Copyright (C) NRK

(Sørgmodig trekkspillmusikk)

(Heftig balkansk festmusikk)

Våren 2015.

I Løvstakksiden
i Bergen flytter noen inn.

Og noen til.

Det er kvinner
vi senere treffer i byen.

Kan alle livberge seg av tigging?

Og hva med alle mennene?

Det er menn
som bare henger ... og venter.

Hva driver de med?

På postkassen finner vi to navn.

Disse to:

Damen med stripete genser
og mannen med sikspens.

Vi kaller dem verten og vertinnen.

De leier kjelleren.
Flere av de andre leier 1. etasje.

Det bor over 20 personer her.

Vi har funnet vertinnen på Facebook.

Hun er venn
med flere menn tilknyttet huset.

En av vennene
til vertinnen kaller vi Bob.

Her dukker han opp i Bergen.

Men på forsommeren
reiser han hjem til Romania på fest.

(Heftig balkansk festmusikk)

Opptakene har han selv
lagt ut på Facebook.

Hva er dette for et miljø?

Vi begynner en kartlegging
av beboerne i huset.

Verten og vertinnen har vært i poli-
tiets søkelys for menneskehandel.

Men siktelsen ble frafalt.

Facebook er blitt nøkkelen
til å bli kjent med dem som bor her.

Han midt imot, med colaflasken,
liker å kalle seg kongen.

Så vi kaller han det.

Han er vertinnens gudsønn.

Dette er kompisene.
Vi kaller dem keiseren og prinsen.

Dette legger de ut på nettet.

Hva tjener de penger på?

I 2015 slo politiet til mot
et tiggermiljø i Bergen.

I ett hus fant politiet 40 personer
fordelt på 2 leiligheter, flere barn.

Nettverket kom
fra byen Bacau i Romania.

Politiet etterforsker nå -

- det rumenske prostitusjons-
miljøet og tiggermiljøet.

Han politiet mener er hoved-
mannen, hadde vært i Bergen lenge.

Her er han og sønnen på gaten i 2010
i en reportasje om barn og tigging.

Han spiller bare i helgene.

Torsdag, fredag, lørdag,
i to-tre timer hver dag.

Fem år senere ble han
siktet for hallikvirksomhet.

Han vil ikke
kommentere skyldspørsmålet.

Et lukka miljø det er vanskelig
å komme inn i og få informasjon fra.

De fornærmede forteller sjelden -

- hvem som er bakmennene,
og hvem som utnytter dem.

Det er en frykt for hva som kan skje
med familie og barn i hjemlandet.

Er dette et nytt slikt nettverk?

Er deler av tiggermiljøet
virkelig så godt organisert?

For å få svar må vi følge dem over
tid med skjult kamera og spaning.

Når ingen snakker,
må vi se hva de gjør.

Det er så mange i byen at vi
lurer på om de bor i flere hus.

Vi leter i nabolaget.

Og vi finner en rekke
bulgarske biler i en gate.

Rumenere foretrekker bulgarske biler
fordi de er billigere å registrere.

Vi finner huset.

Også her bor
over et tjuetalls personer.

Vi undersøker hvem de er.

Og finner at menn i dette huset er
venner med menn i det første huset.

Vi finner bånd mellom alle.

Og én har lagt ut
en skrytefilm på nettet.

Jeg er i Norge.

På et stort opplegg med folkene mine.

Kan du høre meg, Sergiu?

Hvordan jeg har det?

Jeg står her med disse pengene.

Det er litt kaldt her i Norge.

Så jeg må gå inn i huset.

Ha det.

Andre i huset
har en litt travel hverdag.

Han er bare borte
i ti minutter av gangen.

Noen uker senere ble han utvist
for salg av narkotiske tabletter.

Men her bor også en rekke kvinner.

Hver formiddag drar de til byen.
Vi vil følge dem en del av dagen.

Hva skal de? Og er også de
knyttet sammen med andre?

Disse to starter samlet.

Etter en stund skiller de lag.

Den ene ender på torget, og venter.

Så dukker en av de andre beboerne
opp, med en bunke penger i hånden.

Han teller.

Så tar de første buss hjem.

Den andre har møtt noen venninner.

De prøver å selge gull
til tilfeldige på gaten.

Men mannen vil ikke kjøpe.

Gjennom sommeren
følger vi med tiggerne for å lære.

Er dette organisert?

Under sjalet er mobiltelefonen.

Vi ser at noen er her på egen hånd.

Men mange er knyttet til nettverk.

Det er også menn som tigger.

Det er menn som kontrollerer.

Og menn som bare venter.

Får telefoner.

Forsvinner.

Og dukker opp igjen.

Dette er Bergen sommeren 2016.

Og dette er Stavanger på samme tid.

