Copyright (C) NRK

Fri, fri, frihet.
Vi vil ha frihet.

Vi blir fri om du liker det
eller ei, Bashar.

Revolusjonen vår var fredelig!

Ut med Bashar,
åkkesom.

Revolusjonen vår var fredelig!

Ut med Bashar,
åkkesom.

Han drepte barn
og brente ned hus.

Jeg vil ofre livet
for revolusjonen.

Takk, gutter.
Gud være med dere.

Sånn ser Aleppo ut nå.
Jeg er født her.

Jeg fikk mitt første kyss
i disse smugene.

Jeg drakk meg full sammen med
broren min på barene som lå her.

Mens jeg bodde i Norge, bodde
familien min her, men nå har de dratt.

Krigen splittet familien min,
som så mange andre syriske familier.

Nå føler jeg meg
som en fremmed her.

Jeg dro tilbake for å forstå hva
som skjedde med den arabiske våren.

For å finne ut hvorfor opprørerne
ikke har sparket Assad ned fra tronen.

Jeg håper fremdeles
på revolusjon.

Norske tekster:
Oda M. Winsnes

Øst-Aleppo,
Syria, 2014.

Det er ti år siden
jeg var her sist.

Sammen med fotografen Bader
skal jeg komme meg ut til fronten.

Vi er i Øst-Aleppo, -

- og det virker som livet
går sin vante gang.

-Kan jeg røyke her ved bensinen?
-Ja, den er så dårlig. De blander den ut.

-Tar den ikke fyr?
-Ikke om du tenner en lighter engang!

-Er det sant?
-Ja.

-Det er helikopter der oppe.
-Hva skal vi gjøre?

Hva du skal gjøre?
Du kan jo danse for dem.

-Er det bare i dag, eller?
-Det er fordi det er finvær. Se!

Ingenting er som vanlig lenger.

Hver dag slipper Assads
helikoptre tønnebomber på måfå.

En tønnebombe
slo ned like i nærheten.

De tror at helikopteret
slipper flere.

Alle ser opp
og venter på smellet.

-Hvor var du da den slo ned?
-Der borte.

Det utysket Bashar.
Hvorfor gjør han dette?

Det er den andre
tønnebomben i dag.

-Så bra at du er like hel.
-I like måte.

Til de løgnaktige syriske mediene:
direkte fra streiken i Homs, ikke al-Jazeera.

Ungdommen startet
den arabiske våren i Syria.

De demonstrerte
og krevde å bli hørt.

De ville delta.

I stedet for å snakke med de unge
gjorde Bashar al-Assad -

- akkurat som faren,
Hafez al-Assad.

Han knuste
demonstrasjonene.

I Aleppo tok sivilbefolkningen
til våpen for å forsvare seg.

De sluttet seg til
den frie syriske hær.

Nå, flere år senere,
har opprøret gått i stå.

Det står mye på spill
for stormaktene.

Jeg vil se opprøret
fra innsiden.

En avdeling av den frie syriske hær
holder til midt i gamlebyen.

Jeg skal møte lederen
deres, Hajj Khaled.

Fortsett til enden av gata
og gå inn i smuget.

-Ha det.
-Ha det.

Disse unge mennene
ofrer livet for Gud.

Måtte han ta imot dem
og lede oss til seier!

Amen.

Jeg har ikke vært
mye i Syria i det siste.

Jeg vil komme
tettere på og forstå mer, -

- men jeg skjønner at du ser
på meg som en utenforstående.

-Jeg vil gjerne se alt sammen.
-Og det får du.

Du får se alt sammen
med egne øyne.

-Var dette en tønnebombe eller granat?
-Tønnebombe.

-Her på hjørnet mistet vi seks mann.
-Der hvor krateret er?

Det sto en minibuss der.
Hjulene er det eneste som står igjen.

Bare de to hjulene.

Det hersker
en merkelig ro og orden.

Opprørerne kjemper mot
Assad med hjemmelagde våpen.

Vent litt.
Det er snikskyttere her.

Løp!

Hæren er der borte.
Det er deres bygninger.

Vær forsiktig.

Frontlinjen går rett gjennom byen.
Regimet har trafikktårnet.

Opprørerne må passe seg
for snikskyttere.

Skal jeg ta bort platen?

-Hvor langt unna er de?
-Hæren til Assad?

De er ikke langt unna.
Under 100 meter.

Det er dette vi har å stille opp med.
Skitt au, den funker.

Det gjør ikke noe.

Trekk unna!

Gud er stor!

Kom dere bak muren!

-Lad denne.
-Vent!

Få den, jeg gjør det.
To vanlige og en med krutt.

