Copyright (C) NRK

I dag begynner vi med blanke ark!

En helt urørt hage - fantastisk!

Men hvor skal man begynne?

Vi skal også til Tingvoll, hvor
ungene har funnet en rar sak.

Og vi skal til Kapp, hvor det er
en hage du kan være lat i!

De har jo begynt.
Og de som har begynt, sitter her.

Janeth Skjærseth
-Hvordan syntes dere uteplassen var?
-Den var tørr og grå.

-Hvordan skulle den vært?
-Litt mindre støvete.

Stian Grønstad
-Du har merket støvet?
-Ja, da jeg satte opp kantene her, -

- måtte jeg fly med slange og vanne,
for å orke å bære.

-Så støv er jeg lei av!
-Skal bli godt å bli ferdig med det.

Dere har bygd og holdt på,
og nå gjelder det uteplassen.

Mange nybyggere står der
med den store, åpne tomta ...

Tom og jeg sier:
"Vi begynner med inngangpartiet."

I dag skal vi lære
å legge belegningsstein.

En plan.

Der er huset og garasjen.

Her er steinlagt areal
og det første bedet.

Pergola. En hagestue
med beplantning rundt.

Her er et område for barna.

Men vi skal konsentrere oss
om frontbedet her.

Der.
Her er tegningen litt større.

Jeg har satt inn litt forskjellige
planter. Litt blått, rødt og gult.

Men vi er ikke der ennå heller.
For nå skal vi bære stein!

Så får vi kose oss
med plantene etterpå.

Da er vi klare!

Dette kan vi ikke legge stein i.
Vi må rette litt på dette.

Vi må ta vekk de verste kulene.
Så legger vi på et settelag.

3-5 cm tykt med steinmel.

Skal jeg ta den?

Den skal være på linje med den.
Da får vi en ordentlig 90-grader.

Bedre blir den ikke.

Nå skal jeg legge ned en lire,
så settelaget blir rett og flatt.

-Da skal sanda oppi der?
-Ja.

Først skal vi sette opp lirene.

Nå er det ferdig rettet opp i bunnen.
Det er jo der fallet ligger.

Nå kan vi tippe
en trillebår inni her.

Det er ikke parkett vi legger.

Det er rene stuegolvet.

Etter at vi har dratt av nå,
skal vi komprimere det flatt.

Og så skal vi trekke én gang til
med et tynt lag.

Steinleggingen
er perfekt for dugnad, vel?

Ja. Til bæring.

Vi vil helst at én legger, for da
blir det lagt like hardt eller løst.

Hvis mange legger,
kan det bli forskjellig.

Og mye oppretting til slutt
for at det skal bli pent.

Hvis det er tørt,
kan du ikke komprimere det.

Da skyver du det bare foran deg.

-Hva nå?
-Nå skal vi legge ut lirene igjen -

- og dra et tynt lag på toppen,
så vi får rettet opp det siste.

Oppi her
vil vi ikke ha noe flying nå!

Det som er viktig,
vi har jo et mykt underlag ...

Hvis vi har to steiner vi skyver
sammen, får vi et settelag mellom.

Så vi må alltid
ta steinen inntil og ned.

Steinen inn i hjørnet og ned.

Jeg bruker et spett for å rette opp
de radene vi har gjort.

Da får vi det helt på linje.

Sånn ja! Så flytter du
etter de andre steinene.

Det som er fint her,
er at vi slipper å klippe plenen!

Det liker ikke de vi skal besøke
nå heller - i en hage på Kapp.

De vil gjøre minst mulig, nyte
sommeren og ikke klippe plenen!

Det høres behagelig ut.

Når du er ferdig på jobben,
er det godt å slappe av litt.

Og ikke måtte jobbe i hagen.

Gartneren Janne Bang har laget
en skikkelig lat hage på Kapp.

Her har jeg ikke gjort mye.

Jeg raker stauderestene om våren,
og så vokser det tett av seg selv.

Frøplanter får stå, staudene frør seg
og gjør det tettere og tettere.

