Copyright (C) NRK

Vi bombarderes med påstander om
hva som er farlig, -

- og hvordan vi skal leve
sunt og trygt.

Mye av informasjonen er basert på
synsing, myter og dårlig vitenskap.

Jeg skal sjekke ut
påstander du har hørt før, -

- og forsøke å finne ut
hva som stemmer.

I jakten på sannhet
tar hjernen vår ofte feil.

Jeg trenger et større sted å bo.
Bør jeg kjøpe bolig eller vente?

-Kjøp.
-Jeg ville vente litt.

-"Bind renta nå", står det.
-Det må jo være gunstig.

De angrer i dag.

-Hva med pensjonen min?
-Noe i aksjer og noe med renter.

Ikke putt alle eggene i samme kurv.

-Pappa sier aksjefond.
-Jeg ville satt det i banken.

Personlig økonomi er vriene greier.
Heldigvis har vi økonomiekspertene.

De kan fortelle om
aksjer og fond -

- og om boligmarkedet -
alt som går opp og ned.

Hvor gode er disse
ekspertene egentlig?

Vi lar børsanalytikerne
møte bloggerne til duell.

Vi sjekker hvor lurt det er å følge
rådene til analytikerne.

Der har jeg tatt feil.

Hva menes med langsiktig strategi?

Svaret får du i Folkeopplysningen.

En gjennomsnittlig norsk familie.
To voksne, to barn.

Sofa fra Ikea og en årlig inntekt
på 803 500 kroner etter skatt.

I løpet av livet skal de bruke mange
millioner kroner. Hvordan og når?

Vi må ta stilling til
økonomiske spørsmål hele tiden.

Selv om vi verken har relevant
utdannelse eller særlig peiling.

Økonomiekspertene kan fortelle oss
hva vi bør gjøre akkurat nå.

Man bør absolutt ikke selge.

Jeg vil ikke anbefale boligkjøp
som god investering.

Det kan også være lurt
å spare på andre måter.

Både sparing i bolig
og aksjer og fond.

Aksjer og fond?

I slike møter setter vi titalls
milliarder kroner i aksjefond.

Hver tredje nordmann har penger
i fond som en ekspert forvalter.

Det går oppover.
Opp, opp, opp.

Vi håper de skal gjøre pensjon,
arv og sparepenger til noe mer.

Hva kan ekspertene som ikke vi kan?

Skal vi stole på ekspertene? Da må
vi forstå hvordan børsen fungerer.

Stammespråket er litt forvirrende.

95 % for 2 ganger av standardavvik.

Men det er ganske enkelt.

Mona starter en bedrift.

Salget går bra, men hun har ikke
penger til å realisere ambisjonene.

Det finnes en løsning - aksjer.

Mona oppretter et aksjeselskap
og deler bedriften opp i 100 aksjer.

En velstående nabo kjøper aksjer,
og Mona får pengene hun trenger.

Naboen har ikke kjøpt aksjene for
moro skyld. Han tror på suksess.

Og at han kan selge
aksjene til en høyere pris.

På børsen kan de som vil
selge og kjøpe aksjer, møtes.

Naboen regner med at Mona har
nådd toppen, så han velger å selge.

Kjøperen tror Mona
vil gjøre det godt.

Og at han kan selge
pølseaksjene til en høyere pris.

Men begge kan ikke ha rett.
Aksjehandel er et veddemål.

Vinneren er den som er best
til å se inn i fremtiden.

Det er utfordringa. Hadde man hatt
glasskula, ville man blitt rik fort.

Karl Oscar Strøm,
investeringsøkonom i Nordnet.

Anders Skar,
jeg er daglig leder.

Jeg er orientert
innenfor teknisk analyse.

Jeg gjør det motsatte av løven
som ser etter den sløveste gnuen.

Jeg vil ha den sprekeste. Jeg ser
etter aksjene som virker sterkest.

Ved hjelp av analysene kan dere
gjøre bedre valg enn mannen i gata?

Ja. Det er kunnskap og erfaring
som gjør at du ser utviklingstrekk.

Jo mer du kan og jo bedre du
kan det, jo bedre vil du lykkes.

Sånn er det også med aksjer
og å forutse framtida.

