Copyright (C) NRK

Vel møtt til Norge Rundt.
Først skal vi til Vestnes i Romsdal.

Tryggheim barnehage har hatt besøk
av ballongskulptøren Sandvik.

Han viste ferdighetene
med ballongene sine.

Hold for ørene!

Så skal vi slå en knute.
Og så har jeg en nål.

-Skal jeg gjøre det?
-Ja!

Det kan jo si pang.
Vi gjør et forsøk.

Skal jeg gjøre det?
Jeg tør ikke.

Nå skjønner jeg ingenting.

Den er til deg.

Kan du stå her, Vegard?
Kan du bukke? Og så klapper dere.

Så blåser vi opp ballongen.
Hold for ørene.

Pass godt på den, Vegard.

Vi får gjøre et nytt forsøk.

Vi får blåse opp en gang til.

Ikke noe tull nå!

I Valdres har pensjonistene
tatt et virkelig dugnadsløft.

Resultatet er blitt et sted der de
eldre kan drikke kaffe og prate, -

- få stelt håret og såre føtter. Det
er også et informasjonskontor der.

Pensjonistene har satt i stand loka-
lene til eldresenteret på Fagernes.

Nesten 2500 dugnadstimer
er det blitt for å pusse opp.

En del av karene satte i gang
med hammer og malerkost -

- før tillatelsen
var gitt fra kommunen.

Eldresenteret ligger
midt i sentrum av Fagernes.

Det er koselig å få seg en kopp
kaffe og en prat på kafeen.

På kjøkkenet
går jobben på omgang.

Vi ble mottatt
med egne Norge Rundt-kaker.

Etter forhandlinger ble vi enige om
at kommunen skulle leie -

- førsteetasje her.

Dette fikk vi fra Rotary.

Og vi fikk utstyr fra andre steder.

Slik kom vi i gang
etter kolossalt mye arbeid.

Det er blitt mange
aktiviteter på eldresenteret.

-Hvordan skjedde dette?
-Jeg klemte den i døra.

Å få pleid føttene
er det beste en kan få gjort.

De blir fine
når en får av liktornene.

Vil en ha det trivelig,
må en også yte noe.

Ingenting kommer av seg sjøl.

En kan prate
og ha planer i lange baner.

Men en må gjøre noe.
Jeg har vært pådriver.

Bulldoser!

Mange aktiviteter
i det nye eldresenteret, altså.

Aktivitet var det også da Reistad IL
arrangerte minicup i håndball.

Over hundre lag
var med i turneringen.

For mange var det det første
møtet med håndballsporten.

I hallen i Lier
satses det på rekruttering.

Reistad IL arrangerte sist helg
minicup for 17. gang.

Det var 1200 barn fra 39 klubber.

Turneringen arrangeres
to ganger i året.

Hele familien er med og skaper
en ramme rundt arrangementet.

Dette er ofte barnas
første møte med håndballen.

Det er ikke snakk
om en vanlig dommerfunksjon.

Ungene blir minnet om
at de spiller på lag.

Det er bare fem spillere
på hvert lag.

Banen og målene er forminsket.

Alle spillerne skal være
nær ballen før det skytes mål.

Ingen spillere får dominere.
Lagspillet er viktigst.

Regler som for mange skritt
og holde på ballen for lenge -

- tas det lite hensyn til.

Det viktigste ved minihåndball
er at barn får leke og utfolde seg.

Det er god underholdning
både for barna og foreldrene.

Tenk om alle idrettsutøvere
tok sin idrett like avslappet.

I minicup får alle deltakere
hver sin fine medalje.

Litt alvor, men mest moro.

Moro forbinder vel
de fleste med rattkjelken.

Nå har kjelker i plast tatt
mer og mer over for trekjelken.

Ved Tromøy-bedriften K.K. Lien
er den siste trekjelken produsert.

Unna vei i bakken,
ellers får du snø i nakken!

En epoke er slutt. Bilene og
saltet har overtatt vinterveiene.

Rattkjelken er blitt taperen.

Flammene i smia hos K.K. Lien
brenner for siste gang.

Her ble de til, fjernt fra plast
og epoksymaling og robotarmer.

Dette var skikkelig håndverk.

I over 50 år har Halvorsen
laget rattkjelker. Noen tusen.

Men dette er den siste.

En rattkjelke uten ratt
er som våren uten blåveis.

Skalvik lager treratt
på den gamle måten.

Som et lite kunstverk blir de,
pene å se på og gode å holde i.

Så skrur
Reidar Olsen sammen delene:

Stigbrettet, sitteplanken
rattstammen og vaieroverføringen.

Slik ble de til, og nå er det slutt.
Dette var den siste.

Mange snakker om å redusere
fraflyttingen fra distriktene.

Men noen gjør noe også. I Troms
har Joffen og Laffen funnet ut -

- hvordan de vil kurere
fraflyttingssjuka.

Og de har fått 100 000 kr
for å gjøre dette.

We all live in a yellow submarine ...

På Eidebakken skole på Lyngseidet
trimmes lattermusklene.

Fridtjof Nordnes og Leif Fjelldal
fra Malangen er her.

De vil at revylivet
i distriktene skal blomstre.

Det var seg en frøken,
hun eide gods og gull ...

Dette må vi gjøre på nytt.

