Copyright (C) NRK

Velkommen til
Grieg minutt for minutt!

Og til en gedigen musikkfest
som skal vare i 30 timer.

Det er 175 år siden
Edvart Grieg ble født.

Over 600 musikere skal
spille seg gjennom alle opusene.

Fra Opus 1 til og med Opus 74.

Vi regner med
å være ferdig ca. 22.45 i morgen.

Det er ingen bursdagsfest uten kake!
Hvor stor er den?

Sigurd Sandmo
Kaken er 4,72 m
og er en fortelling om Griegs liv.

Hvorfor er det viktig å markere ham?

Det er en fortelling om kunsten,
fellesskapet og historien.

Og en fortelling
om dagens norske musikkliv.

Vi skal møte
de beste blant norske musikere.

De samler seg om denne musikken.

Bernt Bauge, du er sjef for
Bergen Filharmoniske Orkester.

Hvordan reagerte de? Var de
entusiastiske eller litt skeptiske?

I utgangspunktet
var det en anelse vantro.

Man har aldri spilt om natten før,
og mye av musikken skal foregå da.

Da de forsto formidlingsprosjektet, -

- vet jeg at musikerne går inn i det
med lidenskapelighet og stor glød -

- for å presentere
Griegs fantastiske orkestermusikk.

Hvor lidenskapelig går du inn?
"Døgner" du for Edvard?

Ambisjonen er til stede,
men kjødet er skrøpelig.

Da var Kei Solvang ferdig.
Det er rått gjort av en 16-åring.

Hun er litt eldre enn Grieg var
da han ble sendt til Leipzig.

Og da er vi i gang med
den store fortellingen om Grieg.

Det er proffe folk som deg,
Leif Ove Andsnes, som dukker opp.

-Hvordan er det å være med?
-Helt fantastisk!

Det er en gang i livet
jeg kan oppleve noe sånt.

Jeg spiller litt i kveld og i morgen.
Jeg vet ikke om jeg kan sove i natt.

Opus 1 har du hørt,
men ikke Opus 2.

Jeg hørte dem bare litt
da musikerne varmet opp nettopp.

Det er kjempespennende! Grieg skrev
dette 18—19 år gammel, som student.

De er preget av den tyske tradisjonen
og komponistene han så opp til.

Mendelssohn, Schumann.
Han studerte jo i Leipzig.

Det er kanskje ikke signaturen ennå.
Det norske er ikke så framme.

Likevel er det flott skrevet.
Veldig gøy å høre.

Mein Aug' ist trüb,
mein Mund ist stumm.

Du heissest mich reden,
es sei darum!

Dein Aug' ist klar,
dein Mund ist roth,

Und was du nur wünschest,
das ist ein Gebot.

Mein Haar ist grau,
mein Herz ist wund,

Du bist so jung,
und bist so gesund!

Du heissest mich reden,
und machst mir's so schwer.

Ich seh' Dich so an

und zittre so sehr.

Vi er i hagen utenfor
sommerparadiset til Edvard Grieg.

Dette huset bodde han i
halve året da han var liten.

Han så utover den fantastiske
utsikten over Bergensdalen.

Her på Landås Lystgård
var familien Grieg -

- en sommerkveld
for kanskje 160 år siden.

Helene Vassbotten Lervik
Da kom Ole Bull ridende på sin
store høye araber inn alleen.

Han kom på helt uanmeldt besøk.

Så steg han ned fra sin hest.

Unge Grieg så veldig opp til
Ole Bull. Hvordan tror du møtet var?

For Edvart Grieg var det stort.
Ole Bull var allerede verdensberømt.

Arve Tellefsen
Edvart Grieg var bare 10—12 år.
Så kom han ridende på en svær hest!

En hvit ganger.
Det må ha gjort voldsomt inntrykk.

Men Ole Bull gjorde inntrykk på alle.

Han hadde reist
og hadde sikkert mye å fortelle.

Han var allerede stor stjerne
i hele Europa, særlig i Italia.

