Copyright (C) NRK

Dette skal ikke handle om sex.

Beklager, alle sammen,
hvis det var derfor dere kom.

Det handler om et underanalysert konsept.
Manipulering.

Her ser vi en som blir manipulert.

Det er bare en marionett,
men det kunne vært en av oss.

Den personen er neppe glad
for å bli manipulert.

Manipulering er
et underanalysert konsept, -

- men det er et fenomen i menneskets liv,
og det er et problem.

Vi begynner å bli venner,
så jeg skal avsløre hemmeligheten.

Kilden til denne artikkelen er debatten
utløst av "libertariansk paternalisme".

Debatten pågår i USA,
Tyskland, Danmark ... en rekke land, -

- om muligheten for at libertariansk
paternalisme, eller "skubbing" ...

"Nudge" (skubbe) betyr
"libertariansk paternalisme".

Tittelen "Libertariansk paternalisme"
selger ikke. Tittelen "Nudge" ... Kanskje.

Tanken er å finne
grensen mellom "skubbing", -

- som jeg skal snakke om,
og manipulering, -

- for å finne ut hva som skiller
det legitime fra det tvilsomme.

Manipulering er gjennomgående
i både økonomi og politikk.

Ser man på politisk reklame
eller talene til politikere, -

- er det overraskende om
manipulering ikke er en del av det.

Det ble bemerket at alle
som er forelder eller barn, -

- og det fins ingen
som ikke er én av delene ...

Alle vet at manipulering fins i familielivet.

Barn manipulerer foreldre,
foreldre manipulerer barn.

Ingen liker tanken på det, men
rettsvesenet gjør sjelden noe med det.

Det fins noen grunner til det. Det har
mange varianter, er iblant akseptabelt, -

- og i et fritt samfunn kan kostnaden
ved å regulere det, overgå fordelene.

Underveis i dette prosjektet
har ett tema stått fram.

Forbudet mot manipulering er litt -

- som rådet som er tilhengere av høflighet
og omtenksomhet.

Veldig viktige, men ikke
juridisk påtvungne sosiale normer.

Det er det gode grunner til. Manipulering
er litt tabu, og vi skal se på hvorfor.

Jeg har noen ødeleggende observasjoner.
Ødeleggende, men inderlige.

Enkelte kan dra fordel av å bli manipulert.

En røyker som vil slutte,
ønsker kanskje å bli manipulert.

Innen visse grenser kan det
være gøy å bli manipulert. Ja!

Hvis det er tillit der.
I visse former er manipulering en lek.

Noe man gjør med et smil om munnen.

De som er imot all manipulering,
mangler humoristisk sans.

De er litt for glad i Kant.

Jeg har fire mål. Det første er
å beskrive hva manipulering er.

Jeg skal ikke avsløre overraskelsen nå.

Det andre er å si hva som er galt med det.
Det skal jeg si med én gang.

Det reduserer velferden
og støter både autonomi og verdighet.

Kant viser seg fram i så henseende.

Jeg skal knytte
debatten om manipulering sammen -

- med debattene om
"skubbing" og valgarkitektur.

Jeg hevder
at "skubbing" ikke er manipulerende.

Jeg skal prøve å drøfte følgene for jussen,
som ytringsfrihet og forbrukervern.

Det er et område det forskes svært lite på.

Så langt jeg har klart å se,
innen juss, psykologi og økonomi, -

- er det knapt skrevet
noe om manipulering.

Jeg skal prøve å fylle det tomrommet.

Når det gjelder "skubbing", er det et team
atferdsforskere i Storbritannia.

Etter valget kommer teamet til å bestå.

Jeg vet ikke om det ville vært tilfelle
med et annet utfall.

I USA har Det hvite hus et team
for samfunns- og atferdsvitenskap.

I Tyskland har Merkel opprettet
et atferdsvitenskapsteam.

Det er omstridt,
delvis pga. frykten for manipulering.

Det skjer ting i Italia, Canada, Mexico,
Colombia, Norge og andre land.

Noen steder er
private institusjoner med på det, -

- andre steder har man ingen faste lokaler.

Her er noe
fra Verdensbankens rapport for 2015.

Tenk på hvorvidt dere blir bekymret
eller entusiastiske når vi leser dette.

Er dette urovekkende, med tanke på
manipulering, eller lovende -

- med tanke på
at man kan leve lenger og bedre?

Innsikt i hvordan folk tar avgjørelser
kan føre til nye intervensjoner -

- som øker sparing og produktivitet,
reduserer sykdommer, -

- styrker kognitiv utvikling hos barn,
og sparer energi for forbrukere.

En slik tilnærming til beslutningstaking,
basert på hvordan folk tar avgjørelser, -

- er svært lovende
og har et svært bredt bruksområde.

Er det en kilde til
entusiasme og opprømthet?

