Copyright (C) NRK

Jeg bestemte meg
til å starte utgravningene —

— da jeg ble vist
et pyramidekompleks —

— som selv ikke National Geogra—
phic Society hadde på kartet, —

— for det var fullstendig
ukjent ute i verden.

Det er landsbyfest til ære for
H eyerdahl i Túcume i Nord—Peru.

Med vanlig entusiasme kaster
nordmannen seg ut i dansen.

Det er her, i en ørken,

han nå gjennomfører sitt mest
omfattende arkeologiske arbeid

i samarbeid
med arkeologer fra mange land.

De 26 pyramidene her ble
bygd for mer enn tusen år siden.

Dette er den største
samling pyramider i verden.

Hvor mange tror du arbeidet her?

Da det hele ble anlagt,
må det ha vært 100—200 000.

De som lagde leirblokkene, —

— de som transporterte
dem nedover kanalene, —

— og de som bar dem opp.

Det er et lamahode.

Men med beina
til en krabbe eller et sjøuhyre.

Det er en blanding
av en sjøskapning og ...

Og bølgemønstre rundt halsen.

Fra jeg var en neve stor,
ville jeg bli oppdagelsesreisende.

Det står i et fotoalbum ...

Jeg er fire år og står til knes
på en strand og studerer skjell.

"Den fremtidige oppdagelses—
reisende" skrev min far der.

Så det har jeg hatt i blodet.

Jeg samlet i første rekke
på insekter og alskens dyr.

Det fantes jo ikke indianere
og negere i Larviksområdet!

Så jeg begynte å studere
med tanke på å bli zoolog.

Jeg studerte biologi, men hadde
samtidig Kroepelien—biblioteket, —

— verdens største privat—
bibliotek over Polynesia.

Da var det lett for meg å slå
over, etter et år i Polynesia, —

— for jeg hadde lest alt
som var skrevet om Polynesia.

Etter hvert som jeg begynte
å interessere meg for hvordan, —

— ikke bare dyrene var
kommet over verdenshavene, —

— men også menneskene,
så har det ene tatt det andre.

For det første er det
en veldig nysgjerrighet, —

— som vel de fleste nordmenn har.
Vi liker å se bakom horisonten.

Og i dag er det ikke så mye
ukjente urskoger og polkalotter.

Så det har fengslet meg —

— å forske tilbake gjennom
tidene — hva som har skjedd.

Det er særlig Kon—Tiki Museet
som finansierer utgravningene,

og Heyerdahl har nær kontakt
med sine medarbeidere i Norge.

Heyerdahl og hans medarbeidere
har bare arbeidet her siden 1987.

Men det som skjer ute i ørkenen,

følges med interesse
av en hel forskerverden.

Disse murene
finner vi over hele fjellet.

Nå vet vi at hele
dette fjellet var kledd —

— med plattformer og murer og så
ut som verdens største pyramide.

Selv om de hittil bare
har skrapt i overflaten

av to av de 26 pyramidene,
er det alt gjort så mange funn

at det første museet er åpnet
rett utenfor utgravningsområdet.

Det var en svært stor dag
i den lille byens historie

da Heyerdahl, eller "El Doctor",
som han bare kalles i Peru,

åpnet museet.

Leve El Doctor!

Peru er i dag et av
de fattigste landene i verden,

der de fleste lever
under svært uverdige forhold.

Dagens virkelighet står
som skremmende kontrast

til det som var i Peru
for noen hundre år siden.

Det arkeologiske arbeidet viser

at det en gang var et rikt land,
med en høyt utviklet kultur.

Jeg har aldri hatt
så hyggelige mennesker —

— og så positiv
innstilling som her.

Det kommer mye av, —

— og det er uvanlig i verden,
at her er det etterkommerne —

— av dem som bygde
monumentene, som lever her.

Det betyr mye for dem.

De har alltid hørt at forfedrene
var noen primitive hedninger, —

— og at dette bare var
noen svære hauger og ruiner.

Nå innser de at deres
forfedre var kulturfolk.

