Copyright (C) NRK

Full fart ut av Ville Vesten
forlot plassene jeg syntes best om

Trudde jeg visste om opp og ned
til jeg ankom New York city i sne

Menskene forsvant ned i jorda
Husene forsvant opp i himmern

Vinterstid i New York by
med sno som føyk no innmari

Rusla rundt, hadde ingensteds å gå
Så kaldt en kunne fryse seg blå

Jeg frøys meg blå
Avisene skreiv

det var kaldeste vintern på sytten år
— frøys litt mindre da.

Jeg vandra gatelangs, fant meg så
et kaffested det er mange av nå

Gikk opp på scenen, tok en sang
Kom igjen en annen gang

Du låter som en hillbilly
Vi skal ha visesangere her

De steiner deg når du vil værra snill

De steiner deg for det er det de vil

De steiner deg
når du går hjem, d'er væl

De steiner deg når du er for deg sjæl

Men jeg vikke værra så aleine

Hele folket må bli steine

De steiner deg
når du skal over streeten

De steiner deg
når du er trøtt og sliten

De steiner deg når
du går hjemme i stua

De steiner deg når du tar av deg lua

Men jeg vikke værra så aleine

Hele folket må bli steine

De steiner deg
når du eter egg og bacon

De steiner deg
for du er ung og leiken

De steiner deg
når du vil gjøre stål

De steiner deg og ber deg gå bak mål

Men jeg vikke værra så aleine

Hele folket må bli steine

De steiner deg og sier det er slutt

De steiner seg fordi du holder ut

De steiner deg fordi du melder spar

De steiner deg fordi du melder spar

Men jeg vikke værra så aleine

Hele folket må bli steine

De steiner deg
når du går hjem d'er væl

De steiner deg når du er for deg sjæl

De steiner deg med alle fine orda

De steiner deg
og spar deg ned i jorda

Men jeg vikke værra så aleine

Hele folket må bli steine

Det er ikke langt
fra New York til New Jersey.

Han skulle besøke
sitt store forbilde, -

- visesangeren Woody Guthrie,
som var der.

Og han skreiv
hyllesten "Song to Woody".

Her stiller jeg opp
tusen mil hjemmefra

på veier der folk
flakker om natt og da'

Jeg ser det du så
jeg ser slaver og boss

Jeg ser fattigfolk
bønder og herrer i floss

Hei, Woody Guthrie!
her har du min sang

om en underlig verden
som snurrer sin gang

så skranten og sjuk
så sulten og trøtt

som den lå utpå stupet
skjønt den nettopp er født

Hei, Woody Guthrie!
jeg veit at du veit

hver en ting som jeg sier
og mangt mer som er leit

Men jeg synger for det
tia går altfor fort

Når jeg tenker på deg
og alt det fine du har gjort

Hei til Cisco og Sonny
og Leadbelly, hei!

Hei til alle de flotte folka
som har reist i lag med deg!

Hei til motets og slitets
og samholdets mensker

som ankom med sanden
og blei blåst bort av blesten!

Sjæl drar jeg i morra
— ha det så bra!

Vi ses når jeg kommer
rundt svingen en da'

Det jeg allerminst håper
jeg da har å si

er at langfarta mi blei
like røff den som di

Om denne underlige verden som snurrer
sin gang, så er det jo det at -

- i taket, oppi taklampa på denne
verden, henger det en svær bombe.

Og den er ikke så lett
å si hva skal være godt for.

I 1962, da Dylan skreiv denne teksten
som kommer nå, var ennå ikke -

- nøytronbomben funnet opp,
den som gjør at husene blir igjen.

Men han var jo forutseende på mange
felter, også på det våpentekniske.

Vi får tenke oss at dette skjer over
Oslo, og følge med så godt vi kan.

"Talkin' World War III Blues".

