Copyright (C) NRK

I kveld skal det handle om
sørafrikansk vin som selges i Norge.

Jeg har med meg kommunikasjons-
direktøren for Vinmonopolet.

Før vi ser filmen:
Når jeg skal kjøpe vin, -

- hvor sikker kan jeg være på at
den er produsert på en trygg måte?

Vinmonopolet arbeider iherdig med
å sikre at vinen er etisk forsvarlig.

Hva sier de etiske reglene?

At produktene skal være produsert
på en etisk forsvarlig måte.

"Bitre druer" er laget av
vår kollega i Danmark.

Det har skapt mye debatt
i Sverige, Danmark og Sør-Afrika.

Norske tekster:
Annette Grasmo Bergman

Vinens vei til bordet
er ingen enkel reise.

Det er en reise preget av
undertrykkelse og fattigdom -

- som innebærer mange
utfordringer for arbeiderne.

Siden 1994 har det blitt verre.
Etter apartheiden ble det verre.

Mer enn én million arbeidere har blitt
kastet ut fra sørafrikanske gårder.

Holdningen er fortsatt: "Du er
mindre verdt, og du er min arbeider."

"Gjør som jeg sier."

Jeg drømmer om
det samme som alle andre.

Å ha en bil og
et skikkelig hjem med en kone.

En skikkelig jobb og en lønn -

- som sikrer familien min.

Ofte blir arbeiderne nektet
grunnleggende arbeidsrettigheter.

Retten til å snakke med sjefen din
og være med i en fagforening.

Retten til å kreve overtidsbetaling.

Når duken legger seg
over Taffelberg i Sør-Afrika, -

- er det ifølge legenden en kamp
mellom det gode og det onde.

I vinprovinsen Western Cape
utspiller det seg en annen kamp.

De skandinaviske forbrukerne
er begeistret for den billige vinen.

Importen stiger stadig.

Siden 2006 har importen
av sørafrikansk vin -

- steget med 78 % i Danmark.

I Sverige er sørafrikansk vin
den tredje mest solgte vinen.

Mer enn 50 millioner liter vin
fra Sør-Afrika nytes i Norden.

Vi reiser til Sør-Afrika for
å se om vinen som vi kjøper, -

- er produsert under gode forhold
for arbeiderne og miljøet.

De holder øye med oss.

Når vi skal på vår
tredje reportasjereise i Sør-Afrika, -

- sendes denne beskjeden til
over 130 aktører i vinbransjen.

"Advarsel: Vi har fått vite at en mann
og en kvinne besøker vingårder."

"De stille uetiske spørsmål til
arbeiderne og vinkler det negativt."

"Unngå dem så godt dere kan."

Mellom klokka seks og halv sju
hentes hundrevis av vinarbeidere -

- i utkanten av Robertson, som ligger
150 kilometer nord for Cape Town.

Mange av dem
bodde tidligere på vingården.

Nå bor de i slumbyer
langt unna vingården.

Andre er migrantarbeidere fra
naboland som Lesotho og Zimbabwe.

Ifølge loven har arbeidere rett til
å melde seg inn i en fagforening.

Alle har krav på fastsatt minstelønn
og et trygt og sikkert arbeidsmiljø.

Eierne av vingårdene skal følge
en rekke etiske og sosiale krav -

- som skandinaviske
forhandlere har stilt.

"Innen etisk handel stiller vi
en rekke overordnede krav" -

- "som skal etterleves av
alle Coops leverandører."

Hvis de gjør noe feil eller ikke følger
reglene, går vi i dialog med dem.

Vi kutter dem ikke ut,
det kunne vi ha gjort.

Vi ønsker utvikling gjennom dialog.

Vi sier hva som må til for å løse det,
og så skal de forplikte seg til det.

Hvis de fortsetter å gjøre feil,
så kutter vi dem ut.

En av organisasjonene som jobber
for nordiske forhandlere, heter Wieta.

De skal sørge for
en etisk og bærekraftig produksjon.

Knapt halvparten av de
3300 vinprodusentene i Sør-Afrika -

- har underskrevet på at de vil
overholde Wietas etiske regler.

Da får de dette merket på vinen,
men bare hvis de overholder reglene.

Det er en kontrakt
som vinprodusenten må undertegne.

Betingelsene i kontrakten
går tydelig fram.

Hvis de forsømmer seg,
er de ikke berettiget til å bruke merket.

I Sør-Afrika bor mer enn 100 000
arbeidere på selve vingården, -

- langt fra offentlighetens søkelys.

Vi vil sjekke hvordan de har det,
men flere vingårder sier nei.

"Ditt ønske om å få adgang til
Leeuwenkuil er herved avvist."

"Det er en kriminell handling
å gå inn på privat område."

"W. Dreyer forbeholder seg
retten til å saksøke dere."

Vi får vite om alvorlige brudd på etiske
regler og lovbrudd hos Leeuwenkuil.

