Copyright (C) NRK

Bæsj! Herlig!

Ville norske dyr har
mange hemmeligheter.

Nysgjerrige og engasjerte forskere
gjør alt de kan for å avsløre dem.

I Telemark steller
beveren Åse i hytta si -

- uten å vite at noen følger med på
alt hun og samboeren Edvin gjør.

Frank Rosell, prof. i atferdsøkologi
Her ligger Edvin og Åse og sover.
En på magen og en på ryggen.

Beverforskeren
har invitert kolleger -

- til en sniktitt på det
han er mest opptatt av.

Kjempeinteresse. Så det er moro
å vise disse opptakene til kollegene.

Åse ligger til høyre
og Edvin til venstre.

Han ligger på magen, hun på ryggen.
De ligger som oss, litt urolig.

Kameraene gir et nytt innblikk
i hverdagslivet til Åse og Edvin.

Mye av tida i hytta brukes
til mat, soving og pelsstell.

Er Åse drektig, kan de få se hvordan
fødsel og barseltid arter seg.

Hallo, Christian.

Frank og Christian gransker
opptakene på jakt etter tegn.

Det er en del sammentrekninger her
og i den øvre delen av magen.

Det går opp og ned.
Beveger seg skikkelig.

Hva tror du, Christian?

Hun er enten fryktelig
dårlig i magen, eller ...

-Der hoppa det på venstresida.
-Tror det er like før hun skal føde.

Kloakkåpningen er hoven.

Det er utrolig spennende.

Jeg har aldri sett det før. Noen
har nok sett det i fangenskap, -

- men det står ikke noe
om det i litteraturen.

Vi så litt væske komme
ut av kloakkåpningen.

Nå ser vi at magen er veldig urolig.
Som om noen sparker nedi der.

Det tyder på at en fødsel
er nær forestående.

Åshild Ønvik Pedersen gjør seg klar
til å tilbringe to uker i isødet.

Dette er den verste delen av jobben.
Bli pakkemester.

De skal undersøke hvordan det står
til med reinen på Brøggerhalvøya -

- nå som vinteren går mot slutten.

Åshild Ønvik Pedersen, forsker
Vi hadde en sommer med
masse kalver. Nesten rekord.

Nå får jeg se hva vinteren har gjort,
og hva klimaendringene gjør -

- med reinbestandene så langt nord.
Dette tror jeg går fint.

Svalbardreinen er tilpasset kulda.

Pelsen isolerer ekstremt godt.

Svalbardreinen er den eneste reinen
som er dekket av pels overalt.

Men et varmere klima har
gjort det vanskeligere å finne mat.

Det er blitt mye mildere vintre,
og det blir mildværsperioder.

Når du får regn på snø, dannes
et islag på bakken og i snøen.

Får du tatt bilde av dem på isen?

Det er masse is på sletta.

Men de finner antakelig
noen flekker innimellom.

De står jo med hodet i bakken
og beiter hele tida.

Regnfulle vintre gjør at dyra må
jobbe hardt for å finne noe å spise.

Isen ligger som et tykt glasslokk,
og dyra når ikke ned til plantene.

Det lille som er over, er spist på.

I år ser det skikkelig isdekt ut, så
det ser ikke så bra ut for reinsdyra.

Det har nok vært enda en vinter
med ising på Brøggerhalvøya.

Selv her som det er helning, har
vannet fryst på etter regnværet.

Det kan ha vært et regnvær
senhøstes eller tidlig vinter.

Jo tidligere beitene låses,
jo tøffere blir det for reinsdyra.

De neste dagene skal de
telle reinen for å finne ut -

- hvor mange av dyra som har
klart seg så langt i vinter.

Men først skal de sjekke inn
der de alltid bor når de er her.

Dette burde gå nå.

Energidrikk fra en syklist, sikkert.

Nina E. Eide, seniorforsker NINA
Mange tenker kanskje ikke at det
å kaste søppel har så stor effekt.

Hva er dette?

Knekkebrødpakke. Den kan
ha blitt kasta før den var tom.

Da er det mat for reven eller kråka.

Alle sånne små monner.
Det blir en munnfull for en rev.

Nina er ved Rv. 7 på Hardangervidda.

