Copyright (C) NRK

Livet står ikke stille.
Det endrer seg hele tiden.

Jeg får ny jobb,
nye venner og nye vaner.

Verden rundt endrer seg,
og jeg endrer meg med den.

Skal mennesket overleve som art, er
det ikke nok at bare jeg endrer meg.

Vi som art må endre oss.

Mine forfedre trengte andre
egenskaper i kampen om livet.

Så for å henge med
må vi tilpasse oss.

Nå som vi vet hvordan alt levende
endrer seg med omgivelsene, -

- kan vi bruke det
til å lage bedre liv?

Kan vi ha mer kontroll over maten
vi trenger? Utslette sykdommer?

Kan vi kanskje
til og med kurere kreft?

Vi skal se at menneskets tilstede-
værelse endrer utseendet på fisken.

Vi skal lage mutant-tomater, -

- og vi skal se hvordan vi kan
bruke evolusjon til å kurere kreft.

Vann er liv.
Norge er et vannland, -

- og hvert år henter vi opp
hundretusenvis av tonn med torsk.

Jeg er med på tokt i Lofoten.

Slike tokt, for å overvåke og finne
ut noe om mengde og fordeling, -

- har pågått svært lenge.

Forskning på skreibestanden
har man drevet med lenge.

Fisket i Nordsjøen er en viktig del
av norsk historie, kultur og økonomi.

I tillegg må vi fange
en del av fisken, -

- og da kan vi se hvor tung den er,
hvor gammel den er, -

- kjønnssammensetning, hvor langt
de er kommet i modningen.

Utviklingen i havet opptar mange.
Mia Eikeset er evolusjonsbiolog, -

- og har basert mye av sin forskning
på datamateriale fra slike tokt.

Hun ser på sammenhengen
mellom størrelse og kjønnsmodning.

Du er opptatt av torsk.
Hvorfor det?

Det er en fantastisk bestand
man har mye data på.

Jeg så på effekten av fisket på
torsk. Hvordan tilpasser den seg?

Mia har oppdaget at torsken
forandrer seg som art pga. fisket.

På 1930-tallet skjedde noe nytt.

Da begynte de å fiske også de
umodne fiskene oppe i Barentshavet.

Ikke bare den modne skreien her nede.

Og de fisket mye mer enn før.
Så det var to ting.

Før 1930 fisket man bare der hvor
torsken gyter. Stor, fullmoden fisk.

Da man endret maskestørrelsen,
fikk man også fisk som var mindre.

Fra 1930-tallet til 2000-tallet
så man at bestanden gikk ned, -

- men fisken ble moden tidligere.
Den gytende fisken ble mindre.

Resultatet var at torsken
ble kjønnsmoden tidligere.

De store fiskene var tatt, -

- så de små og tidlig kjønnsmodne
fikk ført genene sine videre.

Dere kunne se
at torsken som art endret seg?

De som førte genene sine videre, var
de tidlig modne som kunne reprodusere.

For det er sånn
du fører genene videre.

Vår aktive tilstedeværelse i havet
endrer hvordan livet der ser ut.

Men skal man forstå naturen,
kan man ikke bare bokføre arter.

Vi må under huden på det som skjer.
Hvorfor ser vi det vi ser?

Vi må kjenne reglene
for hvordan livet utvikler seg.

Men er det mulig å ha enkle regler
for noe så komplisert som livet?

Når vi ser noe komplisert, tror vi
kanskje at forklaringen er komplisert.

Men det komplekse kan like gjerne
være resultatet av en enkel regel.

Her er en enkel oppskrift på noe
som gir et komplekst resultat.

Legg en pinne på bakken, og gjør
deretter to ting om og om igjen:

Gå til enden av pinnen, legg ned to
kortere pinner i 90 graders vinkel.

Fortsett med det så lenge du orker.

Gå til enden av pinnen, legg ned to
kortere pinner i 90 graders vinkel.

Flere og flere
og kortere og kortere pinner.

Selv enkle regler
kan gi komplekse resultater.