Det var nok som å møte en legende.

Min tankes tanke
ene du er vorden.

Du er mitt hjertes
første kjærlighet.

Jeg elsker deg
som ingen her på jorden.

Jeg elsker deg.
Jeg elsker deg!

Jeg elsker deg
i tid og evighet!

Jeg elsker deg

i tid og evighet!

Vi er på det gamle kjøkkenet
til Edvard og Nina.

Ja, med pikeværelset like der inne.

-Her møttes de.
-De har kjent hverandre hele livet.

Siren Steen
Dette bildet er det første
kjente fotografiet av Edvard Grieg.

Nina kjente ham nok
da han så slik ut.

Eller da han så slik ut. Dette er en
spesiell tegning, hans selvportrett.

-Han tegnet seg selv?
-Ja. Han var flink til å tegne.

Så de kjente hverandre.
De var kusiner.

Far til Nina var
broren til Griegs mor.

Da hun var åtte år, reiste de
til København for å bosette seg.

Så kom Grieg til København etter endt
utdannelse, der traff de hverandre.

Søt musikk oppsto.

-De forlovet seg hemmelig!
-Fordi foreldrene var veldig imot.

Moren til Nina var spesiell,
meget kunstnerisk.

Skuespillerinne og litt oppfarende.

Faren til Grieg kalte det
"den dumme forlovelsen". Hvorfor?

De var veldig imot det.
Det er ikke lett å si hvorfor.

Det kan være at de var kusiner
og at Grieg ikke tjente nok.

Det endret seg
da han fikk større suksess.

De var forlovet i to år. Da de giftet
seg, var ikke foreldre til stede.

Det var
i Sankt Johannes kirke i København.

Men de tilga og tok imot.

Kåre Jonny Solheim
Velkommen om bord på "Edvard Grieg".
Vi er veldig stolte av plattformen.

Når vi spiser frokost, er det morgen-
stemning ved bordene og på veggen.

(En oljearbeider
plystrer "Morgenstemning".)

-Vi er på undersiden av plattformen.
-Dvs. på toppen av stålunderstellet.

Terje André Kvam
Det er døpt "Solveig"
etter sangen i Peer Gynt.

Kjære Edvard,
fra alle oss på "Edvard Grieg":

Gratulerer med da'n,
gratulerer med da'n.

Gratulerer, kjære Edvard,
gratulerer med da'n!

Hurra!

Mange har bursdag
samme dag som Edvard Grieg.

En av dem har et spesielt forhold
til ham. Det er 153 år mellom dem.

Hun er en verdensstjerne.
I kveld er hun i Nederland, -

- men i går
var Aurora på Troldhaugen.

Det er veldig magisk. Det er
skikkelig fint. Når du hører etter.

Aurora Aksnes
Jeg er veldig glad i Grieg.
Hver gang jeg er i Bergen, -

- så hører jeg på
akkurat denne sangen.

Den er så melankolsk.

Men så ender den opp
i en våraktig følelse.

Jeg hører den mest nå om våren,
ikke om vinteren.

Den minner meg veldig om hjemme
når jeg hører den.

Edvard Grieg elsket dette med
litt rare toner og stemninger.

Han likte å leke seg.
Er det slik med deg?

Ja, absolutt. Jeg tror
at da tar folk musikken mer alvorlig.

Desto mer den som laget det, lekte.

Musikk er jo lekent.
Det fins ingenting alvorlig med det.

Når man er i prosessen med å skape.

Grieg måtte ha det rolig.
Er det sånn med deg?

Ja, da må det være veldig rolig.

Og du har faktisk bursdag
samme dag som Edvard Grieg.

-Når fant du ut det?
-Jeg har aldri vært "bursdagsperson".

Jeg fant det ut da jeg var 8—9.
Da ble det litt gøyere.

Jeg har med en ting.
En liten frosk.

Edvard Grieg hadde en i lomma
som en lykkeamulett.

Han gned på den
før han skulle gjøre ting.