Det hadde vært gøy å teste.
Er dere med på et eksperiment?

Selvfølgelig.

Hvor gode er egentlig proffene til
å forutsi aksjekursens utvikling?

Bedre enn deg og meg?

På Oslo Børs omsettes det aksjer for
over fem milliarder kroner hver dag.

De 25 selskapene som omsettes mest,
er samlet i OBX-indeksen.

Indeksen representerer et slags
gjennomsnitt av Oslo Børs.

Våre meglerteam får 10 000 kroner
hver de kan investere som de vil.

De får tre måneder på seg
og kan bytte aksjer som de vil.

Når de tre månedene er over,
vinner laget med flest penger.

Fire lag er med i konkurransen:

De får konkurranse
av rosabloggerne.

Sophie Elise. En av
Norges mest leste bloggere.

Erlend Elias. Blogger, stylist,
foredragsholder og gründer.

Konkurransen handler om å se inn i
fremtiden. Vi må ha med en spåmann.

Jeg heter Henning Hai Lee Yang,
og jeg er verdens beste spåmann.

Til slutt - kua.

Gullros - ufaglært og melkeprodusent.

Fire lag med ulikt kompetansenivå -

- og ulik tilnærming til hvilke
selskaper som gjør det best.

-Jeg vet egentlig ikke hva noe er.
-Hydro er jo ...

Norsk Hydro ...

-Hva er det?
-Norsk Hydro.

De har i hvert fall kontor
på Lysaker. Neimen, Hydro ...

Vi er inne i geitas år.

Geitas år er et år
for familie, venner -

- og omgangspleie
av de nærmeste.

Alt som har med dette å gjøre,
vil slå godt an.

Kom og se på aksjene våre. Det er
bare å bestemme hva dere vil gå for.

Tre måneders investeringshorisont.

Gullros og hennes forvalterteam
markerer hva de har mest tro på.

Kom igjen!

Det er en voldsom samling nederst
til venstre. Er det Seadrill?

Fire kuer er inne på Seadrill!

Se der, ja!
Et første kjøp.

Det er Fred Olsen Energy.
Første valg er tatt.

-Vi prøver oss på Royal Caribbean.
-Veldig fin trend.

Jeg er opptatt av at det ser sunt ut.
En aksje som har lyst til å stige.

Det som er veldig meg ...

Jeg tror vi kunne
ha det veldig gøy der.

Det er Royal Caribbean International.

Jeg har alltid ønsket
å dra på cruise.

Orkla produserer mat,
og så har jeg valgt Norwegian.

Oi! Enda en! Midt i Aker Solutions.
En kjempebæsj.

Alle lagene har nå valgt aksjer.
De kan kjøpe og selge underveis.

-Du vil ha med et lag til?
-Vi må være med.

Folkeopplysningens
opplysningsfond for folk.

Navnet er ikke så viktig,
men oppi denne boksen her -

- ligger det en portefølje som jeg er
overbevist om vil gjøre det bra.

-Den vil vise en psykologisk effekt.
-Du virker veldig sikker?

Lagene skal prøve å forutsi -

- hvordan aksjekursen
utvikler seg på tre måneder.

Hvor lett er det å si noe
vettug om fremtiden?

Denne mannen har prøvd
å finne ut av det.

Philip Tetlock, professor
innen psykologi og statsvitenskap.

På 80-tallet var USA
og Sovjetunionen bitre fiender.

Europa var delt, og mange
fryktet en tredje verdenskrig.

Så kom Gorbatsjov til makten, og i
løpet av få år var verden forandret.

At så få politiske eksperter forutså
dette, vakte Tetlocks nysgjerrighet.

De liberale og de konservative hadde
ulikt syn på Sovjetunionens fremtid.

Ingen av dem forutså Gorbatsjov.

Han ville måle hvor gode ekspertene
er til å si noe om fremtiden.

Det gjorde ham til en av verdens
mest kjente samfunnsforskere.

Vi intervjuet 284 eksperter, -

- og de vurderte 30 000 problemer
over en periode på 20 år.

Spørsmålene hadde
kun to svaralternativer.

De måtte også angi hvor sannsynlig
de mente det var at noe ville skje.

Emnene handlet om hele verden.