På en av årets varmeste dager ser vi
kun en håndfull tiggere i hele byen.

Hva har skjedd?

Utenlandske tiggere
selger vanedannende tabletter.

Bak står et internasjonalt
nettverk, ifølge politiet.

Det er formiddag og regnvær.

Men salget av vanedannende tabletter
fra rom-tiggere går som vanlig.

I 2014 fikk politiet
gjentatte bekymringsmeldinger.

Byen flommet over
av narkotiske tabletter.

Vegard Sandland er politiførste-
betjent på etterforskningsseksjonen.

Det var i hele området. Veldig mange
akkurat her og videre inn i parken.

Man måtte gå forbi dem
for å komme inn til sentrum.

Politiet begynte å følge med.

Her ble det funnet nedgravde piller.

Etter hvert så de et mønster:

Det sto gjerne flere damer utplassert
her, med blad eller tiggerkopp.

Og så sto det en mann
litt lenger vekk, med telefon.

Hvis de holdt vakt ved nærdepotene
sine, hadde kanskje han den jobben.

Pillesalget var så omfattende at
rusmisbrukerne ba politiet om hjelp.

-Hei.
-Takk for sist.

-Ute i uniform ...
-Pynta meg litt.

-Jeg ville bare si hei.
-Vi møter noen av dem.

Vi på metadon prøver å unngå det.

Men plutselig spiser jeg
noen piller, og det er i gang.

Det var umulig å slutte
når tilgangen var så stor.

-Vi er glad for at de er vekk.
-De kom med varebiler -

- stappfulle av piller.
-Stappfulle!

Én pille kosta 45 kroner.

Én pille! I løpet av to timer
solgte de gjerne ... tusenvis.

Snakkes.
Vent nå på meg, da!

Først aksjonerte
politiet mot selgerne.

Men det kom bare flere og flere.
Så vi måtte legge om strategien.

Ressurser ble satt av.
Alle avdelinger ble involvert.

De samarbeidet med
rumensk politi og oppdaget fort -

- at de fleste bodde i samme hus.
Magasinsalg var et skalkeskjul.

Mange vi fulgte med på, hadde
kun ett magasin, som de ikke solgte.

-Det ble brukt som alibi.
-Hvis de ble tatt med mye penger?

-Ja. Det var tigging eller bladsalg.
-Spaning og etterforskning virket.

Det er 53 hele pilleglass,
og så er de andre talt opp.

I 2015 gjorde de
flere større beslag.

Vi har gjort beslag
av 10 000 tabletter, 6000 tabletter -

- og flere pengesummer
i hundretusenkronersklassen.

Hver enkelt selger
hadde mange kunder.

Vi finner mange titalls
kunder på hver enkelt selger.

-Har de dem på telefonen?
-Ofte.

Bevisst satsing over tid
har gitt resultater og kunnskap -

- om et miljø de kjente lite til.

Det var
veldig gjennomtenkt og planlagt.

Og smart i mange tilfeller.

Denne sommeren
har vært rimelig stille.

Store deler av nettverket reiste
videre til Bergen, Oslo og Tromsø.

Noen opererer nå også i Finland.

Tilbake i Bergen. Handler det om
penger i koppen eller noe annet?

Vi har funnet
denne mannen på Facebook.

Han har lagt ut et bilde av
bladet Folk er folk og kommentert:

En av vennene svarer:

En sen kveld legger han ut dette:

For han jobber mest kveld.

Her er han ved siden av
trekkspilleren med en liten kopp.

Konen er her. Gullselgeren.

Alle disse bor i samme hus.

Utpå høsten
skal paret hjem til Romania.

Via Hønefoss, hvor de framstår
som fattige, husløse og får hjelp.

Lørdag søkte Refugees Welcome To
Ringerike bosted for seks husløse.

Atle Grønsund følte seg kallet.

At de blir behandla som mennesker
og ikke spytta på og sett ned på.

-Bare det er de takknemlige for.
-Grønsund hadde et godt motiv.

Men mannen han ga husrom, har lagt
ut en rekke pengebilder på nettet.

Og han har til mat. Han hevder
han har kjøleskapet fult av penger.

Men bildet har han tatt fra internett.

I byen henger han med denne gjengen.

Dem vi kaller
kongen, keiseren og prinsen.

Fra dette huset.

De bort store deler av året
i Bergen, men er uten lønnet arbeid.

Likevel lever de et behagelig liv.

Det handler om penger.

De har kjærester.

Liker friluftsliv og helsestudio.

Og hagefester med vertinnen.

Gjennom dem finner vi
flere menn knyttet til samme miljø.

Én filmer ut av vinduet
og legger det ut på Facebook.

Da finner vi et tredje hus.

Ingen i jobb.

Men pengene flyter.