Frosk er yndlingsdyret mitt.
Helt siden jeg var fire år.

De kunne hoppe drithøyt!

-Er det sant?
-Ja! Gratulerer med dagen til dere.

Ja! Gratulerer med dagen, Grieg.
Han laget lyden av Norge.

Det er vakkert.

Henning Kraggerud!
Vi har ikke hilst før nå.

Veldig hyggelig.
Vi møttes for noen år siden.

-Vel blåst! Nydelig å høre på.
-Det var gøy å spille med Leif Ove.

Henning Kraggerud
Jeg har aldri spilt den sånn før.

Har dere spilt dette sammen før?

Ikke dette stykket, men Griegs
3. sonate, som kommer i morgen.

-Den spilte vi noen ganger.
-Men denne sonaten var utrolig gøy.

-Hvordan øver dere sånt inn?
-Vi møttes i går og spilte.

Vi diskuterte forskjellige ideer,
filosofi, natur og litt av hvert.

Så møttes vi i dag og hadde en liten
konsert for foreldrene til Leif Ove.

Litt kresent publikum
på generalprøven.

-Hva sa de?
-De var fornøyd.

Han spilte ikke
strykeinstrument selv.

Han jobbet mye med fiolinister
og tok imot råd.

Det er en hemmelig inspirasjonskilde
for konserten også.

Etter at vi spilte, fikk vi
mor Andsnes' hjemmelagde lasagne!

-Den er ganske viktig for resultatet!
-Så det gjør at det låter så bra?

Det er en generøs fiolinist
vi spiller med, men det smakte godt.

Erna Solberg
Norge hadde ikke vært det samme
uten Grieg, og ikke Bergen.

Edvard Grieg har
gitt oss lyden av Norge.

De sildrende bekkene
overført til musikalsk form.

Dovregubbens hall. Ja, mange av
følelsene vi har knyttet til musikk.

Jeg er glad for å ha opplevd det
i konsertsaler, på Troldhaugen, -

- og det gir alltid følelsen av
Hardanger en vårdag det blomstrer.

Nå skal vi over til
en sats fra "Den forbudte symfoni".

Hva sier tykke bøker
om "Den forbudte"? Er det bra?

Den har fått ufortjent dårlig rykte,
særlig fra Grieg selv.

Det er noe av det vidunderlige vi er
med på: Spille hele Griegs katalog.

Jeg har allerede oppdaget
stykker jeg ikke har hørt før.

Og noen som jeg har glemt.

-Og vi er bare i startfasen.
-Ja, vi er på Opus 15.

-Hvilket opus er "Den forbudte"?
-Den har ikke opus.

Det er forlagsteknisk. Komponister
har gjerne avtale med en forlegger.

Noen får flere forleggere etter hvert
som de blir veldig uenige over tid.

Men nå skal vi
høre KORK spille forbudt musikk.

Velkommen til det blide Sørlandet
og Kilden Teater og Konserthus!

Her bor Kristiansand Symfoniorkester.

Vi er veldig glad for
å være med i rekken av gratulanter.

Du, Edvard, hadde elsket dette huset.

Du er titt og ofte representert
med din musikk, som vi elsker.

Gratulerer med dagen, Edvard!

Jeg kan ønske velkommen
til Grieghallen i Bergen.

Om stemningen er god på Troldhaugen,
er den ikke mindre god her.

Mye folk og stor spenning.
Vi skal være med på mye stor musikk.

Arild Erikstad
De store orkesterverkene kommer her.
Vi åpner med Griegs A-moll-konsert.

Erling Dahl jr.,
du har et langt liv med Grieg.

-Holdt foredrag og har en ny bok?
-Det har jeg.

Vi har et bilde av Grieg som person.
Litt melankolsk og stille.

-Hvordan var han?
-Veldig sammensatt.

Erling Dahl jr.
Han var mangefasettert. Høyt oppe, og
lavt nede, gjerne i samme øyeblikk.

Han vekslet i humør, men ingen må tro
at han var ren melankoliker.

