Copyright (C) NRK

Vi er klare for et gjensyn.
Jane vil bli en god feministjournalist.

Det krever balansegang og blottlegging.

Kat kysset ei jente. Hun likte det.
Men ikke alt det andre.

Jeg flyr til Paris for
å finne ut av det med Coco.

Sutton fikk endelig jobbtilbud.

Lønnen er litt lavere enn jeg ventet meg.

Hun måtte satse
for å få det hun ville ha.

Her er kvinnene i "The bold type".

Norske tekster: Mari Eggen

Er dette så lurt? Det er ikke noe
du finner på for å bli ferdig med Adena?

Nei. Har du på deg behå, eller?

-Det er nedslående at dere ikke ser det.
-Det spiller ingen rolle, den skal av.

-Ja!
-Ikke ja.

-Og der er de. Får vi problemer nå?
-Nei. Det er lov.

Yogabukse på date er lov.
Men man bør ikke gjøre det for det.

Det var bare én gang.
Sjekk de fyrene, de kommer til å stirre.

Skaff deg en stol. Og hei ...

Ok, jenter! Er vi klare?

Nei, jeg er ikke klar. Jeg er ikke det.

Jane. I 1986
ble sju kvinner på piknik anmeldt -

- for å vise brystet
fra og med brystvortene.

Men de vant saken. Kvinner har
slåss for å kunne gjøre dette.

Kan menn ta av seg på overkroppen,
kan kvinner også det. Sånn er loven.

Vi kan bidra i kampen for likestilling
når det gjelder bar overkropp.

Gi deg. Du skal bare vise puppene.

Der er han som leverer vann til oss.
Vil dere vise dere fram for ham?

-Det er bare pupper, Jane.
-Nettopp. Så mine blir i behåen.

Tre, to, én, gå!

-Men dere kan more dere.
-Jeg har det gøy!

-Hei! Gi plass for moteavdelingen.
-Slutt!

-Ny medarbeider i moteavdelingen.
-Gi dere!

Dette har vært plassen min i tre år.

-Og jeg går rett forbi.
-Ingen flere telefoner og kalendre.

-Ikke noe mer grønn jus.
-Ikke glem oss, da.

-God morgen!
-Rødtopp. Fra nå av må du komme tidlig.

Dette loppemarkedet
skal til Island om to dager.

Alle plagg skal merkes med nummer
og størrelse og pakkes pent.

Ja, det skal bli.

Dette sølevannet vekker meg ikke.
Jeg kjøper kaffe. Vil noen ha?

-Koffeinfri.
-Chai-te.

En americano med to suketter.
Ikke stikk av til Aruba.

Koffeinfri, chai-te, espresso
og americano med to suketter.

-Hei, hvor skal du?
-Motekrise.

-Ville du prate med meg?
-Har du stått på wakeboard?

-Nei.
-De spiller musikk kjempehøyt fra båten.

I går la du ut et bilde på Instagram
som ble fjernet. Kan jeg få se det?

Ja. Fra toppløs-aksjonen i Central Park.
Det passet med brystkreftkampanjen.

Instagram har regler
mot bilder av brystvorter.

-Jeg trodde du kjente til det.
-Ja, det gjorde jeg.

Det er diskriminerende. Menn kan
legge ut bilder av sine brystvorter.

-Du gjør fjerningen til en sak.
-Jezebell har omtalt det.

Det er en strategi som jeg liker.
Men akkurat nå må du stoppe.

Styret har tatt kontakt.

Jeg vet at det er frustrerende,
men Instagram-kontoen vår er viktig.

Vi har ikke råd til at den stenges.
Ingen flere brystvorter.

-Nei vel.
-Takk.

-Hva skal til for å bli styremedlem?
-Lite hår, avleggs dress ...

Det var alvorlig ment.
De har stoppet en brystkreftkampanje.

Jeg tror kvalifikasjonene er feighet -

- og bølle...
-...thet.

Hvorfor skal de
diktere bruken av pupper?

-Skal vi diktere bruken av testikler?
-Ikke jeg!

Alt handler om brystvorta. Trass i loven
er kvinners brystvorter forbudt.

-Jeg skal omgå det på et vis.
-Jaså? Du SMS-er altså ikke Adena?

-Hun er i Paris hos eksen.
-Du er litt av en detektiv.

-Hva er det som foregår mellom dere?
-Vi holder bare kontakten.