Derfor kommer vi på uanmeldt besøk.

Leeuwenkuil er en av vingårdene som
leverer vin til det nordiske markedet.

Slik presenterer eieren, Willie Dreyer,
seg selv og familien på gården.

Bildet stemmer ikke overens med
hvordan arbeiderne der har det.

Vi har brukt små, diskré kameraer
for å kunne dokumentere forholdene -

- på den private vingården.

Av hensyn til arbeidernes sikkerhet
har vi valgt å skjule identiteten deres.

Jeg har jobbet hos
Leeuwenkuil i 15 eller 16 år.

Jeg jobber på vingården.
Vi får 105 rand om dagen. (64 kroner)

Har du sagt fra at minstelønnen
er på 128 rand? (78 kroner)

Vi må ta til takke med det vi får.

Det som den kvinnelige arbeideren
forteller om, er ulovlig underbetaling.

Mennene sier det samme.

Du jobber tolv timer om dagen?
Og for det får du 130 rand? (79 kroner)

Ja. Ja.

-Ingen overtidsbetaling?
-Nei.

Kanskje det er derfor eieren
ikke vil ha besøk av journalister?

De vil ikke at du skal avsløre løgnen,
for du vil oppdage enda mer.

Menneskene framstår som slaver.

Vi har fått tak i lønnsslipper
til arbeiderne på Leeuwenkuil-gården -

- som vi viser nestlederen
i fagforeningen CSAAWU.

Her er det et fradrag på 80 %.

Fradraget er
et brudd på sørafrikansk lov.

Fradragene på bolig og elektrisitet ...

20 % hvis man kjøper mat
og har andre utgifter ...

Det skal ikke overskride 20 %.

Vi vil intervjue ledelsen på gården,
men de vil ikke snakke med oss.

"Vi vil ikke uttale oss
om udokumenterte påstander."

Direktøren viser til
at vingården er godkjent av Wieta.

Han vil ikke diskutere
arbeidsforholdene med journalister.

Direktør Kobus De Kock hos
Leeuwenkuil har skrevet til meg -

- at alle arbeiderne hos Leeuwenkuil
har lov til å snakke med hvem de vil.

Det er en stor løgn.
En stor løgn.

Jeg vet hvor mange arbeidere
som har fått avskjed fra Leeuwenkuil.

Da arbeiderne hos Leeuwenkuil
ville møte fagforeningen, -

- var ikke bare eieren innblandet.
Politiet skal også ha blitt tilkalt.

Vanligvis når vi vil inn på gården, -

- pleier eieren å stenge porten
og komme med trusler.

Sist gang ringte han politiet.

Når han ser meg, ringer han politiet,
og de følger etter meg.

Systembolaget og nordiske oppkjøpere
kjenner godt til Leeuwenkuil.

I flere år har Systembolaget
inspisert gården.

Så sent som i mars 2016
var hele ledelsen hos Systembolaget -

- på besøk på Leeuwenkuil gård.

Det gikk tilsynelatende
over all forventning.

Dette skriver visedirektøren
hos Systembolaget:

"Jeg vil uttrykke stor takk for at dere
tok imot oss da vi var i Sør-Afrika."

"Vi setter pris på dialogen og lyttet
med stor interesse til presentasjonen" -

- "av Leeuwenkuil
og arbeidet med bærekraft."

"Vennlig hilsen Marie Nygren."

Jeg synes e-posten
er både høflig og hyggelig.

Et møte kan jo være en positiv
overraskelse selv om det er misforhold.

Det er derfor vi drar til Sør-Afrika.

Visedirektøren drar til land som
Sør-Afrika fordi det er problemer der.

De hos Systembolaget
er enten blinde eller døve.

De verken ser eller hører
hva som skjer hos Leeuwenkuil.

Dette er lovlige lønnsslipper.
De er lovlige i henhold til loven.

Dette er brudd
på sørafrikanske lover.

Dette er brudd
på Wietas etiske regler.

Dette er brudd på
Systembolagets etiske retningslinjer.

Jeg vet ikke om dette er ulovlig.
Det må vi se nærmere på.

Leeuwenkuil er godkjent av Wieta og
bransjens arbeidsgiverorganisasjoner.

Leeuwenkuil-vinen og andre eksport-
viner fra Sør-Afrika har dette merket.

Hos Wieta framgår det
at vinen fra Leeuwenkuil er -

- rettferdig når det gjelder
arbeidstakerrettigheter.

I stedet for å straffe en vingård
som har brutt de etiske reglene, -

- skal man "snakke om det".

Når Wieta er i en meklingsprosess ...

Hvis vi f.eks. oppdager et brudd på
en gård og vil undersøke det,-

- må produsenten og interessenter
som er involvert i hendelsen, -

- være med på en meklingsprosess,
som er en utviklingsprosess.