Vi har kartlagt dem over lang tid.

Vi kan spore dem fem år tilbake.
Da begynte de å vokse.

Det er et nettverk
som henger tett sammen.

Nær 30 av dem
er menn i lederposisjoner.

Andre er løpegutter,
sjåfører og tilretteleggere.

Sent på kvelden drar kongen,
keiseren og prinsen til byen.

Kjærestene reiste en time tidligere.

På Torgalmenningen møter
mennene andre menn i nettverket.

Men hvor er jentene blitt av?

På hjørnet her
står kjæresten til kongen.

Og her er kjæresten til prinsen.

Og jenta til keiseren.

Hun her er venninnen til
en av mennene i det tredje huset.

Og det er flere jenter,
utelukkende rumenske jenter.

De fleste er knyttet til det samme
nettverket, til de samme husene.

De selger seg
mens bakmennene føler med.

Dette nettverket kontrollerer hele
gateprostitusjonsmarkedet i Bergen.

De venter og samler inn
penger som jentene tjener.

I kveld prøver Kirkens bymisjon
å få en oversikt over jentene.

De tilbyr det de trenger aller mest:
kondomer, våtservietter og Antibac.

Noen blir med for å få hjelp.

Det har vært en veldig travel kveld.

Veldig mange kvinner
har tatt kontakt med oss.

Og omvendt. Flere nye.
Vi mistet tellingen. Godt over 30.

Flere spesielle hendelser i kveld.

Vi fulgte to kvinner til omsorgsbasen
som ønsket å ta en graviditetstest.

Da vi kom ut, kom de med en tredje
kvinne, som også ville ta en test.

De fulgte henne tilbake.

Det er jo veldig bra
at de kommer til omsorgsbasen.

Sent på natten
begynner jentene å komme hjem.

Og vertinnen
henter tiggerne i byen i firetiden.

Mens kongen, keiseren
og prinsen kjører sitt eget løp.

De dukker opp på morgenkvisten.

Vi drar tilbake til
Bymisjonens omsorgsbase.

Ulike kondomer, litt glidemiddel.

Litt informasjon om Prosjekt FRI,
som kan følge opp ang. helsesjekk.

Er noen utsatt for menneskehandel,
kan de ta kontakt med henne.

Hvis noen kjenner jentene, er det
Rikke S. Nordal og de andre her.

Men på få år
har miljøet skiftet totalt.

Vi opplever det som
vanskeligere å etablere kontakt -

- med de rumenske kvinnene
enn med de nigerianske før.

Handler det om
at de er mer passet på av bakmenn?

At det er enda mer kontroll
med hvem de snakker med?

Vi får dem ikke inn på varmestue.
Det blir korte møter på gaten.

Så det blir
mye antakelser fra vår side.

Men vi ser jo
at folk kjenner hverandre -

- på tvers av kjønn og
romkvinner kontra rumenske kvinner.

Så jeg tror mye er organisert.

-Og at de tilhører samme miljø?
-Ja.

Med rumenerne er prostitusjons-
miljøet flyttet til Torgalmenningen.

Midt i Bergen sentrum.

Bymisjonen prøver å snakke med alle.

(Utydelig samtale)

Men langt fra alle snakker engelsk.
De er ikke lett å få på tomannshånd.

De står ofte i grupper, og noen
har en litt annen rolle enn andre.

Noen er litt mer styrende og
sirkulerer fra gruppe til gruppe.

Vi tror de har
en overordnet funksjon.

De blir nok passet godt på.

Når du prøver å snakke,
kommer en av opp-passerne?

Ja, og noen er tydelige:

"Vi vil ikke snakke mer.
Nå har vi fått det vi trenger."

Bymisjonen har hjulpet
en jente som har brutt ut.

Hun er på hemmelig adresse, men så
dårlig at hun ikke kan intervjues.

Hun vet ikke om hun vil vitne
mot bakmennene. Hun er livredd.

Nettverket er så stort at hun ikke
føler seg trygg i noen by i Europa.

I Oslo er mønsteret
det samme som i Bergen.

Eneste forskjell er at det er
et større miljø og flere gjenger.

Midt i sentrum står jenter.

Og noen følger med.

For drøye to år siden gikk
en jente vi kaller Anna, her.

Vi møter henne
på hemmelig adresse i Norge.

Angsten er én ting.

Så er det redselen for å ikke overleve.

Man vet jo ikke hva slags mann
det er, om man kommer hjem igjen.

Og da kan man bli banket opp.

Man må ligge
med allslags menn for penger.

Hennes historie starter her,
i en større by i Bulgaria.

Foreldrene mine forlot meg.

Mor forlot meg på stasjonen,
og faren min skulle i militæret.

Bare tre år gammel ble hun forlatt.

Anna vokser opp på barnehjem.

