Copyright (C) NRK

Her skal den lande.

Thomas Marthinsen
I Stor-Elvdal lever man av skogen,
men jeg har ikke bodd der på 26 år.

Så får vi se om jeg fortsatt får
kalle meg storelvdøl. Velkommen.

Denne skogen har jeg tynnet,
for jeg er utdannet tømmerhogger.

På den andre siden
av elva er jeg oppvokst.

Jeg reiste ut, men mange venner
ble igjen. Hva driver de med?

I 8.-klasse var jeg på
utplassering i bakeriet.

Nå har Frank Robert tatt over,
og han driver selvsagt med tre.

Frank Robert Larsen
Jeg har tegnet
et kjøkken ut fra kundens ønsker.

Da ser man det i perspektiv. Kanskje
vi lager til noen egne komponenter.

Frank Robert klarte å gifte seg med
søstera til bestekompisen min, -

- hun som jeg plaget i oppveksten.
Håper du ikke sliter med det nå.

De fleste drog. Hvorfor kom du til-
bake hit, til en knøttliten plass?

Her var det et lokale, en tidligere
snekkerbedrift etter det bakeriet.

Og jeg trives i Østerdalen.

Jeg vil at de tre ungene skal
få den samme oppveksten som meg.

-Hva har du laget det av?
-100 % furu.

Som ekte storelvdøl. Vi må se
hvor tømmeret kommer fra.

Men først skal vi hoppe i vannet.

Lurer du på hva som skjer her?
Dette er en litt uvanlig idrett.

To av utøverne skal vi møte nå.

Caroline, ti år,
synkronsvømming.

Mathea, ti år,
synkronsvømming.

Mange lurer på
hva synkronsvømming er.

Vi sier at det er en sport med svøm-
ming, turn, dans og cheerleading.

Det er en ganske vanskelig sport.

Noen vet hva det går ut på og sier
"kult", mens andre: "Hva er det?"

Vi svømmer til musikk og har alt
på telling, sånn at det ser likt ut.

-Man må kunne holde pusten lenge.
-Hvor lenge klarer dere å holde den?

Vi kan vise deg.

Det er greit nå, jenter.

Hovedmålet er OL. Det er
den største konkurransen.

Og ingen fra Norge
har vært der, ennå.

Men for å komme til OL
må man trene flere timer i uka.

I bassenget kreves det nøyaktighet,
mye styrke og nøye planlegging.

Et løft som det er ikke enkelt.

Men de prøver igjen.

-Tror du de klarer å komme til OL?
-Hvis de legger inn nok arbeid, -

- kan de komme til OL
når de er 15-16 år gamle.

Selv om det er mye slit og et fall i
ny og ne, vil de ikke bytte idrett.

-Synkronsvømming er veldig gøy.
-Det burde alle prøve.

Jeg er oppvokst
bak den lille nabben der.

Det som var furumoen hos meg,
det ligger nå her.

Det er digg.
Hvor lenge har du vært der?

Det er det 20. året nå.
Ganske lenge.

I seks år drev jeg med elektronikk
i tillegg til trelast.

Trelast er best. Levende materiale.
Det lukter godt av furua.

Østerdalsbruket er den største
private arbeidsplassen her.

-Hvor mange kubikk går gjennom her?
-I løpet av et år: 140 000 kubikk.

Før var det barkespader.
Dette er helt vilt.

-Er det dette som styrer alt?
-Her styrer man saglinja.

Målramma gir oss et tredimensjonalt
bilde av stokken.

Den gjør en beregning ut fra
dimensjonene vi ønsker å ta ut.

Så det er ikke vilkårlig
hva dere får ut.

Optimal avvirkning er 1 mm per tann.

Vi var her i 8.-klasse,
på omvisning.

Før sa man: "Send fem øl til gutta
på saga." Nå kan vi bestille ti.

Du har klart deg godt siden niende.