Eller bør det føre til
vaktsomhet og nervøsitet?

Vi vet fra flere tiår med arbeid
innen psykologi -

- at menneskehjernen har
to grupper kognitive funksjoner.

Ser dere noen i salen som smiler,
og jeg håper minst én smiler ...

Jeg smiler. Da ser dere
at den personen er glad.

Det er automatisk, uanstrengt og raskt.

Hvis du er hjemme
og må på do midt på natta, -

- trenger du neppe å tenke på
hvor du skal gå. Du vet hvor det er.

Det skjer automatisk. System 1.
Når du tenker på hva to pluss to blir, -

- vet du det bare. Det er
som å gjenkjenne et ansiktsuttrykk.

Det er ingen komplisert, kognitiv handling.

Hvis du går om bord i et fly eller ser en
slange, og er litt redd fly eller slanger, -

- reagerer system 1 instinktivt med frykt, -

- selv om du vet at slanger
vanligvis er ufarlige, og iblant vennlige.

Og det er veldig trygt å fly.
Det kan jeg bekrefte.

SAS landet trygt i morges.

System to er rådslående,
kalkulerende og langsomt.

Hva er 362 ganger 241?

Det er vanskelig. Hvis noen av dere tok
det i hodet, fortjener dere applaus.

Hvis dere prøver å finne
det helsetilbudet som er best for dere, -

- er det en komplisert, kognitiv handling,
og data antyder at mange mennesker -

- ikke klarer å finne ut hva som passer
best, fordi det er kognitivt krevende.

Vi vet
at mennesker ikke er homo økonomikus.

Mennesker lider av en rekke ...

La oss kalle det heuristikk og bias,
som kan føre til manipulering.

Jeg skal gi dere noen eksempler.
Er golf populært her?

Ikke si nei, er dere snille.

Vet dere hva "birdie", "par" og "bogey" er?

Ellers skal jeg forklare det.

"Birdie" er ett slag bedre enn det
en god golfspiller klarer.

"Bogey" er ett slag dårligere.
"Par" er det en god golfspiller klarer.

Når profesjonelle golfspillere
har sjansen til å oppnå "par", -

- gjør de det veldig, veldig bra.

Når de kan oppnå "birdie",
gjør de det mindre bra ...

Med samme utgangspunkt for putten.

Hvis golfspillere er like dyktige når de kan
få "birdie" som når de kan få "par", -

- tjener de mye mer penger.

Hvordan har det seg at de er bedre
når de bare kan få "par"?

Jeg skal gi dere
et tilsynelatende annerledes bevis.

Jeg mener det viser nøyaktig det samme.

Sier du til lærere at hvis elevene får ...

Vi har minst én i salen
hvis sønn har prøve akkurat nå, -

- og det gjelder matte,
så dette er svært relevant.

Sier du til lærerne
at de får bonus ved årets slutt -

- hvis mattekarakterene blir bedre, har vi
lite bevis for at lærerne underviser bedre.

Den økonomiske gevinsten
ved årets slutt har liten effekt.

Hvis lærerne får mer penger i starten,
men må levere pengene tilbake ...

... hvis karakterene ikke blir bedre,
da underviser lærerne bedre.

I begge historiene ser vi mennesker
som ikke liker å tape.

De misliker tap mer enn
de liker tilsvarende gevinst.

Beskriver man noe som et tap,
blir hjernen rød.

En gevinst er bra, men et tap er
enda verre enn en gevinst er bra.

Det er en del av forskjellen på
homo sapiens og homo økonomikus.

Vi vet også
at mennesker lider av nåtids-bias.

Altså: "fremtiden er et fremmed land,
og vi er ikke sikre på om vi vil dra dit."

Innenfor sparing, trening
og helserelatert atferd kan det bety -

- at folk ofte fokuserer på i dag og
i morgen, men ikke neste måned eller år.

Vi kan teste det her i salen.

Se for dere at dere er
på stranden i morgen.

Den beste stranden dere vet om i Europa.
Der ligger dere i badetøy.

En del av hjernen deres ble nå lyst opp.

Den narsissistiske delen av hjernen lyser
opp når folk tenker på seg selv.

For dere ble den bare tent.
To av dere gjennomførte ikke øvelsen.

Vi har hjernemålinger her ved podiet,
så jeg vet hvem dere er.

Tenk dere at dere om ett år er
på samme strand.

Året er 2016, og dere er på stranden.

Hos en del av dere ble
den narsissistiske delen opplyst igjen, -

- men hos mange av dere
ble den ikke det.

De av dere
som hjernen ikke ble tent hos, -

- vil heller ha én euro i dag
enn fire euro om fjorten dager.

De av dere den delen av hjernen ikke
ble opplyst hos, behandler framtida -

- som om den er noe
som skjer med fremmede.