Noe av dem handlet om hvorvidt
noen land ville gå under.

Vi ville vite om økonomisk vekst
og om det ville bli krig mellom land.

Studien pågikk i 20 år.
Hva ble resultatet?

Når det gjelder
å forutse framtiden på kort sikt, -

- klarte de beste å få 60 % rett.

Særlig når det gjelder
kortsiktige antagelser.

De dårligste ekspertene
var ikke bedre enn et sjansespill.

Konklusjonen etter at 300 eksperter
skulle prøve å forutsi fremtiden:

De var litt bedre enn et myntkast.
Likevel stoler vi mye på ekspertene.

Det stemmer. Når en ekspert uttaler
seg med overbevisning i et intervju, -

- tillegges det stor betydning.
Folk tror det er 80-90 % sant.

Egentlig er det 55-60 %.

Amerikanske medier er som norske
medier, opptatt av fremtiden.

-Er du sikker?
-100 %.

Tetlock fant ut at ekspertene
som er mest i media, tar mest feil.

Det er et forvrengt
og omvendt forhold mellom -

- nøyaktigheten av forutsigelser
og medienes interesse for det.

De beste ekspertene
gir dårlige lydklipp.

De snakker på en mer innviklet måte.
De tar forbehold.

Mens de dårligste ekspertene
gir bedre intervjuer.

De gir tydeligere svar
som kan brukes som lydklipp.

Det gjelder også økonomieksperter,
noe som kan få konsekvenser for oss.

Mange nordmenn eier sin egen bolig.
Renteendring gir utslag i økonomien.

Derfor lytter vi når renteeksperter
uttaler seg om renteutviklingen.

Personlig er det lite du får gjort.

Du kan velge mellom flytende og fast
rente. Det er ikke mangel på råd.

Det er alltid noen som bør
vurdere å binde renten.

Ønsker du forutsigbarhet, gjør du
ikke mye galt om du binder renten.

Det er et bedre kupp nå
enn i fremtiden.

Man bør ta det med en klype salt,
men når fire av fem sier det samme?

I 2002 skrev Dagens Næringsliv -

- at fire av fem renteeksperter
anbefalte å binde renta på 7,5 %.

Det hørtes sikkert forlokkende ut,
siden bankrenta var på 8,45 %.

Like etter begynte Norges Bank
en rentekuttfest som varte til 2005.

Selv med en kortvarig økning i 2008
tapte de som bandt renta.

Med et boliglån på 2 millioner
ville tapet vært 2632 kroner -

- hver måned i 10 år.

Til sammen 315 855 kroner.
Det tilsvarer en ny Ford Mondeo.

Eller sesongkort i Dyreparken,
Tusenfryd og Bø Sommarland i ti år.

Likevel ville de hatt nok penger
til å dra til McDonald's 719 ganger.

Noen tjente på rådene fra 2002,
men det var ikke de som bandt renta.

Harald Magnus Andreassen,
sjeføkonom i Swedbank Norge.

Han var en av renteekspertene
som ga råd om å binde renta.

Hvis vi ser på denne eksempelfamilien
som har tapt 300 000, -

- hvordan kan dere ta så feil?

Vi har i varierende grad
hatt rett og tatt feil.

Vi vet ikke hvordan renten er.
Vi vet hva den er i overimorgen.

Hadde jeg visst hvordan aksjemarkedet
er i overimorgen, ville jeg vært rik.

Dette er kvalifiserte vurderinger
basert på historie.

Vi vurderer hva vi tror kommer til å
skje. Vi vet ingenting om fremtiden.

Harald Magnus Andreassen er kåret
til Norges fremste analytiker.

Han har tatt
gruelig feil om boligpriser.

Han har spådd prisnedgang
hvert år siden 2008.

For fire år siden antydet
han en prisnedgang på 40 %.

Jeg tror dagen derpå
har kommet nærmere.

Bolig har jeg tatt feil av,
men jeg er like bekymret i dag.

Jeg tror rommet for en kraftig
prisoppgang er beskjeden.

Mens risikoen for at noe skjer,
er større på den ene siden.

Hvis du fortsetter å spå nedgang,
så får du en gang rett.

-Ingen vil huske meg for det.
-"Jeg har spådd det siden 2008."