Preike trea verdenskrig blues

Forleden hadde jeg en drøm som var
slik, befant meg i trea verdenskrig

Jeg strente til doktorn neste da'
høre om han mente drømmen var bra

Han sa den var lei
Det tar jeg ikke så tungt

En drøm er bare en drøm
og denne var min

Doktor, jeg har en verdenskrig i hue
Søster, gutten har snue

Greip meg i armen, jeg sa: Gi-fan!
landa på psykiater-divan

Få høre!
Vel

hele greia starta klokka tre
var over et kvarter seinere

Jeg lå i kloakken med ei lotte
kikka over lokket:

Hvem var det som slo på lyset?

Vel, jeg kom meg opp — og hvilket syn
jeg så meg om i den øde byen

Lurte på hvor jeg skulle promenere
Tente røyken min på parkometeret

Rusla nedover Pilestredet
En helt alminnelig dag

Nede på hjørnet ved Grand Café
så jeg et menske, sa: Ser man det!

Det er to av oss da, antagelig
Han var kroket og sær

skreik påtagelig
Trudde visst jeg var en kommunist

Spotta et kjei, litt av en diva
Skakke vi leike Adam og Eva?

tok a i lanken
hjertet gikk som en hval

Kammerat, er du sentimental?
Du ser åssen det gikk sist de starta

Vel, fikk øye på et Cadillac-vindu
Stod utafor som en innadvendt hindu

Så sprang jeg gjennom ruta, gav gass
flådde rundt Fridtjof Nansens plass

Stilig glis å ha det, etter en krig

Vel, jeg lengta etter musikk
satte på bilradioen kvikt

Kom bare batterigugge
radioen var gåen som ei mjælkemugge

Måtte jeg sveive på sveivegrammofon
Søstrene Bjørklund skreik i mikrofon:

Si til mor, si til far
vår kjærlighet går bra, går bra

Jeg følte meg ensom, lemmen og blue
Skulle gjerne hørt en liflig lyd nu

Så jeg tok og ringte opp Frøken Ur
men alt jeg hørte var en stemme sur

Klokka er femten null-null pipp
Klokka er femten null-null pipp

Klokka er femten null-null pipp
i over en time — jeg la på

Doktorn avbrøyt meg her
Jeg har også hatt drømmer som det der

likevel litegrann annerless enn deg
Jeg drømte den eneste igjen var meg

Såkke no til deg

D'er gått ei tid, nå ser det ut
til at alle drømmer sitt

det tar aldri slutt
Alle ser seg sjæl gå omkring

helt aleine, i en folketom ring

Halve folket kan ha
litt rett hele tida

Litt av folket kan ha
helt rett halve tida

Men hele folket kan ikke ha rett
hele tiden — Kåre Willoch sa det

Du skal få være i drømmene mine
hvis jeg får være i drømmene dine

— Bob Dylan sa det

Men det er jo ikke bare krigen -

- og protestsanger vi kjenner
fra Bob Dylans hånd.

Han har også ytret seg
om komplikasjoner -

- når det gjelder kjærligheten.

Hvordan han skal
få snakka til Ramona.

Ramona, kom her du
lukk varsomt ditt vannete blikk

Din sorg den går over
når fornuften får lov til

å bidra med sitt

Storbyens blomster
som lever, de dør litt iblant

Og d'er håpløst å føre
noen kamp for de døde

— og d'er vondt å bevise det er sant

Din solsprukne munn
vil jeg kysse til bunns

— d'er en styrke å være hos deg

Din måte å gå på
din måte å stå på

beveger hver celle hos meg

Men d'er en sorg for min sjel
at du vil være en del av

en verden som slets ikke fins

Det er bare en drøm, du
et vakuum, et skum, du

som gjør at du føler det slik

Jeg har hørt deg bedyre
du er bedre enn ingen

og ingen er bedre enn deg

Så har du intet å vinne
har du intet å miste

— jeg veit ikke hva er i veien

Dine vaner og venner og vakling
bringer sorgene frem

som tar deg og lar deg
tro du skal bestandig

ta alt like blytungt som dem

Jeg kunne preike forever
men snart ville alt som

jeg sa bli en meningsløs ring

For jeg veit alt jeg sier
slett ikke duer

den minste ting

Allting forandres
alt blir noe annet

det er klokest å følge sin røst

Og siden, kanhende
ramler jeg overende

og søker til deg etter trøst

Ja, det var Ramona.