Man går og håper at foreldrene
skal komme, at man skal få litt varme.

Men ingen kommer.

18 år gammel må hun flytte ut.

Jeg har ikke noe hjem.
Jeg har ingen, ingen foreldre.

Men på trappen satt det en mann.

Han ble kalt Perla og kjente
alle ungene på barnehjemmet.

Vi ble kjærester.

Så solgte han meg
til Sergej for penger og en bil.

Etter hvert tvang han meg
til å begynne å jobbe på gata.

-Hva skjedde så?
-Jeg bare fortsatte, mot min vilje.

Jeg håpet på å få et hus,
for det hadde han lovt meg.

Sergej var gift
og hadde en voksen sønn.

Hele familien
var med på å selge henne.

Veien gikk så
fra Bulgaria til gatene i Polen.

-Protesterte hun på noe tidspunkt?
-Mot hva?

Mot å bli solgt.

Nei, jeg hadde ingen steder å dra.

-Var det hver dag?
-Ja, hver dag.

Reisen gikk så til Oslo. Hun fikk
beskjed om hvor hun skulle stå, -

- hva prisen var,
og at hun var under oppsikt.

De tok pengene våre, de slo oss.

De mishandlet oss
slik de fant det for godt.

En dag turte
å åpne seg litt for noen.

De fikk henne til et senter for ofre
for menneskehandel. Hun var redd.

I begynnelsen, ja.

Jeg visste jo ikke hvem de var.

Jeg stolte ikke på noen.

Ikke på politiet, hverken i Bulgaria,
Polen, Frankrike eller noe annet land.

-Hvorfor ikke?
-Han kjenner folk overalt.

Jeg valgte å fortelle om det
da jeg fikk vite at det fantes krisesentre.

At jeg kunne få fred og ro der.

Da bestemte jeg meg for å snakke.

Bare et fåtall
våger det Anna gjorde.

Hun vitnet mot bakmennene,
som ble dømt i alle rettsinstanser.

Og Høyesterett tilkjente henne
penger hun hadde tjent på gaten.

-Nå er jeg fornøyd, men det er tungt.
-Kommer minnene tilbake?

Ja. De forsvinner ikke.
De er der for resten av livet.

Jeg tar piller
mot stress og søvnproblemer.

-Klarer du å være stolt av deg selv?
-Nei, det gjør jeg ikke.

Hva tenker du om framtiden?

Det er vanskelig å tenke på den.

Du er kjempeflink.

Kvinnen som trøster,
er Mildrid Mikkelsen, -

- leder av ROSA-prosjektet, som
hjelper ofre for menneskehandel.

Den største utfordringen
er å bygge opp tillit.

De er veldig skeptiske
og egentlig litt avvisende.

For de skjønner ikke hva som skjer.

De spør ofte: "Kan du hjelpe meg?
Og hvorfor vil du hjelpe meg?"

Noen kvinner har spurt meg om det
ti ganger i løpet av første samtale.

De skjønner ikke hvorfor jeg
skulle ha ønske om å hjelpe dem.

Ingen har jo hjulpet dem før.

ROSA-prosjektet har prøvd
å hjelpe over 500 kvinner.

Men få saker kommer for retten.

Kvinnene må våge å vitne, men bak-
mennene har måter å stanse dem på.

Ganske mange gjøres gravid,
som en kontrollmekanisme.

Så hun må leve med trusselen:

"Gjør du ikke
som vi sier, tar vi barnet."

Jeg er virkelig glad for
at jeg ikke har fått barn.

Anna har egen leilighet,
går på skole og jobber.

Jeg har fått det jeg har kjempet for
hele livet, men fra de gale folkene.

-Er det godt?
-Ja.

Hun jobber aktivt for å fortelle
prostituerte at man kan få hjelp.

Hennes framtid er her.

For hjem kan hun aldri dra.

Jeg vet hva han er i stand til.
Kanskje drepe meg. Ingen skrupler.

I Bergen står jentene på gaten.
En tiggerdame sitter like ved.

Det er ikke tilfeldig.

Her kommer hun en annen kveld.

Romsterer i pengevesken
og putter en tusenlapp nedi.

Hun holder øye med de prostituerte.

Det gjør også hun her.

Her er hun en annen kveld.

Venninnen prøver å gjøre en avtale
med en mann. Hun passer på.

Mennene holder seg stort sett litt
på avstand, men alltid i nærheten.

Hva vet politiet
om slike rumenske nettverk?

Etter razziaen her startet
en omfattende etterforskning.

Hovedmannen med trekkspillet
ble tiltalt for hallikvirksomhet.

To ble tiltalt for menneske-
handel med mindreårige jenter.

Historien i korte trekk:

En 16 år gammel jente plukkes opp
av politiet i Bergen sentrum.

