Copyright (C) NRK

Kjære Gud, kjære Gud ...

Løp, dere må løpe.

Det som har vært gjort, er vellykket.

Så får folk i Norge diskutere
om ISAF-prosjektet var vellykket.

Det skal ikke dere tenke på.

Vit at det dere har gjort,
har gitt betydelige resultater.

Derfor er timingen god.
Vi runder av i løpet av to uker.

Da fikser de det selv.

Som jeg har sagt mange ganger:

Afghanske problemer
må løses på afghansk måte.

Norske tekster: Marianne Hagen

Dette er byparken i Maimana.

Vi kaller den Charbagh.

Dette er fotballstadionet.
Folk i Maimana elsker fotball.

Og her lå kinoen. Den bombet Taliban.

Det er ingenting igjen av den.

Det var en veldig fin kino.

Vi trenger ikke norske-smorske
soldater her! Vi klarer oss selv.

Vår religion er islam.
Gud har gitt oss Koranen.

Siden våre bestefedres tid
har ingen vantro beskyttet oss!

Gudskjelov forlater de provinsen nå.
Gud tar dem bort fra oss.

Jeg vil at det skal være fredelig og trygt
her i landet for alltid.

Ellers kan ikke jeg og mange andre dra
hit for å drive med favorittidretten vår.

Sikkerheten er bra nå.

-Ja. Og da kan vi smile, le og spille fotball.
-Riktig!

I dag er det trygt her.
Det skjer ingenting.

Folk er på vei til jobben.
De unge spiller fotball.

Men spørsmålet er
hvordan det blir resten av dagen.

Jeg vet aldri
hva som kan komme til å skje.

Dagen i dag er spesiell.

Det er ikke en avslutning,
men begynnelsen på et nytt kapittel -

- i vårt forhold til Faryab.

Jeg er stolt over det vi har klart sammen.

Og jeg er svært stolt av måten
soldatene våre har tolket sitt mandat på.

De har arbeidet både natt og dag,
iblant under farlige forhold.

Vi forstod tidlig
at den beste hjelpen vi kunne gi, -

- var å bygge opp afghansk kompetanse.

På afghansk jord
må afghanerne ha ansvaret.

Vår rolle er å hjelpe,
men ikke styre landet deres.

De er ikke vant til
moderne kjøkkenutstyr.

-Så vi har "afghanisert" det.
-Forsvarsbyggs afghanisering.

Så de ikke lager bål på kjøkkenet.
Det gjorde de i en amerikansk leir.

Her lager de mat til tusen personer.

-De er utrolig flinke, vet du.
-Og god mat blir det.

Det er en del ting her som kan brukes.

Noen sandsekker og noe piggtråd.

Bare skriv under her.

Vi har selvfølgelig med noe
til alle soldatene. Fem brus til hver.

Lykke til. Og på gjensyn.

Her får dere signeringspennen
som et symbol.

Vi synes det er leit å dra. Men man må
lære å stå på egne bein, slik som barna.

I Guds navn, under påsyn av
regjeringen og ledere på dette møtet.

Vi har fått klage fra Belcheragh-distriktet
på en mann ved navn Dodee.

Denne Dodee har innledet et opprør
og torturerer sivile i sin egen landsby.

Regjeringen må gjøre noe
med slik trakassering.

Ellers øker avstanden
mellom folket og regjeringen.

Folk som blir mishandlet, tar ofte
parti for Taliban. Vi må stanse slikt.

Vi har sikkerhetshull
helt fra Qaisar til Chinese Camp.

Mellom de to kontrollpostene kan fienden
etablere seg, men politiet gjør ingenting.

Bare politiet hører et enkelt skudd,
ringer de oss i hæren for støtte.

Men vi har verken luftstøtte
eller redningshelikoptre.

Så det er vanskelig
for oss å evakuere folk.

Viseguvernør, leder for provinsrådet ...

Dette er mitt siste møte i sikkerhetsrådet.

Det bør ikke sees på
som et tilbakeskritt, -

- men som en mulighet
for Faryab-provinsen og ANSF.

Når jeg får spørsmål om Faryabs framtid,
svarer jeg alltid:

Afghanske problemer
må løses på afghansk måte.