Og med Joanna er det nesten enda
mer komplisert, for det viktigste -

- med henne,
er at hun ikke er der.

"Visions of Johanna".

Er dette natta du må trikse
du helst vi' hatt det stilt

Vi sitter her i bakevja og later som
d'er nettopp dét vi vil

og Louise har en håndfull regn
hun frister deg å si neitakk til

Lys blafrer fra det motsatte loft
Radiatorn den brumler litt hos oss

Melodiradioen spiller country soft
men d'er virkelig ikkeno å tørne off

Kun Louise og elskern til Louise
kinn mot kinn

og disse syner av Joanna
som besetter mitt sinn

På tomta der kvinnfolka leiker
Flasketuten peker på

og tjuefiretimersjentene tisker
på siste Drammenstog

hører vi vaktmann spørre seg sjæl
om han eller dem har noian nå

Louise, hun er nær, hun er grei, hun
er enkel som et speil, hun er o-kei

Hun gjør det tydelig
så ingen kan ta feil

at Joanna hakke innfinni seg

Elektrisiteten hyler som en ånd
i hennes ansiktes ben

der disse syner av Joanna nå
har inntatt mitt sted

Lille Boy Lost, han tar seg sjæl
så umåtelig gravalvorlig

Skryter av sitt handikapp, elsker
leve livet kjempefarlig

på tale om henne så nevner han
et avskjedskyss forleden tidlig

Han ække nettopp lite frekk
der han stiller ubrukbar og gjekk

med small-talk-preik
i døråpningens sprekk

mens jeg står i gjennomtrekk

Hva skal jeg si
d'er så svårt å ta fatt

med disse syner av Joanna
som lever i meg dag og natt

I museet sitter evigheten pal
venter på dom

Ekko runger: Dette er
slik Paradis er etter en stund

mens Mona Lisa kjører høgveis blues
ser du av smilet om hennes munn

Se den primitive veggpryd fryse til
når kvapsete madammer nyser til

Hør hun med barten si: Jeremias min
— gi meg kneet igjen, er du snill!

Juveler og lorgnetter
dingler fra muldyrets hals

men disse syner av Joanna
får det bare til å virke kaldt

Pilleselgern og grevinna
tar vare på mann

Nevn en som ikke snylter
skal jeg be Fadervår for ham

Som Louise sier:
Du tåler ikke mye, du

idet hun gjør seg klar for kar'n

Og Madonna har stadig ikke vist seg
Vi ser det tomme buret her nå gi seg

der hennes vakre klær tok prisen
felespillern har spelt sin siste vise

Alt vi lånte er tilbake, han skriver
der de losser fra findusfiskebilen

mens hue mitt det flyr i biter

Trekkspillet brenner
og nøkkelknipp' hagler som regn

mens disse syner av Joanna
er de eneste blivende tegn

Noe man ofte ikke tenker så mye på
når det gjelder Dylan, er at han -

- faktisk har skrevet
en del viser som handler om -

- de nederst i samfunnet.

"I Am a Lonesome Hobo".

Jeg er en ensom fysak
mitt timeglass det renner ut

Der nestemann sitt liv tar til
er presis hvor mitt tar slutt

Jeg har tjent til livets opphold
på svartebørs og svik

og brukt min tid til alt unntagen
naske fra butikk

Vel, engang var jeg svære kar'n
jeg hadde alt en kar skal ha

Jeg hadde fjorten karats gull i munn
og silkedress til daglig plagg

Men jeg stolte ikke på en sjel
beskyldte bror min for bedrag

hvilket dro meg sakte nord og ned
til her jeg ligger nå i dag

Mine damer, mine herrer
snart er jeg ikke mer

La meg bare, før jeg vandrer, si
disse ord til hver især:

Styr klar av lusen smålighet
Velg din egen sti og vei

La ting du tenker ikke alltid sis
ellers ender du som jeg

Det er jo en kjent sak at Bob Dylan -

- hadde i sin tid
en svær Harley Davidson.