Man avdekker at hun har vært
i byen i ca. tre uker og solgt sex, -

- drevet av bakmenn,
som tjener penger på det.

En annen sak i samme sakskompleks
handler om en 17 år gammel jente.

Der er det innstilt på
tiltale for menneskehandel.

17-åringen ble tidligere holdt
fanget av en mann i Romania -

- og tvunget til prostitusjon.
Han ble dømt til 16 års fengsel.

Hun ble plukket opp av nettverket
fra Bacau og endte i Bergen.

Det har vært
en vanskelig etterforskning.

De som selger sex og utnyttes, -

- beskytter bakmennene
og vil ikke snakke om det.

To år etter er én dømt og én
fortsatt tiltalt for menneskehandel.

Mennene erkjenner ikke straffskyld.
Ingen av jentene er her lenger.

De har reist tilbake til hjemlandet.

Hvorfor det?

Det er et vanskelig spørsmål.

Det er jo der
de har tilknytningen sin.

Det livet de har levd. Jeg kan
egentlig ikke si så veldig mye mer.

Mens sakene kommer opp
for retten, er én av jentene -

- tilbake hos nettverket
som politiet mener utnyttet henne.

Og konen til den halliktiltalte
sitter her, mens han er i fengsel.

I utkanten av sentrum.

For i tomrommet etter dem har det
nye nettverket overtatt i Bergen.

Hjemme i Løvstakksiden
er det stor aktivitet hos dem.

I løpet av en formiddag
løper 25 mennesker inn og ut.

Men det bor langt flere her.
Og dette er bare det ene huset.

De aller fleste er fra regionen
rundt byen Targu Jiu i Romania.

Inne er det kos.

Og prinsen vil synge en hyllest.

Denne sangen er til min bror Zoricêa
fra Bengesti, en levende legende.

Bengesti?
Hvor er dette stedet han synger om?

(Sang)

Vi er på vei inn i landsbyen.

Et sted der velstanden vokser fram.

Langs hovedveien
er det nesten bare nye hus.

Det skumrer,
så det er lite folk ute.

Men de som er ute, følger med.

Og disse to
kjenner vi igjen fra Bergen.

Vi stopper og går ut, men får vite
at vi er ikke velkommen, så vi snur.

Plutselig gjenkjenner vi et hus til-
knyttet han som kaller seg kongen.

Vi stopper igjen.

Men folk kommer med en beskjed:
Journalister jager de med stokker.

Så vi drar.

Deler av nettverket er fra en
av nabolandsbyene, Targu Carbunesti.

Så vi reiser videre dit.

Nye hus ...

Og folk som følger med.

Ryktene må ha gått.

Bilen er ganske anonym
og har bulgarske skilter.

Men litt nedi gaten
begynner barn å rope etter oss.

De damene er fra Norge.

Vi stopper ikke, men drar videre
til fylkeshovedstaden Targu Jiu.

En by med vel 100 000 innbyggere.

De fleste tiggerne forteller
at de kommer fra denne byen -

- og landsbyene omkring.

Her har også politiet hovedsete.

De gjenkjenner noen av de sentrale i
bergensnettverket som småkriminelle.

Men ellers har de ikke noe på dem.

De følger samme mønster
som andre organiserte grupper.

Her i Romania er de ikke
del av noe kriminelt nettverk.

Men straks de reiser ut av landet, -

- blir de, ifølge de opplysningene
vi har fått fra norske myndigheter, -

- involvert i slike aktiviteter.

Politiet kjenner også godt
til salg av narkotiske piller, -

- stjålet fra apotek og depoter,
ment for Skandinavia.

Vi har løst noen saker her i Romania -

- der vi har
samarbeidet med norsk politi -

- for å få oppløst slike grupper.

Men det største problemet
er menneskehandel.

Det er flere personer
organisert i grupper -

- som frakter kvinner fra Romania
og andre land rundt oss til Norge.

Og utnytter dem til prostitusjon.

Han viser til en sak der jenter
ble fraktet via Portugal til Norge.

Vet du hva som har hendt
med disse jentene i Norge?

De jobber fortsatt
for den samme gruppen.

I Targu Jiu assisterer de
politi fra hele Europa.

Men sakene må etterforskes
der kriminaliteten skjer, ikke her.

Hver uke går det busser
med folk til Skandinavia.

Det gir penger til den enkelte,
men hva betyr det for samfunnet her?

Vi har stanset i en landsby
200 meter fra nærmeste skole.

Barna i familien Fota
er alene hjemme.

-De er i Norge.
-Norge?

De må klare seg på egen hånd.

De kommer ikke hjem på lenge.
Trolig først en gang etter jul.

Onkelen passer guttene,
som ikke er på skolen.