Det får konsekvenser for atferd.
Vi vet at folk generelt viser nåtids-bias, -

- men det er mer akutt hos enkelte.

Vi vet at folk ofte ikke er så flinke
med sannsynlighet.

Ebola førte til stor frykt for smitte
i land der smittefaren var svært liten.

En grunn til det var
at hendelsen virket fremtredende.

Nyheten var tilgjengelig, så frykten økte.

Generelt har folk en tendens til
å være urealistisk optimistisk.

94 % av collegeforelesere i USA tror
de er bedre enn gjennomsnittet.

90 % av bilførere, og dette er tall fra
Skandinavia, tror de er bedre enn snittet.

Hvis man spør et par hvor mange prosent
av arbeidet de gjør i huset, -

- er det svært uvanlig om totalen
ikke blir over hundre prosent.

Ut fra disse funnene vet vi at folk kan
manipuleres ved valgarkitektur.

En nylig studie ... Den ble offentliggjort
i går, så den passer perfekt.

Dere har neppe hørt om nettsiden til "The
National Bureau of Economic Research".

Dere nikker ikke entusiastisk.

Hver uke blir 20-30 artikler offentliggjort
på nber.org.

Rekkefølgen abonnentene får
se artiklene i, er tilfeldig.

Den første artikkelen på lista, som er
tilfeldig plassert, blir nedlastet og lest -

- mye oftere enn de andre.
Nå snakker vi om proffe økonomer -

- som lever av å lese de viktigste artiklene,
ikke de som står først på lista.

Homo sapiens ser det som står først.

Hvis en sjokolade er pakket i grønt papir,
spiser helse- og miljøbevisste den -

- selv om det er ren melkesjokolade.

Webdesign påvirker ofte hva folk ser.
Stor skrift tiltrekker oppmerksomhet.

Folk kan manipuleres og "skubbes".

Hva er "skubbing"? En GPS, for eksempel.

Den styrer folk i en viss retning,
mens de samtidig får velge sin egen vei.

Det lykkelige uttrykket
"Libertariansk paternalisme" ...

Det triste uttrykket
"Libertariansk paternalisme" ...

GPS-en er paternalistisk
og forteller hvilken retning man skal i, -

- men er også libertariansk fordi
man kan være uenig med GPS-en.

En GPS er en myk form for paternalisme.

Den er ikke-tvingende.

Den er også orientert mot midler,
ikke mot mål.

Den respekterer velgerens
valg av reisemål, -

- men isolerer midlene,
som er GPS-ens utvalgte veier til målet.

Dette er mitt eneste håpløse lysbilde.

Mennene i salen ser at dette er et pissoar.
Hvis en mann her ikke ser det ...

Hva feiler det deg?

Til kvinnene i salen: Dette er et pissoar.

Men dette er urinalet
på flyplassen i Nederland, -

- hvor man har malt en flue i pissoaret.

Konsekvensen av flua er
at søl er redusert med 44 %.

Menn kan tydeligvis ikke noe for det,
de må bare sikte på den.

Dette er "skubbing" i den forstand
at den utnytter oppmerksomheten -

- til å påvirke atferden. Ingen tvang.

Her har vi en til. "Ta med søpla hjem,
andre folk gjør det."

Det vektlegger en norm,
og det er ingen tvang.

Denne er uforståelig. Beklager.

Eller kanskje litt forståelig?
Dette er en kafé -

- hvor GreenNudge
har gjort banebrytende arbeid.

I denne kafeen
manipulerer man oppmerksomheten -

- for å oppfordre til sunnere valg.

Noe i sosiale omgivelser som påvirker valg
uten å bruke tvang eller belønning, -

- er "skubbing". Det kan være en "psykisk"
kostnad, så definisjonen kan være uklar.

La oss bare kalle det frihetsbevarende
tilnærminger som påvirker valg.

Dette er en viktig "skubbing"
som er en standardregel.

Vil man spare papir, kan man velge
"dobbeltsidig" som standardinnstilling.

Det får stor betydning.

En studie i Sverige viser at det har større
betydning enn skattlegging av papirbruk.

I Danmark har automatisk medlemskap i
pensjonsordningen større betydning -

- for sparepengene til folk
enn store skattefordeler.

Jeg har bakgrunn fra universitetet i
Chicago, så jeg kan knapt tro jeg sa det.

Økonomiske fordeler har
mye mindre påvirkning, -

- selv om folk kan velge å melde seg av.
De gjør ikke det.

En standardregel er en slik "skubb".

Dette er data jeg fikk denne uka, fra USA.

Spørsmålet er om folk liker "skubbing".
Jeg håper å teste det internasjonalt.

91 % av amerikanere liker
merkelapper med kaloriinnhold.

Hvor man på restaurant kan
se kaloriinnholdet i maten.