Alle interessentene
prøver å løse det aktuelle problemet -

- og finne ut hva årsaken er,
og gjenopprette forholdet på gården.

Etter at vi har fått tak i lønnsslippene
fra Leeuwenkuil-gården, -

- møter vi igjen Linda Lipparoni.

Dette er svært alvorlig,
og vi må ta det opp.

Jeg er glad for at vi har kopier,
for dette må vi ta opp med Leeuwenkuil.

Innen vindyrking bruker
man ofte plantevernmidler.

I perioden september til januar
brukes det mange plantevernmidler.

-Hvor ofte sprøyter du hvert år?
-Vi sprøyter fra september-oktober.

-Vi gjør det kanskje seks-ni ganger.
-Seks til ni ganger.

Det er gift som er lagd for
å drepe ugress eller insekter.

Det er ulike nivåer av gift.

Problemet med plantevernmidler er at
vi skjønner den kortsiktige virkningen, -

- men ikke den langsiktige påvirkningen.

Mange av plantevernmidlene i
Sør-Afrika er forbudt å bruke i Norden.

På vår reise ser vi ingen arbeidere
som er beskyttet mot kjemikaliene.

Ifølge loven skal alle som jobber med
plantevernmidler, bruke beskyttelse.

Masker, støvler og så videre.

Shirley Davids, som er
lokal rådgiver for CSAAWU, -

- mener plantevernmidlene
er årsaken til sykdommer.

Helsen blant folk er ikke bra.

De sprøyter med plantevernmidler.

Traktoren sprøyter på den ene siden,
og folk jobber på den andre siden.

Jeg vet om en kvinne
som har plager pga. det.

Det ser ut som brannskader.
Huden faller av. Hun blir rosa av det.

Hvis du ikke jobber i trygge omgivelser,
vil du bli utsatt for det.

Du kan få akutte
og langvarige problemer.

Svimmelhet er et kjent symptom
for en bestemt type plantevernmiddel.

Organofosfater som klorpyrifos
brukes i stor utstrekning.

Klorpyrifos er forbudt å bruke
i matproduksjon i Skandinavia.

Arbeidsgivere i Sør-Afrika er forpliktet
til å følge opp arbeidstakerne.

De skal se til at de har fått opplæring
og forstår hva de gjør.

The Occupational Health and Safety Act
er tydelig, men vanskelig å håndheve.

Leslie London mener
myndighetene ikke er grundige nok.

Arbeidsdepartementet drar nesten aldri
ut på inspeksjon, så sant ingen dør.

Har dere fått opplæring
i å bruke dette?

Ingen opplæring.

Hos organisasjonen Wieta
er det ikke lov -

- å bruke plantevernmidler uten
opplæring og sikkerhetsutstyr.

-Gjør du jobben din godt nok?
-Det er et veldig viktig spørsmål.

Grunnprinsippene hos Wieta er
at uavhengige organisasjoner -

- og fagforeningene i området
har en svært viktig rolle.

De er våre øyne og ører.

De må fortelle oss om lovbrudd
og dårlige arbeidsforhold.

Jeg vil vite hvilke gårder dette gjelder,
for vi kommer til å følge dem opp.

Men vi må ha tilbakemeldinger.

Ofte føler ikke arbeiderne seg
trygge nok til å gi oss tilbakemeldinger.

Når innhøstingen er i gang,
ser man fast ansatte -

- side om side med migrantarbeidere -

- fra land som Lesotho,
Zimbabwe og Tanzania.

De fleste migrantarbeiderne
bor som Thaolang fra Lesotho.

Hun har smurt seg med en tykk krem
som hun mener beskytter henne.

Jeg beskytter huden mot
plantevernmidler på gården.

Det er ikke pga. sola.

Jeg bruker det for å beskytte meg.

Mange av de andre arbeiderne
blir påvirket av plantevernmidlene.

Vi får allergier og utslett.

-Hvor mye får du i uka?
-200 eller 300 rand. (122-183 kroner)

Hvis vi deler opp 300 rand,
blir det 60 rand per dag. (37 kroner)

-Vet du at det er under minstelønn?
-Nesten alle får betalt per stykk.

Jeg vet det er ulovlig,
men hva kan jeg gjøre?

Det er hardt arbeid.
Jeg må jobbe raskt for å tjene 60 rand.

Et økende antall migrantarbeidere
som er desperate etter jobb, -

- presser lønnen
under den fastsatte minstelønnen.

De fleste får mindre enn tre kroner
i timen, forteller James fra BAWSI.

Migrantarbeiderne får
55 rand per dag. (34 kroner)

-Hva ligger normallønnen på?
-Den er på 120 rand. (73 kroner)

Hos Wieta er man klar over
problemene med sosial dumping.

Når det gjelder dagens lovgivning, -

- foregår det en diskusjon.

Det skjer mye utnyttelse, særlig blant
de sårbare arbeidstakerne, dvs. kvinner.