Jeg er overbevist om at dere finner
afghanske løsninger på problemene -

- i de kommende dagene,
ukene, månedene og årene.

På vegne av avdelingen min og de 18
stabiliseringsstyrkene som har vært her -

- de siste åtte årene, ønsker jeg
dere alle lykke til med utfordringene.

Slik statusen er her i Faryab nå ...

Jeg er usikker på om det ville blitt
mye bedre om vi ble her et år til.

Vi har kommet så langt som det inter-
nasjonale samfunnet kan bringe dem.

Nå blir det
opp til dem å ta det videre.

I går ble fetteren min skutt i Almar.

Han kjørte bil,
og Taliban ba ham stanse bilen.

Han satte opp farten,
og Taliban skjøt ham.

Han ble alvorlig skadet.
Nå er han i Mazar-e Sharif.

En natt kastet Taliban
en granat inn i huset vårt ...

... og faren min kom med pistol.

Han skjøt et par skudd,
og vi slo av lyset så ingen kunne se oss.

Hvorfor gjør ikke
de norske soldatene noe?

Alle talibanerne var i samme landsby.

Jeg er bekymret for hva som skjer når det
ikke er noen utenlandske soldater igjen.

Herre, vi ber deg
for alle som tjenestegjør i ISAF.

Gjør oss til et redskap for fred.

Bevar oss fra ulykker.
Fri oss fra alt vondt.

Hjelp oss å fremme
et godt og trofast kameratskap.

Gi oss styrke og visdom,
så vi ikke svikter.

Vi opererer med en vestlig standard.

Utstyret vi setter igjen, må tilsvare
deres kunnskap og erfaring.

Vi ber også spesielt
for når vi skal reise ...

Vær med oss og hold din velsignelse
og vernende hånd over oss.

Vi takker deg for at du
ser til oss med kjærlighet.

Herren løfte sitt åsyn på deg -

- og gi deg fred.

De har lagd den der.

Kjøkkenet er ikke bra.
De bygde det uten å be meg om råd.

Jeg er sjef for ingeniøravdelingen
og kunne lagd et veldig bra kjøkken.

Nå må vi bruke mye penger på å rive det -

- og bygge det slik at vedfyringen
er under gryta, og røyken går opp i pipa.

Den er bygd slik at når vi fyrer med ved,
kommer ikke varmen under kjelen.

Den forsvinner bare rett opp i pipa.

Nå er vi nødt til å lage et helt nytt system,
med fem nye kokeplasser.

For det andre
er ikke kjøkkenet bygd slik -

- at vi får skylt ut vannet.

Det er ikke røropplegg til det.

Hvis vi vasker noe her,
går det skitne vannet rett ut på gulvet.

Det tenkte ikke nordmennene på.

Jeg løper tjue minutter
eller en halv time hver dag.

Jeg blir litt anspent når jeg møter folk.
For dem er idrett noe merkelig.

Det er ydmykende å oppleve
at folk ler og stirrer når man jogger ...

Dette er soverommet mitt.

Det er her jeg sover.
Og når jeg ikke er ute, -

- er det stort sett her jeg er.
Da sover eller leser jeg.

Jeg liker faktisk soverommet mitt.

Det er stort sett her jeg er.
Vi "er på talefot".

Iblant føles det som et fengsel.

Når man går ut, er man aldri sikker på
om man kommer seg trygt hjem igjen.

Når faren eller broren min går ut, -

- bekymrer jeg meg for dem
helt til de er hjemme igjen.

Jeg er redd for at Afghanistan
skal bli slik det var for 10—15 år siden.

På tv sier de hele tiden
at Afghanistans hær er så mektig og sterk.

At de har kommandostyrker osv. ...

Men det tror ikke jeg noe på.
Det stemmer at vi har en hær.

Men Afghanistans hær
har ikke engang 20 jetfly.

Vi har ikke engang 300—400
godt utstyrte stridsvogner i Afghanistan.

Moderne stridsvogner.

Så hva er det egentlig vi har?

Brødre! Dere må høre på meg.

Vi må vise at vi er den afghanske hær.
Og at vi er like bra som utlendingene.