De blir stolte og interesserte, —

— og de ser
at vi nå bygger et museum.

Arkeologer verden over følger
arbeidet med stor interesse.

Området regnes som kanskje det
mest interessante i hele Amerika.

Like ved Heyerdahls område
ligger Batan Grande—pyramiden.

Dette er et av skattkamrene der.

Utrolig, men sant: 95 %
av de peruanske gullskattene

som finnes i museer
verden over, kommer herfra.

Gravrøvere,
bl.a. soldater fra flyvåpenet,

stjal alt de kom over av verdier,
og solgte gullskattene videre.

I dag arbeider et japansk team
her for å redde det som er igjen.

Den peruanske arkeologen
Walter Alva ble verdensberømt

da han reddet en gullskatt

som gravrøvere hadde tatt
fra en pyramide i Sipán,

en times kjøring
fra Heyerdahls område.

Gullskatter som dette ...

Gullmasker,
brosjer, halskjeder ...

Det ble tatt tilbake fra røverne
og er nå i et museum i Nord—Peru.

Walter Alva fant
også gravkammeret

til en hersker
fra tiden før inkaene.

Rundt ham lå det åtte skjeletter —

av tjenere, elskerinner
og soldater, og fine gullskatter.

Det er det viktigste arkeologiske
funnet i Amerika på mange tiår.

Alva introduserte Heyerdahl
til de 26 pyramidene i Túcume.

En ettermiddag så jeg
Túcume for første gang.

Jeg følte: "Det er ikke sant!
Jeg er på en annen planet!"

"Sånt noe hender ikke på vår
egen planet i det 20. århundre."

Det var 3 km
fra Pan American Highway.

Stod man på taket
av bilen, så man det.

Tusenvis har ridd gjennom
området uten å tenke på —

— at det var laget av mennesker,
for det var veldig erodert.

Som om drager hadde klort der,
så man skulle se godt for å se —

— at det var sammensatt av
leirblokker og tømmerstokker.

For oss peruanere er Heyerdahls
nærvær her i Túcume svært viktig.

Ved sin støtte, sin interesse —

— og sitt arbeid
med å sammenligne —

— med andre folk og kulturer ...

Så viser han oss
en ny side ved Perus historie, —

— som er både Sør—Amerikas
og menneskehetens historie.

Våre bidrag til verden er viktige,
og vi ønsker å bli betraktet —

— med den respekt vi fortjener,
for vi har en stor fortid.

Og med kolleger som Heyerdahl,
som kommer for å hjelpe oss ...

Ikke som
et kolonialistisk prosjekt, —

— som vi så ofte har hatt her ...

Men for sammen med oss
å redde en del av vår historie.

Også Thor Heyerdahl er
en del av Perus historie.

Walter Alvas pyramide
var jo robbet av gravrøvere.

Dine 26 pyramider er
ikke blitt rørt. Hvorfor det?

Vi ser at de er blitt rørt,
men helt bagatellmessig.

Overalt i Peru har
gravrøverne vært til stede, —

— men Túcume var
noe helt spesielt.

Da spanjolene kom, bygde de
en kjempekatedral i nærheten —

— og forsøkte å true
kristendommen på befolkningen.

De som ikke godtok den ...

Ifølge overleveringer
en fremdeles kan høre her ...

De ble tatt opp på toppen
av pyramidene og brent levende.

Spanjolene sa
at dette var "purgatorio".

Det heter fremdeles
El Purgatorio — Skjærsilden, —

— for spanjolene ville holde
folk unna dette stedet, —

— som var veldig
viktig i deres tro.

Og utgravningene viser
at mennesker ble brent der.

Da vi kom, var det vanskelig
å få folk til å gå inn i området.

Medisinmennene
samlet seg der ved fullmåne.

Det gjør de fremdeles. Men de
påstår at det nå er mindre kraft —

— i pyramidene, så de ser
etter noe annet i nærheten, —

— som kan gi dem det
de nå går glipp av.

Det var vanskelig å ansette folk,
fordi de fryktet dette området?