I vinter ville hun finne ut om det
er mest rødrev langs riksveien.

Nå skal hun undersøke hvem som
er den største eggtyven på vidda.

Da er vi på 250 m.

Vi skal legge et kunstig reir her.

Vi har to forskjellige egg
i hvert reir.

Det er et vaktelegg,
et ferskt egg.

Så har vi et plastelinaegg.

Ved hjelp av plastelinaegget kan vi
få vite hvem som har tatt reiret -

- hvis det er røva, for vi
får et bittmerke i egget.

Enten det er fugl eller rovpattedyr.

Nå legger jeg eggene her.
Gjør sånn i vegetasjonen.

Vi er tilbake om 14 dager og sjekker
om det er tatt og eventuelt av hvem.

Nina setter ut reir i ulik avstand
til veien for å finne ut -

- om flere reir blir tatt nær veien
enn lenger inne på vidda.

Rødreven kan spise
smågnagere, egg og fugleunger, -

- og det meste annet som byr seg.

Langs veiene i høyfjellet finner
både kråke og rev godt med mat.

En hare oppdages raskt av kråkene.

Er det mer igjen når det mørkner,
tar nok reven seg av restene.

Det lønner seg ikke alltid
å gå Østre Aker vei.

Nina og Johanna skal sjekke reiret
de satte ut for to uker siden.

Litt utfordringer skal man
jo ha på feltarbeid.

Sju meter står det plutselig nå.
Kanskje på kanten her, da.

Der var det ene egget borte.

Det var vaktelegget.

Det er mer tydelig
hvis noen har vært bortpå.

Da vet vi at dette reiret er tatt,
men ikke hvem som har tatt det.

Der er det ett egg. Her ligger
også plastelinaegget igjen.

Vaktelegget er borte.
Her er det et nebb.

Da antar vi at det er en fugl som har
tatt det andre egget, vaktelegget.

Nina og kollegene har gjort
samme forsøk i tre fjellområder.

Flere av reirene blir plyndret
når de ligger nær veien.

Der var ingen tatt.
Det viser bieffekten en vei har.

Du får effekter på
bakkehekkende fugl -

- ved å dra inn flere
rovdyr i landskapet.

Det er flere som taper på
rødrevens inntog i høyfjellet.

Nina skal se hvordan det går med
en av rødrevens nære slektninger.

I beverhytta virker det mer og mer
sannsynlig at Åse venter små.

Hun fliser opp kvist som gjør
liggeplassen myk og trivelig.

Det virker som om de har behov
for å ominnrede boligen sin.

Åse stabler kvister langs veggen.
Noen av dem havner foran kameraet.

Men når Edvin kommer med friske
kvister, virker han mer målrettet.

Det er ikke overraskende at han
tetter det. Hva det kommer av ...

Vi tettet skikkelig igjen,
så det er neppe trekk.

Det kan være noe fra strømmen.
At det er lyd eller lys i kameraene -

- som vi tror de ikke merker,
som de likevel får med seg.

De steller inne i hyttene,
særlig rett før fødselen.

De pusser opp. Det er nok
en del som kjenner seg igjen.

Når det skal komme småbarn, må
man gjøre det fint på barneværelset.

-Nå har hun dekt til litt igjen.
-Nå kommer det noe. Ingen bever.

Det hender det kommer
andre dyr inn i beverhytta.

I USA er det mye bisonrotter,
insekter og edderkopper -

- som bor og lever inne i hyttene.
Men hva er dette?

-Jeg har ikke sett den ennå.
-Der kommer den.

-Det er en vånd.
-Ja, det er det.

Der fikk vi jo kjempeinnsyn igjen.
En snill vånd. Det var gøy.

Da håper jeg vi får sett mer igjen.
Takk, vånd.

Hun vil finne ut hvordan det går med
svalbardreinen når klimaet endres.

De skal måle hvor tjukke lag av is
og snø som dekker beiteplantene.

Da setter vi den ned sånn.

Det er 7 cm med is.

Da finner ikke reinsdyra næring.

Men det skal ikke mye is til før
beitet er låst, og næringa er borte.

Men nå er vi i lavlandet,
så her samler det seg ofte vann.

Da må vi gå til neste.