Vi er muslimer.
Vi må være rene og pene.

Rett!

Høyre om!

Snu og vend om!

Vi har ventet i over to måneder
på at stabiliseringsstyrken skal dra.

Vi er klare til å ta kontrollen nå.

Ikke flere nå, ok?

Her har dere et firemannsrom.
Etterpå må dere rengjøre det.

Her ligger kontoret mitt.

Det er veldig moderne. Veldig moderne.

Se her.

-Er det stjålet?
-Nei, nei! Det er ikke stjålet.

Det er nordmennene
som har tatt det med seg.

Det er viktig
at vi får gjort noe med saken, -

- så systemet kommer i drift igjen.

Nordmennene tok med seg alt!

Skriv om dette i avisene.
Ikke skriv at de har hjulpet Afghanistan!

Dette var akuttposten.

Men vi har ikke noe utstyr nå.

Det er bare bygningen
som står igjen til oss.

Det var mye utstyr her før:

Røntgenapparat,
ultralydutstyr og laboratorieutstyr.

Men det tok nordmennene med seg.

Vi har verken utstyr eller personell.

Vi har ingen spesialister.

Vi kan ikke drive sykehuset
slik nordmennene gjorde.

-Han er klar på sal 1.
-Vi har en pasient.

Det kan jeg ta.

Skynd deg og hent intravenøst!

Jeg er blitt skutt.

Det skjedde da vi
skulle støtte det afghanske politiet -

- som kjempet mot Taliban i Ghormach.

Pust dypt.

Fortsett.

Bli med meg.

-Det er hull i lungesekken.
-Men ikke i lungevevet.

-Da ville det lekket luft.
-Og han ville hatt blodansamling i lungene.

Pasienten er alvorlig skadet
og trenger avansert behandling.

Vi sender ham derfor
til Mazar-e Sharif for å bli operert.

De vil lett kunne kjenne igjen ambulansen,
for den er tydelig merket.

Vi må framskaffe to biler med væpnede
menn som kan eskortere ambulansen.

Nå som utlendingene har dratt,
er Taliban blitt mer aktive.

Samtidig blir det færre arbeidsplasser.

Når prosjektene stopper opp,
forsvinner jobbene.

Norge, som er et av verdens rikeste land,
har gitt mye bistand til Afghanistan.

De har gitt støtte
til skoler, veier og sykehus.

Og over 200 personer arbeidet
i den norske militærleiren.

Mange mister jobben
når de trekker seg ut.

Folk føler seg mer utrygge nå.
De er redde.

Det fins knapt én familie som ikke
har mistet noen i selvmordsangrep.

Jeg har sett folk dø i gatene,
og folk som skyter hverandre.

Jeg har sett eksplosjoner
og selvmordsbombere.

Det blir mer utrygt for hver dag som går.
Spesielt i Maimana.

Skyteepisoder, bortføringer,
bombeeksplosjoner ...

Sikkerheten er ikke som før.

Alt kan skje hvor som helst
og når som helst.

For tre år siden var det fredelig her.

Men nå er alle bekymret,
spesielt for situasjonen i Faryab.

Når man trener, føler man seg sterk.
Man føler at man kan forsvare seg.

Jeg hater å slåss. Men blir
jeg truet på livet, vil jeg forsvare meg.

At faren min deltar i styre og stell
i provinsen, går ut over meg.

Jeg kan ikke gå ut,
gå kledd som jeg vil, eller spise hva jeg vil.

Jeg kan ikke være sammen med venner.

Jeg kan ikke gjøre noe.

Jeg kan bare puste og eksistere.

Det er jeg som har ansvaret for fredsrådet.

Jeg vil at dere skal bli vinnere!
Barna må gå på skole og bli selvhjulpne.

Hvor lenge skal vi være avhengige
av resten av verden?

Til politiet og hæren i Afghanistan sier jeg:

Dere kommer til å vinne over fienden
hvis dere er med Gud!

For å kunne kjempe mot fienden
må dere ha troen på Gud.

Hvis dere følger islam, er dere vinnere.
Dere trenger ikke være bekymret ...