79 % foretrekker advarsler
på sigarettpakker.

67 % liker merking av sunn mat
med grønt, gult og rødt.

80 % liker pålagt sparing.

67 % liker pålagt bruk av grønn energi.

Det er det mest dramatiske. I Tyskland er
to samfunn veldig grønne i energibruken.

Ikke fordi det grønne partiet er viktig,
men fordi det tilfeldigvis var slik -

- at disse samfunnene innførte grønn
energi hvis man ikke meldte seg av, -

- og folk melder seg ikke av, selv om
de ikke er så bekymret for miljøet.

Standardregelen forblir bare gjeldende.

Disse opplysningene går
på tvers av partilinjer.

Republikanere, demokrater og uavhengige
er så godt som enige. Det var uventet.

Hva er manipulering?

Jeg skal prøve å gå induktivt fram
og begynne med mulige eksempler.

Vi skal bygge oss opp til en definisjon,
men ikke ovenfra og ned.

Vi skal heller ha eksempler. Tenk litt på
om illustrasjonene jeg brukte tidligere, -

- teller som manipulering,
og i så fall hvorfor?

Her har vi en reklame
som vekker underbevisstheten.

Jeg tror det er det
fordi jeg gjør god research, -

- og det var det jeg søkte på.

Dette dukket opp der,
så jeg tror det er underbevisst reklame.

Tenk dere at noen vil få folk til stranden,
og så ser de dette, -

- men det går så fort
at de ikke vet at de har sett det.

Det er manipulerende. Ganske åpenbart.

Vet dere hvem dette er? Det er Stalin.

Han holder et lykkelig barn med rødt flagg.

Det kan man si er manipulering.

Dette er enda mindre fornøyelig.
Dette er hentet fra Nazi-Tyskland.

Jeg vet ikke hva ordene betyr,
men de vekker nok ikke entusiasme -

- fra den ikke veldig pene personen
som er portrettert.

Det oppmuntres ikke til religiøs toleranse.

"Hva er denne køen til?" "Vet ikke, men
alle andre står her, så det er nok bra."

Er det manipulering?

Tidsskriftet Sports Illustrated i USA -

- dekker vanligvis amerikansk fotball,
baseball og basketball, -

- men hvert år har de
en svært populær utgave.

Folkene som driver tidsskriftet,
vet at det selger.

Jeg satt i redaksjonen til
humormagasinet Harvard Lampoon.

Vi lagde nasjonale parodier.

Den første parodien vår var
ikke like lettkledd, -

- men vi hadde en utgave av "Time",
hvor førstesiden var:

"Selger sex ukeblader?"

Det solgte mer enn
noen annen utgave av noe tidsskrift.

Det var manipulerende.

Dette er en bildeadvarsel.
Beklager, det er ikke pent å se på.

Det er fra et amerikansk forsøk på
å få folk til å stumpe røyken.

Dette er tre definisjoner
som kommer godt med.

Manipulering er en påvirkning
som omgår målets rasjonelle kapasitet.

Tenker dere på et fellestrekk hos noen av
eksemplene, er ikke det så dumt.

Joseph Raz, filosof ved Oxford, sier
at manipulering, i motsetning til tvang, -

- ikke blander seg inn i alternativene, men
endrer hvordan individet tar avgjørelser.

Vi må si to ting om den definisjonen.

Den er hjelpsom ved at den påpeker
endringen i hvordan folk tar avgjørelser, -

- men vi må også si at det er noe
frustrerende ved definisjonen.

Hva er det i kraft av
at manipulering teller som endring av -

- hvordan et individ tar avgjørelser?

Det er en vaghet her.
En frustrerende vaghet.

Det er en plassholder
for definisjonsarbeidet.

Det er ikke selve definisjonsarbeidet.
Det sier jeg selv om jeg beundrer Raz.

Filosofen Anne Barnhill sier
at manipulering påvirker -

- hennes tro, ønsker eller følelser
slik at hun ikke oppnår idealer -

- på måter som ikke er i hennes interesse
i nåværende kontekst.

Det er til en viss grad hjelpsomt.

At manipulering oppstår
når noen ikke når sine idealer.

Noen av eksemplene
stemmer overens med dette.

Kanskje Stalin og Hitler.

Følelsene stemmer ikke
overens med idealene.

Det at det ikke er i hennes interesse
i nåværende kontekst, -

- er nok ikke helt riktig.
Man kan jo manipuleres.

Til å ikke spise for mye sjokolade,
eller til å ikke drikke seg full.

Det vil være i din egen interesse,
men du blir fortsatt manipulert.

Foreldre manipulerer iblant barn.

Og foreldre manipuleres ofte av barn.

I noen av tilfellene er det
i den manipulertes interesse.

Særlig når forelderen manipulerer barnet.
Vi sier jo ikke -

- at manipuleringskategorien blir svekket
fordi det er i personens interesse.