Hajj Khaled leder gruppen.

Nestkommanderende Omar
har ansvaret for aksjonene.

Tok du med walkietalkier?

Grav et hull til hver. Hvis det
blir dårlig tid, bruker dere kratrene.

Hold dere nede i hullet.
Det er tryggest.

Gud være med dere!

Se, vi har fått tak i egg!

-O, store omelett!
-Pell deg vekk!

Hold deg unna eggene våre!
Dra hjem til pappa!

Hvis du rører eggene,
banker jeg deg opp! Kom deg ut!

-Kom igjen, ut!
-Hvorfor drar ikke dere hjem?

Hva er det som skjer?

-Ta deg litt omelett.
-Hvor fikk dere den fra?

-De i fjerde etasje.
-Det luktet så godt.

De syntes synd på oss
og ga oss litt omelett.

-Gjorde de det?
-Ja.

Hvis vi visste at du kom,
hadde vi ventet med å spise.

Mange av opprørerne er unge.
De ser på Hajj Khaled som en far.

Her, vær så god.

Ta med litt brød!

-Vi spiser vel ikke opp maten deres?
-Nei da, vi har mye.

Led oss på den rette vei.
Deres vei, som du har beredt glede ...

Hajj Khaled
var skredder før krigen.

Sønnen hans ble drept
i en fredelig demonstrasjon i 2011.

Det var her vi ble med
den frie syriske hær.

Denne inngangen var
et mål for snikskytterne.

De skjøt fra den bygningen.
Den tilhørte regimet.

Hull etter snikskytterne.

Dette var systua mi.

Jeg drømmer
om å åpne opp igjen.

Jeg satte
symaskinene her inne -

- sånn at vi fikk mer plass.

Dette var lager.

Så brukte vi det
til å etterfylle ammunisjon.

Ser du?

Sprengstoff.

-Sprengstoff?
-Ja, dette er forma.

Vi angrep stridsvogner med dem.

Denne er også
til stridsvogner.

Vi trengte et sted
der vi kunne jobbe i fred.

Vi var redde for angivere.

-Fra regimet?
-Ja. Derfor jobbet vi herfra.

Jeg sa opp de som jobbet her,
og så begynte vi.

Vi kan se etter når ...

-Hva står det?
-Desember 2011.

Ja, da begynte vi.

Det var da jeg sluttet
å bruke kalenderen.

Kanskje jeg kan finne noe
etter sønnen min, Muhammad.

Se, her er merket: Sande.

-Sande.
-Ja, jeg ser det.

Khaled Sande.

-Det er deg.
-Ja.

"Herrebukse til eksport."

-Dette er vinterbukser.
-God kvalitet.

Det var sånne vi laget.

Dette var jobben min.

Men det tok slutt
da blodbadet begynte.

Vi måtte slutte med alt
og slåss for et verdig liv.

Vi måtte gi
noe tilbake til de -

- som ofret livet for vår frihet.

For friheten.

De unge mennene
som døde for det begrepet.

Send bilen, hent drivstoff
og kom tilbake.

Ta med Abu Faysal.

Omar har fått siste nytt.
Regimet har erklært våpenhvile.

Nå må lederne finne ut
hva de skal gjøre.

Spør du meg,
er våpenhvilen bare et spill.

Det ligger onde,
antirevolusjonære krefter bak.

Er du og Omar uenige?

Han ser det annerledes.

Jeg snakker ut fra
min livserfaring.

Omar har levd
mye kortere enn meg.

Måten de unge tenker på ...

Kanskje han ser noe jeg ikke ser.
Kanskje han vet bedre.

Men jeg tar lærdom av fortiden
og spår framtiden ut fra det.

Det er sånn jeg ser det.

Hajj Khaled vil
se bort fra våpenhvilen, -

- men Omar kaller inn
hele gruppen til et møte.

Hvor er vi?

Skal jeg skru av telefonen?

Gutter, kom inn!
Kom inn, Amir!

Stump røyken.

Hør etter, gutter.

Vi må diskutere
våpenhvilen.

Det er to ting.

Er vi villige til
å overholde våpenhvilen?

Og tar regimet dette på alvor?

Gruppene vi har prøvd å samle,
islamister og andre, -

- teller ikke mer enn
2000 mann til sammen.

Har vi rykket fram eller trukket oss
tilbake etter at russerne kom?

-Tilbake.
-Det er fullstendig kollaps!

Og det har gått veldig fort.

Vi må ta en liten pause
og omgruppere oss.

Da vi begynte å demonstrere,
hadde vi ikke våpen.

Hæren hadde våpen og var forberedt,
men folk demonstrerte likevel.