Jeg heter Francina.
Jeg er 23 år.

Det var vanskelig i Lesotho.

Jeg slet i Lesotho.

-Var det ingen jobber?
-Nei.

Francina er tilknyttet et privat firma
som finner ulike jobber til henne.

I likhet med de fleste
migrantarbeiderne som vi møter.

-Har du familie i Lesotho?
-Ja. Familie og barn i Lesotho.

Jeg savner dem masse.

Jeg savner særlig barna mine.

Dette er en av de mest
populære vinene fra Sør-Afrika.

Robertson Winery er blant de største
eksportørene av vin fra Sør-Afrika.

Overalt i Norden kan man
finne vin fra Robertson Winery.

De enorme mengdene druer kommer
fra 35 mindre vingårder i området.

Alle er medeiere i
kooperativet Robertson Winery.

Vinene fra Robertson Winery
er godkjent av Wieta -

- som bærekraftig
og etisk korrekt produsert vin.

Dette er vingården La Colline, en
av Robertson Winerys leverandører.

Jeg heter Sarah Windvogel,
og jeg jobbet for La Colline i 20 år.

Da vi ble med i fagforeningen
og streiken startet, -

- skulle vi ikke være
fagforeningsmedlemmer.

Vi ble med likevel, og det var da
konflikten med eieren startet.

I et brev sendt til
Systembolaget i 2013, -

- varslet Ethical Wine Trade Campaign
at ikke alt sto rett til på La Colline.

Jeg heter Samuel Windvogel.

Jeg bodde og arbeidet
på La Colline i 27 år.

Vi møttes der,
og etter hvert flyttet hun inn.

Vi giftet oss der.

Jeg ble født på gården,
og det ble barna våre også.

Vi oppfostret barna der
og sendte dem på skole.

Og vi giftet oss på gården.

Eieren behandlet oss som svin,
så jeg ble med i fagforeningen.

Men eieren likte ikke det. Han ville
ha vekk alle fagforeningsmedlemmer.

I dag bor Sarah og Samuel Windvogel
i utkanten av byen Robertson.

Den buska. Den der borte.

Det er toalettet mitt.

-Sånn ser huset mitt ut.
-Hvor mange bor det her?

Fem pluss to. Sju.

-Sju personer i dette huset?
-Ja.

Her bor det fem personer.

-Har dere innlagt vann?
-Ikke noe vann.

Bare vann i de tre der.

Vi lager maten her.

Eieren av La Colline-gården
vil ikke være med i programmet, -

- men han fastholder at ingen
har blitt kastet ut av boligene sine.

Under apartheid-regimet bodde
de fleste arbeiderne på vingården.

Etter det demokratiske valget
i 1994 innførte man en reform -

- som påla vingårdeierne å ta ansvar
for arbeidernes bo- og arbeidsforhold.

Som et mottrekk ble mange oppsagt,
men fikk oppdrag som løsarbeidere.

Uten rett til en bolig.

Senere ble det innført en lov
som ga arbeiderne som har bodd -

- på en gård fra før 1997,
borett resten av livet -

- hvis de hadde jobbet på gården i mer
enn 10 år, var over 60 år eller utslitt.

La Colline er godkjent av Wieta.
Ifølge Sarah har Wieta besøkt gården.

Zandra kom sammen med
Wieta og en annen gjest.

Jeg var opptatt med
å lage mat over flammene.

Hun spurte hvorfor jeg gjorde det ute.
Jeg sa vi ikke hadde elektrisitet.

Den utenlandske mannen ville
se huset mitt, men det likte de ikke.

Mannen så på kjøkkenet og toalettet
og spurte hvordan vi kunne spise der.

Jeg fortalte at vi hadde vært
uten elektrisitet i seks måneder.

Trevor Christians var med på
å danne fagforeningen CSAAWU.

Han har vært generalsekretær i sju år.

Han forteller
at nordiske oppkjøpere vet -

- at vinprodusentene bryter
loven og etiske regler.

De vet det.
Det er flere som har fortalt dem det.

The Human Rights Watch
og ILO har fortalt det.

Myndighetene har fortalt det.

De kjenner godt til forholdene
hos flertallet av sørafrikanske gårder.

Vi ser at det blir bedre.

Systembolaget er veldig
til stede i Sør-Afrika.

Vi har personer der regelmessig
fordi det er et risikoland.

Det går ikke raskt,
men i riktig retning.

Hvis vi oppdager at en produsent
eller en svensk importør -

- ikke ønsker å forbedre seg,
er vi ikke redd for å si opp avtalen.

-Dere har ikke gjort det så langt.
-Nei, for vi ser forbedring. Det er viktig.

Fagforeningen Sikhula Sonke,
som primært organiserer kvinner, -

- og som har deltatt i Wietas merke-
ordning, har advart Systembolaget.