Vi er venner. Vi ble nesten noe annet,
men det var feil tidspunkt.

Vi skjønte
at det ikke var riktig akkurat nå.

Men du måtte forklare det
veldig omstendelig.

Jeg skal frigjøre brystvorta.
Det har ingenting med Adena å gjøre.

Du har god selvinnsikt. Foreldrene dine
må være flinke terapeuter!

-Det føles som om vi skulker.
-Vi skal hente kaffe.

Jeg liker å være ute av kontoret med deg.
Vi trenger ikke gjemme oss.

Du virker tankefull. Er alt i orden?

Jeg lurer på hvordan jeg kan
komme på god fot med Oliver.

Så han kan se
at jeg kan mer enn å hente kaffe.

Du er langt mer selvsikker enn du tror.

Det var du som sjekket opp meg.

Nei. Det var gjensidig.

Jaså? Jeg var der,
og jeg husker at du kom bort til meg.

Det er fordi når du treffer ledere,
skal du være profesjonell og hilse.

-Du var proff, ja.
-Vil du vite en hemmelighet?

Jeg skulle ikke møte Jane,
jeg var på Tinder-date.

-Din lille løgner. Du sa hun sviktet deg.
-Nei, Tinder-date.

Og jeg så han komme inn i baren
mens vi snakket sammen.

-Det var derfor jeg dro deg med meg.
-Du er god til å få det som du vil.

Ja, jeg er kanskje det.

Jeg må gå.

-Koffeinfri, chai-te, kaffe.
-Takk, rødtopp.

-Du vet at håret mitt ikke er rødt.
-Ja, men det burde vært det.

Herregud. Dagens andre krise.
Du kom for sent til den første.

-Aldri mer.
-Vi ba om å låne et smykke fra Paduano.

Fra "Rapture"-serien. Paduano mener
at jeg har gitt dem for lite eksponering.

Nå straffer han meg ved ikke
å låne ut noe. Ring andre designere.

-Hvis jeg kan få tak i smykket, da?
-Det får du ikke til.

-Men hvis jeg klarer det?
-Er du innbruddstyv?

Nei, men ... Oliver, du vil ha
det smykket. La meg skaffe deg det.

Wow. Tæl. Hvorfor er jeg ikke overrasket?

Skaff meg smykket. Men du slipper ikke
de andre oppgavene for det.

Greit. Takk, Oliver.

Jenny. Hei! Jeg har fått ny jobb.
Kan du hjelpe meg med å imponere?

Michelangelos skulpturer er feilfri,
unntatt kvinnenes bryster.

Han fikk ikke se dem. Så gammelt
er vårt schizofrene forhold til bryster.

Vi møter liknende holdninger i dag,
men vi må kjempe videre, især for helsen.

Er det noen som har en ny vinkel?

En lege sa til meg at kvinner med
riktig historie bør tilbys gentest -

- for å avdekke feil
i BRCA-genene allerede i 20-årene.

-Det er altfor tidlig.
-Hvorfor mener du det?

Hun har fått mye kritikk for preventiv
fjerning av brystene til en 20-åring.

-Det er uansvarlig.
-Det må vi finne ut av.

-Jane, dra og snakk med henne.
-Ja, men hva med Alex?

-Du er en kvinne i 20-årene.
-Det er hans sak.

Det er greit for Alex. Jeg liker at du
har en mening. Gå og still spørsmål.

Sage, hva har du?

Legen heter Elysa Hendricks.
Hun er temmelig intens.

-Jane. Vet Jacqueline om moren din?
-Jeg tror ikke det.

Det går bra.

-Lar Oliver deg ta den kjolen?
-Han vil ha Paduano-smykket.

-Du tar sjanser.
-Får jeg smykket, blir det ...

-Full landing!
-Du er ikke særlig sportsinteressert.

-Adena spiser is.
-Seriøst?

Jeg burde sett i prøverommet først.
Har dere snakket med Jane?

-Hei, Jane.
-Hva er det?

-Jeg har en avtale, jeg må stikke.
-Er det så lurt å treffe den legen?

Det går bra. Det er en artikkel.
Jeg skriver artikler.

Får jeg gå nå?

Vi tenkte at mens du likevel var der kan
du kanskje spørre om du kan ta en test?

-Det dekkes av forsikringen.
-Jeg må gå.

Har en av foreldrene BRCA-genfeil,
er risikoen 50 %.