Han var festlig,
utrolig vittig, med skarp tunge.

A-moll-konserten. 150-årsjubileum.
Grieg var 25 år da han skrev den.

-Det er helt utrolig.
-Det er ganske ungt.

I Leipzig hørte han Schumanns
klaverkonsert med Clara Schumann.

Fra da av har ideen om
a-moll-konserten vokst fram.

Dagen er oppe, Glæden er tændt.

Mismodets Skyborg stormet og brændt,
over de glødende Fjelde

Lyskongens Hærskarer tjelde.

"Oppe, oppe!" Fugl i Lund.

"Oppe, oppe!" Barnemund,
oppe mit Haab med Solen.

Oppe mit Haab med Solen.

"Oppe, oppe, oppe, oppe!"
Fugl i Lund.

"Oppe, oppe, oppe, oppe!" Barnemund.

Fugl i Lund.

Barnemund.
Fugl i Lund. Barnemund.

Oppe mit Haab med Solen.

Du har hatt regien.
Hva har du gjort med "Peer Gynt"?

Svein Sturla Hugnes
Musikken står i sentrum,
det har vi føyet oss etter.

Vi prøver
å lede publikum gjennom handlingen -

- så de skjønner
hvorfor musikkstykkene kommer.

Vi har utdrag av
en liten fortellerfunksjon, -

- og spillescener som utdyper det
som ligger rundt og i musikken.

-Alle store musikkverk er med.
-Alt er med.

Vi feirer Grieg, og Grieg
som scene- eller teatermusiker, -

- kan du beskrive ham?

-Han fungerer så godt at han overtar.
-Musikken er mer kjent enn stykket.

Den er nok det for mange.
Den er så voldsom og omfattende.

Av og til tar den rotta på teksten.

Men balansen som ligger der,
er veldig utfyllende.

Forestillingene med Griegs musikk får
en veldig utrolig atmosfære og magi.

-Peer! Du lyver!
-Nei, jeg gjør ei!

-Så bann på at det er sant!
-Hvorfor banne?

Tvi; du tør ei!
Alt er tøv og tant.

-Det er sant, hvert evige ord!
-Du skjems ei for din mor?

-Bård far med vold!
-I sælet står kovene tomme.

-Vold er lempe!
-Lempe er vold!

Fattes der gutter,
en leker med troll!

Hvor er guttene, da?

Hå hå hå hå!

De kan ikke komme,
de kan ikke komme!

Hå hå hå hå!

De kan ikke komme,
de kan ikke komme!

Slakt ham! Kristenmanns sønn
har lurt Dovregubbens veneste mø!

Må jeg skjære ham i fingeren,
rive ham i håret?

Bit ham! Bit ham!

Slakt ham! Slakt ham!
Slakt ham!

Må jeg skjære ham i fingeren?
Rive ham i håret?

Hu hei! Bite ham i låret!
Skal han lages til sodd og sø?

Slakt ham!

Skal han stekes på spidd
eller brunes i gryte?

Spill meg fram!
La dovreharpen lyde!

Dans meg fram!
Trø Dovrehallens fjel.

Hypp!
Vil du rappe deg, Svarten?

Mor, du fryser vel ei?

Jo, jo. Det kjennes på farten
når Grane legger i vei.

Kjære Peer,
Hva er det som ringer?

De blanke dombjeller, mor!

Huff, nei, nei.
Hvor hult de klinger.

Nå kjører vi over en fjord.

Jeg er redd!
Hva er det som bruser

og sukker så underlig vilt?

Granene, mor,
som suser på moen.

Sitt bare stilt.

Det gnistrer og blinker langt borte.

Hvor kommer den lysningen fra?

Fra fortets ruter og porter.
Kan du høre de danser?

Og venter du histoppe,

vi treffes der, min venn.

Vi treffes der, min venn.

Hvordan går det
å spille midt på natten?

Her er det veldig god stemning.

Juliet Jopling
Fuglene synger oss inn
i Griegs Opus 27.