Uten mor er det ingen
som får ungene på skolen, -

- lager matpakke, legger fram klær ...

Også han har vært i Norge.

-Han solgte blader.
-Folk er folk?

Ja, Folk er folk.

Folk er folk ...

Det er et stort problem
at folk okkuperer land, -

- bygger hus ulovlig
og tjuvkopler seg til strømnettet.

Dermed betaler de
heller ikke skatter og avgifter.

I dette nabolaget prøver kommunen
å løse problemet ved å tilby -

- gratis tomt, strøm, vann og kloakk
mot at folk bidrar til samfunnet.

Vi treffer en mann.

Norge har vært
til stor hjelp for romer her.

Han vil ikke på TV, men forteller
at kommunen sliter med å lykkes.

Folk her har bygd hus
uten tillatelse fra myndighetene.

De er uten papirer og satt opp ulovlig.

Det gjelder også han selv.

Huset hans er bygd
med penger fra bladsalg i Norge.

Ja, i Trondheim.

Det er på vel 300 m2, med
overvåkningskamera og høye gjerder.

Det er verd
minst 1,3 millioner norske kroner.

Hvis inntekten hans kommer fra salg
av Folk er folk, må han ha solgt -

- 17 333 eksemplarer
til trøndere ... skattefritt.

Vi drar tilbake til landsbyen
som nettverket i Bergen kommer fra.

På veien kjører vi gjennom
nok et lite tettsted: Pitesti.

Nok et sted med mye rikdom.

For noen er tigging
et spørsmål om å overleve.

Men for mange gir virksomheten
i Nord-Europa svært mye penger.

Vi kjører inn i Bengesti.

Vi har studert
Facebook-bilder fra nettverket.

Dette huset tilhører en av dem.

Dette røde en annen.

Og dette.

Det er en liten politistasjon
i enden av landsbyen.

Vi drar for å snakke med dem.
Men en mann har fulgt etter oss.

Bulgaria?

-Nei, Norge.
-Norge ...?

-Bergen eller Oslo?
-Bergen.

-Har du vært i Bergen?
-Ja.

Vi spør om å få snakke med politiet,

Beklager, men jeg kan ikke si noe.

Vi har en pressetalsmann i Targu Jiu.

Mannen står nå og lytter og gir
inntrykk av å ikke vite hvem vi er.

-Er det mange som drar til Bergen?
-Ja, mange fra Bengesti.

Men så får han en telefon.

Jeg står med de damene fra Bergen
som vil drive oss ut av byen sin.

Så fortsetter
det hyggelige skuespillet.

Bare Skandinavia: Sverige, Finland ...

-Danmark?
-Ja.

Veldig bra folk.
For å jobbe, stjele ...

Ja!

Ryktet har løpt
foran oss, så vi drar.

På vei ut passerer vi bilen
han kom i, og tar nummeret.

Den tilhører en annen mann, nylig
dømt for vold og voldtekt i Sverige.

Vi drar hjemover og lurer på
hvor mye penger som går -

- via nettverk
fra Norge til Romania.

I Bergen er det helg
og vanlig aktivitet.

Bakmennene legger ut
stadig nye pengebilder på nettet.

De tjener millioner.

Og overfører via pengebyrå,
altså utenom banksystemet.

Det er sendt 100 millioner kroner
fra privatpersoner i Bergen -

- til privatpersoner i Romania
de siste fem årene.

På landsbasis er det ført ut
over 700 millioner kroner.

Tallene er hentet
fra Valutaregisteret.

Romania er det landet i Europa
det overføres mest penger til -

- utenom
det offisielle banksystemet.

Mye går også ut helt i det skjulte.

Og norske penger
dukker opp Romania.

De på toppen
av nettverket i Bergen blir rike.

Vi ser stadig nye menn,
og finner dem på nettet.

Hovedmennene henger tett sammen.

Vi finner også de prostituerte, -

- med bånd til bakmenn.

Disse har vært i Bergen og jobbet
for nettverket de siste to årene.

Vi teller over 100 personer.

Så var det kvinnene med skjørt og
tiggerkopp. De er ikke på Facebook.

Hvem er de?

På dagtid ...

Når kvelden kommer,
begynner et annet liv.

Én er plukket opp av en mann.

Utenfor
har venninne truffet en annen.

De opererer i flokk,
og én er lokkedue.

Hun tilbyr sex.

Man skal være rask for å ta dem
igjen og putte penger i koppen.

Hva vil de?

Det samme mønsteret en annen kveld.

Samme miljø, men andre gjenger.

De vandrer mellom
brune puber og finner en mann.

Dette mønsteret
kjenner politiet godt.

De plukker seg gjerne ut
en godt berusa, litt eldre mann -

- som de får
til å spandere noe på dem.