Har du genfeil selv, øker
brystkreftfaren fra 13 % til 80 %.

La oss snakke om testing av 20-åringer.
Det virker aggressivt.

-Kreft er aggressivt.
-Noen vil si uansvarlig aggressivt.

Tallene du ga meg, gjelder hele livet.
Risikoen er mindre før fylte 30.

Hvorfor skal en kvinne i 20-årene testes?
Det kan komme nye behandlinger.

-Hvorfor gi dem unødige bekymringer?
-Svaret er forebygging.

Forebygging er
alltid bedre enn behandling.

-Hva med din familie?
-Det handler ikke om meg.

Jeg spør kvinner på gaten om det samme.
Jeg vil at de skal tenke seg om.

Jane. Hva er din familiehistorie?

-Mor hadde kreft.
-Når fikk hun det?

-Da hun var 32.
-Det er svært ungt.

Du er en utmerket kandidat til testing.
Men det vet du vel allerede.

-Hei, Jenny.
-Hei!

-Skal vi gjøre det her?
-Vi langer ikke dop.

-Greit. J. Mendel. Blå silkechiffon ...

-Den er helt nydelig!
-Og sånn må den leveres.

Jeg skal i bryllup.
Og jeg har sluttet å drikke tequila.

-Denne er til deg.
-Utrolig. Du kommer ikke i knipe nå?

Jeg sier at låsen skal repareres,
og at det skal renses.

-Jeg vet ikke hvor det er før på onsdag.
-En dag skal vi herske her i byen.

Ikke alle vil bli spart for min vrede,
men du er et unntak.

Slåss for retten til å vise brystvorta!

Pupper skal ikke være ulovlige.

Alt i boks, på vei tilbake.

Beundrer kvinner
som har stått i århundrer.

Nå fikk jeg en strålende idé!

-Brenden. Har du en fin sommer hos oss?
-Ja, det er en flott mulighet.

Så fint. Jeg vil be deg om en tjeneste.

Kan du vise meg brystvorta di?
Wow. Uten å spørre hvorfor?

Det har vært en lang sommer. Det er ikke
det rareste jeg er blitt spurt om. Takk.

Sett brystvorta fri!
Undersøk brystvorta. Sjekk dem.

-Hei. Hvordan gikk det?
-Bra.

-Hvor skal du?
-Ta bilder av menns brystvorter.

-Er det for jobben?
-Ja. Jeg redder pupper.

-Og utfordrer patriarkatet.
-Flott. Vi ses.

-Hvordan gikk det hos legen?
-Bra.

-Du kan gjerne utbrodere.
-Jeg skal renskrive notatene.

Kom hit.

-Hva foregår?
-Hennes råd er uansvarlige.

-Kvinner på 20 bør slippe å tenke på det.
-Var det vinkelen du brukte?

-Det høres ut som du var forutinntatt.
-Jeg stilte henne spørsmål.

La oss gjennomgå notatene. Det er
et delikat tema. Vi må være varsomme.

-Jeg er uenig i svarene hun ga.
-Du er ikke legen, hun er det.

-Hvis hun mener ...
-Hun mente jeg burde teste meg.

-Hvorfor det?
-Det spiller ingen rolle.

-Hvem i familien hadde det? Moren din?
-Ja.

-Jeg forstår hvorfor dette er vanskelig.
-Nei.

-Så forklar meg det.
-Herregud. Du vil at jeg skal skrive det.

-La oss ta det på kontoret.
-Hvorfor? Så du skal si at det er nyttig?

At jeg kan skrive om at mor døde
da jeg var bitte liten.

At det eneste jeg husker,
er sykehuset og den elektriske sengen.

At sykehuslukt skremmer vettet av meg.
Det skal jeg gjenoppleve for Scarlet.

-Gå deg en tur, Jane.
-Nei! Det er urettferdig!

Vi gjør alt mulig for deg,
men hva vet vi egentlig om deg?

Hemmelighetene dine?
Selvfølgelig ikke.

Nei, vi skal danse når du klapper.
Ydmyke og plage oss selv for deg.

Gå deg en tur.

-Unnskyld.
-Nå med en gang.

Hei. Gjett hvem som sitter med et smykke
verd 5000 dollar? Ikke jeg. Bare tuller.

-Jeg skjelte ut Jacqueline.
-Hva? Hvor er du?