Hvis vi gir oss nå,
svikter vi dem!

Jeg sier bare
at vi må omgruppere.

Det kan vi ikke gjøre
mens vi slåss.

Vi kan ikke omorganisere
16 militsgrupper i Aleppo -

- som ikke har greid å bli enige
selv etter mange møter.

La oss si at amerikanerne
og russerne trekker seg ut.

Vi hadde uansett vært splittet!

Det trekker ut
og svekker revolusjonen.

USA vil ikke ha oss med i forhandlingene,
for de ser på oss som et eneste kaos.

Det er problemet
med revolusjonen!

Vi har profesjonelle
forhandlere.

De er ikke akkurat
grønnsakhandlere!

En våpenhvile
kommer til å gagne oss.

Ser dere for dere
å tilgi fienden?

-Selvfølgelig ikke!
-Men du må være med på forsoning.

Ingen spurte oss
om våpenhvile.

Hvis regimet vil ha det,
kan de ha den for seg selv!

-Slutt å snakke som ei kjerring.
-Vi vil bare bli enige!

Vi må begynne
å tenke som ett land.

Vi må stå sammen og være klar
hvis de bryter våpenhvilen.

Det aller viktigste er
at vi omgrupperer -

- sånn at vi er klare
når de bryter våpenhvilen.

Skjønner dere hvor jeg vil?

Skriv dere opp
i grupper på fem.

I morgen skal Abu Hassan organisere
arbeidet med sandsekkene -

- rundt de tre vakttårnene.
Jeg vil ha 75 sekker hver dag!

Hver gruppe må levere
75 sandsekker hver dag.

Så langt har vi
cirka tusen sekker.

Det er nok til halvannen dag.
Vi kommer med flere tomsekker i morgen.

Er det noen som har spørsmål?

Vi ses!

To, tre, fire.

Fem.
Det er nok.

Planen til Omar gir meg håp.

Han overbeviser gruppen om å se
på våpenhvilen som en mulighet.

En mulighet til å samle
opprørerne og forsterke frontlinjen.

Kom, så drar vi.

Omar skal prøve å hindre
regimet i å beleire byen -

- ved å ta kontrolltårnet.

De skal angripe fra en tunnel
under bygningen og oppe på bakken.

Bare følg etter dem.

Nå gikk vi nettopp
under kontrolltårnet.

Vi må være stille,
ikke sant?

Vi må hviske.

Her er den første åpningen.

Vi bruker den som ventilasjonssjakt.
Hæren har ikke oppdaget den.

Sett i gang!

Sette i gang?

Nå er vi rett under hæren.
Hører de ikke at vi graver?

Om dagen hører de det ikke,
men kanskje litt om natten.

-Hvor er vi, sånn akkurat?
-Hæren er rett til venstre.

-Vi har ikke flere sekker.
-Sekker? Vent her, så henter jeg flere.

Hvis du filmer ham,
smelter kameraet!

Hæ? Jeg er den
kjekkeste i hele gruppa!

Snakk høyere,
han hører deg ikke.

Jeg er den kjekkeste i gruppa.
Skjønnhetspresidenten!

Du kan bli skjønnhetsminister
i det frie Syria!

Dere i tunnelen.
Vi har et problem.

Dere snakker for høyt der nede.

I dag ba jeg dem snakke lavere.

De sa at de ikke snakket høyt.
Det går ikke.

Det er bare 40 meter
mellom oss og kontrolltårnet.

Hvis vi hører den minste lyd derfra,
er vi klare til kamp.

Se for dere hva
snakkingen kan utløse.

Hvis du vil dø, er det greit.
Gud tar seg av det.

Hvis han ikke vil,
gjør jeg det.

Det gjelder at innsatsen
ikke er forgjeves.

Jeg sier til Saadi at han må være stille,
men han hører ikke etter.

Vi snakker ikke
høyt for å ha det moro.

Vis oss hvordan dere snakker.
Spør om en spade, for eksempel.

Så mye bråk for en spade?

"Hent en spade!"
"Ta med flere sekker!"

"Si det til ham, Bilal!"

Sånn hvisker Abu Abdo:
"Hæ? Hva har jeg gjort?"

"Hvorfor må jeg være stille?
Alle snakker jo!"

Det var ikke ille ment.

Vær så snill,
ikke tøys om dette.

La oss få gjøre jobben vår.

Vi er nesten ferdig,
men vi har 50 meter igjen.

Det er ikke lov å bråke lenger.

Snu ryggen til meg og kom
dere av gårde. En, to. En, to.

-Her er ungene.
-De vokser fort!

-Hvor mange har vi?
-Vet ikke.