Det var veldig mange, særlig av
de eldre, som ikke ville inn her.

Vi må jo ha vakt dag og natt.

Det var vanskelig å få nattevakt.

Etter et par netter kom folkene
og sa at de kunne ikke være der, —

— for åndene
tok kvelertak på dem.

Da måtte vi hente
landsbypresten, —

— som kom og sprøytet
vievann på hytta deres.

Da forsvant åndene. Men nylig
måtte vi flytte en av hyttene.

Vi gravde i et stort område,
og da kom åndene tilbake.

Så presten måtte ut igjen
og sprute vievann på hytta.

Så du har inngått allianser både
med prester og heksedoktorer?

Vi har faktisk to hekse—
doktorer som arbeidsformenn.

De er veldig hyggelige!
Vi er også helt klar over —

— at vi har ansatt noen
av de mest kjente gravrøverne.

Vi lærer veldig mye av dem.

Vi har dem jo under kontroll.

Så det er et interessant lag.

Hver dag gjør de nye funn,

som kaster lys
over det som var her:

Livet i chimú—kulturen
og i inkatiden.

Et av de mest interessante
funnene er 13 veversker,

begravd som mumier.
De ble ofret til gudene.

Det ble sett på som en stor ære.

Om veverskene så det slik,
er selvsagt et annet spørsmål.

Dette, et slags alter, fant vi
i siste byggetrinn inne i haugen.

Vi måtte fjerne det,
da det stod på graven, —

— og vi bygde dette
for å beskytte det.

Selv om jeg tror det er et alter,
vet vi ikke sikkert hva det var.

Kan de ha brukt det
til menneskeofring?

Det er plass til knærne, og la
man seg slik, ville hodet rulle.

Alle har sin mening!

Etter det dere nå
har funnet her i Túcume ...

Hvordan kan du beskrive
den kulturen du har funnet her?

Det er helt klart at her
har det vært et sosialt system —

— ledet av en diktator.
Det har vært et prestevelde.

Vi kan vel nesten si —

— at religionen
har vært veldig lik den —

— som spanjolene
traff på i inkatiden.

Da inkaene tok over
den tidligere kulturen, —

— tok de også
stort sett over religionen.

Det har vært soltilbedere, —

— med kongen som øversteprest.
Han har hatt en enorm makt.

De har hatt
en høyt utviklet kultur —

— og store ingeniører.
Å bygge slike pyramider ...

Det er millioner av blokker
i hver eneste pyramide ...

Å få dem til å stå gjennom
jordskjelv og regnflommer —

— i så mange århundrer,
er et veldig ingeniørarbeid.

De er lagt ut astronomisk,
og kunstskattene vi finner, —

— røper en høyt utviklet smak
og en høyt utviklet teknikk.

Ikke bare når det gjelder
keramikk, men også veving.

Bomullstrådene og spinningen
overgår det spanjolene hadde.

Og metallarbeidet,
med gullbelegg utenpå kobber ...

Det er en utrolig
høytstående teknikk.

Jeg påstår, og jeg tror
at flere og flere er enige, —

— at dette oppstår ikke plutselig
på stedet i én generasjon.

Her dreier det seg,
som legendene sier, —

— om en kulturimpuls
som er kommet utenfra.

Utgravningene foregår i full for—
ståelse med myndighetene i Peru.

Heyerdahl har fått
Perus høyeste orden,

og han har med seg noen
av Perus fremste arkeologer.

Det er også gjort klart at ingen
av gjenstandene skal tas fra Peru.

Det som nå skjer her, er vel de
viktigste forskningsprosjektene —

— som Kon—Tiki Museet
har vært involvert i.

Vi har jo drevet på Maldivene,
Påskeøya, nesten jorden rundt ...

Men utgravningene her
i Túcume er prikken over i—en.

Ikke minst
for meg selv som arkeolog.

Modellen bak oss viser
området slik det blir om en tid.

Hvis vi ser dette rent
internasjonalt ... Vil det ruve?