Men det som ikke er så kjent, er at
han også tok seg en tur til Stange.

På Hedemarken.

En dag i september,
begynnelsen av sekstitallet.

Vi får tenke oss at vi er innehaver
av en middels stor norsk bondegård.

Dagen har gått bra. Det har begynt
å duskregne. Dessuten -

- setter snart Dagsrevyen inn.
Det kan balansere.

Vi gleder oss til det. Da banker
det på døra, og vi lukker opp.

Og utafor står det en diger
motorsykkel, og foran den, Bob Dylan.

Motorpsyko mareritt

Banka på en bondegård, ba om losji
Temlig trøtt, kjørt mange mil

Hei, derinne, er noen hjemme her?
Stod der på trappa, ør og sær

Ut kommer bonden
trudde jeg var på styr

Mausern over nakken
stirra på meg som et dyr

Jeg gjorde honnør, la meg på kne, sa:
Jeg digger bønder, ikke skyt meg ned

Han spente mausern, begynte å skrike:
Er du selgern som flyr her og sniker?

Jeg sa: Nei! Nei! Nei!
— jeg er doktor, det er sant

Jeg er en skikkelig fyr:
universitetsstipendiant

Plutselig står datra der
et kjei som hette Rita

Hun som var klippa ut av Dolce Vita
Jeg prøvde å løye'n med gamlefar

ved å skryte av
så stilig bondegård han har

Hva veit doktere om bondeyrket, sønn?
Jeg sa: Jeg er født i en ønskebrønn

Av dritten under negla
så'n jeg snakka streit

Du er vel sliten nå
sa gubben, nokså sleip

Titusen kilometer
har jeg kjørt på landeveien

Jeg har en seng til deg
innunder slipesteinen

Lov meg to ting, kan du legge
deg i bua: ikke røre datra mi

og i morra mjælke kua

Jeg sov som ei rotte
drømte søtt jeg var på landet

— med ett står Rita der
med et blikk som Marlon Brando

Hun sa: Hvis du vil dusje
skal jeg vise veien opp!

Nei, nei, nei!
Stopp filmen her, stopp!

Måtte stikke, visste ikke hvordan
— Rita sa:

Vannet
er varmt og alt i orden

Kunne ikke stikke uten gamlingens
besyv, hadde lova

å mjælke hanses kyr, måtte finne på
noe han synts var kvalmt, skreik:

Heia Castro ifra Cuba land!
Rita så litt snurt ut

men holdt seg unna
da han stupte ned trappa:

Hva var det der du sa?

Jeg sa: Heia Castro!
du hørte ikke vrangt

dukka da han langa ut
med all sin kraft

Rita mumla om mor sin nedved elva
neven gikk i kjøleskap'

gubben skulle kvæle meg hvis jeg ikke
forsvant svintere enn godt er:

Din upatriotiske kommunistrotte!
Så kasta'n et Det Beste etter meg

og jeg stakk av, stupte kråke
mens han la mausern an

braste gjennom ruta, 120 i timen
landa i bedet utafor på trynet

Ikke løp, da! sa Rita
Gammern sikta og svor

Sola den steig opp
og jeg løp ned mot fjor'n

Vel, regner ikke med
å banke på en annen kveld

Selv om Rita flytta ut
fikk jobb på motell

Han venter nidkjært på meg
sulten som en hai

Han ville ha meg rapportert til FBI

Jeg flyr og hoier
jeg er glad for å få speede

Uten ytringsfrihet satt jeg
nydelig i det!