Opptaket har vi fått fra politiet.
Samme kiosk, en annen dag.

Én kommer inn i følge med en mann.

To følger etter.

Han er uforsiktig
når han taster inn koden.

De er flere rundt han samtidig.

Ting skjer veldig fort.

Så det er vanskelig å finne ut av.

De forsvinner,
og siden forsvant kortet.

Men det dukker opp
i en minibank litt senere.

De tar ut penger flere ganger.

Dette er måten de jobber på.

En av de andre gjengene
har funnet et nytt offer.

Til venstre står hun
som tilbød sex til forbipasserende.

Bak holder en av lederne vakt.

Her trykker de opp beløpet.

Så forsvant både lommebok og kort.
Ingen kunne bevise hvem som stjal.

Fornærmedes forklaring
er gjerne ikke veldig klar.

Og de sjøl,
når vi tar dem inn til avhør, -

- så er det ofte
at de er lite samarbeidsvillige.

Selv med ganske tydelige bilder
vil de ikke erkjenne at det er dem.

Det er tunge saker å etterforske.

De siste to år er nær 1000 rumenere
utvist fra Norge for kriminalitet.

De topper utvisningsstatistikken.

Have a nice day.
Tack så mycket.

I Bergen har vi fått oversikt over -

- mer enn 40 kvinner
tilknyttet nettverket.

Om kvelden blir det tydelig
hvordan alle henger sammen.

Hun her går mellom brune puber.

Hun møter
en av de prostituerte på torget.

Og tiggerdamen,
som alltid er like ved.

De prostituerte
er knyttet tett til nettverket.

Hun i midten har flere roller.

Vi følger henne med en kunde
og finner nok et hus, nå i sentrum.

Også her bor det flere.

Men hun er ikke bare prostituert.

Hun dukker også opp i en minibank
der en mann ble frastjålet penger.

I minibankene
dukker flere prostituerte opp.

Med tiggerdamer og gullselgere.

Rundt benken her er det samlet
kvinner med alle disse rollene.

Alt henger sammen med alt,
og det ser også Bymisjonen.

Vi er i kontakt med rumenske kvinner
og rom-kvinner. Vi deler de gruppene:

De som synlig tigger,
men også driver med prostitusjon, -

- og de som kun
driver med prostitusjon.

De som jobber med menneskehandel,
ser at rumenerne skiller seg ut.

Det er vanskelig å bistå en del
av rumenerne, for de forsvinner bare.

De er ofte utnytta
av familiemedlemmer.

Det gjør det ekstremt vanskelig.

Når man sitter der med ei mor -

- som utnytter sine to døtre, -

- hvordan får du da
døtrene til å ta imot hjelp?

Men det vanskelige spørsmålet
er hvem som beholder pengene.

De er sannsynligvis styrt,
for eksempel av en hallik.

Det er en organisert virksomhet
som drives av rumenske bakmenn.

De selger seg hver eneste dag.

I starten framsto en del som
kjærester med mennene i nettverket.

Men flere av mennene
har både kone og barn hjemme.

Likevel fortsetter jentene å bo
sammen med dem - og selge seg.

Vi prøver å få dem i tale.

Vi er journalister.
Kan vi få en prat?

Nei.

Vi prøver igjen.

Kan jeg gi deg dette?
Det er på rumensk.

Det er spørsmålene
vi gjerne vil stille deg.

Jeg vil ikke ha det.

Hei. Vi er ikke farlige,
vi vil bare prate med dere.

Ikke kamera!

De vil ikke ha ansiktet sitt på TV.

Det er flott.

Men forteller litt.

-Hun har barn hjemme.
-Mange barn?

To.

De sier de ikke har halliker eller
kjærester og beholder pengene selv.

Første gangen jeg gjorde det,
syntes jeg naturligvis at det ...

Ikke bra.

Men nå ...

-Nå er det greit?
-Det er greit.

Jeg tenker ikke på familien.

Ingenting ...

-Ingenting?
-Jeg bryr meg ikke lenger.

Mennene de bor
sammen med, venter på benken.

Eller henger i byen.
Og gjør tilsynelatende ingenting.

Utenom å tjene penger.

Dette er fra Facebook-profilene
deres, der alt ligger åpent.

Det handler om rikdom.

Og biler.

Og narkotika.

Og de hyller hverandre.

Og de hyller nettverket.

En sen kveld kjører kongen og to
venner over Danmarksplass i Bergen.

Jeg er her med milliardæren Bogdan.

Milliardæren Bogdan,
som endte opp som tigger.

Se på han.
Kanskje er han heller stormann.

Se på tiggeren som selger narkotika.

Min familie har
dyp respekt; han tjener mest.

Ja, og sjefen hans.

Vi har kontaktet beboerne
i huset pr. telefon og brev -

- og fortalt hva vi vet,
så de kan gi sin versjon.