Dette er vel ikke noe
en kan forberede seg på?

Arvid Engegård
Det er veldig spesielt. Å spille
Grieg-kvartetten her er fantastisk.

Et stykke vi spiller hele tiden.

-Stykket er ganske krevende.
-Det er et av hans store verk.

Mange følelser, tenker jeg.
Sorg, fortvilelse og spenninger.

Nå er det nattestemning
i Grieghallen.

Helene Vassbotten Lervik
Mange er våkne, men det er en gjeng
som sover her i Peer Gynt-salen.

Her inne ligger de.

-Har du fått sove?
-Ja, jeg har sovet i halvannen time.

-Holder det?
-Får håpe det.

-Du ligger på gulvet.
-Vi skulle ikke sove.

-Så ble du trøtt?
-Ja, etter Peer Gynt-konsertene.

-Blir det mer søvn?
-Nei.

Må se om jeg er klar til
konserten begynner.

Og det var Olav Trygvason,

stævned over Nordsjø fram

opp mot sit unge Kongerige

som ikke vented ham.

Fik han så første Synet:

"Hvad er dette for Mur i Havbrynet?"

Og det var Olav Trygvason.

Landet syntes ganske stængt,

alle hans unge Kongelængsler

føltes mot Klippen sprængt,

indtil en Skald oppdaged

hvide Kupler og Spir i Skylaget.

Norsk dans nr. 2
har åpnet programmet vårt i 40 år!

På vegne av oss i Norge Rundt:
Tusen takk, gratulerer med dagen!

God morgen.
Vi er i gang med frokostserveringen.

Vi har bakt hele natten,
så bare kom til Marienlyst.

Vi har kokt skinke og ystet ost.

Vi gikk tidlig for å hvile,
men har sett Grieg minutt for minutt.

Nå er jeg full av Peer Gynt og alt.
Et eventyr.

Nå blir det Grieg.
Vi skal til Bergliot-melodramaet.

Bjørnstjerne Bjørnson tuslet rundt
i Roma og skrev på et kjempeverk.

Så kom Grieg i hui og hast til Roma.

Jeg tror han og Nina kranglet.
Så kom Bjørnson med dette verket.

Det vi skal høre,
er fra Harald Hardrådes saga.

Da er det Einar Tambarskjelves hustru
Bergliot, krigerenka, -

- som skal i gang.

Dette er perioden hvor Grieg,
Ibsen og Bjørnson bygger -

- nasjonen Norge rent kulturelt.

Det blir ikke stort mer nasjonalt,
romantisk, skummelt og krigersk.

Derfor er det verken Per eller jeg
som skal lese dette verket.

Vi tok en telefon til Roma og spurte
om Gørild Mauseth tok utfordringen.

Som nordlending
sa hun selvfølgelig ja.

Hun flyttet til Roma
og fikk en telefon fra Filharmonien.

De spurte om hun kunne være Bergliot,
men hun sa nei, hun kunne ikke noter.

Men de sa at det bare var å gi seg
i kast med det. Det gjorde hun.

Kjør langsomt!
Ti sådan kjørte Ejnar altid;

og vi kommer tidsnok hjæm.

Hundene vil ikke møte med glade hopp,

men hyle og hænge med halen.

Og gårdens hæster vil spisse øren,
vrinske glade mot stalldøren

og vænte Ejndrides stemme.

Men den lyder ikke længer, —
ej heller Ejnars skridt i svalen,

som ropte
at nu måtte alle rejse sig,

for nu kom høvdingen!

De store stuer vil jeg stænge;

folkene vil jeg sende bort;

kvæg og hæster vil jeg sælge,

flytte ut og leve ene.

Kjør langsomt!

ti vi kommer tidsnok hjæm.

Vi er veldig glad i blokkfløyte.

Hør, Per.

-Hvem er det?
-Oslo kulturskole. Blokkfløytistene.

De skal på turné.
De spiller "Anitras dans".

Nå kommer KORK
med "Peer Gynts suite nr. 1".