Jeg erkjenner jo
at jeg har tatt feil.

Hvorfor skal vi høre på deg og dine
kollegaer når dere ofte tar feil?

Fordi vi ofte også har rett.
Vi bidrar til at folk forstår mer.

Finans handler ikke om å ha rett,
men om å ha litt mer rett enn feil.

Hadde jeg hatt rett i 55 % av
tilfellene, ville jeg vært et geni.

Vi vet ingenting om morgendagen.
Det handler om å ha litt mer rett.

Oppskriften er
å ha litt mer rett enn feil.

Hvem har marginene på
sin side i aksjekonkurransen?

Det har gått halvannen måned.

-Det har gått greit.
-Oslo Børs har gått opp 1,6 %.

Vår portefølje har gått opp 2,3 %.
Vi har slått Oslo Børs.

Sophie Elise, vi har
faktisk tjent 115 kroner.

Vi er ikke eksperter,
og vi fulgte hjertet og ikke hjernen.

Vi har fulgt hjernen også.
Vi er faktisk ganske smarte.

-Eller smartere enn det vi tror.
-Ja.

Alt i alt har jeg spådd riktig.

-Hvordan går det her?
-Det går veldig bra.

-Er du sikker?
-Dette vinner vi.

Hva med de fire andre? Hvem har
størst kjangs til å gjøre det best?

Jeg synes det er
vanskelig å svare på.

-Kua kan vinne over fondsforvalterne?
-Det kan den sikkert.

Richard Priestley,
professor og instituttleder på BI.

Hvorfor skulle ikke meglerne
klare det mye bedre enn de andre?

Det er mulig.
Markedet er ikke helt rasjonelt.

Kanskje de er flinke til å bearbeide
informasjonen og bruke den fornuftig.

Det kan gi dem en fordel
når det gjelder å tjene penger.

Det betyr ikke at fondsforvalterne
kan gjøre det bedre flere ganger.

At de viser kunnskap.

Hva betyr det
å gjøre det bra på børsen?

Hvis alle selskapene går opp, vil
alle tjene penger uansett dyktighet.

For å se hvem som gjør det bra,
sammenligner man med gjennomsnittet.

Et bra aksjefond vil
gjøre det bedre enn indeks.

De virkelig gode burde gjøre det
bedre enn indeks år etter år.

Finansforskning
viser at det ikke skjer.

Du må gjøre eksperimentet
flere ganger.

Da skal de samme være de beste.

Når vi ser på forvaltning,
gjør ikke de samme det bra hvert år.

-Det virker litt tilfeldig?
-Ja.

Vi leser om noen som har gjort
det bra år etter år ...

Forskning viser at det er flaks.

Kron og mynt igjen -
dette måtte jeg dobbeltsjekke.

-Fra universitetet i Stavanger ...
-Det handler nok mye om flaks.

-Seriøst?
-Seriøst.

-Og Tromsø.
-I de flest tilfellene er det flaks.

Bare flaks? Nei, det er det ikke.
Det er ikke bare flaks.

Jeg stiller meg
litt tvilende til det.

At folk har lommene fulle av penger
pga. flaks, er jo ren galskap.

Hva med alle som
har blitt søkkrike på aksjehandel?

Sånn som legenden Bill Miller.

Hans fond startet
i 1991 på en eventyrlig reise.

De gjorde det bedre enn indeks
år etter år etter år i 15 år.

Han tjente milliarder for kundene.

Ratingbyrået Morningstar kåret
ham til tiårets fondsforvalter.

Businessweek kalte
ham investeringshelt.

Forbes gikk ett hakk opp: "Vår
største fondsforvalter noensinne."

Man hører om mange helter
som har gjort det veldig bra.

De får gjerne genistatus.

Bill Miller har i hvert fall
hatt veldig mye flaks.

Man måler vanligvis dyktighet
i hundredeler av en prosent.

Dyktighet, ferdigheter og evner
spiller bare en bitte liten rolle?

Ja, en forsvinnende liten rolle.

Forskning slår fast
at uansett hvor dyktig du er, -

- er det flaks som avgjør.

Tydeligst ser man det hos
ratingbyrået Standard & Poor's.

De følger fond fra år til år
og sammenligner med indeksen.