Vi reiser rundt
med en forestilling for 9.-klasse -

- for at de skal
begynne med revyarbeid.

De skal få lage en revyforestilling
før skoleåret er slutt.

Vi prøver å motivere dem.

Vi har fått midler fra det offentlige
for å satse på dette.

Vi tror at kulturlivet
er viktig for distriktene.

Vi håper at det kan
få bosetninger til å slå rot.

Eg vil ikkje kalle det
for utkantstrøk,
eg vil ikkje kalle det for det.

Her er arbeid nok i massevis,
det er nok å ta seg te.

Er det nok arbeid,
er det nok kultur?

Eller trengs det kanskje
litt kombinasjon og nytenking?

-Vi kunne starte truseproduksjon.
-Vi har nok truser.

Jeg skal lage truse -

- og sy eller lime på
de gode, gamle sangene.

På herretrusa kunne
vi ta "Bjørnen sover".

Da ville man synge den med en gang.

Og "Rett som ørnen stiger" ...

I dameavdelingen kunne vi
ta "Mellom bakkar og berg".

Ikke på ei dametruse!

Både aktørene og publikum
holder det gående lenge ennå.

Vi skulle gjerne hatt de russiske
marinegastene på ubåten i Sverige.

Men det er bare vi to.

Og det er et poeng
at revy kan gjøres veldig enkelt.

Man trenger ikke flotte kulisser,
masse folk og musikere.

Det virker mer naturlig sånn.
Dere tar så lett på det.

Nå har vi stått hardt i,
det har vært trivelig.

Vi ses til neste år
på samme sted og samme tid.

Russerevyen vår
skal gå igjen hvert år.

Ja, det er like sikkert
som at Kistefjellet står.

Så skal vi til Drangedal og historien
om fem morløse reveunger.

Ei revetispe døde
og etterlot seg fem sølvrevunger.

Dermed måtte revefarmer Ettestad
og familien jobbe døgnet rundt -

- for å gi ungene morsmelkblanding.
Men så kom hjelpen fra annet hold.

Når nøden er størst,
er hjelpen nærmest.

Kattemora har patter fulle av melk.

Dette blir redningen for femlingene.

Fem revenøster mistet mora
bare fem dager gamle.

Knut Ettestad forsøkte
først med morsmelkblanding.

Nå får vi prøve litt igjen.

Det er ikke så enkelt å få til.

Den skulle vært bedre til å suge.

Katten er flink til å ta seg av dem,
men valpene er svake.

Femlingene ville ikke ta inn
morsmelkblandingen, -

- og Ettestad måtte etterlyse
ei kattemor over lokalradioen.

Det er ikke ofte
Telemarksendinga etterlyser dyr.

Nå etterlyser vi en katt.
Fortell hvorfor, Knut Ettestad.

Ei sølvrevtispe døde fra noen
valper som er en uke gamle.

Hva skal du med en katt?

Legger en dem inntil en katt
som har kattunger, og de suger, -

- så kan det gå bra.

Snart kom hjelpen,
og snart kom journalistene.

Femlingene i Drangedal
er med ett blitt kjendiser.

Det er ikke uvanlig
at reveunger dør.

Mer uvanlig er det
at ikke mora tåler påkjenningene.

Nå venter alle i spenning på om
femlingene vil klare påkjenningene.

Det skal bli spennende å se
hvordan det går.

Spennende har også den sju år gamle
Jannecke Øinæs det for tida.

Flere ganger i uka spiller hun
lille Cosette i Les Miserables.

Jeg hadde aldri drømt om at jeg
skulle få en rolle som 7-åring.

Eventyret begynte
da mamma ringte i høst.

"Dere kan gjerne komme."

Først skulle jeg
synge mot Kari Stokke.

Så skulle jeg snu meg,
sette meg ned og se på en ting -

- og se trist ut. De syntes
jeg sang bra og sa "grattis".

Jeg skjønte det ikke helt og spurte
mamma: "Ble jeg Cosette?"

"Jeg vet ikke." Da sa Kari Stokke:
"Vi sa jo grattis til deg der inne."

Så tok de mål av føttene
på systuen.

Etterpå gikk vi på restaurant
for å feire at jeg ble Cosette.

Broren min synes at jeg er litt
høy på pæra, men det er ikke sant.

Første gang jeg så Cosette, var
i London med mamma og pappa.

Å synge sangen på nynorsk
er like lett som på engelsk.

Eg har eit slott i Villan sky.

Eg plar å gå dit når eg søv.

Finst verken kostar eller støv.

Ikkje på slottet Villan sky.

Er du snart ferdig med leksene?

Det har nok gått utover
skolearbeidet til Jannecke.

Frøken er så snill,
så det har gått veldig bra.

Jeg spiller
tre eller to dager i uken.

Min rolle heter Cosette.
Hun har det veldig vondt.

Hun bor hos noen
slemme vertshusholdere.

Hun må jobbe og gå i filler.

De har en datter, Éponine,
som også er slem mot meg.

Hun har fine klær,
og jeg har de jeg har nå.

Eg har eit slott i Villan sky.

Eg plar å gå dit når eg søv.

Finst verken kostar eller støv.

Ikkje på slottet Villan sky.

I kveld skal jeg spille
sammen med de 40 andre.

Norge Rundt er slutt.
Vel møtt igjen om en uke.