Fra "The Basement Tapes" fins
en annen rar låt: "Odds and Ends".

På norsk er det
blitt til "Rubbel og bit"!

Jeg legger bigge planer
tenker til det gryr

Du bryter det du lova meg
utover hele byen

Sier du er jenta mi
hva er det jeg ser

Her kommer du med sosen din
og søler meg ner

Rubbel og bit, rubbel og bit

Tida som var
kommer aldri mer hit

Du tar dine arkiver
skrur hue mitt av

Jeg klarer aldri huske
noenting som du sa

Sier du er jenta mi
hva er det som skjer

Her kommer du med sosen din
og søler meg ner

Rubbel og bit, rubbel og bit

Tida som var
kommer aldri mer hit

Jeg har fått nok
har sendt inn mitt gebyr

Du veit hva jeg tenker
hva det betyr

Fra nå av kan du klatre
på noen andre, det er væl

mens du klatrer
hold sosen for deg sjæl

Rubbel og bit, rubbel og bit

Tida som var
kommer aldri mer hit

Rubbel og bit, rubbel og bit

Tida som var
kommer aldri mer hit

Jonni i kjeller'n
pusler med boblevannet

Jeg står på fortauskanten
myser på fedrelandet

Kompis i duffelcoat mista jobben

skriker etter halspastiller
dama rappa tygdepenga

Vågn opp, Tore
det er noe du gjorde!

Gud veit når
du gjør det nok igjen

Best å dukke ner i siegata
leite etter nye venner

Davy Crockett-kisen
ved den store støtta

spør om du har elve daler
Du har bare ti

Maggie kommer, trynet fullt av sot
preiker vettaskremt

hu hakke rydda senga for plantestyret
Telefonen lyttes av

Maggie sier mange stikker i mai
streit beskjed fra purkekammeret

Vågn opp, Max
nå har de deg straks!

List deg på strømpelesten
ikke oppgi adressen

Hold deg unna høyrefolk
som sleper på hageslanger

Still med reint mjæl i påsan
sivilkledde peser

Du bøkke være snushana
for å vite hva vei høna sparker

Bli sjuk, bli frisk
sett deg på en kvit stein

Ring på, svårt å si
om noen digger din ting

Ikke gi deg, skriv tilbake
blindeskrift på søknadsskjema

Blir du fakka, prøv å stikk'a
Bli soldat hvis allting klikka

Vågn opp, Knut
de holder det skjult!

Brukere, miksere, seksgangerstriksere
står i kø til nakkespellet

Bertene med puppestellet glaner etter
nye kiser som kan lire gamle viser

Følg ikke ledera
Pass på parkometera

Bli født, bli nødt
til korte bukser, klem i porten

danseskoern, best i klassen
Snill mot far, snill mot mor

ikke snok drops fra bror
julenisse på lissom

Tjue år på slaveriet
er du klar for arbeidslivet

Vågn opp, Knut
det er noe du har gjort!

Jomp under kumlokket
tenn en løkt i tåka

Ikke gå med turnsko, mister
takke nei til svartelister

Virru værra vennen min
mårru tygge karoxin

Stua er litt stusslig
for pøblene tok møblene

Og så kommer den nye Oslo-sangen.

Den heter:
"Du skal ha flaks for å flire".

Alle som veit hvor Kjelsås-trikken
går, kan følge med fra første stund.

Jeg kjører Kjelsås-trikken

drosje blir for dyrt

Jeg hviler kjakan nedpå karmen

tenker så det kryr

Vel, hvis jeg går dukken

før Grefsenkollens topp

og må lempes over kanten

klatrer jenta mi opp

Og ække månen stilig

der'n kikker ned på oss?

Og ække trikkeførern stilig

med lua si som en floss?

Og ække sola bra

der den synker over Drammensveien?

Og ække jenta mi bra

når a løper etter meg?