Med GPS-posisjoner
finner de fram til punktene -

- der de har målt is og snø før, så
de kan følge utviklingen over tid.

Det har vært over seks år med
temperaturrekorder hver måned.

Vintrene er blitt mye mildere,
og hyppigheten av de vintrene -

- er mye større nå enn før. Langt
færre dager med arktisk kulde.

Det gjør at havisen forsvinner,
og da kan ikke reinsdyra vandre ut.

Selv om det regner på tundraen, kan
nedbøren komme som snø i høyden.

Reinen trekker ofte opp i bratte
fjellsider i vanskelige vintre.

De gjør målinger for å se om
det er mindre is oppe i fjellene.

7 cm. Her er det også masse is.

Så regnværet har
nådd veldig høyt opp.

Den tjukke vinterpelsen gjør det
vanskelig å se om de er avmagret.

De teller alle for å finne ut hvor
mange som ikke har klart vinteren.

Det er nr. 11.
En hann. Bukk.

Vi hadde 40 kalver i fjor.
Nå har vi sett 4.

Men vi skal telle et par dager,
så jeg håper vi ser flere enn det.

Nå skal vi til et fjellrevhi for
å sjekke om valpene er der fortsatt.

Det var valper der
tidligere i sommer.

Nina skal se hvordan det står til
med en av slektningene til rødreven.

I dette landskapet lever fjellreven
side om side med moskusen.

Nå kommer den.
De er utrolig svære.

Den er på vei bort fra fjellrevhiet.
Da kan vi få sjekket det ut.

Nina har forsket på rever i 20 år,
både rødrev og fjellrev.

Da er vi framme,
på god avstand til hiet.

Jeg slenger fra meg her, og så
kryper jeg over kanten her borte.

Så får vi se om det er
noen revevalper her.

Det er gravd ut mange store
innganger. Mye spor i sanden.

Der er det rever.

De ligger i sola og kuler'n.

Kjempekult!

Det er like moro
hver gang jeg ser rev på hi.

Skikkelig slaraffenliv.

Valpene er født i frihet, men
stammer fra fjellrev som er satt ut.

Det er en del av en aksjon for
å redde fjellreven fra utryddelse.

På Dovrefjell klarer de seg bedre
enn noe annet sted i landet.

Forskerne tror det skyldes at det
er få menneskelige inngrep her.

Vi får ganske mange ynglinger av
fjellrev i kjernen av fjellområdet.

Her har vi forska på effekter av vei,
og sett ganske mye rødrev langs vei -

- og et godt stykke ut i landskapet.
Her er det over 15 km til veien.

Her er det mye mindre rødrev
i terrenget.

Den løper fort.

En moskusokse følger i Ninas fotspor.
De er vanligvis fredelige, -

- men kan angripe om de føler seg
truet. Da kan de komme i 60 km/t.

Derfor anbefales det
å holde minst 200 m avstand.

Tydelig retning mot oss.

Det er best å trekke seg unna, så vi
ikke kommer opp i skikkelig trøbbel.

Den snuser akkurat
der vi hadde sakene.

Den har rett og slett
jagd oss bort fra fjellrevhiet.

Jeg tror vi skal gå.

Der har de sittet en del,
akkurat i hjørnet i bekken der.

Det var helt satt ned.

Det er midt i juni, og de regner
med at beverungene er født, -

- og at det er barseltid.

Men i vassdraget der Åse og Edvin
bor, har det vært dramatiske uker.

Mye regn på kort tid førte til
at vannstanden i elvene steg.

Edvin er alene hjemme
når vannet stiger.

Han plukker ned kvister fra veggene
og prøver å lage et tørt gulv.

Vannet fortsetter å stige,
og Edvin henter flere kvister.

Men mot sånne krefter er
selv en flittig bever maktesløs.

Vannet fortsetter å stige
etter at Edvin har dratt.

Når Åse kommer hjem,
må også hun konstatere -

- at soverommet ikke
lenger er beboelig.

Til slutt må også kameraet gi tapt.

Frank og Christian vil finne ut
hvordan det går med Åse og Edvin.

Vannet steg da de antok
at det var fødsel på gang.

De vet ikke om Åse har født, og
i så fall om ungene har klart seg.