-Hvor er de nyfødte?
-Der borte.

De er nettopp født.
Det er noen flere der borte.

Hvorfor holder dere kaniner?

De kan komme til nytte
skulle det skje noe i Aleppo.

Hva da?

Beleiring eller at de stenger
veiene og forsyningslinjene.

Da har vi noe å overleve på.

-Kaniner?
-Nettopp.

Aleppo, Aleppo!
Vi er barn av Aleppo!

Det faller færre bomber
under våpenhvilen.

Det er en stor lettelse,
og folk prøver å la livet gå som normalt.

De avholder arrangementer
som om det ikke var krig.

Hajj Khaled, hvis du hører at jeg banner,
er det ikke til deg, men til Omar.

Vær så god.

Takk.

Denne våpenhvilen -

- er deres første trekk i spillet.

De vil kontrollere oss som mus.
Det er sånn de spiller.

Da vi bare var små
grupperinger langs fronten -

- og ikke samordnet angrepene, -

- visste regimet aldri hvor vi var.

Hvis vi samler oss i én hær,
blir vi lette å kontrollere!

Nei, det er hvis vi fortsetter sånn.
Det har vært helt låst i to år.

Hvorfor støtter
du sammenslåing?

Hvis vi lykkes, kan vi skifte ut
de hyklerske lederne våre.

Vi kan åpne noen av de
lukkede våpenlagrene.

Det er ingen som har snakket
om nye angrep på to og et halvt år.

Alle vil bare beskytte
sitt eget område og hamstre våpen.

Jeg vet om en kommandant
som ikke vil gi fra seg noe -

- selv om han maser
om sammenslåing.

Han vil bare hegne om sitt
lille kongedømme og store ego.

Vi kritiserer jo Bashar
for å klamre seg til makten.

Disse folka klamrer seg til
makten akkurat som Assad.

Lederne må ha
en forankring i sin egen gruppe.

Det er menneskelig svikt.

Lederne vil ikke gi opp
sitt eget prosjekt for noe større.

De vil ikke risikere å miste noe.
De sikrer seg bare et eget kongedømme.

Jeg snakker om det spillet Vesten
driver med. Det må vi ikke glemme.

Slapp av! Ta deg en blund,
så skal jeg sitte her og huske på det.

-Kom guttene?
-Ja, med utstyret.

Gud bevare deg.
Vi snakkes.

-Vent, det var noe mer.
-Vi tar det senere.

Det er fatter'n.
Han ringer meg 30 ganger om dagen.

Ha det.

For en revolusjon!

-Hva ville han?
-Han savner meg.

Han og mor gråter hver kveld.
De er bekymret for om jeg spiser nok.

De snakker om meg hele tiden.
De er engstelige for meg.

Dere bare fjaser mens pappa
står og lager mat helt alene.

-Hvor er spydene?
-Jeg gjør dem klar.

Mer kjøtt!

Vask det så jeg kan legge
kjøtt og brød på det.

-Hvor mange spyd laget du?
-Jeg vet ikke helt sikkert.

Vi hadde 20 kilo kjøtt.
20 ganger 15 ... Rundt 300 spyd.

-300 spyd?
-Ja. Kanskje 250.

-Hvor mange er det som skal spise?
-Rundt 35 mann.

Hvor er den lille IS-krigeren?

-Skal jeg skru av ovnen?
-Skru den ned så holder vi maten varm.

-Hvorfor er lyset slått av utenfor?
-For å ikke overbelaste generatoren.

Den tåler ikke så mye,
så vi skrur av lyset ute -

- for å skru på andre ting.

-Hva?
-Revolusjon!

Husk det ordet. Hver gang det er noe du
ikke skjønner, bare si at det er revolusjon.

Hvorfor gjorde ikke generasjonen
før oss opprør mot regimet?

De gjorde det, men ingen hjalp dem.
De ble stående helt alene.

Hva syns du, far?

Vi gjorde opprør på 80-tallet,
men det var så brutalt den gangen.

Til og med vårt
eget folk var mot oss.

Det var opprør på 80-tallet,
men Gud ville ikke at det skulle skje.

43 000 mennesker mistet livet
i Hama, men ingen gjorde noe med det.

Ingen brydde seg!

Vi lyktes ikke på 80-tallet,
for selv folket var mot oss!

Kommer denne
revolusjonen til å lykkes?

Ja, det får vi håpe.

De har stått imot
resten av verden i fem år.

Vi pleide å si at denne generasjonen
var frekk og gikk i for løse bukser.

De har imponert oss alle i fem år.
De slåss for hele verden!

Hva med neste generasjon?

