menneskene
som har gitt en bit av livet sitt —

— og arbeidet sitt til dere.
Så vi får dem opp igjen.

Hvis dere fortsatt er i tvil;
den gjengen digger dere.

Enkelt og greit.

Kan de fire finalistene
ta et skritt fram?

Nå skal det handle om dere.
Vi skal få opp fjorårets vinner.

Håper mange av dere var her da.
Det er Marte Jørgensen!

Marte har hatt denne pokalen
på kontoret sitt i et år.

—Og fylt den med sjokolade?
—Ja.

Det er et mulig bruksområde.
Du får dele den ut.

Bringe vandrepokalen videre.

Og da må vi finne ut
hvem som skal få den.

For her står det to navn.

Forsiktig ...

Førstemann eller kvinne
som skal videre til Tromsø, er ...

Nina!

Du skal få blomst.
Og klem!

Da står det tre stykker igjen.
Hvordan er pulsen?

Får jeg kjenne?
Ikke så ille!

—Vant til å takle stress?
—Ja.

Men jeg vet at stress
kan gjøre deg litt hissig.

—Så på hendene!
—Ja, de rister!

Går det bra? Ja?

Jeg merker at jeg er skjelven.
Dette er både spennende og gøy.

Vi skal kåre en vinner som har fått
fleste poeng av dere og dommerne.

Og det er ...

Leo!

Som får pokal!

Det er mye på én gang ...
Og blomster!

Disse skal representere dere
i forskerfinalen i Tromsø.

Kan vi få opp dommerne?
Dere skal også få blomster.

Takk til dommere, mentorer,
deltakere, publikum, teknikere ...

Og ha det godt!