Johan Larsson er sørafrikansk
oppkjøper for Systembolaget.

Han er representanten som
kommer hit tre til fire ganger i året.

Han kjøper vin og smaker på
nye viner for det svenske markedet.

De hører ikke på oss.
Det er ingen ...

Vi snakker og snakker, men det blir
ikke gjort noe fra Systembolagets side.

Verken Johan Larsson
eller direktøren hos La Colline -

- som leverer vin til Robertson Winery,
vil medvirke i programmet.

"Intervju er ikke mulig."

"Vi tar avstand fra falske beskyldninger
og har ingen flere kommentarer."

Deneco Dube er tidligere vinarbeider.

Nå prøver han å organisere
arbeiderne i nærområdet.

På mange gårder
liker ikke eierne fagforeninger, -

- selv om det er
en rettighet for arbeidstakerne.

Når arbeiderne blir med i fagforeningen,
må man ifølge loven -

- sende en liste over
fagforeningsmedlemmer til gården.

Ifølge loven har de 30 dager på seg.

I løpet av de 30 dagene
ser de etter lederen -

- eller den som snakker
på vegne av arbeiderne.

Selv om det er urettmessig,
blir han sagt opp.

De tror at om de fjerner lederen,
så vil resten smuldre opp.

Hos Wieta henviser man
til at det er vingårdene -

- som har ansvaret.

Hver gård og hver vinprodusent
er forpliktet til etisk handel.

En organisasjon kan ikke bli holdt
ansvarlig for det som skjer på gårdene.

Wieta er en tannløs organisasjon.

Det har kommet mange klager til Wieta,
så langt tilbake som for sju år siden.

Wieta er sjefenes talerør.
Wieta er ikke der for arbeiderne.

Wieta er ikke nøytrale.
Wieta kjemper ikke for etiske regler.

Det eneste Wieta gjør,
er å nekte for det eierne driver med.

Ikke langt unna La Colline
ligger vingården Eilandia.

De leverer også druer
til Robertson Winery.

Kontrollorganet Wieta har gått god
for at arbeidsforholdene er i orden.

Vi begynner å ane et mønster.

-Brukte du maske og hansker?
-Masken var så ubehagelig.

Det blir veldig varmt.

-Ble du noen gang syk?
-Kløe, tett i brystet og pusteproblemer.

Klager man på drikkevann eller lønn,
får det personlige konsekvenser.

Jeg tok opp noe jeg syntes var galt.

Det var problemer
med vannet på gården.

Vi må respektere hverandre.

Eieren må respektere meg
slik jeg respekterer ham.

Han sa at hvis jeg ikke
ville gjøre som han sa, -

- kunne jeg finne meg noe annet
å gjøre og dra fra gården.

Edwins kollega forteller
at han fikk sparken -

- fordi han ville ha overtidsbetaling.

Jeg hadde ansvaret for vanning
på Eilandia gård.

Edwin og jeg streiket ikke, -

- vi ba bare om overtidsbetaling.

Det var alt.
Eieren avskjediget oss.

En representant for Robertson Winery
sier at arbeiderne ikke fikk sparken -

- fordi de krevde overtidsbetaling
eller meldte seg inn i en fagforening.

De ble sagt opp i henhold til
reglene i sørafrikansk arbeidsrett.

Fagforeningene tegner et dystrere
bilde av arbeidsforholdene på gårdene.

De sier apartheiden er borte, men på
landsbygda er det fortsatt apartheid.

Det skjer fortsatt overgrep
og motarbeiding av fagforeninger.

Vi har fortsatt fryktelige sjefer
som behandler folk som slaver.

Vi ser fortsatt holdningen
at arbeidere er mindre verdt.

"Gjør som jeg sier."

Folk kan ikke ta noen for
at de sier at noe er galt.

Hvis man sier at noe er galt,
må man kjenne til rettighetene sine.

På en gård kan man ikke gjøre det.

Hvis du gjør det,
får du sparken.

De sier: "Du snakker om politikk,
kom deg vekk fra gården min."

Du må bare gjøre som de sier.

Hos organisasjonen TCOE, som jobber
for å gi utdanning til de fattigste, -

- beskriver Mercia Andrews
vinens vei fra jord til bord.

Vinens vei til bordet
er ingen enkel reise.

Det er en reise
preget av undertrykkelse.

Det er en reise preget av fattigdom ...

Det er en reise som er ...

Det innebærer mange
utfordringer for arbeiderne.

I mange tilfeller er
de fratatt et sosialt liv.

De bor i fjerntliggende områder.
Det er ingen kollektivtransport.

De kan ikke gjøre noe
i helgene eller om kvelden.

Som å dra på kino. Grunnleggende
sosiale sysler er en utfordring.

Så er det lønnen; de tjener småpenger.
De overlever knapt.

Vi møter "Margareth",
som er seks måneder på vei.