-Ugresset, da?
-Det er ikke plass til det her!

Men graver vi ordentlig,
ser vi litt vassarve.

Det kan komme en og annen tistel
også, men det blir mørkt der nede.

Og ugresset som kommer med vinden,
får ikke feste i bakken.

Hagen ble til for sju år siden
da Janne hadde helseproblemer.

Et triks er å flytte plantene
ut fra husveggen.

Vi har drenerende masser nede ved
bakken for ikke å få vann i kjelleren.

Og da blir logikken borte hvis du
har planter der som må vannes.

Kjelleren har ikke godt av det,
og så slipper vi å vanne.

En skulle tro at nabohagen med plen,
hekker og trær krever mindre stell.

Men vedlikeholdet i den late hagen
er nærmest null, -

- bare grunnarbeidet er nøye
og planleggingen god.

Her blir et nytt bed til.

Nå skal jeg plante roser her.

Leca-kuler og kukompost er Jannes
hemmelighet med leirjorda på Kapp.

Målet er et tett bed som skal
blomstre gjennom hele sesongen.

Roser og et epletre
blir hovedvekstene i dette bedet.

Så kommer staudene.

Her legges grunnlaget.
Med stauder som ikke går i hverandre.

At du har tenkt alle høydene.
Vi har trær og busker, -

- og nå er vi på et lavere nivå.
Så først de litt høye staudene, -

- og så de som skal gi det lille
ekstra. Og så fylle ut resten.

Nå syns jeg det ble bra. Det er tett.
Rosene får plass til å vokse.

Etter hvert som de vokser,
fjerner jeg litt stauder igjen.

Det er lettere
enn å flytte en hel busk.

Når jobben er gjort, er det tid
for det viktigste: å nyte.

Folk vil gjerne ha en fin hage.

Man tenker ofte at en lat hage
er plen med hekk rundt kanten.

Det er ikke nødvendigvis en lat hage.

-Men litt må du vel gjøre?
-Det er litt mer skippertak.

En gang om våren og høsten.
Vanne når det er som tørrest.

Ellers syns jeg du skal nyte hagen.
Se på det du har skapt.

Kanskje ta med deg
fluktstolen rundt i hagen.

Oppleve hagen
istedenfor at den er nok en tidstyv.

Masse stein har kommet på plass.
De holdt på til langt på kveld i går.

Men det gjenstår en del ennå.
Langs kantene ... Ferdig er det ikke.

Og vi skal jobbe med dette.
Du står og lukter.

Syrinen lukter så godt! Lukt!

-Lukter det ikke godt?
-Det lukter parfyme!

Den er litt på hell med blomstringen.

Ja, men den er fortsatt fin.
En dvergsyrin som er podet.

Krona blir litt større,
men veldig blomsterrik.

Og den kommer
litt seinere enn vanlig syrin.

Nå har bedet blitt litt større
enn det skulle være, -

- så nå blir det litt mer luft mellom
plantene enn jeg hadde tenkt.

-Men det vokser seg til?
-Ja, og noen blir store.

Blant annet denne. Den kan
bli et problem langt fram i tid.

-De blir store.
-Oppi her? Midt i?

Den skal stå litt bak der,
for da blir det til sypressen.

Det går an å klippe de nye skuddene,
for da blir den tettere.

Ellers vokser skuddene og blir lange,
og da blir den åpen og vid.

Hvis du er flink til å toppe både
sypress og tuja, holder fasongen seg.

Du kan formklippe den
så den ikke blir mer enn 2,5 meter.

Så slipper du å måtte
leie inn hjelp for å få den vekk!

Hold på fasongen. For dette bedet
skal jo være litt striglet.

Så skal vi ha
en trådsypress i forkant.

-De blir veldig fine.
-De blir også store. Opptil 2 meter.

De fyller godt opp.

I utgangspunktet tenker man
én kvadratmeter per plante.

For de skal vokse i hverandre,
så ikke det blir noe luking.

En meter den veien,
og en meter den veien.

-Men du skal ikke ha dem på rekke?
-Nei.