En slik trinn-for-trinn-framgangsmåte
kalles en algoritme.

Først gjør man A, så B og så C.
Da får man alltid samme resultat.

Algoritmer er overalt. En
bakeoppskrift er en algoritme.

Når du bestiller en kopp kaffe,
følger du en algoritme.

Du går inn i kaffebaren, står i kø,
bestiller, betaler og får kaffen.

Den kanskje viktigste algoritmen
er den som har laget alt i verden.

Oppskriften på selve livet.

Evolusjon er en enkel
algoritme med bare to trinn -

- som repeteres om og om igjen:
mutasjon, seleksjon.

Mutasjon er ørsmå endringer i
arvematerialet gjennom generasjonene.

Små forskjeller
som gjør oss unike.

Seleksjon er hvordan omgivelsene
avgjør hvilke av forskjellene -

- som gir et fortrinn i livet.

Om du eller andre har best forutset-
ninger for å overleve og formere deg.

Mutasjon, seleksjon.
Mutasjon, seleksjon.

Det er oppskriften
på hvordan livet utvikler seg.

Tuva Hereng er molekylærbiolog,
og skal vise fram evolusjon.

Nå skal vi se evolusjonen
med våre egne øyne.

Encellet gjær skal utvikle seg til
en flercellet organisme på to uker.

Da trenger jeg bare et akvarium
med gjær, mat og en kopp.

-Hva gjør du?
-Først ser vi på gjæren i mikroskop.

-Rundingene er gjæren. Bare én celle.
-De ser ganske dumme ut!

Å være encellet er ingen fordel.
Du er ekstra utsatt for å bli spist.

Her har jeg et hjuldyr,
som er glad i encellete skapninger.

Hvis du titter inn der nå ...

Ja, den vifter de små
gjærcellene inn i munnen.

Ja, den encellete gjæren
blir fort spist av hjuldyret.

I alle organismer oppstår det
mutasjoner, som gir varianter.

Og for encellet gjær vil det dukke
opp noen flercellete varianter.

Nå er jeg et kjempehjuldyr og skal
fjerne den encellete gjæren øverst.

Gjennom generasjonene oppstår det
mutasjoner i gjærens arvemateriale.

Innimellom dukker det opp gjærsopp
som består av flere enn én celle.

De er for store for hjuldyrene, -

- så flercellet gjærsopp overlever,
mens encellet blir hjuldyrmat.

Tuva gjør det som ville skjedd hvis
hjuldyrene hadde levd i akvariet.

Den encellete gjæren blir spist. Den
flercellete klarer seg, og synker.

Da skal jeg fylle på med gjærmat,
og så skal de få vokse til i morgen.

Så skal jeg gjøre dette
hver dag i to uker.

Gjærcellene har kort liv,
og forplanter seg derfor fort.

To uker er nok tid til at mange
nye generasjoner har kommet til, -

- forplantet seg og dødd ut.

Se her. Nederst i dette akvariet
ser du et tjukt hvitt lag.

De nye flercellete organismene.
De er så tunge at de faller til bunns.

Skal vi se på dem i mikroskop?
Du ser en stor snøkrystall-gjær -

- med snøkrystall-babyer rundt.
Så vår nye flercellete organisme -

- har lagd mange flercellete barn.

Her var det en fordel å være stor, så
den encellete gjærcellen ble større.

På grunn av miljøet i akvariet har
gjæren gått fra å være encellet -

- til å bli en flercellet organisme
som føder små flercellete barn.

Miljøet er en sterk pådriver for
hvilken retning livet utvikler seg i.

Både for liv på mikronivå,
større dyr og oss mennesker.

"Survival of the fittest" betyr
at de som passer best, overlever.

De som tilfeldigvis klarer seg best.

Å være stor, for ikke å bli spist,
eller liten, for å slippe unna.

De som passer best til miljøet, -

- formerer seg mest,
og får brakt genene sine videre.

Når vi observerer det ekstreme, blir
disse mekanismene ekstra tydelige.

Som her - på Grønland.