Jørgen var barnevakta mi.

Nå får vi råstoff til
kledningsproduksjonen.

Det skal høvles på alle fire sider.

Det er kjekt å se hvordan
dere lager ordentlig kledning.

Jeg har ikke sett
deg siden 9.-klasse.

Det er hyggelig
å hilse på kjentfolk.

-Hei, Gunvald.
-Hei, Gunnar.

Gunvald setter sitt preg på Innbygda
i Trysil. Han sier nemlig hei.

Med postvogna har Gunvald
vært et fast innslag i skibygda.

Han er vennlig mot alle, selv om
de ikke deler hans fotballinteresse.

-Hei.
-Morn, Gunvald.

-Han liker ikke fotball, Einar.
-Litt fotball, kanskje.

Han liker bare
motorsykler og biler.

Han er en trofast kunde
og alltid blid og hyggelig.

-Hei!
-Så flink du er!

-Jeg kommer på TV.
-Det er stas. Du er ute med posten?

-Hvordan er det å møte ham?
-Trivelig.

Det høres når man treffer ham.
Det går veldig bra.

Men ett hei skulle bli krusningen
som lagde en bølge i Trysil.

Da jeg møtte Gunvald, ropte han
"Hei, Joar" så det gjallet.

Da tenkte jeg: Tenk at
noen er så flinke til å se meg!

Da måtte jeg jo svare: "Hei, Gunvald,
hvordan er det i dag?"

På kommunehuset vokste tanker
om hva et hei betyr.

Så i vinter lanserte oppvekstsjefen
en heikampanje i bygda.

Alle skulle si hei til hverandre.
Plutselig var ordet blitt størst.

-Hva sier dere når dere møter folk?
-Hei.

Det at vi respekterer
hverandre og sier hei, -

- er noe av det viktigste
for å bygge opp respekt.

Da må vi si det hver dag. Vi må gjen-
ta det hver gang vi møter hverandre.

Gunvald hisser seg ikke opp over at
han kan skape mer varme for mange.

Det er trivelig å ha besøk av ham.
Han vet hva han skal ha og sier hei.

-Hvorfor gjør du det?
-Jeg gjør som vanlig.

Stokken er blitt til trevirke.
Vi er tilbake hos Frank Robert.

Dette er kapplista på kjøkkenet
vi så i stad. Det er mange deler.

Sist var vi hos Helge. Hvor
mange modellbiler hadde han?

Skøyteturen gikk på Malmefjorden.

Nå har jeg kappet en skrogside.
som skal videre til CNC-pressen.

Det hadde vært mye jobb
å bore alle hullene manuelt.

-Det lukter godt.
-Furu, og da lukter det penger.

-Hva betyr skogen for Koppang?
-Det er hovedinntektskilden.

Hvordan blir det framover, tror du?

Selv om vi hogger noen furuer,
vokser det opp nye.

Det vil alltid være furu å ta av.
Det er et evig marked.

Ikke putt fingrene inni der!

Da får jeg ta denne.

Jeg har ti fingrer fremdeles.

Nå har vi kjørt sideentréen,
den som står på siden i døra.

Vi har alt kjørt ferdig tverrentréen.

Dette kommer fra stokkene vi så.

Når Rasmus går i skogen,
får han inspirasjon til musikk.

14 år gamle Rasmus
har noen spesielle evner.

Han klarer å oversette
bilder og natur til musikk.

Når man ser nedover kanalen,
får man en trygghetsfølelse.

Det er et sted man kjenner igjen.

Han får inspirasjon av et lysglimt
i skogen, en skygge på veggen -

- eller et lite bilde.
Kalenderen står på 4. januar -

- fordi bildet har gitt inspirasjon
til to musikkstykker.

Det er stemningen i bildet som jeg
prøver å gjenskape i det stykket.

Siden han var ti, har han komponert.
Han spiller og øver så mye han kan.

