Copyright (C) NRK

Jeg skal fortelle deg det
at å være kornbonde, det er fint.

Korn - bondens gull
og folkets føde.

Vi snakker om hvete,
rug, havre og bygg.

Dette er Helgestad Vestre
på Skreia i Oppland.

Her og på gårdene rundt har det
vært dyrket korn i flere tusen år.

Ved Mjøsa ligger et
av Norges kornkamre.

Det er tidlig høst på Toten.

Haaken og Anne Lene Helgestad
er bønder på heltid.

Nå har det begynt å krible. Kornet
modnes, og snart er det skuronn.

Den ser ganske jevn ut.

-Det blir bra, dette.
-Ja, det kan bli det.

Ikke vær så
pessimistisk.

Vi har ikke fått tresket et eneste
mål ennå, men det ser jo bra ut.

Får se om det er noe olje på den.
Den har stått lenge nå.

Dette ser bra ut.

Skurtreskeren har en kort sesong.
Den har stått i ro i nesten ett år.

Da er det strøm her.

Ja, det er så vidt. Men "så vidt"
har hjulpet så mange, sier de.

Låven er ikke større enn
at treskeren går akkurat inn.

Et grønt beist er
snart ute i dagslys.

Eieren gleder seg
til å sette den i gang.

Ja, det må jeg si.
Sesongen er forberedt.

Nå er det endelig klart for
at vi kan begynne å få det inn.

Det er en god følelse å treske en fin
åker. Det kunne jeg gjort hver dag.

Når du ser at kornet står i vinden
og vaier, og det er tørt og fint, -

- da får du jo mye positive tanker.

Det er bondens gull vi høster nå.

Kornet som hvert år
kjøres på tørka, -

- er nok til
å produsere 1 mill. brød.

De lange tradisjonene med korn-
produksjon ser ut til å fortsette.

Hvorfor jeg vil bli kornbonde?

Det er vel det
å drive jorda.

Fortsette med det
som de før meg drev med.

Videreføre tradisjonene.

Det er interessant å se at det kan
vokse opp igjen noe fra bakken.

Og drive med maskiner
som er litt store.

Når kornet sendes på tørka,
er det for å bli akkurat passe tørt.

Tørt korn er lagringsdyktig,
fuktig korn blir ødelagt.

Anne Lene skal plassere
riktig korn på riktig plass.

Jobben er viktig
hvis resultatet skal bli bra.

De har lange dager nå om høsten,
men hyggelig avbrekk er det rom for.

-Vil du ha en kaffekopp?
-Det blir kjempegodt.

-Sliten?
-Nei.

Jeg er så ung, vet du.
Nei, det er fint å drive.

-Tørt og fint.
-Kjempetørt.

At begge har arbeidsplassen på
gården, ser de som en stor fordel.

Det er det viktigste, da.
Absolutt det viktigste.

Men når du driver på, virker det
som det er tresking hver dag.

Kjerringa må være litt tålmodig.
Må vente somme tider.

-Jeg er jo ganske tålmodig.
-Ja, du er veldig tålmodig.

Og vi er sammen om det.
Det er jo dette vi lever av.

-Det smaker godt.
-Det gjør det.

Kjempegodt.

Det hender vi må drive i helga,
så kan vi ta en fridag midt i uka.

Vi er privilegerte der.
Når uka kommer nå, -

- kan vi faktisk sette oss ned
og ta en lunsj sammen.

Det er jo kjempekoselig.

Selv om kornet er gullet på gården,
så har hest vært en annen stolthet.

I onnetida er det de to jentene
som må ta seg av de firbeinte.

Dette er ponnien min Ångman.
Jeg liker å drive med hest.

Det gjør også storesøster Marthe,
som bruker mye tid på hesteryggen.

I tillegg til tusen mål med korn
er det høner på gården. Mange høner.

Hønene er unge og verper
veldig fine egg. Det er lite svinn.