Det har ruvet i forhistorisk tid
og vil nok også ruve i fremtiden.

Turister og arkeologisk
interesserte som kommer hit, —

— vil nok se et av verdens
fineste forhistoriske steder, —

— som også er lett tilgjengelig.

Det lille museet
er bare foreløpig.

Om få år vil nok Túcume
være en turistattraksjon

på linje med de fantastiske
inkaruinene i Machu Picchu.

Ikke rart at borgermesteren
vil ha en internasjonal flyplass.

Ikke bare
en internasjonal flyplass.

Jeg er borgermester i Chiclayo, —

— som nå er
Perus fjerde største by, —

— pga. det arbeidet kommunen
har gjort de siste to årene.

Når man tenker på
at Chiclayo er sentret —

— som samler
besøkende, turister, —

— må byen ha moderne
og interessante tilbud.

Vi fant denne i en grav,
og en trommeslagerfigur, —

— og den dødes bein og føtter.
Gravrøverne hadde tatt resten.

—Så vi fant bare de to tingene.
—Er dette en viktig gjenstand?

Ja, det er den eneste
båten vi har funnet i Túcume.

Det er en båt av totorasiv.
Det er den eneste vi vet om, —

— der to ser på hverandre,
som om de gjør en avtale.

De har et slags kart mellom seg.

De er kanskje handelsmenn.

Hvert eneste funn fotograferes.

Som denne figuren
en peruansk arkeolog fant.

Den er svært godt bevart.

Den er av sølv?

Jeg tror det,
for jeg kan se litt av ansiktet.

—Og en nål — av bronse?
—Nei, av sølv.

Dette templet fra chimúperioden
ble siden benyttet i inkaperioden.

Særlig interessant er det at
inkaene overtok et eldre tempel.

Vi ser at de har hatt
de samme seremoniene.

Det visste man ikke. Man har
trodd det var et kulturelt brudd —

— mellom de ulike perioder,
men det ser ikke sånn ut.

Det kan se ut som et nytt dynasti
har ført de gamle skikkene videre.

—Er dette et viktig funn?
—Ja, det er meget viktig.

Det forklarer og gir nye
opplysninger om gamle legender, —

— som bl.a. forteller
at man innviet templer —

— med støv fra skjell.
Og det har man funnet her.

Det synes å være en skikk som
går tilbake til mochicaperioden.

I Sipán så vi skjell
plassert rundt den døde, —

— sannsynligvis
for å beskytte den døde.

Du har fulgt arbeidet
fra begynnelsen av.

Hvordan er kvaliteten
på peruanernes arbeid?

De er svært gode feltarkeologer.
I hvert fall de som har vært her.

Det har vært et tjuetall,
og jeg er meget imponert.

Da Thor Heyerdahl
kom hit i 1987,

bestemte han seg
for å slå seg ned her.

Midt i ørkenen
bygde han sitt nye hjem:

Casa Kon—Tiki,
eller Kon—Tiki—huset.

Det er ikke bare
utgravningene som opptar ham.

Daglig mottar han brev
fra hele verden med forespørsler

om foredrag, artikler, nye reiser
og nye vitenskapelige oppdrag.

Han holder et så høyt tempo

at det nesten er uvirkelig
å tenke på at han snart er 80 år.

En vesentlig drivkraft
har vært motstanden.

Folk, jeg selv også,
trives selvfølgelig best —

— blant folk som er
hyggelige og positive.

Det er ikke bare moro
å bli skjelt ut i alle retninger.

Men det, kanskje mer enn noe
annet, har drevet meg fremover.

Alle de argumentene
som har fått meg til å dra ut —

— for å motbevise dem.

I hele mitt liv har
argumentene mot mine teorier —

— vist seg å være bygd
på uholdbar grunn.

Da blir man jo
mer og mer sikker i sin sak.

—Du er en stabeis?
—Du kan jo si det, —

— men det har vært stabeiser
jeg har hatt å kjempe med òg!

Men fortsatt er det
vitenskapsmenn som sier —

— at dine teorier
er høyst spekulative.

