Copyright (C) NRK

Flåmsbana går fra omtrent
helt nede på havnivå -

- og så over 800 meter
opp, helt til Myrdal stasjon.

Hvordan er det å kjøre toget her?

Jo, det er en koselig strekning.
Fin natur.

Det er jo noen utfordringer
når det er bratt.

Og i dag er det litt glatt.
Men det er en koselig strekning.

Og du er vossing
og har kjørt her mange ganger.

Hvordan skiller Flåmsbana seg fra
det å kjøre lokaltoget?

Det er jo mye brattere her,
det er annet materiell, -

- og så er det mye turister
med andre behov enn pendlerne.

Ved Kjosfossen blir turistene
sluppet av, så de får treffe huldra.

Hva er utfordringa for deg der?

Det er å stoppe akkurat der vi skal,
så ingen dører kommer utenfor.

Og at toget må stå i ro
under oppholdet.

-For det står i stigning.
-Det er bratt?

Det er litt stigning der, ja.

Så der må man passe på
at toget ikke sklir.

Både når toget står der,
og når vi skal kjøre videre.

Du sier det er glatt.
Er det regnet?

Ja, det er litt fuktighet
på skinnestrengen.

Så jeg sliter litt med å komme fram.

Da skal jeg slutte å mase.

Flåmsbana er unik
fordi den er så bratt.

Og da er det kjekt med gode bremser.
Hva er spesielt med bremsesystemet?

Vi har vanlig bremsesystem
som på andre strekninger, -

- men i tillegg må vi ha magnet-
skinnebrems for sikkerhets skyld.

Og hvordan fungerer det?

Ved nødbrems går det noen magneter
ned på skinnegangen -

- som suger seg fast på en måte.
Det hjelper oss i et nødstilfelle.

Nå hører vi at det hyler litt
når toget går på skinnene.

Hvorfor kommer den lyden?

Det er jo litt glatt i dag,
så nå spinner lokomotivet litt.

Hva skjer hvis du mister farta
og begynner å spinne?

I verste tilfelle kan det hende
jeg ikke kommer videre.

Men vi har litt sand til hjelp.

Vi har forskjellige måter
å løse det problemet på.

Nå er vi ved Kjosfossen.
Og her bor de underjordiske.

Men den har også en mye mer praktisk
oppgave. Kjosfoss kraftstasjon.

Den har vært utrolig viktig
for jernbanen her.

Det er to generatorer.
Den ene produserer bygdestrøm, -

- og den andre strøm
til kjøreledningen til toget.

Og da den ble bygd i 1941, -

- bodde folk her for å passe på
kraftverket døgnet rundt.

De hadde åttetimers vakter
og bodde her oppe.

Det var trapp opp til boligene. Ved
vaktskifte gikk de opp og ned der.

Den ene maskina skal
gi strøm til bygdesamfunnene, -

- og den andre går
til kjøreledningen.

Fossen er veldig stor nå.
Er kraftverket i drift?

Det går for fullt. Men den gangen
trengte de ikke mer strøm.

Det vises ikke så mye om sommeren.
Men på vinteren går alt i turbinen.

Deilig, deilig vann fra fossen.

Ofte er det hulder i fossen. Men
i dag tror jeg hun ligger og sover.

Jeg kan i hvert fall avsløre
at hun danser litt som dette.

Vi nærmer oss Myrdal.

Og Myrdal stasjon brant ned i 1910.
Lokomotivstallen brant da.

Da sendte stasjonsmester Stenberg
et telegram. Har du hørt det før?

Det er poetisk og flott:

I dette øyeblikk
for en halv time siden -

- sto lokomotivremisen på Myrdal
i full fyr og flamme.

Og nå ble det mørkt.
Skal vi se.

Har du lys? Ja!

Luen slikket opp over
Reinungadalens tinder -

- og opplyste Flåmsdalens praktfulle
panorama til glede for mitt øye.

Foruten lokomotivremisen ble en og
en halv favn birkeved flammenes rov.

-Tusen takk for at jeg fikk være med.
-Jo, det var hyggelig.