Vi ble anbefalt av etterretningstjenesten -

- å holde oss innendørs i en måned.

Det er fare for kidnapping,
og jeg kan bli skutt hvis jeg går ut.

De sier
at Taliban vil prøve å bortføre meg.

De sa til faren min at Taliban vil
bortføre sønnen hans og drepe ham.

De sa at de hadde
noen selvmordsbombere i byen.

En talibaner ringte meg og sa
at han var fra Helmand-provinsen.

Han spurte om jeg var mulla Jamali, og
om det stemte at jeg snakket mot Taliban -

- og forsvarte det sittende regimet.
Jeg svarte ja.

Det var for å skremme meg.

Jeg sa til ham at jeg ikke er redd for noe.
Bare Gud kan gjøre meg redd.

De har rapporter om meg
og kan nummeret mitt.

Men her på kontoret
er jeg en hellig kriger uten frykt.

Det er veldig beklagelig at soldatene
ikke gjør noe, men bare sover.

I går så jeg en annen hær, -

- som var ute og marsjerte
og trente som soldater skal.

Jeg ble så glad
at jeg holdt på å kaste meg ut av bilen.

Dere gjør dem en bjørnetjeneste
ved å la dem sove.

Hvis dere vil gjøre dem en tjeneste, -

- så få på dem oppakning
og la dem gå opp og ned av en fjelltopp!

At soldatene må ta tre pauser
bare for å gå opp en skråning ...

Det er en skam.

Vi har fått en ny rapport -

- om at Pakistan
har sendt noen kvinnelige terrorister.

Dette er kvinner som er trent til å drepe.
De kan gjøre alt.

Når dere går til basaren, vil de prøve
å lokke dere i en felle og eliminere dere.

Må dere til byen, så gå bare i butikken
og dra rett tilbake. Noen spørsmål?

De som liker kvinner, må være forsiktige.

Det er bestemt
av sjefene i ANA og i leiren -

- at vi ikke må miste en eneste penn.

Ingenting av materiellet inne i leiren -

- må tas ut før det er registrert.

1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 11, 12, 13.
Det er 13.

-Skal vi telle antall flasker eller kilo?
-Vi teller i liter.

Vi skriver "11 liter til sammen".

-Den lukter ikke.
-Smak på det! Bruk tungen.

Det er antifrys.

Dere kan ikke lage liste i mitt navn!

Med lister blir det ikke mulig
å stjele en flaske vann engang.

1, 2, 3, 4, 5, 6.
6 aluminiumsskåler. Og papir.

-Papiret har jeg fra et annet sted.
-Skriv fire pakker papir!

-Uansett tilhører det containeren nå.
-Jeg hadde det på rommet.

-Det aksepterer jeg ikke. Skriv det ned.
-Ut!

-Kaster du meg ut?!
-Jeg aksepterer deg ikke! Ut!

-Hvem tror du du er?
-Jeg gjør bare jobben min!

Ut! Jeg vil ikke ha deg her.
En annen får komme og registrere.

-Hvem tror du du er?
-Få ham ut herfra!

Jeg leder delegasjonen og går ikke herfra!

Jeg skal lage denne listen.

-Jeg tar listen.
-Uansett — jeg blir her.

-Jeg skal gi den til noen andre!
-Den beholder jeg, takk.

Jeg får dem til å sende noen andre.

Slutt å filme.

-Du er analfabet!
-Pass deg, ellers knuser jeg kjeften din!

Kjære Gud, kjære Gud.

Alle må vekk herfra!

Løp, dere må løpe!

Barn er drept i finklærne.

Har ikke angriperen barn?
Har han ikke kone og familie?

-Femten av slektningene mine ...
-Hvem tror dere står bak?

Talibanere. Dette er fiendens verk.
Al Qaida står bak.

De har fått hjelp av myndighetene!
Det kunne ikke skjedd ellers!

Det er de som gjør det mulig.
Det er feil å slutte fred med Taliban.

I dag er det id.
Folk hadde tatt på seg finklærne.

Hjemme sitter konene og døtrene
og venter på å gratulere dem med id.

Hva galt har de gjort? De var bare
muslimer som var kommet til Guds hus.