På Grønland
har det spesielle miljøet -

- styrt utviklingen av mennesker
og dyr i en bestemt retning.

I kulda må man holde på varmen.

Den formen som har minst overflate
i forhold til volum, er en kule.

Matematikken sier
at der det er kaldt, -

- forventer man at dyr
er rundere enn andre steder.

Eline Lorenzen
ved Center for GeoGenetik -

- er ekspert på genetikk
og evolusjon hos ville dyr.

Jo lenger man kommer fra ekvator,
jo større blir organismene relativt.

De har stor masse, men liten overflate
der varmen kan forsvinne.

Derfor er dyra relativt større i nord.
Isbjørnen er den største bjørnen.

Andre bjørnearter
lenger sør er mindre.

Eline og kollegene hennes har
undersøkt DNA-et til grønlendere, -

- og funnet genvariasjoner som går
på utnyttelsen av fett i kroppen.

Blant annet omega-3-fettsyrer.

Hos inuittene er kostholdet et like
stort seleksjonspress som lenger sør.

Overlever du ikke
på det kostholdet, dør du.

I ekstreme miljøer blir de evolu-
sjonære kreftene ekstra tydelige.

Å kunne tilpasse seg maten på
Grønland er viktig for å overleve.

De har en genvariant som gjør at de
kan overleve på et tranholdig kosthold.

Sånn er det ikke
for andre europeiske grupper.

Det var en av grunnene til
at vi skulle ta tran da vi var små.

For inuitter, som lever av omega-3-
fettsyrer, har ikke hjerte-kar-problemer.

Men de har den genetiske koden til
å ha glede av det. Det har ikke vi andre.

Den genvarianten er det få som har.

Bare to prosent
vil ha nytte av å ta tran hver dag.

Det bor mennesker overalt i verden,
under alle mulige slags forhold.

Det er ikke fordi hver og en
tilpasser seg omgivelsene.

Men som art er vi tilpasningsdyktige.

Alle barn er litt forskjellige
fra foreldrene sine, -

- så det fødes stadig nye varianter
av arten menneske.

De fleste forskjellene betyr ikke mye,
men noen av dem er geniale.

Små forskjeller som gjør
at de er litt bedre tilpasset -

- akkurat det miljøet de fødes inn i.

Det gir dem dermed en fordel
i kampen om livet.

Det er ikke bare naturlig
utvelgelse som avgjør fortrinnene.

Det kan være unaturlig utvelgelse,
kulturell eller seksuell utvelgelse.

Blå øyne er en mutasjon som
oppsto for snaut 10 000 år siden.

Før det hadde alle brune øyne.

Blå øyne gjør ikke at man løper fra
rovdyr eller blir motstandsdyktig.

Men mange syntes blå øyne var pent.

De fikk barn, og blå øyne er blitt
vanlig. Evolusjon er overalt.

Mutasjon, seleksjon.
Sånn fungerer evolusjonen.

Ørsmå, tilfeldige endringer
fra en generasjon til den neste.

Miljøet avgjør hvilke endringer som
er til det bedre, eller ikke er det.

Når vi vet det,
kan vi kuppe hele prosessen.

Mutasjoner i DNA-et skjer naturlig.

Men vi kan framskynde prosessen
ved å tvinge fram mutasjoner.

Tuva skal nå forandre DNA-et
hos levende voksne organismer.

-I dag skal vi kuppe evolusjonen.
-Ja, vi skal lage en mini-atomhage.

Atomhager har vært brukt i hundre år
til å lage nye varianter -

- av grønnsaker, frukt, korn.
Peppermynten i tyggis lages sånn.

Også en del typer korn
som man bruker i øl og whisky.

-Vi lager en minicherrytomat-atomhage.
-Vi kjører atomhage!

Atomhager kalles det fordi
man bruker radioaktiv stråling.

Radioaktiv stråling er energi.
Å utsette frøene for slik stråling -

- fører til mutasjoner
i tomat-DNA-et.

Vi endrer på DNA-et til tomatplanten
og lager en ny type tomatplante.

Her skal vi så
cherrytomat-frøene våre.