Litt for mye, synes brødrene,
som vil ha ro i stua.

Rasmus! Ti still!

Når det bråker, blir jeg irritert
på ham og ber ham stoppe.

-Gjør han det?
-Noen ganger.

Foreldrene, som også spiller,
er stolte over sønnen sin.

Han lager fine stykker
som gir meg mange bilder.

Jeg føler jeg er med i en film
når han spiller.

Nå holder han på med et stykke
som skal urfremføres om to dager.

Men mye gjenstår.

Det har ikke noe navn. Det er
utrolig vanskelig å finne navn.

Det er langt ifra ferdig.

Rasmus kan nå langt
hvis han arbeider hardt og øver.

Det gjelder alle som vil nå langt.
Og Rasmus har alt som trengs -

- av kreativitet og skaperkraft.

Nå skal Rasmus opptre på en
konsert med andre unge musikere.

Noter bruker han ikke.

Nå får vi se om han
ble ferdig med den siste melodien.

-Når ble navnet ferdig?
-For en time siden.

-Hva ble det?
-"Kaos under havet".

Er det ikke alltid sånn? Når man
kommer hjem, blir man satt i arbeid.

Nå er det til og med kompisene
som gjør det.

-Da skal jeg først på bunnen.
-Det er bunnen.

Denne skal vel oppå toppen.

Denne skulle jeg hatt hjemme når jeg
setter sammen de svenske greiene.

Kanskje litt stor.

Så denne, sidepress.

Her har vi
et ferdigprodusert kjøkken.

Dette blir nå sendt til kunden
og er klar til fredagstacoen.

Det er imponerende hva du får til.

Jeg har ofte lurt på hva jeg hadde
gjort hvis jeg ikke hadde reist ut.

Det er noe eget
å forme ting med hendene.

Jeg heter Arkadiusz Gawecki
og er 44 år gammel.

Jeg er smed, bor i Hokksund
og jobber i Skotselv.

Det bor ca. 700 mennesker her.
Et lite sted med en fin, stor smie.

Jeg og kona bestemte oss for
å stoppe her. Barna var to år gamle.

Vi trengte stabilitet i familien
og ville bo i Norge i noen år -

- og se hvordan vi ble akseptert her.

Jeg visste ingenting om Norge,
alt var nytt for meg, -

- ny arkitektur,
en ny type mennesker.

Hvis man skal lage ting på gamle-
måten, blir det vanskelig å leve.

Det tar lang tid å lage et fint
arbeid, og det blir dyrt å kjøpe.

Folk flest aner ikke
hvor mange muligheter vi har -

- til å skape fine ting i huset -
interiør og eksteriør.

Folk var ganske ... ålreit.

De sa nesten ingenting.
De bare så på meg, sånn.

Da skjønte jeg
at de ikke var særlig positive -

- til forslaget jeg kom med.

Hvis man f.eks. spør en fra Spania -

- om han vil komme
og hjelpe til i et prosjekt ...

Selv om vi ikke har penger,
er det lett å få til et samarbeid.

Det beriker hele min tilværelse at
jeg får samarbeide så tett med Arek.

De verkene som vi har laget sammen,
har fått mye oppmerksomhet.

Han er en unik kunstner som får ideer
som jeg aldri ville fått sjøl.

Han har en indre styrke
og en selvtillit til sin kunst -

- som gjør ham til et forbilde for
meg. Jeg har lært utrolig mye.

Vi snakker om alt, prosjekter,
utstillinger, positive ting.

Jeg tenker mye.
Hva skjer nå?

Hvorfor skjer det med en smed?

Jeg blir inkludert i en elitegruppe.

Det er det største
som har skjedd meg.

Det er mye ære i dette kappet.
Vi får se om jeg treffer blinken.

Dette kaller jeg godkjent. Jeg får
vel kalle meg storelvdøl litt til.

Vi ses neste fredag.
God helg.