De er jo noe helt annet.
Vi ble oppdratt til å holde kjeft.

Sønnen min synger
sanger om Bashar.

"Martyren er i himmelen nå",
og så videre.

Han sang, og gutta lo.

Det er forskjellen
på oss og dem.

Legg den her.

-Hva heter du?
-Jafar.

Hyggelig å treffe deg, Jafar.

Omar måtte være stille.

Nå lærer han barna sine
sanger om Assad.

Hva vil framtiden bringe?

Får de synge fritt,
eller blir de også kneblet?

I Guds navn, hjelp meg
å brødfø familien min.

Vis litt medlidenhet.
Barna mine har mistet faren sin.

Vi skal ha nytt møte i dag.

Vi skal diskutere mye forskjellig.

Stump røyken!

Det var en som bannet, og jeg
dro ham etter meg som en hund.

Kebisi sa at han
har gjort det kanskje 15 ganger.

-Han fortjente det, men ...
-Jeg ydmyket ham.

Apropos blasfemi. Folk misbruker
Guds navn ofte i Syria, -

- og spesielt i Aleppo.

Vi er ikke engler. Vi begår feil.
Vi er bare mennesker.

Jeg forsvarer ikke blasfemi.
Jeg kritiserer deg ikke.

Bare ikke lag
så mye oppstyr rundt det!

Da vi kom hit, -

- tok folk imot oss
med åpent hjerte.

Nå hender det seg
at de spytter på oss.

Én person kan ødelegge
omdømmet til hele gruppen.

Og da kan vi ikke gjøre sånt.

-Men han bannet!
-Ja, og du gjorde det rette.

Men vi trenger ikke arrestere ham
og stille ham for retten!

Jeg banket litt ordentlig
oppførsel inn i ham.

Etterpå beklaget han.
Jeg sa han skulle be om tilgivelse.

Jeg sier ikke at han ikke gjorde
noe feil, men det er en forskjell.

La meg være
klinkende klar.

De som tror at vi skal bruke
religionen til å styre, tar feil.

Brødre,
vi er under beleiring!

Aller først må vi prøve å stanse
blodbadet som rammer muslimer og barn.

Nok om det.
Vi har andre ting å diskutere.

Dere er en grei og lydig gjeng,
men vi har et problem.

Dere mangler disiplin.
Dere følger ikke reglene.

Er det noen som ikke
skjønner at vi har langt igjen?

Tror dere revolusjonen
er over i løpet av året?

Hvor lang tid
tar revolusjonen?

Hvor lenge tror dere
at den varer?

-Minst ti år!
-La oss si fem år.

Vi har en lang vei foran oss,
så derfor må vi planlegge nøye -

- og ikke regne med raske resultater.

Religionen vår handler om
å ha disiplin og ikke gå og drive dank.

Møtet er vel over,
men jeg håper ...

Blir du med?
Hopp på!

-På motorsykkelen? Det er ikke plass.
-Jo da, det er plass til fire.

-Er dere klare?
-Kjør!

-Er dette lov?
-Klart det. Vi gjør et unntak for deg.

-Gatene er våte etter regnet.
-Nabolaget er i det minste fritt!

Og Nizam er med.
Det er fantastisk!

Se på solnedgangen.

-Hva feirer dere?
-Ahmad skal gifte seg.

Tårene triller.

Jeg er helt alene
og savner min kjære.

Jeg ba om et glass vann,
og hun kom med søtsaker.

Kysset var enda søtere.

Jeg ba om et glass vann,
og hun kom med søtsaker.

Kysset var enda søtere.

Gutta fra Aleppo!

Nå får det holde.

-Ser ikke snikskytteren lyset?
-Jo.

Men jeg vil heller bli skutt
av ham enn å krasje.

Denne snikskytteren vil ikke drepe meg.
Jeg har skutt tre raketter mot ham.

Så vi har blitt kjent
med hverandre.

I morgen skal jeg prøve
en SPG9-rakett på ham.

Hvorfor da,
hvis han ikke skyter på deg?

Jo, men den var ødelagt, og jeg prøvde
å reparere den. Nå må jeg teste den.

Jeg vil at han skal vite
at jeg fremdeles er i live.

Våpenhvilen er uansett skjør,
men det er risikabelt å fyre av granaten.

Det setter Omars plan i fare,
og det er ingen som har andre ideer.

Ikke stå og heng,
dere som ikke jobber!

De ser den hvis
vi setter den for høyt.

Jeg går opp og åpner.

Sånn, ja.

Gi meg en patron.

Har du en skrutrekker
eller en nøkkel?

Se her.
Dette er den første fargen.

Det er to farger,
kald og varm.