Her følger min lille definisjon.

Manipulering teller som nettopp det,
i den forstand -

- at innsatsen for å påvirke folks valg
ikke i stor nok grad -

- endrer vurderingsevnen.

Dette er et forsøk på
å definere manipulering -

- basert på motsetningene
mellom system 1 og 2.

Når system 1 urettmessig blir skyteskive -

- på en måte som ikke fører
til tilstrekkelig refleksjon og vurdering, -

- har vi et tilfelle av manipulering.

Hvis refleksjon
og vurdering er utilstrekkelig, -

- teller det som manipulering.

I tråd med det er underbevisst reklame
et typisk eksempel på manipulering.

Da omgår man kritisk tenkning.
Ikke sant?

Det er problemet med
underbevisst reklame.

Fordelen med denne definisjonen er
at den mangler lytene fra Raz' beskrivelse.

I den forstand at den fylles
med en beskrivelse av -

- hvordan folk får en oppfatning,
følelser og ønsker.

Dette etterlater rom for tvetydighet,
men det syns jeg er bra.

Det er ikke mulig å vite om manipulering
er inne i bildet uten å spørre om -

- folks evne til å vurdere spørsmålet.

Hvis noen i familien prøver -

- å foreslå ferietur til Bermuda -

- på en måte som omfatter et smil
og framkalling av skyldfølelse, -

- er det kanskje ikke manipulerende hvis
personens vurderingsevne er i bruk.

Eller tilstrekkelig i bruk.

Definisjonen når det gjelder "skubbing".

Tenk på lysbildene.
Er GPS-en manipulerende?

Selv Kant må si
at GPS-en ikke er manipulerende.

Er det manipulerende
å avsløre informasjon? Nei.

Er advarsler det? Vanligvis ikke.

Hva med bildeadvarsler? Kanskje.

Man kan tenke seg en bildeadvarsel
som forbigår vurderingsevnen.

Standardregler er vanskeligere
og kan ikke unngås.

Man har valgfrihet, men iblant
unytter standardregelen system 1.

Vil dere høre litt mer om det?
En standardregel kan være designet -

- av en samfunnsplanlegger som velger
å angi standardregelen i visshet om -

- at folk er så travle og uoppmerksomme
at de bare overser den.

Vi stoler på at tregheten deres ...

... er en avgjørende faktor for atferden.

Da blir kanskje vurderingsevnen
ikke brukt godt nok.

Vi ser for oss åpenbar manipulering.
Underbevisst reklame.

Tilfeller som faller utenfor kategorien.
Advarsler om vilt i øde områder.

Og grensetilfeller.

Hvis det er vanskelig
å si om man har rom for vurdering, -

- blir det et grensetilfelle.

Hva er galt med manipulering?

Tre kandidater. Den første,
og mest interessante, er velferd.

Det meste av den resterende tiden
skal jeg bruke på Jeremy Bentham -

- og en Benthamistisk vurdering av
hva som er galt med manipulering.

Den mest intuitive vurderingen har
med autonomi og verdighet å gjøre.

Jeg skal si litt om hvordan manipulatoren
påvirker den manipulertes verdighet.

Det tredje er at det er forbudte mål -

- som er enklest å overse,
og jeg skal bare si det her og nå.

Manipulering er galt når det brukes
for å fremme f.eks. rasehat.

Problemet er det samme som med
enhver privat eller offentlig aktør, -

- som er motivert på feilaktig
eller lovstridig grunnlag.

Tvang vil være like galt.

Så var det velferd.
Vi skal hoppe fra Bentham, -

- som er helten i kategorien,
og snakke om Mill.

I Mills "Om friheten" hevder han
at problemet med utenforstående -

- som prøver å påvirke friheten,
er at de mangler nødvendig kunnskap.

Mills grunnleggende argument for frihet
er epistemisk.

Det er at folk vet bedre
enn utenforstående hva som er best.

Mill sier at individet er
mest interessert i egen velferd.

Den jevne mann eller kvinne har kunnskap
som overgår det andre kan ha.

Når samfunnet vil overkjøre individets
vurdering, baseres det på antakelser.

Disse kan være feil, og selv om de er
riktige, blir de gjerne anvendt feil.

Det var Mills argumenter for frihet, og jeg
skal vise at det gjelder manipulering også.

Friedrich Hayek ...

Et usedvanlig forslag kommer nå.
Hayek har nettopp gitt ut to bøker.

Selv om han har vært død en stund.

Han er en usedvanlig fyr.

Bøkene ble nylig gitt ut,
og i én av dem står det som følger:

Bevisstheten om vår uvitenhet om det
meste en samfunnsplanlegger kan, -

- er hovedpoenget i argumentet for frihet.