-Jeg vet ikke. Hun ba meg gå en tur.
-Hva skjedde?

Jeg vet ikke. Hun presset på om mamma.

-Jeg flippet helt ut.
-Bli der du er. Marker på Google-kartet.

Ha det.

-Hei, hva skjedde?
-Jeg ble bare helt ute av meg.

-Det går bra.
-Hun spurte om kreftartikkelen.

Så handlet plutselig alt om meg,
og jeg følte meg presset og utnyttet.

Ikke kom tilbake til kontoret.
Møte i kveld kl. 19.

Jeg skal ikke komme tilbake til kontoret,
men skal på et møte klokka sju.

-Å herregud, jeg får sparken.
-Nei, du får ikke sparken.

Du er for flink til
å få sparken for noe sånt.

Jeg må tilbake til kontoret, for jeg har
et smykke til 5000 i lomma. Å nei!

Jeg har ikke smykket.
Det er ikke i lomma mi.

Det må ha falt ut i taxien. Herregud.

-Det er et halssmykke i en pose.
-En venn glemte noe i en taxi.

Hvis noe dukker opp,
så ring dette nummeret.

Hei, Jane. Nei, hold deg hjemme.
Kat hjelper meg, vi ordner dette.

-Å nei, du. Husker du ikke selskapet?
-Nei, jeg gjør ikke det.

Taxiforbundet sier at vi må ringe alle
selskaper, men at vi må ha taxinummeret.

-Tenk at jeg har gjort dette.
-Er det Richard som står der?

Tror du det gjelder Jane?

Kjøkkenet om to minutter.

Jeg kommer straks.

Jacqueline har ikke nevnt Jane. Jeg aner
virkelig ikke hva hun kommer til å gjøre.

-Hvor mye kostet smykket?
-5000 dollar.

Du må melde fra. De har forsikring,
selv om den gærne venninnen din ...

Hun hjalp meg, Richard.

Men hun må melde fra snart.
Man lyver ikke for et forsikringsselskap.

Det er første dag i ny jobb.
Skjønner du ingenting?

Jeg kan ikke se så dum ut.

Jeg vet ikke hva jeg skal si.
Det er et profesjonelt juridisk råd.

Det er ikke det jeg ønsker å høre nå.

Hallo?

-Hei!
-Hallo, Jane.

-Hei. Er du fra HR-avdelingen?
-Kom inn. Jacqueline venter på deg.

-Er hun her?
-Ja, vi bor her.

Jeg er mannen hennes, jeg heter Ian.
Hyggelig å hilse på deg. Kom inn. Jackie!

Gutter!
Ingen skjerm før leksene er gjort!

James. Jeg har slått av wi-fi-en.
Kom og hils pent.

-Hei, jeg heter James Carlyle.
-Jeg heter Connor Carlyle.

-Hei. Jeg heter Jane Sloan.
-Hyggelig å hilse på deg.

-Takk, gutter. Ta med dere Frida.
-Kom, Frida.

Kom og sitt.

Du ville vite mer om meg.

En ektemann, to sønner,
en hund og ingen kirke.

Jeg tar kolesterolpiller
og elsker å lage kambodsjansk mat.

Jeg har tatt cellotimer i åtte år,
men spiller fremdeles elendig.

Det er mer, men det trenger ikke jeg
fortelle deg, fordi jeg er sjefen din.

Nok om meg.
La oss snakke om deg, Jane.

Har sjekket taxiselskaper på F,
går over til G.

Mote er jammen sexy.
Olivers slave fra første dag.

Jeg er her fordi jeg har vært
borte fra kontoret det meste av dagen.

Er alt i orden?

Nei.

-Vet du hva slags behandling hun fikk?
-Jeg har aldri villet vite det.

Det forbauser meg. Vanligvis sørger du
for å ha mer enn nok informasjon.

Men ikke denne gangen.
Frykt skaper dårlig oppførsel.

Som det som skjedde i dag.
Det kan aldri skje igjen.

-Nei. Unnskyld.
-Ikke be om unnskyldning.

Du må ta kontroll over frykten. Vet du
hvorfor jeg ba deg skrive artikkelen?

Jeg syntes argumentet ditt var godt.
Ikke alle unge kvinner bør ta den testen.

Men du er ikke som alle andre.
Du trenger kontroll og mye informasjon.

Du bør absolutt vurdere å ta testen.