Denne er veldig sensitiv.
Du må være forsiktig.

Ikke koble dem
helt sammen før du lader.

Ta telefonen
og film fra der oppe.

Journalisten vår!

Kameraet er klart.

Nizam, det er tryggere
om du står der borte.

-Abu Hassan, ikke bryt våpenhvilen!
-Nei, da!

Vent!

De jobber med sandsekkene ennå.

Hvis du fyrer av,
avslører du hvor vi er!

-Du kommer til å lage trøbbel.
-Det var ingen som sa ...

-De visste det ikke!
-Men alt er klart!

Nizam, du må gjemme deg.

Du kan filme innefra.
Det er tryggere.

Han traff etasjen under.

-Må vi dra nå?
-Ja!

Dra hjem, alle sammen!

Der, rett inn på rommet.

Så du?

-Det er lenge siden jeg har truffet noe!
-Men måtte du gjøre det nå?

Trenger du hjelp
til å vise dem hvor vi er?

Du skulle ha advart oss!

-Så de hvor den kom fra?
-Nei, da hadde de skutt tilbake.

-Men de vet hvor den kom fra.
-Nei, jeg tror ikke det.

Traff de noen?

Vi så to raketter
i den retningen.

-Skjøt dere tilbake?
-Ja, to raketter.

Bra jobba!

En drone!

-Der er den!
-Hvor er fjortenmillimeteren?

Den snur!

Den kommer tilbake!

Dronen sirkler over oss,
og vi bare står her!

Gå inn!

En drone har oppdaget oss.
Vi trenger hjelp!

Vi må skyte den ned.

-De skyter på guttene bak sandsekkene.
-Abdo, den kommer fra høyre!

-Til høyre!
-Gå inn, alle sammen!

Den kommer tilbake!
Der!

Jeg vet ikke om jeg
bør sove her i natt.

Kameraten vår
skulle kanskje ikke ha ...

... fyrt av den kanonen.

Våpenhvilen går i oppløsning,
og det kan gå mot beleiring.

Omar setter fart på forberedelsene og tar
meg med for å hente mer ammunisjon.

Det skulle være en rolig kjøretur,
men nå har det blitt farlig.

Zaid, sørg for
at guttene står klare.

-Er denne din?
-Nei, den er ikke min.

Ikke den!
Det er Omar sin. Den andre.

-Jeg fant et gevær og en granat.
-Ja. Gi dem til ham.

Dere trenger ikke
stable dem så høyt.

Er alle i bilene?
Da kjører vi.

-Hvorfor kjører de hver sin vei?
-Det er tryggere sånn.

-Er det på grunn av russiske flyangrep?
-Nei, ikke nå.

Jeg sender fem biler til Aleppo
med om lag 1000 gassbeholdere.

Jeg er ikke sikker på om alle skal dit.
Vi ser det an litt.

Vi tar med alle til Aleppo,
så slipper vi å lesse av flere ganger.

Men hva skjer hvis vi
kommer ut for noe?

Vi skal lesse av de to bilene
og sende en av dem til Bab al-Hawa.

Dere kan dra nå.

Dere kan dra hjem, gutter.

Venter dere på enda en lastebil?

Nei, en varebil.
Så kan de ta de to andre bilene.

Tenker du noen gang
at dere allerede har tapt?

Tenker du sånn iblant?
Har tanken slått deg?

Nei, for så lenge jeg
tror på revolusjonen -

- og det jeg kjemper for, -

- er det vanskelig
å tenke på den måten.

Kanskje vanlige folk tenker sånn.

Men som leder
kan jeg ikke tenke sånn.

Da kan jeg ikke lede
de andre.

Føler du at du har
et stort ansvar som leder?

Det er ikke lett.

Hva syns du jeg skal
fortelle med denne filmen?

Hva er det som skal skje?
Hvordan slutter filmen?

Enten blir jeg drept ...

Enten vinner jeg,
eller så blir jeg drept.

Det er jo det som skjer.
Til slutt dør du.

Det er ikke noe stress.
Det er lett å dø.

Du tar feil hvis du tror
at det er vanskelig å dø.

Døden er lett.
Den er nydelig.

Når du løper mot døden,
løper den fra deg.

Vi er lært opp til
å alltid løpe mot døden.

Han er forsinket.

-Sola står opp.
-Ja.

-Du har ikke bedt morgenbønn.
-Jeg venter på bilene.

Vi har en viktig beskjed
til våre "brødre" i IS.

Gud lar oss seire!

Sånn går det
med de som støtter IS!

Dere skal snart ut på oppdrag.
Hva syns dere om det?