I Sør-Afrika er det også ulovlig
å si opp en kvinne fordi hun er gravid.

Da han kom til gården, -

- sa han at kvinnene
ikke gjorde en god nok jobb.

Vi plukket ikke nok druer.

Hvis vi ikke kan jobbe skikkelig,
må vi dra hjem.

Jeg sa at jeg var gravid
og ikke kunne løfte tunge ting.

Da sa han at jeg kunne bli hjemme.

Da kontrollorganisasjonen Wieta
besøkte Eilandia, -

- fokuserte de bare på forbedringene.

Arbeiderne sa
det hadde skjedd store forbedringer.

Det de tidligere hadde klaget på,
var blitt tatt tak i.

De følte at kommunikasjonen fungerte.

Det var de tilbakemeldingene vi fikk.

En mann ble avskjediget
fordi han sa ifra til eieren.

Han sa at drikkevannet var skittent.

Det nevnte ikke arbeiderne.

Vi spurte om
det var noe de ville ta opp.

Det var derfor utvalget snakket
med arbeiderne. Det ble ikke nevnt.

Han avskjediget mange arbeidere.
De klaget på skittent vann.

De sa fra om mangler
ved helse og sikkerhet.

Han ba dem klage,
men han lurte dem.

Han lurte arbeiderne
og truet dem og sa dem opp.

Hvordan er det mulig at en person
som ikke tillater ytringsfrihet, -

- og som bryter med
etiske retningslinjer, -

- fortsatt leverer til Robertson Winery?

Vi prøver å få kontakt med eieren
av Eilandia, Mechau Viljoen, -

- men han har ikke svart.

Dagrofa er Danmarks 3. største matvare-
kjede og selger vin fra Robertson Winery.

Vi har lagt fram kritikken mot
Eilandia og La Colline for Dagrofa.

De vil ikke stille opp til intervju,
men har sendt oss en e-post:

"Dagrofa vil naturligvis at
leverandørene skal overholde regler" -

- "som står i samarbeidsavtalene."

"Vi setter i gang en
tredjepartsundersøkelse" -

- "og vil øyeblikkelig stoppe innkjøp
av vin fra Robertson Winery."

"Når resultatet av undersøkelsen
foreligger, vil vi avgjøre" -

- "hvorvidt vin fra Robertson Winery
vil inngå i sortimentet i framtiden."

Til tross for importstopp var det
fortsatt vin fra Robertson Winery -

- i de Dagrofa-butikkene vi besøkte
etter at vi fikk e-posten.

Vi besøker enda en vingård som
leverer vin til Coops Fakta-butikker.

En av leverandørene til Simonsvlei
er vingården Firwoods.

Vi treffer arbeidere som forteller om
nedslitte hus og stengte toaletter.

De må bruke vinmarkene.

Du bryr deg ikke?

I forrige uke var Wieta her.

Vi fortalte dem om problemene,
men de kom ikke tilbake.

Vi har ingen toaletter.

-Besøkte de dette huset?
-Ja, bare dette.

Wieta var der på helseinspeksjon.
De var inne i ett hus.

De snakket med to arbeidere.
De var der i seks minutter.

-Hvem fortalte deg det?
-Arbeiderne.

Det er store avvik.

Hvordan kan en inspeksjon
kun vare i seks minutter?

Den varte ikke i seks minutter.
De undersøkte flere hus.

-Det er store avvik på husene.
-Hva skjer nå?

De må reparere dem.

Den siste kontrollen var i vår.
Vi sjekket alle de tre leverandørene.

De to største ble godkjent,
og den ene hadde noen mangler.

Vi har skrevet en avtale om
hvordan de skal løse det.

Fra høsten 2017 skal de være godkjent.
Også underleverandørene.

-Dere har ikke sett noen store mangler?
-Det kan godt skje.

Hvis det er få mangler året etter,
er det greit.

Er det fortsatt store mangler,
stopper festen.

Vi ønsker å påvirke utviklingen i land -

- der forholdene er annerledes
enn i Danmark, i en positiv retning.

Vi har sendt detaljerte spørsmål til
vingårdene som omtales i programmet.

Ingen av eierne
har ønsket å stille opp.

Vi drar til Robertson Winery for
å snakke med direktør Bowen Botha.

Han har fått
spørsmålene på forhånd.

Vi kommer med kraftige beskyldninger
mot Robertson Winery.

Det er viktig at Robertson Winery
får muligheten til å uttale seg.

Bowen diskuterte det
med medlemmene i går.

Du bør snakke med ham.

Til slutt får vi hjelp.
Linda Lipparoni ser til at vi får møte -

- direktør Bowen Botha og eksport-
direktør Geoff Harvey hos Wieta.

Men det går ikke som planlagt.

Vi vil ikke snakke foran kamera.

Vi kan snakke om
prosessen og slike ting.

Men ikke foran kamera.