Hva er det med Grieg og harmoniene?

Han har rike,
"feite" harmonier og akkorder.

Dag Syver Arnesen
Og overraskende vendinger
som gjør det spennende.

Jeg begynte seint med jazz,
på 70-tallet.

Da var det en revolusjon i jazzen på
det harmoniske, den moderne jazzen.

Jeg tenkte at jeg hadde hørt det før.

På slutten av 1800-tallet
drev Grieg med mye av det -

- som ble "moderne jazz" i 1970.
Ikke til forkleinelse av jazzen!

-Det var gjort før?
-Jeg påstår det.

-Har du typiske Grieg-akkorder?
-Jazz har besifring og 13-akkorder.

Dette drev han med for 150 år siden,
og det er moderne i dag.

Mye kromatikk, halvtoner.
Ja, man hører da det.

Det var moderne jazz-språk i 1970.

For meg var det
litt "gammeldags" pga. Grieg.

Jeg hørte på TV i går.
Det var fantastisk.

Jeg blir helt satt ut av harmonikken,
freidigheten og kreativiteten.

Fantastisk. Jeg hører
A-moll-konserten flere ganger i året.

Fortsatt favorittstykket.

Du var inne på ariettaen,
vil du fortsette eller ta noe annet?

-Kanskje "Ved Rondane"?
-Ja!

Vi står utenfor Troldsalen,
og den er stappfull!

Mari Lunnan
Leif Ove Andsnes har
satt seg på podiet.

Jeg har lurt med meg en fra salen.

-Hva heter du?
-Leif Sydnes.

Når Andsnes spiller, kommer jeg.
Og Grieg er en av favorittkonsertene.

-Hva er det med den kombinasjonen?
-Vestlandet og naturen går i ett.

Han får det fram på en flott måte.

Jeg har sett program og konserter med
ham og har nesten alle platene hans.

Da er det bare å stille opp.

Bro, bro brille.

Vug mig, vug mig, du blanke vove

langt og lett.

Snart går min terne til dans i skove
søndagsklædt.

Vug, vug i drøm mig ind,

hver tar sin, så tar jeg min ...

hør, hvor gigerne spille!

Bro, bro brille.

Og jeg vil ha mig en silkevest,
ja, ja en silkevest.

Og jeg vil ha mig en snehvid hest,
prustende snehvid hest.

Og jeg vil ha mig en stigebøil,
ja, ja en stigebøil.

Og jeg vil ha mig en bluse af fløil,
sølvknappet bluse af fløil.

En heirefjær vil jeg ha i min hat,
ja, ja i min røde hat.

Og det skal være en jonsoksnat,
gud, — for en jonsoksnat!

Og jeg vil ha mig en hjertenskjær,
ja, ja en hjertenskjær,

Så svinger jeg hatten med heirefjær,
i sadlen jeg løfter den jomfru kjær,

og fremover duggvåde marker det bær

den deilige jonsoksnat!

Norske Toner, norske Toner

følger os, hvor langt vi drage,

flytter os hver Stund tilbage,

spejler Minner, kogler Voner.

Norske Toner, norske Toner

som af Hav den salte Luft,

som af Eng den friske Duft

samlet Sangen sig og steg op

af Folkets Kamp og Leg.

Kom, bukken til gutten,
kom, kalven til mor,

kom, mjauende katten
i snehvite skor,

kom, andunger gule,
kom, frem ifra skjulet

kom, kyllinger små
som neppe kan gå,

kom, duene mine
med fjærene fine!

Se, gresset er vått,
men solen gjør godt,

og tidlig, tidlig
er det på sommer'n —

men rop på høsten, så kommer'n!

Du grønne, glitrende træ, god dag!

Velkommen, du,
som vi ser saa gjerne,

med julelys og med norske flag

og høit i toppen
den blanke stjerne!

Ja, den maa skinne,
for den skal minde

os om vor Gud.

Gud glæde dig,
hvis du for hans Fodskammel står,

for hans Fodskammel står.