-For et spørsmål!
-Det er vanskelig.

-Tunnelen har kommet hit?
-Nei, ikke ennå. Til Abu Abd al-Rahman?

Ikke så langt. Vi trenger
7—10 dager på å komme dit.

Her ligger garasjen
til kontrolltårnet.

Vi har nådd hit. Dette er
et militærbygg. Der har jeg vært.

Hvis vi bare
kunne komme oss hit.

Planen til Omar er omstendelig,
og de må ordne med alt sammen.

De har ikke tid
til å ta en pust i bakken.

Vi må sette styrkene
der borte ute av spill.

Jeg tror ikke dere
trenger å bruke kanonen.

-Som du vil.
-Det er cirka 8 meter.

Gå opp i fjerde etasje
og prøv å skyte en granat derfra.

Hvis det blir for vanskelig,
får vi heller sprenge hele bygget.

-Hvor er de?
-Der nede, til venstre.

Jeg foreslår at vi skyter ti gassbeholdere
samtidig og ser hvordan det går.

Ødelegge første etasje
og så angripe ovenfra.

Skal vi sikte
fra balkongen i fjerde etasje?

Hvis det ikke funker,
kan vi trekke oss tilbake.

Det var vi som skjøt.

Omar, nei!

-Hva skjedde?
-Han døde.

Min kjære Omar!

Få ham ut herfra.

For et tap!

Omars død var et voldsomt tap.

Jeg mistet han som holdt håpet oppe,
men for gruppa er det enda verre.

Jeg var redd de hadde mistet
noe av det som holdt dem sammen.

Han som greide å holde fokus
på de store linjene.

Det fins ingen gud foruten Gud,
og martyrene står Gud nær.

Det fins ingen gud foruten Gud,
og martyrene står Gud nær.

Millioner av martyrer
marsjerer inn i himmelen.

Gå med hevet hode,
du som er far til en martyr.

Gå med hevet hode,
du som er far til en martyr.

Dette er Aleppo!

-Hils martyren!
-Hils ham!

-Hils Omar!
-Hils ham!

Hæren spaner på oss.

-Ser de oss?
-Du tiltrekker deg oppmerksomhet.

Hei, dere!
Kom tilbake!

Det er snikskyttere der.
Kom tilbake.

La ham gravlegge sønnen sin.
Det er sønnen hans!

Onkel Ismail.

Ta skjerfet.

Til det evige paradis.

-Ta hånden min, onkel.
-La meg være.

Nå er spørsmålet:

Hvem blir Hajj Khaleds
nye nestkommanderende?

Hvem kan sette
Omars plan ut i livet?

Vi finner oss i Guds vilje.

Vi har mistet
en kjær venn, leder og bror.

Omar Sande Ismail,
må han hvile i fred.

Når vi har mistet en martyr,
må vi samles.

Vi må velge en ny
nestkommanderende.

Da profeten døde, var det opp til følges-
vennene hans å velge en etterfølger.

Profeten hadde ikke utpekt noen.

Han lot muslimene
velge en etterfølger.

Men han ga noen retningslinjer
for hvordan de skulle gå fram.

Er det noen som vet det?
Hvorfor ble Abu Bakr kalif?

-Er det noen som vet noe?
-De stolte mest på ham.

Ja, blant annet derfor.

-Han sto profeten nær.
-Riktig.

-Han var kameraten hans.
-Ja.

Rådet, som er valgt av gruppen,
møttes i går kveld.

Dere har valgt dere
representanter.

Gud være lovet.
Nå er det opp til deg.

Du sier vi skal drøfte alt.
Vi ber deg lede oss i riktig retning, -

- for disse unge
mennenes skyld.

Vi har bedt rådet
foreslå noen -

- med de nødvendige
lederegenskapene.

Dette må jeg
få understreke.

Hvem var det Omar ga
ansvaret når han dro til Tyrkia?

-Hajj Khaled?
-Hvem? Hvem andre?

Abdel Majid.

-En gang til.
-Hajj Khaled og Abdel Majid.

Strekk hendene i været så ingen
kan si at vi tvang dere med på det.

Vi stemmer med hendene.
Du med kameraet, film hendene.

Ta ned hendene igjen.

Rådet ville ha Hajj Khaled som ny
kommandant for militsgruppen, -

- men han takket nei.
Var det ikke sånn?

Og siden Hajj Khaled
har takket nei, -

- har vi utnevnt Abdel Majid
til ny kommandant.

Siden han er skadet i foten, -

- skal rådet ledet av
Hajj Khaled Sande -

- ha kommandoen -

- til Abdel Majid Sande
er i stand til å utføre oppgavene.