Jeg trur at vintern er i anmarsj

d'er rim på benk og port

Jeg prøvde telefonere

men summeton' var surra bort

Vel, det jeg vil
er å være elskern din

og ikke din boss

Og ikke si jeg ikke sa fra

når trikken løsner som en foss

Ingentingen kom fram

Jeg si'r det som det er

hverken syrlig eller sinna

men for å gi deg ståa her

Jeg håper du begriper

vi krever det du skylder oss

Jo færre ord som går til det

jo før er allting på boks

Ingenting er bedre

og ingenting er best

Ta vare på deg sjæl

før du rir vest

Ingentingen kom fram

Vi venta døgn på døgn på døgn

Gud veit hva som nå vil skje deg

som har spredd så mye løgn

Nå må du stille med et svar snart

på hvorfor varene kom bort

Jo før du gir oss dette svar klart

jo før kan du marsjere bort

Ingenting er bedre

og ingenting er best

Ta vare på deg sjæl

før du rir vest

Ingentingen kom fram

så d'er opp til deg å si

hva det var du tenkte

med våre gryn i lomma di

Nei, ingentingen kom fram

vi spør om hvorfor det blei så

Jo før du har forklart deg

jo før vil vi la deg få gå

Ingenting er bedre

og ingenting er best

Ta vare på deg sjæl

før du rir vest

Ta vare på deg sjæl

før du rir vest

Vel, jeg ser du har tatt den
leopardskinns badehetta di på

Ja, jeg ser du har tatt den
leopardskinns badehetta di på

Så må du fortelle åssen
hue ditt kjens med en slik en på

med leopardskinns badehetta di på

Vel, du ser smekker ut i'n
— tante, får jeg blåse'n opp?

Ja, jeg ville bare ha sjekka
om kvaliteten er på topp

Du veit den sitter på hue ditt
som en patentert tåtesmokk

gjør leopardskinns badehetta di nå

Soloppgangen er stilig
— jeg trur jeg veit et sted

La oss ta en tur dit med bilen
og bare sitte og se

jeg med klessnora surra rundt hue
og du, du bare sitter og ler med

leopardskinns badehetta di på

Jeg ville besøkt deg
d'ække bra for helsa di det, sa legen

Vel, jeg blåste i hva han sa

kom og fant legen her isteden
Det er greit'n prøver å være smart

men helst med en annen hodebekledning
enn med leopardskinns badehetta di på

Vel, jeg ser du har fått en ny venn
du skjønner, jeg hakke sett han før

Vel, jeg så'n når'n dreiv på
du glemte visst lukke garasjedør'n

Trur'n elsker deg for pengenes skyld
veit hva han også elsker deg for

— d'er leopardskinns badehetta di òg

Og da runder vi av med
en liten hilsen til Tsjajkovskij -

- og hans "Skøyteløpervals".

Vintervene, Vinterpene
du min elskling

Vintervene ved veikanten i kveld

I kveld er vi fri fra all kjegling

I kveld skal allting gå av seg selv

Åh, jeg skjønner av en engel
som står hos meg

at vår kjærlighet skinner
som en brann

Det er deg jeg tilber,
kom over hit og gi meg mer

Vintervene, vi svever over land

Vintervene, Vinterpene, du mitt eple

Vintervene ved kornåkerns rand

Vintervene
vi tar en tur ned til templet

og så tilbake
og lager maten vår i stand

Kom ut når skøytebanen glitrer

i solen, ved veiskiltets kryss

Når d'er snø er det kaldt
men vår kjærlighet den tåler alt

Vintervene
det kunne hende at du fikk et kyss

Vintervene, Vinterpene, du min terne

Vintervene ved telefonstolpens sus

Vintervene
jeg ser et lys i det fjerne

Kom la oss sitte ved peisbålets brus

Månen titter inn gjennom ruten

snøen ligger hvit over fjell

Kom ut nå i kveld, så er alt såre vel

Vintervene, du er sensasjonell!