I midten har jeg
en radioaktiv strålingskilde.

Så de frøene vi sår nærmest den,
får flest endringer i DNA-et.

Mens de frøene vi sår lengst fra
kilden, får færrest mutasjoner.

Da sår vi noen helt innerst
nærmest strålingskilden.

Nå kommer vi oss lenger og lenger
vekk fra strålingskilden.

Siste! Da er det bare å vente
et par måneder, så får vi se.

Akkurat hvor i DNA-et strålingen
endrer noe, vet vi ikke.

Mutasjoner er tilfeldige. Vi vet ikke
om planten blir bedre eller verre.

Kanskje endrer vi på fargen,
kanskje på formen.

Vi lar tomatplanten vokse i 12 uker
før vi ser hva som har skjedd.

Den var god. Litt sur.

Mutasjoner i DNA-et
til ting vi spiser, er ikke farlige.

Vi har bare framskyndet prosessen
ved å tvinge fram mutasjoner.

Se her. Den har fått en dråpeform.
Den var kul.

Når jeg ser på bladene her,
er de også tynnere og mer avlange.

Her har vi fått en mutasjon i genet
som gjør at de vokser bredt.

Her er en som ikke har det så bra.
Alle bladene er døde.

-En soppinfeksjon.
-Hvorfor det?

Den kan ha fått en mutasjon i celler
som er viktige for immunforsvaret.

Men nabotomaten har blitt kjempestor!

-Litt sånn som meg?
-En Jo i tomatverdenen.

Men det har ikke kommet tomater.

Den har prioritert å vokse seg stor
framfor å lage tomater.

Hva har vi oppnådd med eksperimentet?

En ting er at vi har laget en visuelt
fin tomat, den dråpeformete.

Men så har du den visne tomaten, -

- som vitner om en mutasjon
i immunforsvaret.

Da kan man bruke den informasjonen
til å bedre immunforsvaret.

Vi framskyndet evolusjonen -

- ved å lage en rekke ulike
mutasjoner i tomat-DNA-et.

Én plante fikk en endring i DNA-et
som gjorde den dråpeformet.

Én plante ble veldig stor.
Mens én ble syk, og noen døde.

Mutasjoner i cellene
er en del av livet.

Hver dag skjer det tusenvis av end-
ringer i cellene våre. Små genfeil.

Men immunforsvaret gjenkjenner
unormale celler, og dreper dem.

Men innimellom skjer det genfeil
som immunsystemet ikke gjenkjenner.

Celler som plutselig får en mutasjon
i DNA-et, og som kan bli til kreft.

Kreft er evolusjon på cellenivå.

Kreft er en vanlig dødsårsak i Norge.
Og det er mye som kan gi kreft.

Man kan få lungekreft av å røyke,
eller hudkreft av å være i sola.

Man kan få kreft av å spise for mye
eller for lite av visse typer mat.

Man kan få testikkelkreft av å ha
testikler, brystkreft av å ha bryst.

Det å bli eldre gir økt kreftrisiko.

Så det å finne god behandling
for kreft står høyt på ønskelista -

- til leger og statsoverhoder
og folk flest.

Men kreft er en vanskelig sykdom å
behandle. Fordi den kommer innenfra.

Kreft skyldes feil
som skjer inne i vår egen kropp.

Og derfor gjenkjenner ikke
kroppen det som noe farlig.

For å nærme oss et svar
på kreftgåten må vi tenke nytt.

Våge å forfølge nye ideer.

En av dem som har gjort det,
er professor Johanna Olweus.

I årevis har hun og kollegene hennes
jobbet med en ny behandlingsmetode.

Og nå er de i ferd med å lykkes.

Hvorfor tar ikke
immunforsvaret seg av kreft?

Immunsystemet er ikke laget for
å håndtere kreft, men infeksjoner.

Noe det gjør utrolig effektivt.

Grunnen er at de gjenkjenner infi-
serte celler som fremmede og farlige.

Kreftcellene derimot kan oppfattes
som fremmede, men ikke som farlige.