Hvis det var tilfeldig, skulle man
anta at halvparten av fondene -

- gjorde det bedre
enn gjennomsnittet.

Halvparten av disse burde
også gjøre det bra det andre året.

Altså 25 %.

Og så videre ...

Hva med tall fra Standard & Poor's?
De har sammenfattet 1400 fond.

Av dem er det 52 %
som lykkes det første året.

Året etter - 24 %. Jammen fortsetter
det ikke sånn de neste årene også.

Ola Kvaløy har gjort en lignende
undersøkelse med norske fond.

Jeg undersøkte norske
fonds avkastning fra 2009 til 2014.

Det var tilnærmet null sammenheng
mellom det ene og det andre året.

Det var tilfeldigheter
som bestemte rangeringen.

Tilbake til Bill Miller. I 15 år
gjorde han det bedre enn indeks.

-Sannsynligheten er da uendelig lav?
-Nei, men veldig liten.

Er det mange nok,
vil noen klare det 15 år på rad.

Sannsynligheten for at Miller skal
klare det 15 år på rad, er 0,003 %.

Det er mulig å ha
så flaks som Bill Miller.

Sannsynligheten for å vinne i lotto
er mindre, men folk vinner hver uke.

Når blir rekorden
til Bill Miller slått?

Han selv kommer ikke til å slå den,
for i 16. år gikk det ikke så bra.

Etter 15 gode år var det slutt.

Det ble store tap
i 2006, 2007 og 2008.

Etter store tap i 2010 og 2011 -

- var det slutt på
tålmodigheten hos investorene.

Dette er eksklusivt hos Bloomberg.
Bill Miller trekker seg.

Bill Miller slo S&P 500-indeksen
i 15 sammenhengende år.

Hvis det er flaks og folk vil
investere - hva bør de velge?

De må velge et indeksfond
som har veldig lav kostnad.

Banken vil nesten garantert
prakke på deg et dyrt fond -

- som forvaltes
av en som vil slå markedet.

Et indeksfond derimot
prøver ikke å slå indeks.

Et indeksfond har en solid
aksjeportefølje som følger indeksen.

Da blir det mye billigere,
for du slipper å betale for han her.

Av de 105 milliarder kroner
vi nordmenn har i aksjefond, -

- er nesten ingenting i indeksfond.
Nesten alt er i forvalta fond.

Bare 11 % er i indeksfond.

Du tilhører kanskje flertallet
som ikke har penger i aksjefond.

Da bryr du deg kanskje ikke
om det skyldes flaks eller ikke.

Men du burde bry deg,
for alle har penger i et kjempefond.

Oljefondet.
1,4 millioner kroner per hode.

Har du noen formening om hvor
godt oljefondet har gjort det?

-Tipper det har gått bra.
-Jeg har hørt summene mange ganger.

Hvis du skulle gjette hvor
mange prosent bedre enn indeks?

Nei ... 12 %.
Tatt helt ut av det blå.

-20, kanskje.
-30, da.

-50, kanskje.
-Mellom 70 og 80 %.

Mange tror det gjør det bedre
enn indeks. Hva er fasiten?

-Det riktige svaret er rundt 0,25 %.
-Bedre enn indeks?

En kvart prosent
er likevel en god del penger.

Men å forvalte fondet koster også.

Det kan være kopimaskin
og fruktkurv og husleie.

Det aller meste går til
prestasjonsbasert lønn.

-Ut ifra hvor godt de presterer?
-Ja.

Hvor mye kan en forvalter tjene
på prestasjonsbasert lønn?

Det kan variere veldig, men det
kan være flere hundre millioner.

Og det er basert på at forvalteren
er flink med sin portefølje?

Ja, eller kanskje mest flaks.

Flaks er lukrativt.

I 2015 slo DN fast at oljefondet
har brukt 12,3 milliarder -

- i honorarer og bonuser til
eksterne forvaltere siden 1998.

12,3 milliarder kroner. Det er
halvparten av utgiftene til fondet.

Fra 1998 til 2015 har halvparten av
utgiftene gått til noen mennesker.

De eksterne forvalterne som i 2013
forvaltet bare 4 % av fondets penger.

Likevel er ikke alltid fondet
like flink til å gjøre opp for seg.