Ja vel.

-Hva er det?
-Jeg setter veldig stor pris på dette.

Det er mange som prøver,
men jeg synes ikke at de forstår.

Jeg trenger ikke ballonger,
sløyfer, marsjer og kreftkampanjer.

Og jeg trenger i hvert fall ikke at Kat
tvitrer "forebygging" hvert femte minutt.

Det gjør det bare verre.

Hva trenger du, da?

Jeg trenger
at alle vet hvor skummelt det er.

Det ligger antakelig mellom setene
i en av New Yorks 8 millioner taxier.

Jeg hører bare ordføreren si:
"Ikke glem sakene dine!"

-Jeg hatet det! Jeg følte meg overvåket.
-Storebror følger alltid med.

Der har vi det! Jeg må tilbake
til der taxien satte meg av. Blir du med?

-Du vet at alt er stengt nå, ikke sant?
-Jeg gikk ut av taxien der.

-Man bør ikke stjele i New York.
-Fordi det er galt?

-Og fordi det er kameraer overalt.
-Som det der?

Å, herregud. Ja!
Jeg elsker deg.

Det siste døgnet har Instagram
fjernet fire nye bilder fra Scarlet.

-Styret er bekymret.
-Det burde ikke skjedd.

Et av bildene var
av brystvorta til en statue.

Jeg brukte noen filtre på den.
Styret misliker vel ikke renessansekunst?

De andre var av mannebrystvorter.
Og de har styret ingenting imot.

Vår egen Brenden var den første.
Veldig fin brystvorte.

-Én til, og de stenger kontoen vår.
-Det kan de ikke.

-Jo, det kan de.
-Jeg prøver å få fram noe.

Og flere medier har plukket opp saken.

-Hvor mange klikk?
-31 000.

Vi har 2,1 millioner følgere
på Instagram. De kan vi ikke miste.

-Beklager, men styret lar seg ikke rikke.
-Vi forstår det, Richard. Takk.

Ja vel. Vi kan legge ut
bilder av folk som har overlevd kreft.

-De blir helt fri for brystvorter!
-Kat! Slutt!

Jeg tror ikke dette handler om helse,
men om at du skal vinne over styret.

-Kanskje litt, men ...
-Ikke noe men. Richard har rett.

Vi når mange via Instagram,
vi kan ikke få kontoen stengt.

-Jeg prøver å skape engasjement.
-Så gjør det.

Men husk på alle de unge kvinnene
som sliter med en grusom avgjørelse.

De trenger ikke
at vi maser om hva de bør gjøre.

De trenger støtte og forståelse.

Og du kjenner en av dem.

-Takk.
-Sutton!

Hvor i helvete er hun?
Hvor lang tid kan det ta å rense noe?

-Tuller du?
-Jeg kan ikke avsløre kundene mine.

Det er et renseri, ikke en strippeklubb!

Ok. Vi blir nødt til å skremme ham.

-True ham eller noe.
-Vil du true en renseri-fyr?

-Nei. Jo. Jeg er gal.
-Nei, du er desperat.

-La meg tenke litt.
-Jeg må ta denne.

Sutton.
Vi skal få tilgang til opptaket.

-Du er ikke på jobb.
-Jeg er på et renseri i 44. gate.

-Kameraet kan ha filmet taxien.
-Hva driver du med?

-Oliver tror jeg renser smykket.
-Nei, han er irritert fordi du er borte.

-Jeg må bare få sett opptaket.
-Det er ikke lurt.

Du bør komme tilbake til kontoret.
Er du der?

Jeg må gjøre dette, Richard.

-Jeg er glad du jobber her ennå.
-Jeg også.

Jacqueline sier at jeg må slutte å være
redd, det forandrer personligheten min.

Jeg vil be om unnskyldning.
La meg fullføre.

Jeg vet at jeg har presset deg.

Det er lett for meg å be andre undersøke
puppene sine, men jeg er ikke deg.

-Men du vet hvorfor jeg gjør det.
-Fordi du vil meg vel.

Jo da. Men egentlig vil jeg meg selv vel.

Jeg er egoist,
jeg vil ikke at du skal bli syk.

-Du er halve omgangskretsen min.
-Det er jammen sant.

Gjør som du vil, Jane.
Jeg støtter deg uansett.

Jeg er glad i deg.
Det er mange som er det.

Og jeg er glad i deg.