-Da flytter jeg den litt inn.
-De kommer til å fylle opp.

Det man kan gjøre nå,
hvis man syns det ser litt tomt ut, -

- er å så noen frø,
ringblomster eller kornblomster.

Eller sette noen stauder man kan ha
inntil de andre har vokst seg til.

-Så flytter man dem senere?
-Ja.

For disse skal vokse i hverandre.

Folk tenker at hver plante skal syns
fra alle kanter, men det er feil.

Da har du en evig lukejobb.
La det vokse til, -

- for da blir det
en stor helhet til slutt.

Du og gartneren på Kapp er enige.
Dere planter tett.

-De må ha en god nabo.
-Da vil jeg ha rødt - en blærespirea.

Å, det var et fint navn!

Jeg syns den er veldig flott.

-Den blir rødere enn dette.
-Ja, mer bronse.

Og så får den hvite blomster.

-Hvor svær blir den, da?
-Cirka 1,5 til 2 meter.

Da blir det høyest bak der,
litt lavere og litt lavere.

Da blir det sånn.

-Vi har en ledig flekk her.
-Der skal vi ha en ...

-Vårgyvel.
-Ja, nå manglet vi noe gult.

Det som er greit
å gjøre med denne ...

Nå er denne avblomstret.

Og for at den ikke skal bli sprikete
og vokse utover og utover, -

- så er det viktig å klippe den litt.
Og det må gjøres etter blomstring.

Jeg tar bare toppen ...
Og former den litt.

Når den blir større,
blir det lettere å forme den.

Da får du brytningen av greinene
lenger ned. Da blir den tettere.

Ellers spriker den
og kan knekke av snø ...

Ja, for jeg har en sånn,
riktignok en rød en, -

- og akkurat det skjedde hos meg.

For jeg plantet den
der brøytebilen legger all snøen!

Dermed åpnet den seg og knakk ut.
Så den ene siden er brun.

Det er en god huskeregel:
Busker som blomstrer om våren, -

- beskjæres når de er avblomstret.
Brudespirea, forsytia ...

Da skal vi ha en gulbroket barlind
og en vrihassel. Her.

Når den har blader,
er den ikke så dekorativ.

Men om høsten og vinteren
er den flott.

-Den er ikke veldig hardfør?
-Jo da.

Vekstsone 5, står det faktisk.

Det blir som med vanlig hassel.
Har du det, kan du ha vrihassel.

Da skal vi ha en kristtorn.

Og den bør ha en hannplante ved
siden av seg for at den skal få bær.

Denne er allerede blitt bestøvet,
for her er det mange fine bær.

Men Stian må få tak i en hannplante,
en liten plante ved siden av her, -

- så får den bær neste år også.

Den skal stå der. Så skal vi ha
noe som heter Microbiota.

Det er en herdig, flott,
lav plante som fyller godt ut.

Den kommer fra Sibir, og brer seg
utover og kan dekke store felt.

Så skal vi ha en asalea.
Den er litt rosa-aktig.

Den har én blomst igjen.
Den lukter fantastisk godt!

-Asalea lukter vel ikke?
-Jo, enkelte lukter nydelig.

-Denne heter "Chanel" i tillegg.
-Der har vi forklaringen!

Når den har blomstret av,
og det gjelder rododendron også, -

- bør man knipe av blomstene.

Da bruker den ikke energi på å sette
frø, men på å danne nye knopper.

Så var det å få den rett.
Så den får en god start i livet.

Så har vi roser.

Denne rosen heter "Tommelise",
og blir også kalt Sandefjordsrose.

Den har mange knopper.
Den står i et fantastisk flor.

Enkle blomster,
nypeblomstfasong med et gult senter.

-Den sprer seg fint.
-Det er en bunndekkerose.

Den blomstrer om en uke eller to,
og da har den mistet floret sitt.

Da har de hele tiden
noe som blomstrer.

Hvis du lurer på hvor ugresset
kommer fra! Det kommer med planten!

-Såpass, ja.
-Steiner med litt størrelse på.