—Tar du deg nær av slik kritikk?
—Ikke når det sies på faglig basis.

Det er det som har ledet meg
ut på nye ekspedisjoner.

De sa at balsaflåten
ville synke etter to uker.

Jeg motbeviste det.
Så sa de: "Kunne de seile," —

— "kunne de seilt til Galapagos,
og der er det ikke arkeologi."

Så fant jeg ut det.
De sa: "Sivbåten kan ikke flyte."

Jeg beviste det. Og så: "Det
er ikke arkeologi på Påskeøya."

Jeg beviste det. — De sa: "Det var
bare én befolkning av fiskere der."

Så gjør vi utgravninger og finner
fem meter med arkeologi der.

Så alle negative argumenter
som kommer opp i dag ...

Det er vanligvis folk
som overhodet ikke har ...

Ingen av dem som er arkeo—
loger og arbeider på Påskeøya, —

— bringer opp dette.
Det er folk som sitter og vet:

"Skal vi komme i avisen, må vi si
at en eller annen er en tullebukk."

Heyerdahls entusiasme
har smittet over på alle andre.

Enhver ny utgravning
er noe stort for alle.

Som når arkeologene
oppdager en ny mur.

Husk at arbeidet og fargene
her er mer enn tusen år gamle.

Så du mener
at dette var hovedinngangen?

Ja, og man ser
en vakker ny struktur.

Føler du deg som nordmann? Du
har bodd og arbeidet verden over.

Det er klart
jeg føler meg som nordmann.

Men Norge er del
av denne planeten, —

— så jeg føler meg i første rekke
som del av denne helheten.

Jeg føler meg hjemme
der jeg er og arbeider.

Aldri at jeg er i et fremmed land.
Men jeg føler meg jo 100 % norsk.

Jeg vokste opp i Norge, og
det vakreste jeg kan tenke meg, —

— er norske fjellvidder
og norsk natur.

Men nå bor du i det fattige Peru,
midt i et ørkenområde.

—Er det ikke ensomt?
—Det kan jeg ikke si.

Det er ofte trangt
om plassen ved bordet.

Selv om jeg bygde huset
så langt ute jeg kunne —

— på et arkeologisk område, er det
livlig her — folk fra hele verden.

Og jeg har et fabelaktig
hyggelig forhold til befolkningen.

Jeg går ut og inn i alle hytter.

Jeg er med i barnedåp,
bryllup og begravelse, —

— og alt som foregår.
Jeg er en av dem, —

— i og med at jeg bor blant dem.

Og fattig ... Du sier
"et av verdens fattigste land".

Det er helt riktig. Uten tvil
bor jeg i den beste delen av Peru.

Det som kan se fattig ut
for oss fra et velstående land ...

Men jeg har aldri bodd
blant så rike mennesker.

De er rike inni seg,
de stråler og ler, er gjestfrie ...

De har det godt. De bor
på jordgulv og lever enkelt, —

— men de har alt de trenger.
Høner til egg, kuer til melk ...

Mais, søtpoteter, bananer og
appelsiner kommer opp av jorden.

De er ikke overnervøse og hissige,
de dør ikke av hjerteklapp.

Så jeg syns faktisk
at jeg bor blant rike mennesker.

Kan man se på Thor Heyerdahl
som en tucumano ?

Vi elsker ham
som tucumano og peruaner.

For det er en stor glede for oss —

— å ha en borger
som kommer helt fra Norge.

T hor Heyerdahl er
altså svært populær i Túcume.

Han deltar aktivt
i byens sosiale liv

og vil også være med på
å utvikle levekårene for folk.

Her ankommer 250 kloakkrør,

finansiert av Strømme—stift—
elsen, på Heyerdahls initiativ.

For Túcume er dette
en stor begivenhet.

Alle møtte frem
til overleveringen,

med ordfører
og politisjef i spissen.

Her synger de nasjonalsangen.

—Kjenner dere doktor Heyerdahl?
—Ja!

Kan dere fortelle meg
hva han gjør her i Túcume?