-Jeg fikk vite at du ville stille til intervju.
-Nei.

-Kan du skru det av, Lotte?
-Jeg filmer ikke.

Du vil sette hele bransjen i et dårlig lys.
Det er det du vil.

Direktørene vet
at vi har snakket med arbeidere -

- som har fortalt om ulovlige
oppsigelser, skittent drikkevann -

- og farlige arbeidsforhold.

Vi kan ikke si navnene
i frykt for oppsigelser.

Du tar feil.
Vi har bevis som ikke du har.

Du kommer med beskyldninger
du ikke har bevis for.

-Du skal få bevis.
-Kan du si det foran kamera?

Du gjør undersøkelser uten
å gi oss mulighet til å si sannheten.

Kan du si det foran kamera?

Jeg vil ikke ta deg i den skitne
hånda di. Du er motbydelig.

På møtet med sjefene fra
Robertson Winery og Vinimark -

- deltok også Wietas
direktør Linda Lipparoni.

Like etter fikk vi denne e-posten:

"Vi er sjokkerte over
det som skjedde på fredag," -

- "og forferdet over hvor respektløst
du og din kone ble behandlet" -

- "av Harvey og Botha."

Den harde tonen under møtet
får styret i Wieta til å reagere.

Det viser e-poster
vi har fått tilgang til.

Mzukisi Mooi, som er direktør for
Centre for Rural Legal Studies, skriver:

"Kjære dere. Jeg er overrasket
og rystet, for å si det mildt."

Styret i Wieta
består av ni personer.

Fire representerer arbeidersiden.

De fem andre kommer fra vinbransjen.

Nestlederen Donald Mouton
representerer vinprodusentene.

Han blander seg også inn i debatten.

"Kjære dere. Hyggelige samtaler
med Systembolaget" -

- "forbedrer dessverre ikke
situasjonen for mange arbeidere."

"For meg virker det som moderne
slaveri praktiseres på mange gårder," -

- "og at arbeiderne anses
som arbeidsgiverens 'eiendom'."

Også daværende styremedlem
Henriette Abrahams svarer:

"Dette er et klart tilfelle
av makt-ubalanse," -

- "der produsentene tror Wieta
er deres markedsføringsverktøy."

En del av styret i Wieta
stiller altså spørsmål ved egen innsats.

Likevel sier Wieta utad -

- at arbeiderne behandles bra hos
Robertson Winerys leverandører.

At arbeiderne i den sørafrikanske
vinbransjen er underbetalt, -

- utsettes for farlige plantevernmidler
og blir sagt opp, er ikke noe problem.

Vingårdene har fortsatt det
attraktive merket fra Wieta på flaskene.

Har noen vinprodusenter
eller gårder blitt ...

Har de blitt sparket ut av Wieta?
Har det skjedd?

Det har ikke skjedd
at vinprodusenter har blitt sparket ut.

Det er viktig å forstå
hvorfor vi ikke går til det skrittet.

For arbeiderne i Western
Cape-provinsen er innhøstingen ferdig.

En ny sesong venter.
Alt er som vanlig.

Importørene er på plass.
Nye viner skal vurderes.

Grensen er nådd når de ikke
forandrer på ting vi har påpekt.

Hvis vi ser det skjer forbedringer,
fortsetter vi å handle.

Vi mener det er best
for å få en varig endring.

Vi har sagt fra til Systembolaget
de siste fem-seks årene.

Vi møtte Systembolaget i Sverige,
og vi møter dem i Sør-Afrika.

Systembolaget sender
til og med egne folk -

- som følger opp klager.

Det skjedde for tre-fire år siden.
Men vi ser ingen forbedringer.

Etter at Systembolagets folk var der,
gikk det fra ille til verre.

Merket som skal garantere at vinen
er produsert under ordnede forhold, -

- gjelder ikke for Suyibela.

Jeg er ung og har en framtid.

Jeg er smart
og kan reise ut i verden.

Jeg kan dra til andre land.
Jeg kan gjøre hva jeg vil.

Men vi har ingen kontakter,
så vi får ikke reist noe sted.

Derfor ender vi opp på gårder.
Jeg må tilbringe hele livet på en gård.

Jeg er fattig og gjør kroppsarbeid.
Jeg får ingenting og er fortsatt fattig.

Noen håper fortsatt på forandring.

I slutten av august 2016 streiket
arbeiderne hos Robertson Winery.

De forlangte en dobling av lønnen
som er på 2000 kroner i måneden.

Jeg mener at dere som
kjøper sørafrikansk rødvin, -

- må hjelpe til med å forandre
forholdene ved å ta etiske valg.

Dere må si
at dere bare vil drikke rødvin -

- som kommer fra
gårder og produsenter -

- som tar innover seg disse forholdene -

- og ønsker å endre livet
til gårdsarbeiderne.

De må behandle dem på en verdig måte
og ikke ta fra dem rettighetene.