Da vi gikk ut, smalt det plutselig.
Vi ble slått i bakken.

Det var mye røyk. Så så vi at det
var flere lik enn levende kropper.

-Hvem var blant de døde?
-De var alle våre brødre.

I realiteten har vi ingen regjering.

Jeg holder president Karzai
personlig ansvarlig for dette.

Når selvmordsaksjonister pågripes,
løslates de etter noen dager mot kausjon.

Hva er dette for noe?
Hva slags regjering er det vi har?

Da jeg kom dit, så jeg lik.

Jeg så barn dø der på gaten.
Jeg så blod.

Det er en elv på andre siden av gaten.

Vann og blod var blitt blandet.
Det var som en elv av blod.

Opprørerne sier at de
utfører angrep der de kan se utlendinger.

Men det var ikke
en eneste utlending ved moskeen da.

Det var bare muslimer der.
Barn, unge og eldre.

Det beviser at de aldri vil forhandle eller
inngå kompromisser med regjeringen.

De vil fortsette
med attentater og selvmordsaksjoner.

Folk flest stoler ikke
på regjeringen lenger.

Regjeringen er som en bro.

Men nå er den ødelagt i begge ender
på grunn av selvmordsaksjonen under id.

Fred være med dere.

Gud er stor!
Gud er stor!

Dette er en modig jente som vil vokse opp
sammen med brødrene sine.

Gjennom utdanning og utvikling
av Afghanistan vil hun få sin hevn.

Gjennom utvikling av landet
vil hun få revansj.

-Herr president, jeg har noe å si.
-La meg fortsette.

Nei, gå og snakk der.

Bare snakk.

Seks i min familie ble drept.
Og to barn er skadet.

En bror og en søster.

Jeg er den eldste hjemme nå.

Bare fortsett, gutt.

Hva skal jeg gjøre?
Skal jeg skaffe mat eller gå på skole?

Begge deler, hvis Gud vil.

Det er myndighetenes oppgave
å sørge for at du får mat.

Din oppgave er å gå på skole.
Vær trygg på det.

Ikke tenk på det.

Du er vår president, og du har avlagt ed
overfor den afghanske befolkningen.

Og du sa at du ville gjøre noe for oss.

Hvorfor blir da fiender som pågripes her,
løslatt når de kommer til Kabul?

De kommer tilbake til Faryab
for å utføre selvmordsaksjoner.

Du må handle ut fra den posisjonen
du har som vår president.

Du må gjøre noe
for vårt stakkars uskyldige folk.

De har ikke nok mat.
Du må gjøre noe med det.

Jeg vil ikke blande inn politikk
eller gjenoppbygging av landet her.

Jeg har snakket med provinsrådslederen.
Han redegjorde godt for behovene her.

Det skal jeg ta med meg tilbake til Kabul.
Og vi skal be for det.

Da vi skulle ut etter bønnen,
ventet to terrorister på motorsykkel.

En motorsykkel med to personer
kom og stoppet her.

De avfyrte mange skudd -

- og kjørte av gårde før vi kom fram hit.

En mann kastet stein
på mannen med pistolen.

Da ble han skutt i beinet.

Det er en time siden han ble drept.

Men ingen representanter
for myndighetene er kommet hit.

Utryggheten som råder her, skyldes
myndighetenes unnfallenhet. Alle vet det.

Myndighetene har lister med navn på
seks terrorister i byen. De vet alt om dem.

Hvis det fortsetter slik,
fins det bare én løsning:

Alle som bor i Maimana,
må flytte mot Mazar.

Så kan mafiagruppene
som har erklært hellig krig, bli igjen her.

Død, død, død!

Død over islams fiender!

Afghanistan er som et synkende skip.
Alle prøver bare å overleve.

Jeg vil ikke bli en taper.
Jeg håper jeg kommer til å overleve.

Jeg kom til India
pga. situasjonen i Afghanistan.

Etter selvmordsaksjonen under id
ble jeg veldig stressa.

Jeg ble veldig trist av at folk ble drept.

Over hundre ble drept og skadet under id.

Det synes jeg er veldig trist.

Før id gikk hæren til aksjon mot Taliban.