Her skal jeg vente
til du kommer igjen.

Du kommer igjen.

Og venter du hist oppe,
vi træffes der, min Ven!

Vi træffes der, min Ven!

Ho sit ein Sundag lengtande i Lid;

det strøymer paa
med desse søte Tankar;

og Hjarta fullt
og tungt i Barmen bankar,

og Draumen vaknar,

bivrande og blid.

Daa gjeng det
som ei Hildring yvi Nuten;

ho raudnar heit;

— der kjem den vene Guten.

Burt vil ho gøyme seg i Ørska braa,

men stoggar tryllt
og Augo mot han vender;

dei tek einannan i dei varme Hender

og stend so der

og veit seg inkje Raad.

-Gratulerer med dagen, Edvard!
-Grieg ...

Jeg har med meg Bård Ose,
popguru i NRK.

Fins det snev
av populærmusikk i Grieg?

Bård Ose
Selvfølgelig! Mange mener
at hardrocken starter med Grieg.

I "Dovregubbens hall". Den har
utallige hardrockere tolket med hell.

-Hvorfor, tror du?
-Det er den harde attityden.

Og det de kaller "riff"
som går igjen og igjen.

Det er jo "Satisfaction",
"Smoke on the Water", Black Sabbath.

De henter inspirasjon,
og Edvart Grieg er en av de store.

Ikke alle liker at man tukler
med nasjonalskatten — Griegs musikk.

Jeg sier det med respekt.
Men jeg husker da jeg var liten, -

- da kom faren min fra Danmark med
en plate som var forbudt i Norge.

Duke Ellington
som spilte Peer Gynt som jazz.

Den fikk ikke nordmenn kjøpt
i sitt eget land.

-Ble den forbudt?
-Du skulle ikke tukle med Grieg.

-Iallfall ikke med syndefull jazz.
-Far din kom med hemmelig pose.

Heldigvis ble det lov
å tolke Grieg på alle måter.

Tidene endret seg. I 1993 fikk Mads
Eriksen spille Grieg som hardrock.

Heldigvis har tidene forandret seg.

Vi er kommet til delen
da det gikk mot slutten for Grieg.

Sånn var det.
Grieg hadde dårlig helse.

Sigurd Sandmo
Sommeren 1907
var han her på Troldhaugen.

Han satt mye i hagen.
Han hadde besøk av Percy Grainger.

De forberedte en tur til Leeds.

Men Grieg ble dårligere.
Man skjønte at det gikk mot slutten.

Men skjønte han det selv?
Han gikk til skredderen før reisen.

Han var fast bestemt på det.
Men han tenkte på døden også.

Han meldte seg tidlig inn i
Bergens Ligbrændingsforening.

Han engasjerte seg i kremasjonssaken.
Nina og han meldte seg inn i 1900.

-Hvorfor det?
-Grieg var en moderne mann.

I glimt ser vi det alltid nytenkende,
moderne mennesket Grieg.

Han var bl.a. interessert i kremasjon
og ville ha en slik gravferdsform.

Så kom tiden
da han ble lagt inn på sykehus.

Da går det virkelig mot slutten.

Han dør 4. september 1907.

Han er en voldsomt populær mann,
og det blir en stor begravelse.

Vi har et bilde av Grieg
på lit de parade.

-Det er et fredfullt bilde av ham.
-Veldig fredfullt.

En verdig avskjed med Grieg.
Titusener fulgte ham.

De fulgte begravelsesfølget gjennom
byen. Vi har et annet bilde også.

Det var 30 000 mennesker på vei
til Møllendal og krematoriet der.

Dette viser virkelig
at folk satte pris på Edvart Grieg.

Kanskje hadde han
litt regi på dette selv?

Det var to ting som er tanker
Grieg har hatt om sin egen død.

Det andre er
"Sørgemarsjen over Rikard Nordraak".

Han skrev den til minne om sin
nære venn som døde bare 23 år gammel.

Grieg tok den fram og hadde den med
på reiser i tilfelle han døde.