Gud er stor!

Gud velsigne dere,
alle sammen.

Ingen av de mer
erfarne meldte seg.

Hajj Khaled og gruppen hans
fremmet ingen andre kandidater.

Rådet ville at Hajj Khaled
skulle styre alene.

Nå er diskusjonen over.

Gruppene er splittet, men Hajj Khaled
gir ordre om å angripe kontrolltårnet.

Vent litt.

Sikringen.

Sånn.

Gi de tålmodige et gledelig budskap.
De som når ulykken rammer, sier:

Vi tilhører Gud,
og til ham skal vi vende tilbake.

Slaget står om Aleppos livline,
den eneste veien inn til byen.

Det er vårt ansvar
hvis sivile mister livet.

-Vi er ansvarlige.
-Det er jeg ikke enig i!

Hold kjeft, Abu Hamza. Det er ledernes
ansvar, og de gjør ikke en dritt!

Alle som bærer våpen,
har et ansvar.

En, to, tre, fire.

Abdulhadi?

Abdulhadi?

Vi har ikke gått inn ennå.

Vi står fast. Qamar og Shams
har heller ikke gått inn.

Jeg har ikke nok menn.

Hvor er kommandanten?

-Vi trenger vannflasker.
-Til hvem?

Til de som skal gå inn.
De må ha vann hvis det skjer noe.

De har en ...
Hva kalles det?

Dere skulle ha hatt vesker.

-Har du dem?
-Nei. Det er ingen som har det.

-Er det noen som har fått vesker?
-Nei.

Vi trenger vann!

Omar er truffet!

Kom dere ut!

Trekk dere tilbake
og gjør plass!

-Kom med vann!
-Det er ingen her.

Hold geværet og gi meg veska.

-Hvor er alle sammen?
-De løp ut.

-Få ham ut!
-Yazan!

-Gi meg førstehjelpsskrinet.
-Jeg er alene.

Ta geværet mitt!

Jeg er alene!

Det fins ingen gud foruten Gud.

Kom dere ut!

Det fins ingen gud foruten Gud.

De mislyktes
og mistet mange menn.

I stedet for å ta tårnet
må de nå sprenge det.

De mer erfarne opprørerne bryter ut
og danner sin egen gruppe.

Tiden er i ferd med
å renne ut for Aleppo.

Folk får stille spørsmål ...

Vi setter over til Saint Louis.

Aleppo er en katastrofe.
Et humanitært mareritt.

Men byen har falt.
Hva mer skal til?

Mens Trump avskriver byen,
er det største russiske hangarskipet -

- på vei gjennom Middelhavet.

50 nye jagerfly skal sikre
Assad seieren i slaget om Aleppo.

Der borte.

I hjørnet.

De har angrepet oss
i fire dager.

Voldsomme
og vilkårlige angrep.

De bomber ti ganger
så mye som før.

Men det er greit nok.
Folk her er stolte og robuste, -

- og vi har Gud med oss.

Hvis vi skal vinne, -

- må vi glemme
den arabiske våren.

Spesielt i og med at hele verden rottet
seg sammen for å ta knekken på den.

De gjorde våren
om til svart røyk.

De gjorde våren
om til et helvete.

Jeg kom tilbake for å forstå
hvorfor opprøret sto i stampe.

Jeg ble vitne til
at byen min ble tatt.

Hajj Khaled
har mistet alt.

Jeg forstår hvorfor han syns
den arabiske våren har blitt til høst.

Kjære Gud,
du er vår eneste trøst nå.

Dette er revolusjonen vår.

Og dette ...

Dette er skjebnen vår.

Omar mistet livet,
men han ga meg håp.

Han tok opp kampen
og ga blaffen i oppdragelsen.

Han krevde å bli hørt
og insisterte på å lytte.

Barna hans lærer seg sangene.
Jeg håper de ikke knebles.

Før Aleppo stenges helt av, forlater jeg
byen sammen med de siste flyktningene.

Det føles som et nederlag -

- og et svik overfor
de som er igjen.

De som nå blir vitne
til Aleppos fall.

Det er jagerfly over byen.

Det høres ut som at de kommer derfra.
Jeg ser dem ikke.

Martyren vår har dratt.

Han dro til himmelen.

Bashar dreper folket sitt.
Han er sønn av en slakter.

Hajj Maare
dro til himmelen.

Bashar dreper folket sitt.
Han er sønn av en slakter.

Hvor har du lært
å synge sånn?

Jeg lærer fremdeles.

Gud er stor!

Hajj Khaled og gruppen hans
overga seg i desember 2016.

Bashar al-Assad erklærer
seier i slaget om Aleppo.