-Rettferdighet for Westman!
-Vi samler inn til oljefondet!

Vil dere gi en slant til Westman?

Svensken har bare fått
halvparten av lønna fra staten.

Har du penger til oljefondet? Han har
fått halvparten av det han var lovet.

-Det er veldig dumt.
-Alle må få full lønn.

Han er blitt utnyttet av
den norske stat.

-Jeg trenger ganske mye penger.
-Vi trenger 400 millioner kroner.

-Var ikke det litt mye?
-Det var veldig mye penger.

Han må snakke med Erna.

Mattias Westman har spesialisert seg
på det russiske markedet.

I 2008 fikk han i oppdrag å forvalte
noen milliarder for Norges Bank.

Timingen var perfekt, for
russisk økonomi gikk så det suste.

Han kunne etter bare ett år gjøre
krav på prestasjonsbasert lønn -

- på 900 millioner kroner.

Norges Bank syntes det var litt for
mye. Han fikk 530 millioner kroner.

Norges Bank betaler ut milliarder
i prestasjonsbasert lønn hvert år.

Er det flaks, -

- eller gjør de dyktige det bra år
etter år? Hva vet du om det?

Vi vet ingenting.
Vi har ikke nok tall fra oljefondet -

- til å måle prestasjonene
av aksjeplukkingen for oljefondet.

De vil ikke fortelle om det lønner
seg å ha prestasjonsbasert lønn?

-Nei.
-Kan man ikke bare ringe Norges Bank?

Du kan jo prøve å ringe dem.

Hei! Dette er Andreas Wahl
fra NRKs program Folkeopplysningen.

Vi har prøvd å få svar fra
Norges Bank om vårt felles fond -

- bestående av våre oljepenger
tjener på prestasjonsbasert lønn.

Og om noen forvaltere systematisk
leverer bedre resultater enn indeks.

De tydelige svarene har uteblitt.
Det overrasker ikke våre eksperter.

Jeg er ikke overrasket.

Jeg har selv prøvd å få ut
bedre informasjon fra oljefondet.

De er veldig restriktive.

Send gjerne informasjonen til meg.

De bør svare på sånne forespørsler.

De forvalter enorme verdier for
det norske folk. Åpenhet er viktig.

Man kan mistenke
at det er noe de ikke viser.

At det ikke hjelper
å ha aktiv forvaltning.

100 ...
243 kroner og 3 svenske.

Hvis vi klarer å samle inn
det tidobbelte i dag, -

- må vi fortsatt stå her i 500 år.

Kanskje årets TV-aksjon
skal gå til Mattias Westman?

To TV-aksjoner blir det faktisk.

Vi er oppe i 182 908 256 kroner!

Veldig bra!

Jeg er virkelig imponert
over det norske folk.

Det har gått tre måneder
siden vi startet børskonkurransen.

Det er på tide
å avsløre resultatene.

-Velkommen! Spent?
-Veldig.

Har dere hatt tid til
å tenke på aksjer?

Ja, vi har vel det.
Vi har mest drømt om cruise.

-Henning, hvordan tror du det går?
-Jeg har brukt astrologiske data.

Ut ifra det har jeg valgt ut tre
aksjer jeg mener kan være greie.

Er det flaks eller dyktighet som
avgjør hvem som går av med seieren?

Det er en kombinasjon, men på
så kort tid vil det være litt flaks.

Når vi snakker om flaks -
vi har villet teste det.

Vi har med en deltaker til som vi
har med på videolink fra Lista.

Dette er kua Gullros.

Sammen med sine venner har
hun spilt spillet.

-Er det sterk konkurranse?
-Presset blir ikke noe mindre.

Indeksen blant selskapene dere
kunne velge i, OBX-indeksen, -

- har økt med 5 % i perioden.

Det blir spennende å se hvordan
Gullros har gjort det.

I en periode gikk det veldig bra.
Gullros ender på 107,26 % opp.

Det er litt bedre enn indeksen.
Er dere overraska?

Lite grann,
men all respekt for Gullros.

Det er ikke dårlig til å være en ku.

Så er det deg, Henning.
Du burde kunne se inn i fremtiden.

Vi skal se om krystallkula virker.