Han må ha følt at det gikk den veien.
Og den ble spilt.

Den ble arrangert for orkester.
Det skal vi få høre nå.

Sjøforsvarets musikkorps framfører
den majestetiske sørgemusikken -

- som Grieg har gitt oss.

Hva skal vi si?
En manns godt levde liv -

- og som har gitt oss så utrolig mye.

Det er vemodig, for det tar slutt
når han er bare 63 år gammel.

Som vi hørte i slåttene,
er han på vei til et nytt sted.

Han fornyer seg som komponist
enda en gang.

Han kunne ha skrevet så mye mer.
Det kom fantastiske ting på slutten.

Som slåttene vi skal høre mer av.

Han sa at han håpet at han skulle
være nyskapende selv som gammel.

Man må si at han ble det.

Han søkte mot de unge, leste, var
et menneske i tiden, engasjerte seg -

- i eksempelvis kremasjonssaken.

Han var faktisk den sjuende
som ble kremert i Norge.

Det er spesielt. Han valgte at
urna skulle være her på Troldhaugen.

Vi skal til gravstedet om litt.

Først Sjøforsvarets musikkorps med
"Sørgemarsj over Rikard Nordraak".

Her inne i fjellet
er urnene til Nina og Edvard Grieg.

Hvorfor valgte de dette
som siste hvilested?

Det er et nydelig sted,
og de var knyttet til Troldhaugen.

Grieg selv pekte ut stedet
på en rotur med vennen Frants Beyer.

Han pekte inn på den store klippen.

-Det er jo en vakker plass.
-Et vakkert sted å oppsøke Grieg.

Det kommer utallige mennesker
hvert år for å oppleve stedet -

- der Grieg har gått ut av tiden,
men fremdeles finnes.

Vi har lagt bak oss
30 timer med Griegs musikk.

Hvordan vil du oppsummere det?

Vi har opplevd et menneskeliv -

- med alle sine fasetter.
Et liv er et blandet regnskap.

Vi har opplevd så mye forskjellig
musikk. Innimellom kan en tenke -

- at Grieg går i vante oppskrifter og
ikke strekker seg ut over sin tid.

Men så er det andre stykker
som står og lyser.

Jeg har oppdaget mange stykker
jeg ikke visste lyste sånn.

Det er fantastisk.
Vi tenker på dette som veldig norsk.

Men det er et universelt språk.
Musikk som er spilt og elsket -

- i Kina, i Venezuela og på Voss.

Å få være med på dette ...
Jeg vil si en stor takk -

- til arrangørene fra oss musikere.
Vi har vært 600 stykker.

-Det er en haug!
-Som var med på en unik reise.

Vi er så godt ivaretatt. Vi visste
det ville bli litt stressende.

30 timer skal fylles
og lite tid til prøver.

Men det har vært sømløst
og så deilig å være med på.

Når vi ser tilbake
og snakker om dette, -

- kan vi si at vi var der
da Edvard Grieg ble feiret -

- med denne unike begivenheten.

Vanligvis var Edvard Grieg vert.
Nå var det deg. Hva syns du?

Det har vært en utrolig opplevelse.
Det er flere arrangører her.

Vi kan bare
returnere takken til musikerne.

At vi har kunnet dele musikken
og opplevelsen disse to døgnene -

- med alle de fantastiske musikerne -

- som alle viser sin inngang
til Grieg og eierskap til musikken.

Nå er det bare en ting som gjenstår.

Det er Griegs aller siste salme.

Den heter "I Himmelen",
og den leder inn i evigheten.

I Himmelen, i Himmelen,

I Himmelen, i Himmelen,

hvor Gud, vor Herre bor,

hvor Gud, vor Herre bor,

hvor saligt did at komme hen,

hvor er den Glæde stor.

Hvor er den Glæde stor.

For evig, evig skal vi der

ja, evig skal der

se Gud i Lyset, som han er,

se Gud som han er,

se Herren Zebaot.

Se Herren Zebaot.