Stein har du god bruk for i en hage.

Sukkulentene skal du ha nedi
sammen med steinene.

De er jo så fine.

"Snowflake".

Dette bedet er todelt.
Dette er variasjonsdelen.

Og det er det bestående, som bare
blir større og flottere og tettere.

-Jeg tror vi setter det ned.
-Jeg skal justere steinene litt.

Nei, det skulle tatt seg ut
om steinene lå hulter til bulter!

Det er mye fælt en skal oppleve.

Da var den på plass.
Og vi skal pynte litt også.

Da sender vi deg til Tingvoll og
barna som er med på et prosjekt -

- sammen med Bioforsk. Og Eva Marie,
som forteller, er bare 8 år.

Vi får være med på mange mor-
somme barneøyeblikk! Det er stas.

Det ser jeg på Facebook-
siden vår at dere syns også!

I dag driver ungene med jordskokk,
en gammel plante vi nesten har glemt!

Lisa gikk til skolen,
trippe tripp det sa,

i den nye kjolen
trippet hun så glad.

Her er jordskokken!
Sånn ser den ut etter vinteren.

Kirsty McKinnon
Her var det grønt i fjor,
med blader og blomster.

Her er en merkelig, liten rotknoll.

Jordskokken vokser
nesten inn i himmelen!

Og denne raringen
kan det bli suppe og søtsaker av.

Den ser morsom ut!

Det er nesten som
å være på skattejakt!

Den ser ut som en dinosaur!

Den er jo like fin selv om
den har vært i jorda i vinter.

Kan du hive den i kurven?

Den likner på et kyllinglår!

Men den smaker ikke kylling!

Den smaker litt som medisin.

Jeg syns den smaker potet.

Jordskokksuppa putrer mens elevene
leter etter smaker de kan ha oppi.

Kanskje vi må ha litt krydder?

Vi tar en tur i hagen
og ser hva vi har.

Hva er dette for noe?
Dere får lov til å smake.

-Det smaker lakris.
-Riktig.

Litt søtere enn lakris.

Den heter spansk kjørvel,
og den kan bli to meter høy.

Den skal vi plukke og ha i suppa.

-Jeg er god som sånn kokk.
-Jeg syns det er morsomt.

-Hva er det som er morsomt?
-Det er noe nytt.

Det er artig å lage mat.

Suppa krever sin mann,
og det gjør også sconesen.

Hvordan har du fått mel i ansiktet?

Jeg tok mel i hånda,
og så kom vinden og ...

-Jeg fant den.
-Vil du ha den i suppa?

-Stekte larver til middag!
-Æsj!

Nå er jeg kjempespent
på hva dere syns om suppen.

Jeg tenkte det skulle smake vann.

Jeg er fornøyd med brødet og suppa.

Det var veldig god smak.

Det var supert!

-Hva smaker det?
-Det smaker jordskokk.

Det ser ut som en vanlig kake,
men er det egentlig det?

Jordskokk-kake?

Det smakte bra.

Og den smakte jordskokk.
Men jeg er fornøyd med dagen!

Vi pynter og pynter.
Jeg må bare inni her litt.

-Er ikke de fine?
-Fantastiske!

Det er terrakotta. Og så ser de
litt gamle og mosegrodde ut.

De ser italienske ut.
Men hvor kommer de fra? Stokke?

Kanonkuler. Du kan få kjøpt
ordentlige kanonkuler også.

-Til å ha i bedet.
-Det er kjempefint.

Vi begynte her hvor kaffekroken
skal være. Og vi er ikke ferdige.

Janeth og Stian er jo nybyggere,
og de skal få gjøre dette ferdig.

Vi kommer igjen om en uke,
og da er nok det i orden.

De sukkulentene er så fine i fargen
sammen med gresset.

Det er samme farge i gresset,
sukkulentene, kulene og lykten!

Da er det velkommen - og takk
når vi går. Og det gjør vi nå!

Vi ses neste uke, og da handler det
om noe ungene kan ha glede av!

Det blir gøy.
Vi ses!