Han hjelper folk, så de får mat,
for de er med på utgravningene.

—Han gir de fattige arbeid.
—Hva gjør dr. Heyerdahl i ruinene?

Han graver ut ting for å under—
søke dem og gi dem til museene.

—Har dere besøkt museet?
—Ja!

Thor Heyerdahl fikk alle med
på dugnad for å grave kanaler

til bruk i jordbruket og for
å forberede seg på regntiden.

Etterpå ble de som skulle følge
opp kanalarbeidet, tatt i ed.

De sverget for Gud og fedreland
at kanalene skulle tas vare på.

Gjør dere det, vil Gud
og fedrelandet belønne dere.

Hvis ikke vil Gud dømme dere.

Deres historie var deres religion.
De var forfedredyrkere, —

— og de har detaljerte legender,
som spanjolene skrev ned.

De går i detalj inn på en kong
Naymlap og dronning Ceterni.

De kom med en flotilje av balsa—
flåter nedover kysten fra nord.

Og de navngir
de fleste høvdingene —

— og ham som gikk
med en konkylie foran kongen —

— og blåste da han kom på land.

Og de navngir ham som
strødde havskjell på bakken, —

— for kongen skulle
bare tråkke på skjell.

Og navnet på hans viktigste kokk
og ham som laget hans fjærkappe.

Så er det navnene
på 12 generasjoner etter ham.

Den tredje, Kala,
er han som ifølge legendene —

— satte i gang å bygge
de første pyramidene i Túcume.

—Som du nå graver ut?
—Vi vet ikke hvilken det er.

Men vi holder jo på med to,
så det kan være en av de to.

Her er ikke sivbåter bare
legender om gamle herskere.

Folk bruker fortsatt
sivbåter i alle størrelser,

til arbeid og i dagligliv.

Sivbåtene egner seg
også utmerket til fiske.

De drar tidlig ut og kommer full—
lastet tilbake noen timer senere.

De unge bruker sivbåtene
som Perus svar på surfebrett.

I denne konkurransen strekker
seilasen seg over en hel dag.

Ra— og Tigris —ferdene
ble berømte over hele verden.

I Peru har Ra og Tigris skapt en
sivbåtkultur, der barn skjønner

at sivbåtaktiviteter gir turister
og kjærkomne ekstrainntekter.

Thor Heyerdahl
støtter opp så sant han kan.

Her på en folkefest
for et tysk tv—team,

som ville seile i sivbåt
fra Peru til Galapagos.

Det var ikke Heyerdahls skyld
at de ble sjøsyke før starten,

og at også turen
senere ble en ren fiasko.

Du har beskrevet menneskene
som har bodd her tidligere ...

Hvordan vil
vitenskapsmenn i fremtiden —

— beskrive
Thor Heyerdahls verden?

Skal det være noen
til å beskrive noe, —

— må vi begynne å ta fast tak —

— i problemene
som dreier seg om fremtiden.

Thor Heyerdahl
blir nok mindre interessant —

— enn det at vi må
ta vare på naturen.

Selv her, langt fra folkeskikken, —

— ser vi nedfall
fra fjerne byer som Lima, —

— som påvirker jordbruket.

Og vi ser mange tegn
på klimaforandring.

Vi må tenke på
at vi bor på en liten, —

— og hittil uutforsket planet.
Det er interessant å finne ut —

— hvordan det er
på månen og Mars.

Men vi vet at der
er det ingen fremtid, —

— og ingen fortid å skryte av.

Så når vi snakker om fremtiden,
vil all forskning samle seg om —

— hva kan vi gjøre
for å beskytte naturen, —

— og fjerne de skadene
vi allerede har skapt.

Hvordan kan vi stoppe
igjen hullet i ozonlaget?

Og alle de giftige
molekylene vi har satt sammen, —

— som ikke går
i oppløsning av seg selv, —

— som ikke fisk og plankton kan
fordøye ... Hvordan fjerne det?

Jeg tror det blir fremtidens
viktigste oppgaver i vitenskapen.