Ikke samme berg-og-dal-bane
som Gullros, mest dal-bane.

Vi ender med litt mindre penger
enn du startet med. Skuffa?

-Nei, det er ikke så stor forskjell.
-Jeg synes vi skal klappe.

Så er det proffene.
Hvor tror dere at dere havner?

Vi ligger nærmere Gullros
enn spåmannen.

Ok, la oss se hvordan
det virkelig skal gjøres.

Det går opp og ned.
I siste øyeblikk -

- slår dere kuene med 0,02 %.

Jeg ser en stabil og fin utvikling.
Langt mindre risiko enn kua.

Spenningen er knyttet til
bloggerne våre.

Jeg tror ikke vi taper, men ...

Vinner vi over ekspertene,
vil det være dritflaut for dem.

Jeg håper nesten ikke vi gjør det.

Da skal vi få det siste resultatet.

Det går opp og ned.

-Oi!
-Dere er 10 % opp.

Dere får en fortjeneste
på 1150 kroner. Gratulerer.

Var det gøy?

Er det litt surt for dere
som kan mest om dette?

-Litt bittert.
-Rosabloggere er ikke så dumme.

Imponert. Gratulerer.

Jeg spør igjen: Hvor mye flaks,
og hvor mye dyktighet?

Her er det nesten bare flaks.
Hos oss var det dyktighet.

Det er bra.

Vi var også med i konkurransen.
Hvordan klarte vi oss til slutt?

Vi klarte oss
som forventet veldig bra.

Hva betyr veldig bra
i denne sammenhengen?

Det betyr veldig, veldig bra.

Vårt fond hadde en økning
på formidable 23,8 %.

Over dobbelt så bra som bloggerne.
Hvordan kunne du være så sikker?

Det er ikke så vanskelig,
bare du sørger for å starte opp -

- nok fond.

Da øker sannsynligheten for
at du treffer på ett av dem.

-Hvor mange fond starta vi?
-20 fond.

-Ett av dem gjorde det greit?
-Et gjorde det ganske bra.

-Hva gjør vi med de andre?
-De forteller vi ikke om.

Dette skjer hele tiden. Grafen
viser levetiden for norske fond.

Det er ikke mange tegn til
langsiktig perspektiv her.

Halvparten legges ned innen fem år.
Etter ti år er 80 % borte.

Banker og forvaltere starter mange
og viser fram de som overlever.

Vi er dårlige til å forholde oss til
hypotetisk og teoretisk informasjon.

Vi forholder oss til det vi kan
observere - fondene på topplistene.

Vi konkluderer med at de er der pga.
dyktighet eller at det er bra fond.

Vi glemmer alle de andre fondene
som er blitt lagt ned underveis.

Det kalles survivorship bias -
"overlevelsesskjevhet" på norsk.

Vinnerne stjeler rampelyset
fra fondene som ikke gjør det bra?

Nettopp.
Det gjelder andre ting også.

Det er mange bøker og foredrags-
holdere innen businessverdenen.

De sier: "Gjør som Steve Jobs."
"Tren som Petter Northug."

Man glemmer
at andre har startet samtidig, -

- men de har ikke hatt flaks.

Dette er nært knyttet til
etterpåklokskap.

Når vi sitter med fasiten, kan en
idiotisk og risikabel investering -

- fremstå som en genistrek.

Hadde det ikke gått bra, ville vi
sett det som en dårlig investering.

Ekspertene treffer ikke
så ofte som vi liker å tro.

Kanskje disse tar ekstra ofte feil.

Hjernen skjønner ikke
når det er fare på ferde.

Et dårlig utgangspunkt
for å ta valg rundt egen økonomi.

Kanskje vi skal lytte mindre
til hva økonomiekspertene sier?

Som denne som spår aksjefest.
Den kan du få.

Kan du nappe av en avisartikkel?

Det er tull alt sammen.
Dra av en. Bra. Takk.

"Boligfesten fortsetter."
Bare napp av hele artikkelen.

Et spørsmål:
Hvordan blir man kvitt gjelda si?

Se på "Luksusfellen". Da blir man
skremt nok til å bli kvitt den.

Betaler du ned gjeld, får du
mindre gjeld. Det er helt sikkert.