Hayek og Mill mener
at hovedargumentet for frihet -

- er at individet vet bedre enn
noen andre hva som er best.

Fordi den som velger, vet mer.

Altså er det velgeren, og ikke
manipulatoren, som vet hva som er best.

Mill og Hayek er
mest bekymret for tvang.

Fra velferdssiden anser man at
manipuleringen kommer fra samme kilde.

Omgår man vurderingsevnen,
vil det gå på bekostning av velferden.

Forståelig? Det er påstanden.

Anti-manipuleringsprinsippet,
hvis det er basert på velferd, -

- er avledet fra Mills skadeprinsipp.

Velgerne bør få bestemme selv,
og andres rolle bør begrenses til -

- å informere eller prøve å overtale dem
uten manipulering.

Skeptikeren lurer på ...

Hvis den utenforstående ikke kobler inn
velgerens vurderingsevne, -

- fremmer nok manipulatoren
sine egne interesser.

Bruken av manipulering
medfører fare for -

- at manipulatoren ikke
tenker på velgerens velferd.

Vi bør bemerke at velferdspåstanden
når det gjelder manipulering, -

- er veldig lik analysen av svindel og svik.

Manipulatoren er en tyv som
tar noe fra velgeren uten samtykke.

Slik bør man vurdere
en aktiv manipulering.

Det bidrar til å forklare verdensomfattende
ordninger etter finanskrisen.

Hvor man ser private institusjoner
som tyver fordi de manipulerer velgere.

Ut fra velferdismen
bør ikke manipulering bannlyses.

Den er betinget. Vi kan se for oss
en godartet manipulator -

- som har kunnskapen som trengs,
og vi vil hylle en slik manipulator.

Velferdismens tabu når det gjelder
manipulering er betinget.

Det største problemet med
tankeeksperimentet, fra Hayek og Mill, -

- er at manipulatorer verken er
godartede eller allvitende.

De har sin egen agenda.

Hvis de tenker på velgerens velferd,
kan de prøve overtalelse.

Hvorfor gå over til manipulering?

Manipulatoren kan kanskje
besvare spørsmålet, hvis det haster, -

- eller hvis velgeren ikke har evnen,
f.eks. barn eller syke.

En av grunnene til
at det ikke er tabu å manipulere barn.

Manglende vurderingsevne.
Hvis bildeadvarsler redder liv, -

- er det greit av velferdshensyn.

Alt handler om kontekst.

Det er som regel grunn til mistenksomhet
når det gjelder manipulatorens mål.

La oss gå over til Kant.

Et sentralt problem er
at det kan hindre selvstyre -

- og støte personers verdighet.
Da ledes velgeren til å ta et valg -

- uten å vurdere fordeler og ulemper
på velgerens egne premisser.

Da omgår man velgerens
bevisste kalkulering.

Det er respektløst overfor velgeren.
Som om personen er et barn.

Hva om manipulering er
demokratisk godkjent?

Hva om lovgivende makt vedtar det,
kanskje for å fremme folkehelsa -

- eller andre mål?
Med tanke på det vi har sett så langt, -

- fjerner ikke demokratisk godkjenning
ankepunktene mot manipulering.

Hvis lovgivende makt har
urettmessige mål, er det lett, -

- men ankepunktene hva angår velferd,
autonomi og verdighet gjelder uansett.

Hva med ytringsfrihet? Beskyttes det
av prinsippet om ytringsfrihet?

Innen politikk er svaret ja.

Vi trenger ikke ferske domsavsigelser
fra europeisk rett -

- for å si at i alle systemer
som respekterer ytringsfriheten, -

- er manipulerende ytringer beskyttet.

Innen handel er det vanskeligere.

Hvis vi har manipulerende ytringer
som gjør forbrukeren til -

- gjenstand for manipulatorens vilje,
bør myndighetene gripe inn.

Vårt byrå for beskyttelse av forbrukere,
CFPB, har et mantra. "Vit før du skylder."

Det kan man se
som et prinsipp mot manipulering.

Det er ikke enkelt å innføre normer mot
manipulering av forbrukere.

Det beste er kanskje å sørge for
at forbrukere ikke blir lurt -

- mens man tillater manipulering
i markedet.

Jeg er snart ferdig, og så skal dere få
en oppsummering. Er dere klare?

Jeg har ikke manipulert dere i det hele tatt.

Det er forferdelig. Det hadde vært
morsommere om jeg gjorde det.

Kanskje vi får et lysbilde til slutt
som går over streken.

Her er definisjonen:
Manipulerende i en slik grad -

- at det ikke vekker folks vurderingsevne.

Velferdismens ankepunkt er
at når valget manipuleres, -

- er ikke valget til folkets beste.

Manipulerende handlinger
respekterer ikke velgere, -

- de underminerer autonomi og verdighet.