Jeg tror at hun har hatt kontroll
på ungene i et annet kammer.

Jeg håper på det.

Det er dette som er fint. Sitte her
med en kopp kaffe og se på bever.

Det tar nok 30-45 min før han kommer.

De vil bli her utover kvelden og
natten for å se etter Åse og Edvin.

De tror beverparet holder seg
i området. Kanskje får de se dem.

Nå gikk det akkurat en
inn i gresset der borte.

Jeg ser kvisten leer seg.

Nå setter den seg snart
i vannkanten og spiser den.

De ser på øremerkene
at det er Åse.

Men Edvin er ikke å se, så kvelden
har gitt dem flere spørsmål enn svar.

Hvor kom hun fra?
Og har flommen tatt ungene?

Eller er Edvin sammen
med ungene i hytta?

Det er det ikke godt å svare på.

Men etter 20 år som forsker har
Frank lært at beverne overrasker.

Når de er på vei hjem,
dukker Edvin opp.

Nå så vi Edvin ved grensa. Han har
patruljert territoriet og markert.

Vi lukta markeringen godt.

Det var litt skuffende. Det tyder på
at verken Åse eller Edvin er i hytta.

Da er det liten sjanse at det er
unger der. Da er jeg redd for -

- at flommen har tatt ungene.

Men i regulerte vassdrag går
vannstanden mye opp og ned.

Og det hjelper ikke
med klimaendringene.

Så det var en litt kjip observasjon.

De har dratt til et fuglefjell der
det er mye sjøfugl om sommeren.

Fuglemøkka gjør at fjellsidene og
områdene nedenfor er godt gjødslet.

Ved fuglefjellene er
det masse godt beite.

Nå er landskapet nesten helt isdekt.

Alt beitet er kapsla inn i is. Da
bruker dyra områdene i fuglefjellet.

Når tundraen er isdekt, må
dyra lete etter mat andre steder.

Svalbardreinen er en dyktig klatrer,
og noen klyver opp i bratte heng.

De tar en risiko ved
å gå i det bratte terrenget.

Men beitetilbudet er så mye bedre
at de velger å ta den risikoen.

Denne vinteren beiter
en del av reinen i fjæra.

Det de spiser her, er ikke første-
valget, men det er mat i magen.

Her har to simler og en bukkekalv
vært i fjæra og beita tang og tare.

Det er en respons på klimaendringene.
Dyra bruker tang og tare -

- når vegetasjonen ellers
ikke er tilgjengelig.

Det er mat i tangen, men de
er tilpassa en annen type føde.

Det er en stressrespons når
klimaendringene slår til for fullt.

Her har de nok vært ganske nylig.

Nå skal vi ta noen møkkprøver
og noen tisseprøver.

Ved å ta denne prøven
har vi mulighet til å finne ut -

- hvordan helsa påvirkes av
at de må spise tang og tare.

Vi vet veldig lite om omfanget
av tang- og tarebeitinga, -

- og hvordan det påvirker dyras
helse, overlevelse og reproduksjon.

Her har vi biter av møkk.

Du har ikke de fine pelletene.
Det blir mer likt en sommerklump.

Vi vet at tang og tare har
ganske god næringskvalitet, -

- men også at det ikke
bare er bra å beite på det.

Noen av dyra har
ganske alvorlig diaré.

Det kan være en uheldig konsekvens
av å spise tang og tare.

I denne fjæra har jeg ikke sett
dyr beite på tang og tare før.

Men i år har det vært
hyppig besøk av dyr.

Vi ser masse beitespor her.

Så det er antakelig enda et år -

- som er ille for reinsdyra,
med masse låste beiter.

Nå har vi løpt fra moskusen
for å sjekke denne fôrautomaten.

Der var det helt tomt.
Det går tydeligvis litt fôr nå.

Det er ikke så rart, for vi tror
smågnagerne har krasjet.

Når det er lite smågnagere,
går det mye mer fôr.

Denne fôrautomaten er designa for
å gagne fjellreven, ikke rødreven.

Den trange inngangen skal gi fjell-
reven et fortrinn mht. mattilgang.

På fôrautomatene er det viltkamera.
Rødrever er ofte innom, -

- men de fleste er for store
til at de kommer inn.