Vertinnen vil ikke intervjues.

Hun sier hun kjenner alle i miljøet,
men ikke er involvert i det de gjør.

Hun fikk brevet for å formidle det
til kongen, prinsen, keiseren -

- og de andre beboerne.
Ingen har tatt kontakt.

En gjeng skal en tur hjem.

Her er bakmenn,
trekkspillere, prostituerte, -

- flaskesamlere og tiggerdamer.

Men de dukker opp igjen.

Noen er her på egen hånd.

Men mange er organisert i nettverk.

I Bergen.

I andre norske byer.

Og byer over hele Europa.

Hver eneste dag.

Bergenspolitiet er de i Norge -

- som har fått flest bakmenn
dømt for menneskehandel.

Distriktet har en egen avdeling som
tar alle disse sakene: Exit-gruppa.

Du er fagleder for Exit-gruppa.

Er dette et bilde du gjenkjenner?

Ja, dette er hverdagen i Bergen
og antakelig flere andre storbyer.

Andre rapporter har sagt
at ikke alle tiggere er organisert.

Men her ser vi et annet bilde.
Hva er det dere har sett?

Vi er veldig enig med dokumentaren:
Tiggervirksomheten er organisert.

Så gir jeg til en tigger,
gir jeg til det organiserte miljøet?

Ingen fattige har kapasitet til
å ta seg fra en landsby i Romania -

- til Bergen for å tigge
til seg selv og familien.

Alt koster penger:

Transport, mat, bolig.

Så det er ikke mye tiggeren
sitter igjen med i fortjeneste.

Men noen er kanskje ikke organisert.

Når politiet vet at dette skjer,
hvorfor får dere ikke stanset det?

Vi har gjort bra forsøk.

Vi har flere straffe- og utvisnings-
saker vedrørende rumenske kriminelle.

Men tilstrømningen er så stor
at vi ikke klarer å håndtere alt.

Det er stor utskiftninger
av personer og kjøretøy.

De forflytter seg
over landegrenser og bygrenser.

Brennpunkt har funnet ut
at det er et organisert nettverk.

Hvorfor gjør dere ikke noe med det?

Politiets utfordring
er å bevise dette.

Vi må ha mer enn bilder av penger.

Politiet vet at dette skjer.

Hva skal man gjøre
for å få slutt på det?

Man kan slutte å gi til tiggere
og støtte organisert kriminalitet.

Slutte å kjøpe seksuelle tjenester.
Det styres av tilbud og etterspørsel.

Går etterspørselen ned, forsvinner
tilbudet av jenter på gatemarkedet.

Norge og Norden er lukrative land
for borgere fra Romania og Bulgaria.

De vil gjerne hit
for å få et bedre liv.

I Stavanger klarte de
å knekke ett nettverk.

Nå popper det opp igjen.
Skal man bare gi opp?

Det kan vi ikke. Vi jobber på
for å avdekke kriminell virksomhet.

Men det virker ikke.
Hva skal man gjøre?

Det er viktig
med godt internasjonalt samarbeid.

Kanskje fokusere på å bidra mer -

- til oppfølging av de fattige
i Romania og Bulgaria.

Gjennom etterforskningen
kjenner du det området godt.

-Kan du beskrive hva du har sett der?
-Tenk deg ei jente på gata i Bergen.

Kanskje gift da hun var 11-12-13,
fikk barn da hun var 14-15-16.

Gjerne analfabet, avslutta
skolegangen da hun ble tvangsgifta.

Hvilke andre inntjeningsmuligheter
har den lille familien i Romania? Få.

Så jenter med barn Romania, ender
ofte på gata i Norge for å selge sex.

Mange jenter har sagt at selv om de
må betale halvparten til halliken, -

- kan de sende penger til familien
så barna har mat og mora medisin.

Det er vanskelig
å få snakka med jentene -

- og få slutt på problematikken,
for den er fattigdomsskapt.

Takk for at du kom.

Våre reportere ønsket å se
hvor disse jentene kommer fra.

I Bulgaria traff de bl.a. Lydia.

I denne landsbyen er nesten
alle jentene solgt som ung brud.

Men Lydia på 16
drømmer om et bedre liv.

De andre er ikke
interessert i å lære å lese og skrive.

Men det er jeg.

Derfor skiller jeg meg ut.

Jeg vil kunne lese og skrive.

Hun finner en kjæreste via nettet.

Vil han virkelig gi henne
en lykkelig fremtid i utlandet?

Han har vist meg kjempefine bilder.

Bli med på en reise inn
i menneskehandlernes rike.

Hallo. Vi kan ikke reise hjem.
Jeg kommer til å dø eller tørne her.

Jeg må avslutte; det er folk her.