I forhold til en bakterie
eller virusinfeksjon -

- utvikler en kreftsvulst seg sakte
og med lite betennelse i kroppen.

Da oppfatter immuncellene kreften
som noe de skal tolerere.

Men dette er man i ferd med
å finne en løsning på.

Vi lurer immunsystemet
til å tro at kreften er en infeksjon.

Det gjør de med anti-evolusjon.

Analyser av DNA-et til kreftsvulsten
viser hvilke mutasjoner den har fått.

Den informasjonen
gis til immuncellene, -

- så de oppdager og dreper kreft-
cellene, slik de dreper bakterier.

Dette kalles immunterapi.

Vi isolerte immunceller
fra friske individer, -

- og de gjenkjente flere
mutasjoner fra kreftsvulsten -

- enn det pasientens
egne immunceller gjorde.

Man kan ta immunceller fra ditt blod
og behandle kreft hos en pasient.

Dette virker på cirka
20 prosent av pasientene.

Pasienter det før
ikke fantes behandling for.

Immunterapi virker på noen kreft-
typer og pasienter, men ikke alle.

Immunterapi er fortsatt nytt,
og det er mye man ikke vet.

Men det å trene opp kroppens eget
immunforsvar til å gå til motangrep -

- på cellenes naturlige mutasjoner,
har vist seg å være lovende.

Ved første øyekast kan det virke som
om naturen finner en løsning på alt.

Men naturen finner ikke en løsning.
Det bare ser sånn ut.

Naturen er jo ikke et eget vesen
med en egen hjerne.

Så naturen har heller ingen plan.

Men de tilfeldige endringene
i DNA-et, mutasjonene, -

- er en genial måte
å få testet ulike måter -

- å forbedre overlevelses-
sjansene til en organisme på.

Så avgjør miljøet rundt hvilke
endringer som er til det bedre.

De to trinnene, mutasjon, seleksjon,
har fått navnet evolusjon.

Og menneskene er en viktig del av
evolusjonen til mange planter og dyr.

I dag står vi overfor
et stort klimaeksperiment -

- som påvirker alle bestander i
verden både på land og i vann.

Det vi har snakket om her,
er hvordan torsken tilpasser seg.

Men det må ses
i et større perspektiv.

Vi sitter på første rad til et skue-
spill vi aldri før har sett på jorda.

Hvordan klimaendringene
påvirker planter og dyr, -

- er umulig å ha oversikt over.

Man vet ikke hvordan artene, torsken,
tilpasser seg klimaendringer, -

- og hva det at
nye arter kommer inn, -

- har å si for hva den kan spise,
og hva den blir spist av.

Klimaendringene er et gigantisk
evolusjonseksperiment.

Det endrer rammebetingelsene
for livet på jorda.

Noe av det jeg syns er interessant, -

- er at man ikke kan tvinge naturen
til å si "jeg vil ha dette av deg".

Dette kan vi ikke styre, så vi må
bare jobbe sammen med den.

Taperne ved raske miljøendringer
er arter med lange livsløp, -

- der det er lenge
mellom generasjonene.

Som hval, elefanter eller mennesker.

Det som står foran oss,
våre barnebarns generasjon, -

- er hva temperaturen gjør med opp-
vekstvilkårene for artene i verden.

Og hva den gjør med deres utbredelse?

For man vet godt at når miljøet
endres, så forflytter artene seg.

Evolusjon er ikke mystisk,
men en totrinnsoppskrift:

Mutasjon, seleksjon.
Mutasjon, seleksjon.

Om og om og om igjen.
Generasjon etter generasjon.

Ved hjelp av ørsmå endringer
kaster naturen ut forslag til liv -

- som er ørlite bedre tilpasset om-
givelsene enn det som fins fra før.

For organismer med lang tid mellom
generasjonene går endringen sakte, -

- nærmest usynlig.

For organismer med kort livsløp kan
vi se endringen med våre egne øyne.

Fisk, gjær, kreftceller.
Kampen om livet er et kappløp, -

- og den som står stille, taper,
mens livet drar av gårde.