Forskerne har også satt opp
innhegninger i noen fjellområder.

Her kommer bare fjellreven inn.

Her har de enerett
på hi og fôrautomater.

Det er en suksess for fjellreven.
Konkurrenten blir sittende utenfor.

Vi har en moskus i hælene,
så jeg er litt stressa.

Om vi skulle vært tilbake ...
Den kan plutselig dukke opp der.

-Den er rett over haugen.
-Nina går en lang omvei.

Får blodsmak i kjeften.

Denne gangen klarer hun
å riste av seg moskusen.

Fjellrevbestanden
i Skandinavia er så liten -

- at de trenger hjelp i mange år.

Mus og lemen er den viktigste føden.

Men i år med lite smågnagere
trenger de det ekstra fôret.

Forskerne vil også finne ut hvor mye
vi mennesker hjelper rødreven.

Vi ser at tettheten av rødrev er
påvirka av menneskelig aktivitet.

Viltpåkjørsler, søppel langs vei,
kraftledninger ...

Matavfall, søppel rundt hytter,
kadaver i terrenget ...

Ting det går an å gjøre noe med.

Vår jobb er å hente fram kunnskapen.

Så er det opp til forvaltningen
å gjøre noe med det.

Audun forsker på knølhval
og har hatt en travel sesong.

Så gikk han ut i pappaperm.
Nå er datteren Saga mannskap.

Ser du alle fiskene
som er under her? Se der! Oi!

Så må vi få hånda di.

Det gikk jo fint.

I vinter var målet å sette satellitt-
merker på noen av knølhvalene -

- som kommer til fjordene
i Troms for å spise sild.

Merket sitter! Yes!

Han merket ti hvaler, som han
håpet han kunne følge videre.

Dette er vel den eneste
spekkhoggeren som er igjen her.

Audun Rikardsen, prof. UiT
For fire måneder siden
var det fullt av hvaler her.

Da merka vi også
den siste knølhvalen her.

Vi har fortsatt kontakt med den.

Audun har fått daglige oppdateringer
om hvor hvalene hans befinner seg.

Det har gått over all forventning.

Vi har fått veldig
mye spennende data.

Skal du være med
og se på resultatene? Se her.

Den første tida holdt
hvalene seg langs Norskekysten.

Fem mistet merkene i norsk farvann.

De andre begynte på den lange
turen sørover med senderne på.

Bare en kom helt fram til
Det karibiske hav med merket på.

Etter at den har svømt
i tre måneder, kommer den ned dit, -

- er der i 5-6 timer, så snur den
og begynner å svømme nordover -

- for å komme til spiseområdene.
Det er veldig rart.

Men det kan jo være -

- at sildeeventyret her i Troms
gjør at de blir forsinka.

De spiser så lenge her at når de skal
nedover, kommer de for sent fram.

Og derfor snur de for tidlig.

Så vi har fått veldig mange svar.

Men samtidig har det
gitt oss mange spørsmål.

Som er utrolig spennende
å jobbe videre med senere.

Ha det bra, Musvær!

Åshild har telt over alle reinsdyra.
Det er en av mange dårlige vintre, -

- men de fleste kalvene
fra i fjor har klart seg.

Det er utrolig mye is i landskapet,
og mange dyr beiter i fjæra.

På Svalbard opplever vi de største og
raskeste klimaendringene på jorda.

Da er spørsmålet om reinsdyra greier
å tilpasse seg de raske endringene.

Her har det grodd siden sist.

Frank rydder opp
rundt hytta til Åse og Edvin.

Beverparet har ikke bodd i hytta
siden den ble oversvømt.

Det ble mye flotte, unike opptak
av beveren i ulike aktiviteter.

Så kameraet har gjort jobben sin.

Vi visste ingenting om hva de gjorde
inni hyttene. Der har vi lært mye.

Hvordan de er kjærlige mot
hverandre, har vært koselig å se.

Godt med trening.
Dette har virkelig gitt mersmak.

Men jeg skal se meg ut en
annen hytte, midt inne i skogen, -

- som ikke blir påvirka
av så mye vannvariasjoner.

Da tror jeg vi får unger på film
allerede neste år.