Mange talibanere ble drept.

Det var derfor Taliban ville hevne seg.

Så på den første dagen av id -

- sprengte en selvmordsbomber seg i lufta
utenfor moskeen.

Jeg følte at jeg trengte fred og ro, -

- for å planlegge de neste fire årene.

Jeg vil bli lege.

For jeg vet hvordan det er å ha det vondt.

Smerte er smerte, uansett.

Man må bli her.
Man blir tvunget til det.

Vi ser at enkelte politikere
bygger seg hus i utlandet.

Ministere og parlamentsmedlemmer ...
Familiene bor ikke i Afghanistan.

Når ikke engang en minister
kan sørge for at familien lever trygt her ...

Hvordan skal fattige mennesker
klare å føle seg trygge?

Det står: "Du er langt fra islam, Behrouz."

"Du arbeider for de vantro,
altså er du også vantro."

Så skriver de:

"Vi ber deg skaffe oss
et russisk AK-47 og et PK-maskingevær."

"Hvis du ikke gjør det,
må du betale en tilsvarende sum til oss."

"Betaler du ikke, kommer vi garantert
til å oppsøke deg og familien din."

På slutten står det:
"Du samarbeider med kristne og jøder."

"Derfor er vi sikre i vår sak.
Vi gjennomfører det vi sier."

Vi arbeidet for dem i åtte år.

Folk liker ikke de norske soldatene,
og de liker ikke oss.

For dem er det samme sak.

De sier at de utenlandske soldatene
går til prostituerte og er spioner.

Det eneste håpet vi har, er å få asyl.
Jeg håper vi får ja så snart som mulig.

Før vi blir tatt av dage i denne byen.

Når jeg får råd,
vil jeg gifte meg så fort som mulig.

Det er familien min som har funnet jenta,
så jeg har ikke møtt henne.

Man får ikke se henne før man er gift.

Det er bannlyst i islam.
Gjør man det, blir det skandale.

Men jeg vet at hun er en bra jente.

Og det eneste som betyr noe,
er at hun er muslim, -

- og at hun ber fem ganger om dagen.
Om hun er vakker, spiller ingen rolle.

Det er dyrt å gifte seg.

Når jeg får penger, vil jeg gifte meg,
men jeg vet ikke når det blir.

Det vil ta fem år å tjene så mye penger.

Faren min er 52 år gammel.
Han er som en venn for meg.

Man kan ikke forutse alt som skal skje.

Man vet ikke hvor og når man er trygg.
Det er ingen garantier her i livet.

Men man trenger
en å dele hemmeligheter med.

Sånn at man har
en å føle seg trygg sammen med.

Da har du en som kan gi deg råd,
så du får en følelse av trygghet.

Vi håper du kommer inn
på universitetet, på ingeniørstudiet.

Da vil du få deg jobb,
og så har vi begge grei lønn.

Da blir dagene enklere,
og vi får et bedre liv.

Du må passe på brødrene dine.

De må ikke være ute om natten og
henge med dårlige folk og narkomane.

Du er jo storebror
og må gi råd til brødrene dine.

Hvis du ikke får hindret dem fra å havne
på skråplanet, så snakk med meg.

Det er usikre tider. Folk er engstelige,
for det er så mange med onde hensikter.

Er man sammen med kriminelle,
blir man som dem.

Og blir man en dårlig person,
har man tapt.

Man må komme problemene i forkjøpet.

Da kommer alt til å gå bra, hvis Gud vil.

Jeg er nødt til å bo her.
Dette er fedrelandet mitt.

Å være afghaner og muslim
innebærer å bo i hjemlandet.

Det var ikke riktig tidspunkt
for ISAF å forlate Afghanistan.

De neste ti årene ...

Da russerne
trakk seg ut i 1989, ble vi glemt.

Hvorfor lurer ikke ISAF på
hvorfor Taliban er blitt sterkere?

Hvor får de støtten fra?

Hvis krig førte noe godt med seg, ville vi
vært det mest avanserte landet i verden.

La oss legge ned våpnene, bli enige
med regjeringen og begynne på nytt.

Er det fred, har vi alt.
Uten fred har vi ingenting.