Fra velferdismens ståsted er tabuet
mot manipulering bare sannsynlig, -

- men under realistiske antagelser er
sannsynligheten stor -

- fordi manipulatorer ikke er pålitelige.
Siste konklusjon:

Normen mot manipulering er
mest politisk og sosial, ikke juridisk.

Jeg signaliserer viktigheten av å forstå
en stor kategori sosiale normer.

Deriblant høflighet,
folkeskikk og omtenksomhet.

En slags trilogi av sosiale normer
som ikke har juridisk dekning, -

- men som likevel er viktige.

Det stemmer at normen mot manipulering
er politisk og sosial, og ikke juridisk.

Manipulering har for mange nyanser
og spiller en legitim rolle -

- på så mange områder.
Normen i seg selv er likevel svært viktig -

- i enhver nasjon som vil behandle
borgerne med verdighet og respekt.

Der har vi manipuleringens mareritt.

Det er en bildeframstilling av
definisjonen jeg vil forsvare her.

Men en verden uten manipulering
er ikke egnet for arten vår.

Det er det som er underliggende tema her.
Hvorfor normen er sosial.

Takk.

Tusen takk for en interessant
og ganske ukonvensjonell tale.

Nå åpner vi for spørsmål og kommentarer.

Cathrine Thorleifsson,
postdoktorstipendiat ved universitetet.

Når lykkes disse manipulative strategiene
mot forbudte mål?

Velgere kan også velge å bli manipulert til
ikke å engasjere seg.

Hvis det gir en følelse av
ontologisk usikkerhet.

Jeg tenker på bildet av rasehat fra
andre verdenskrig.

Nå ser vi også
at ukultiverte krefter vokser fram i Europa.

Kan du kommentere det?

Godt spørsmål. Under
hvilke forhold blir folk manipulert?

Nettopp. Når det råder ontologisk
usikkerhet, kan det gi en trygghetsfølelse.

Jeg har ikke noe hjelpsomt å komme med,
men jeg har én ting å si.

Ofte er spredningen av teorier
som er feilaktige, -

- men som er et produkt av manipulering,
ikke et resultat av ontologisk usikkerhet, -

- men heller av sosiale nettverk.

Hvis folk blir manipulert til å tro på
noe som ikke er sant, -

- er kilden ofte, men ikke alltid,
et sosialt nettverk.

Man kan si som følger ...

Det meste du og jeg tror på ... Vi har ingen
tydelig grunn til å vite at det er sant.

Vi vet at du har en pult foran deg,
og det har jeg også, -

- men at jorda er rund,
at andre verdenskrig fant sted ...

At Mars fins ...

At unionsoppløsningen fra Sverige
skjedde samme år -

- som unionsoppløsningen fra Danmark ...

Tror dere på det? Ikke? Ikke det, nei.

Noen sa det til meg!

Noen manipulerte meg
for å gjøre meg flau!

Hva som enn er sant
i den sammenhengen ...

Det er mye vi tror på, men
som vi ikke har direkte kunnskap om.

En innskytelse er ...

Det vi tror, er ofte et resultat av
hva vår tillit til andre sier oss ...

Så betingelsene
for å godta manipulering er ofte -

- et resultat av hvem vi befinner oss blant.

Du har selvsagt rett.
Jeg vil gjerne se data på dette feltet.

Eller, det er rimelig å tro
at usikkerhet eller angst -

- gjør folk mer tilbøyelige til ...
Min beskrivelse stemmer med det.

Hvis system 1 styrer skuta, er det mer
sannsynlig at folk lar seg manipulere.

Hvis folk er syke,
eller noen i familien er syke, -

- kan en hypotese være:

Sjansen er større for
at de lar seg manipulere -

- av selskaper som prøver
å selge legemidler.

Begravelsesbyråer kalles
gjerne manipuleringsmestre.

Det stemmer med
den ontologiske delen av det.

Har du mistet en du har kjær ...

Da er du ikke helt på vakt.
Hvis de kan appellere til system 1, -

- hører system 1 etter,
mens system 2 er for trist.

Det er ikke riktig ord. System 2 blir
ikke trist. System 2 blir overveldet.

Det er mye i det du sier.

Det er noe å forske på,
og jeg snakker rundt problemet -

- fordi vi ikke vet så mye om det.

Vi vet litt om hvordan rykter spres,
og falske rykters rolle.

Vi kjenner til sosiale nettverk
og ontologisk usikkerhet, som du nevnte.

Det kan være et bakenforliggende
forhold for spredning av falske rykter.

Karine Nyborg fra økonomisk institutt.

Kan du gå tilbake og utdype litt mer om -

- forholdet
mellom manipulering og "skubbing".

Hvis du går tilbake til
eksemplet fra kafeen, -

- er det et fint eksempel, og du
snakket mye om det i boka "Nudge".