Ser du denne nøkkelen? Det står "Ikke
kopier". Du kopierte den i forrige uke.

Jeg var på date med ei gæren jente.
Hun stjal nøkkelen og kopierte den.

Jeg opplevde nesten "Farlig begjær"
på grunn av deg. Jeg kan saksøke deg.

Eller du kan la meg se på det opptaket.

Det er ikke sant at den ikke er lov
å kopiere. Det er en myte.

Jeg vil egentlig ikke,
men nå må jeg ringe advokaten min.

-Han snakker sant. Jeg googlet det.
-Hvorfor skriver de det da?

Jeg vet ikke om du kom til byen
med en drøm, men det gjorde jeg.

-Unnskyld, hva heter du?
-Max.

Jeg gjorde en feil på grunn av
et vennskap. For mange år siden ...

Kan dere holde kjeft?
Hvis dere får se opptaket, kan dere gå?

Med en gang!

Ja, taxi nummer 9U55.

Leverte han det?
Tusen takk, jeg kommer med en gang!

-De har det!
-Taxisjåfører i New York, altså!

Tusen takk. Du har virkelig hjulpet meg.
Du har gjort meg til en plageånd.

-Hei, Richard.
-Hei, Sutton.

Hvordan går det i den nye jobben?
Er Oliver streng?

-Nei da. Takk for at du spør.
-Godt å høre. Alex, ikke sant?

Ja, hei. Hyggelig å hilse på deg.

-Skal du hente tøy?
-Nei, faktisk så ...

Jeg skal kopiere en nøkkel.
To kopier av denne nøkkelen, takk.

Dette høres nok litt rart ut,
men dette var moro.

Jeg fikk panikk,
men jeg er glad du har hatt det moro.

-Helt sant. Det var legendarisk.
-Det var det.

-Er du sammen med ham? Richard?
-Nei.

-Jo. Ikke si det til noen.
-Nei da.

Men det er synd.

At du er sammen med Richard.
Hvis ikke hadde jeg kysset deg nå.

Kan du stoppe her?

Jeg vet ikke hvordan du klarte dette,
men jeg er imponert.

Tre, to, én, nå gikk det over.
Tilbake til arbeidet.

-Hva kan jeg gjøre?
-Hent turbaner hos Hermés.

-Skal jeg velge?
-Nei, jeg har gjort det. De venter.

Godt forsøk.

Hei. Kom.

-Hei.
-Hei.

Jeg fikk meldingen din.

-Er dere opptatt?
-Vi er aldri for opptatt for deg.

Kan du filme?
Det er til artikkelen min.

-Er det i orden?
-Du bestemmer.

Det kan hjelpe noen.

-Sett i gang.
-Hei. Jeg heter Jane Sloan.

Jeg er 25 år og har en sykdom.

Den heter frykt.

Symptomene er kort lunte
og dårlige avgjørelser.

Men i dag utfordrer jeg sykdommen.
Og sprøyteskrekken.

Jeg tar blodprøve for å sjekke
om jeg har en feil i BRCA 1-genet.

Jeg vet ikke hva utfallet blir, men jeg
kan fortelle at det føles bedre allerede.

-Nå er det gjort.
-Så fint.

Jeg glemte å trykke på knappen,
så du må gjøre det en gang til.

Stikk henne igjen. I rumpa denne gangen.

Ei uke senere

Jeg har fått svarene. De viser
at du har en feil i BRCA 1-genet.

-Så jeg har det?
-Nei. Du er frisk som en fisk.

Men du har en genfeil som gir
økt fare for å utvikle brystkreft.

Det er alt. Vi har flere alternativer.
Vi skal finne det som fungerer best.

Overvåking. Det vil si brystundersøkelser
med mammografi, MRI og/eller ultralyd -

- hver sjette måned
for å se etter endringer.

Dere trenger ikke
å dulle sånn, det går bra.

Det er helt sant.
Jeg er glad jeg vet om det.

-Nå kan jeg bare fortsette å leve.
-God plan.

Og hvem vet hva slags behandling
som finnes om fem år?

-Om 20 år er vi roboter.
-Helt bioniske.

-For en nydelig dag.
-Den kunne ikke vært bedre.

Er dere klare?

Jeg også. Tre, to, én.

-Det føles faktisk bra.
-Har noen tatt med solkrem?

-Skal jeg smøre deg?
-Her? Da blir det oppstyr.