Når duken igjen legger seg
over Taffelberg i Cape Town, -

- er det ifølge legenden en kamp
mellom det gode og det onde.

På denne vinen står det:

"Certified Fair Labour Practice".
Kan vi stole på det?

Det kan man kanskje ikke gjøre,
ut fra hva dokumentaren viste.

Vi trodde at sertifiseringen betød
at produsentene som har merket, -

- leverer produkter
etter Wietas etiske retningslinjer.

Vil dere fortsette å selge
produktene med merket på?

Vi kommer til å ta det opp med Wieta.
Dette synes ikke vi er noe ålreit.

-Vi ønsker ikke å lure kundene våre.
-Tar dere det vekk?

Vi kan ikke det,
men vi vil ta det opp med Wieta.

Jeg stoler jo på
at dere har gått god for denne.

Vi synes det er merkelig,
ut fra hva dokumentaren viser, -

- at dette produktet har
en sånn merking. Det vil vi ta opp.

Hvorfor velger dere å selge
Robertson- og Leeuwenkuil-vin?

Vi ble svært overrasket over
forholdene vi ser i filmen.

Det var vi ikke klar over.
Forholdene er svært kritikkverdige.

De er langt utenfor
Vinmonopolets etiske retningslinjer.

Har dere ikke god nok kontroll?

Vi er klar over at forholdene
i Sør-Afrika er krevende.

Det er stor fattigdom.

Landarbeidere i Sør-Afrika
lever under vanskelige forhold.

Det gjelder innenfor frukt
og grønt, og også vinproduksjon.

Sør-Afrika kommer høyt opp på
risikovurderingene vi gjør.

Likevel tar dere inn vin
fra Sør-Afrika. Hvorfor det?

Vi har vin fra Sør-Afrika i hyllene.

Vi gjennomfører revisjoner og
undersøkelser hos produsenter -

- for å se om forholdene er ok.
Innimellom finner vi mangler.

Da lager vi systemer.
Vi stiller krav og følger opp.

Vi sørger for at forholdene bedres.
Hvis ikke stanser vi salget.

Dere sier at dere
ikke visste om forholdene.

Men det kom noen rapporter i 2012.
Da undersøkte dere det.

Vi var der i 2010 og 2012.

I 2012 gjennomførte
den norske importøren -

- en revisjon hos
Robertson Winery og Leeuwenkuil.

Vi fant alvorlige forhold. De lagde
handlingsplaner for å utbedre det.

Dette ble fulgt opp.
Sakene ble lukket.

Fungerer kontrollsystemene
deres godt nok?

Man kan alltid
stille spørsmål om revisjonene.

Kommer de til bunns i forholdene?

Det er noe vi kan gjøre. Vi kan sende
tredjepartsinspektører ned dit -

- som kan prøve å avdekke forhold.

Det de finner, tar vi tak i,
og vi lager handlingsplaner.

Dere sier dere har god kontroll
ved at dere sender ned folk.

Dere har revisjoner og dialoger.
Likevel er dette overraskende.

-Hva gjør dere nå?
-Vi tar tak i det som vises i filmen.

Vi følger opp
importør og produsent.

Denne importøren
av disse produktene -

- har jobbet en tid på disse gårdene
for å finne ut mer om situasjonen.

De har levert en rapport som vi
vil ha en kritisk gjennomgang av.

Vi gjør tiltak ut fra det.

I Danmark har Dagrofa
som delvis eies av Norgesgruppen, -

- valgt å suspendere alt kjøp av
Robertson-viner inntil videre.

I Sverige sier folkehelseministeren
at han skal boikotte vinene.

-Dere skal kreve ny kontroll?
-Vi har tre virkemidler.

Vi kan utføre egne undersøkelser
om vi ikke er fornøyd med det vi får.

Vi kan stanse salg av produktene.

Og vi kan si opp importøravtalen.

På de to siste mister
vi muligheten til å påvirke.

Så lenge vi har en handel med
produsentene, kan vi stille krav.

Vi kan følge opp og sørge for
at forholdene blir bedre.

Stanser vi salget,
mister vi muligheten.

-Dere skal følge opp tettere?
-Ja.

Men hvilken reaksjon vi kommer fram
til, er for tidlig å si noe om.

Takk skal du ha.

Vi er tilbake først neste torsdag
pga. det amerikanske presidentvalget.

Da skal vi fra vin til laks.

Oppdrettslaksen
omtales som den nye oljen.

Fra den andre siden av jorden,
men veldig god.

Myndighetene vil
at Norge skal selge mer laks.

Hva gjør det med
forskernes arbeidsforhold?

Det burde gjøres mer for kysten.
Overvåke hva som skjer der.

Jeg har sagt ifra
at jeg ikke vil ta i det.

Hvis andre vil publisere det,
så får de gjøre det. Jeg orker ikke.