I boka oppfattet jeg det slik at du,
uten å bruke ordene, mente -

- at det ikke er manipulerende
fordi man må velge noe i kafeen.

Valget er ikke alltid gjennomtenkt, og det
skjer uansett hvordan kafeen er designet.

Hvis man ikke designer kafeen
på en sunn måte, -

- tar man likevel et manipulert valg.

Ut fra definisjonen du ga oss,
virker kaféeksempelet som manipulering.

Hvordan ser du på det?

Jeg håper mine kommentarer her blir mer
enn den ufullstendige drøftingen i boka.

I boka sa vi to ting.

For det første er innsyn et vern.

For det andre:
Hvis man ikke kan unngå "skubbing", -

- er det meningsløst å protestere på det.

Ingen av de to tingene er feil,
men du har rett i at de ikke er tilstrekkelig.

Man kan ha innsyn, men like fullt
manipulering man kan protestere mot.

Og man kan ha uunngåelig "skubbing" -

- samt manipulering
man kan protestere mot.

Kaféeksempelet er ikke innenfor kjernen
av manipulering.

Kjernen defineres av
underbevisst reklame.

Eller å fyre opp system 1 -

- og lykkes med å sette
system 2 ut av spill.

Man kan gå inn i kafeen
og se epler og appelsiner ...

Går man videre, ser man kaker og brus.

Alt er der. System 2 er fortsatt i drift.

Man tar et valg. Spørsmålet i kafeen er
om den nye utformingen på kafeen -

- gjør at system 2
ikke blir tilstrekkelig brukt?

Jeg tror svaret er nei.

Kafeens utforming gjør ikke
at man går utenom system 2 -

- i så stor grad
at vurderingsevnen settes på pause.

Jeg er enig i at det rimer, slik du sa det.

Kafeens utforming er ikke
så langt fra manipulering -

- at det ikke kan drøftes,
men jeg syns det er annerledes -

- enn noen av sakene jeg har beskrevet.

Jeg heter Henrik Syse og sitter
i Pressens faglige utvalg.

Vi kom over et eksempel
som kan knyttes til forelesningen din.

Artikler som ser redaksjonelle ut,
men som er betalt.

Man leser avisa og finner en flott artikkel
om et basseng man bør prøve, -

- men så har hotellet betalt artikkelen.
Vi prøver å begrense dette.

Det har to aspekter
som er interessant her.

Først spørsmålet ditt:
Hva er galt med manipulering?

En ekstra vri er at det ødelegger det som
er ekte. Det ødelegger seriøs journalistikk.

Den uavhengige stemmen blir borte.

Det er en etisk vinkel i tillegg til hva
det gjør med den som blir manipulert.

Det andre er hva som er god nok merking
av kommersielt innhold.

Kan det stå med svært liten skrift?
Eller må det være veldig synlig?

Som eksempelet fra "Simpsons".
"Sjekker godtas ikke."

"Denne nye filmen med 20 % nye bilder!"
Holder det?

Vi sliter med det innen presseetikken.

Fenomenalt eksempel.
Jeg håper alle fikk det med seg.

Tenk godt over det.
Utmerket eksempel.

Vi kan snakke litt om det.

Jeg kan svare tydeligere
på det andre spørsmålet.

Hvordan skal man tenke på det?

Kommersielt innhold
som virker som redaksjonelt innhold, -

- er det riktigere å kalle bedrag
enn manipulering.

Det er mer innlysende at bedrag er galt
og ikke en del av dagliglivet.

En juridisk norm,
eller selvstyrende norm, mot bedrag -

- virker veldig bra, selv om det er
mer komplisert for manipulering.

Sunn fornuft tilsier at riktig merking
er veldig stor skrift.

Liten skrift er ikke godt nok.
Gjør det stort, sånn at alle ser det.

Atferdsresponsen er
at selv stor skrift ikke er nok.

System 1, som styrer skuta for
de fleste av oss, leser artikkelen -

- og tenker ikke alltid
på det som står med stor skrift.

Det bør være utformet slik
at man ikke kan ta feil av reklame -

- og redaksjonelt innhold.

For en viss prosentandel ...
Dette blir et empirisk spørsmål, -

- men en viss prosentandel
av befolkningen -

- vil tro at det er redaksjonelt,
selv om det står at det ikke er det.

Angående
hva slags manipulering det er ...

Jeg tenkte at jeg kunne bruke
dette rammeverket og si -

- at det er relevant manipulativt fordi
folks vurderingsevne ikke utløses -

- når det gjelder hovedspørsmålet,
som er hva slags dokument dette er.

Det er rimelig. Det er ikke Stalin med
ungen eller underbevisst reklame.

Det blir framstilt som ekte reklame, -

- og folk kan ikke vurdere om det er det.

Så det er nok riktig, men det er verre
enn det, for det er bedrag.