Men jeg står her og passer på.
Tar ut fjør, sunde og møkkete egg.

Det er sjelden noe galt med dem.

Litt gråvær kan tåles, men regn
står ikke høyt på ønskelista -

- når det skal høstes poteter,
som er en tredje produksjon.

Når det gråværsdager, kan vi drive
med det. Når det ikke er treskevær.

Det er godt å ha
noen bein å stå på.

Men det er jo
dyre produksjoner.

Så man må ha litt areal.

Man må ha mye dyrt utstyr
for å være effektiv i dag.

Været legger premissene for hvor
hektisk det blir. Særlig i skuronna.

Ifølge Yr er det gråvær i morgen.
Om to dager skulle det sprutregne.

Så vi kan ikke sette oss til. Det
er om å gjøre å høste mest mulig.

Det er muligheter for det i dag,
i hvert fall. Det går veldig fint.

Så lenge vi har diesel
på tanken, kjører vi.

En skurtresker er
et finurlig maskineri.

Den første brukbare utgaven
ble bygd i Australia i 1843.

Til Norge kom den
nesten 100 år senere.

På kort tid utfører den store ting.

Når den tresker ute på jordet ...
Framme går det en vinde rundt.

Under der er det en kniv
som kutter av stråene.

Så blir det ført
bakover til slageren.

En trommel som går fort rundt.
Under er det en rist med åpninger i.

Trommelen går veldig fort rundt.

Når aksene møter den,
der kornene sitter inni, -

- blir de slått ut
og gjennom rista under.

Da går halmen ut på et ...

Det er jæklig vanskelig
å forklare det, egentlig.

Kornet havner iallfall i tanken,
og halmen kommer ut bak.

I skuronna går treskerne så mange
av døgnets timer som været tillater.

På Østre Toten blir dagen til kveld.

Haaken har bare tid til
å stoppe for å smøre.

Vi må bruke de fine dagene.
Det er et ordtak som sier:

Hvis ikke bonden passer været,
så passer ikke været bonden.

Det er mye som kan gå i stykker.
Utrolig at det er såpass stabilt.

Det er mye reimer
og mange ting som henger sammen.

Hvis lagrene ryker,
blir det varmgang.

Hvis ett lager ryker,
stopper hele greia.

Må bruke støvmaske
når jeg skal innunder og rote litt.

Må ha fokus på det man driver med.
Hittil har det gått bra.

Bare noen småskrammer. Det må man
regne med når man har levd et liv.

Dagene går litt i surr. Jeg vet ikke
om det er mandag eller tirsdag.

Jeg tror det er mandag i dag.

Finvær varer aldri evig.

Det må jobbes når
forholdene ligger til rette for det.

Jeg tror folk skjønner hvordan det er
å være bonde. Vi er matprodusenter.

At vi trenger godvær på høsten
for å få berga avlinga.

Men vi må jo ta hensyn.

Vi driver noen sene kvelder. Etter
elleve skal det jo være litt stille.

Det er noen jorder vi kan drive
litt sent på. Men der det bor folk, -

- må man være litt forsiktig med
å bråke fælt utover kveldene.

Når naboene er i passe avstand,
og været spiller på lag, -

- får klokka gå
og måltidene vente.

"Sultne ulver jager best." Så vi må
ikke ete for mye, vi må drive på.

Tanken fylles selv om
det går mot natt i Totenvika.

Slik er det i norske
korndistrikter i september.

I mjøskanten blinker
sterke skurtreskerlys.

Som neonlys fra Grand Café,
ville kanskje Prøysen sagt.

Haaken vil gjerne ha kornproduksjon
i Totenvika i overskuelig framtid.

Syns det er viktig
å produsere mat.

Dette har jeg villet hele livet.
Det er kjempeinteressant å se -

- at det vokser og gror rundt en.

Er vi positive og syns dette er bra,
syns de unge det ser interessant ut.